Forslag til høringsuttalelse - Konseptutredning om Sivilforsvaret. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Like dokumenter
Behandlet av Møtedato Saknr 1 Arbeidsutvalget for Fellesnemnda for /17

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Byrådet i Bergen vedtok Bergen kommunes høringsuttalelse i møte slik det fremgår av vedlagte saksfremstilling. Mvh

Statens sivile forsterkningsressurs. Foto: Thomas Haga

Konseptutredning Sivilforsvaret. Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret

Svar på høring - Konseptutredning for Sivilforsvaret

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Beredskapsdag Rana 24.februar 2017

Forsterkning, beskyttelse, samvirke

Treng vi eit heilt nytt sivilforsvar?

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: ONSDAG kl. 09:00

NTL har hatt konseptutredningen på høring hos våre medlemmer i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Bestemmelser om opplæring av personell i Sivilforsvaret (opplæringsbestemmelsene)

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

STATENS FORSTERKNINGSRESSURS Foto: Thomas Haga

Sivilforsvaret i Vestfold

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: Vår referanse: /8.0

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Statens sivile forsterkningsressurs - nye oppgaver og forventninger til kommunene

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Sivilforsvaret status og utfordringer

Møterom formannskapssalen, Sarpsborg rådhus. Svein Larsen, Linda Marie Engsmyr Jon-Ivar Nygård, Kari Agerup, Truls Velgaard Kim-Erik Ballovarre

Konseptutredning Sivilforsvaret

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Anne-Margrete Bollmann Hordaland sivilforsvarsdistrikt

Høring - forslag til ny forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Når det virkelig gjelder.

Møteinnkalling. Som tidligere varslet vil det samme dag bli møte i politisk/administrativ ledergruppe.

Handlingsprogram 2015

Styrkjing, vern, samverknad

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

KURSPLAN. Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger FIG 31

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 10:15

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Nasjonal CBRNEstrategi

Nordnorsk brannforum - Bodø

MOBILE FORSTERKNINGSENHETER (MFE)

Svar ang. høring - Lov om overtakelse av formuesposisjoner ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene)

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn kommune. Tilsynsdato:

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:30

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

Det helhetlige utfordringsbildet

Molde kommune Rådmannen

Framtidens Sivilforsvar. DSBs anbefaling til ny organisering og sivile beskyttelsestiltak

Brannstigen Styrket brannsikkerhet og samfunnssikkerhet i kommune-norge

Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST

Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Frivillighet når liv skal

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Kommuneplanutvalget Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund. Dato: Tidspunkt: 12:00

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Brannvesenkonferansen

Styret Salten Brann IKS

Risikostyring på nasjonalt nivå

HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Evenes kommune. Tilsynsdato:

2016/2621 Elektronisk tagging av Sivilforsvarets materiell. Informasjonsinnhenting (RFI)

Prop. 2 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov. Saksordfører: Bijan Gharahkhani

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Totalforsvaret for en ny tid

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Totalforsvaret Regionale og lokale utfordringer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Sømna kommune. Tilsynsdato:

Transkript:

ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Jan Kåre Fredheim Saksmappe: 2017/2624-15308/2017 Arkiv: X20 Forslag til høringsuttalelse - Konseptutredning om Sivilforsvaret. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 49/17 Formannskapet 08.06.2017 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Konseptutredning Sivilforsvaret - Forslag til høringsuttalelse fra Øvre Eiker kommune. Høringsfristen er satt til 9. juni og det bes derfor om at formannskapet behandler forslag til høringsuttalelse etter hasteparagrafen, kommunelovens 13. Bakgrunn for konseptutredningen Konseptutredningen er gjennomført som et prosjekt i DSB og er forankret i et oppdrag med tilhørende mandat fra Justis- og beredskapsdepartementet. I oppdragsbrev nr.4/2016 til DSB står følgende: Samfunnets sårbarhets- og beredskapsutfordringer er kontinuerlig i endring. Dette medfører endringer i Sivilforsvarets samfunnsoppdrag og et økende antall hendelser der Sivilforsvaret er i innsats. Nye og komplekse utfordringer de siste årene skyldes spesielt ekstremvær med påfølgende flom, skogbrann og andre uønskede hendelser. Endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen og nye utfordringer som følge av migrasjon er eksempler på situasjoner som har medført nye oppgaver for sivilforsvaret. Videre står det i samme oppdragsbrev: For å sikre at Norges samfunn har et sivilforsvar med den innretning, kompetanse, volum og organisering som kreves for å møte fremtidens behov og utfordringer, gis derfor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å gjennomføre en Sivilforsvarsstudie. DSB har gjennomført oppdraget som en konseptutredning, og prosjektorganisert arbeidet. Prosjektet har kartlagt nåsituasjon, trender/utviklingstrekk og behov, og har på bakgrunn av dette kommet frem til et anbefalt konsept for det fremtidige Sivilforsvaret. DSB mener at konseptutredning som metode tar opp bredden i behovene, gir ulike muligheter for utvikling, og har valgfrihet i forhold til å beslutte ambisjonsnivå. Nåsituasjon i Sivilforsvaret Det er avdekket betydelige utfordringer ved dagens Sivilforsvar knyttet til kompetanse, materiell og utstyr. Øvingsnivået til tjenestepliktige er for lavt til å vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, og det finnes ingen 1

enhetlig plan for opplæring og kompetanseutvikling for de fast ansatte. Det er utfordringer knyttet til både rekrutteringsprosessen og et ikke tilfredsstillende godtgjøringssystem. Materialbeholdningen er preget av høy alder, stor slitasje og betydelige mangler. Dagens budsjettsituasjon er ikke bærekraftig, og vil uendret medføre at Sivilforsvarets operative kapasiteter vanskelig kan opprettholdes på dagens nivå i neste langtidsperiode. Konseptalternativer Følgende konseptalternativer inneholder en kombinasjon av ulike tiltak, og har blitt drøftet underveis i utredningen: Dagens Sivilforsvar Nødvendig styrking Tilpasset fremtidens samfunnsbehov Spisset Sivilforsvarsførstegangstjeneste Avvikling av Sivilforsvaret Profesjonelt Sivilforsvar Vurdering Etter en vurdering av konseptalternativene ble følgende fire alternativer valgt ut til samfunnsøkonomisk analyse: Konsept 0 Dagens Sivilforsvar Konsept 1 Nødvendig styrking Konsept 2 Tilpasset fremtidens samfunnsbehov Konsept 3 Spisset Utvalgte konseptalternativer Alternativ 0: Dagens Sivilforsvar Konseptet tar utgangspunkt i videreføring av dagens Sivilforsvar. Konseptet bevarer ingen av funnene i GAP-analysen, og inneholder ingen endringer. Konseptet tar ikke høyde for noen anbefalte oppjusteringer i forhold til oppgaver, organisering, materialforventing unntatt videre etablering av mobile forsterkningsenheter (MFE) i henhold til plan. Utdypende informasjon alternativ 0: Konseptet er en videreføring av dagens sivilforsvar som kort beskrevet i nå-situasjonen. Det er imidlertid store utfordringer med dagens sivilforsvar: Kompetansen forvitrer på alle nivå. Materiellet forringes og det er manglende økonomi til erstatning, noe som medfører etterslep i forhold til nyinvesteringer. Motivasjonen hos de tjenestepliktige er en utfordring med grunnlag i hvordan tjenesteplikten innrettes og praktiseres, varierende øvingsaktivitet og et urettferdig og dårlig godtgjørelsessystem. Alternativ 1: Nødvendig styrking 2

Konseptet tar utgangspunkt i nullalternativet og søker å tette gapene innenfor dagens oppdragsportefølje og tar høyde for alle anbefalte oppjusteringer i forhold til organisering, kompetanse, oppgaver, materiellforventning og etablering av de siste fredsinnsatsgruppene (FIG) og mobile forsterkningsenhetene (MFE) som ligger i planen for nåværende styrkestruktur. Utdypende informasjon alternativ 1: Dette alternativet tar høyde for alle tidligere anbefalte oppjusteringer i forhold til oppgaver, organisering og materiellforvaltning. Dette er en løsning som bygger på dagens organisering av Sivilforsvaret. Alternativ 2: Tilpasset fremtidens samfunnsbehov Konseptet tar utgangspunkt i en vesentlig endret utdanningsmodell for de tjenestepliktige, med tre måneders grunnopplæring/utdanning og tre måneders kasernert beredskap tilsvarende militær førstegangstjeneste. Dette gir personellet en betydelig høyere kompetanse, med mulighet for dekning av et større oppgavespekter, og økt utholdenhet og mobilitet. Utdypende informasjon alternativ 2: Dette konseptet innebærer en betydelig styrking i forhold til dagens sivilforsvar. Det foreslås en vesentlig endret utdanningsmodell med tre måneders grunnutdanning av de tjenestepliktige, etterfulgt av tre måneders tjeneste som en stående beredskap. Med stående beredskap menes at styrken er klar til umiddelbar utrykning gjennom kasernering. Etter tre måneders kasernering overføres den tjenestepliktige til relevant FIG-avdeling. Konseptet vil ha økt mobilitet ved tilførsel av kjøretøy i de nye avdelingene samt ved hvert sivilforsvarsdistrikt. En vesentlig lengre utdanning og nytt materiell gjør at Sivilforsvaret vil kunne løse flere og mer krevende oppgaver. Som følge av den stående kapasiteten med betydelig økt utholdenhet og forsterket mobilitet endres styrken fra 8 000 tjenestepliktige til rundt 6 700. FIG utgjør fortsatt Sivilforsvarets grunnberedskap, og denne styrkes. Etter endt tjeneste i Sivilforsvarets operative avdelinger vil mannskapene overføres til en krisereserve, som vil kunne innhentes ved ekstraordinære hendelser i fred og ved sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Alternativ 3: Spisset Konseptet vil rendyrke Sivilforsvarets forsterkningsrolle. Den generelle forsterkning som tilbys alle primæransvarlige etater opprettholdes, mens de mer etatsspesifikke forsterkningsoppgavene avvikles. Oppgavene tilknyttet radiac-målelagene (RAD) og de mobile renseenhetene (MRE) avvikles, men innfasing av de mobile forsterkningsenhetene (MFE) videreføres. Utdypende informasjon alternativ 3: Dette konseptet rendyrker Sivilforsvarets kjerneoppgave gjennom generalistforsterkning av redningstjenesten, nødetatene og samfunnet for øvrig ved behov for bistand. Konseptet vil kunne ivareta oppgaver innenfor spennet fra fred til sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Det blir en omorganisering av FIG/FIG-P avdelinger og nye FIG/FIG-F (forsterkning) avdelinger bestående av 40 tjenestepliktige som etableres. Med fokus på styrking av et generalisert Sivilforsvar basert på samvirkeprinsippet avvikles oppgavene tilknyttet RAD og MRE. Innfasing av MFE videreføres. Antall tjenestepliktige på totalt 8000 opprettholdes, men i underkant av halvparten av disse har et lavere årlig øvingsnivå. 3

Konseptet innebærer noe mer utrustning ved distrikt og FIG i form av forhøyet mobilitet og tilførsel av kommunikasjonsutstyr. Grunn- og lederopplæringen opprettholdes slik som i dag, men fagplaner revideres. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Forslag til høringsuttalelse fra Øvre Eiker kommune. Konseptutredning Sivilforsvaret 2016 er meget grundig og solid. I kapittel 11 Drøfting og anbefaling, stilles de ulike alternativene opp mot hverandre, og drøftes. I disse drøftingene er det alternativ 2 som kommer klart best ut, og anbefales av prosjektgruppen. Begrunnelsene er blant annet at alternativ 2 i langt større grad dekker behovene som fremkommer i behovsanalysen enn alternativ 1 og 3. Alternativ 2 innebærer en økt kapasitet til å håndtere fremtidige hendelser innen klima/naturhendelser, store menneskemengder, rydding og gjenoppbygging/reetablering av kritisk infrastruktur. En lengre utdanning muliggjør bruk av mer krevende materiell, og fører til at Sivilforsvarets mannskaper har kompetanse til å håndtere vesentlig mer krevende oppgaver/hendelser. Alternativ 2 muliggjør en mer effektiv rekrutteringsprosess, da den kan sentraliseres og samordnes med Forsvarets sesjon. Alternativ 2 innebærer en større styrking av materiellbeholdningen enn alternativ 1 og 3, spesielt innen kritisk infrastruktur, rydding og flombekjempelse. Dette alternativet styrker også Sivilforsvarets evne til å stille kapasiteter for internasjonal innsats i regi av FN eller EU. Oppsummert møter alternativ 2, i motsetning til alternativ 1 og 3, helheten i fremtidens utfordringsbilde. Øvre Eiker kommune ser viktigheten av et sterkt og moderne Sivilforsvar. Samfunnets behov for beskyttelse er i endring, og vi har økt behov for bistand under ekstremvær, herunder flom og skogbrann. Det er for kommunene svært viktig å ha en aktør som har betydelig kompetanse på øvingsplanlegging og gjennomføring av øvelser. Gjennom samarbeidet SAMØV har vi fått oppleve et Sivilforsvar i Buskerud som har betydelig kompetanse i planlegging og gjennomføring av store kriseøvelser. Dette er svært viktig for kommunene, både at vertskommuner for øvelsen får mulighet til å øve eget beredskapsplanverk, og ikke minst gjennom at alle kommuner i fylket inviteres med som observatører og gjennom dette får en erfarings- og læringsarena på den delen av beredskapsområdet som omhandler store krisehendelser. For Øvre Eiker kommune kan det i fremtiden være aktuelt å etablere en enda nærere relasjon til Sivilforsvaret og den kompetansen og ressursene de besitter. Et modernisert Sivilforsvar med bedre kompetanse vil helt klart være en stor styrke og ressurs i det kommunale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Øvre Eiker kommunes erfaring med Sivilforsvaret i Buskerud er at de er tydelige på sine roller, de er velvillige, har høy kompetanse og er en reell støtte på mange områder i forberedelse, planlegging og ikke minst i behandling av hendelser. Det mest synlige er den positive aktiviteten de driver i beredskapsarbeidet med gjennomføring av regelmessige møter for nødetatene og aktiv deltakelse i planlegging av ulike øvelser. Sivilforsvaret i Buskerud er å betrakte som en ressurs for Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune er opptatt av at Sivilforsvaret skal: Ha oppdatert kompetanse for oppgavene de skal kunne utføre Ha kapasitet inklusiv en reel kort utrykningstid Ha oppdatert utstyr som er lett tilgjengelig. Ha klare retningslinjer på samarbeid inn mot kommunene Være en aktiv pådriver for øvelsesarbeid Være en aktiv bidragsyter inn mot kommunalt beredskapsarbeid 4

Vi støtter derfor prosjektgruppas forslag at det er alternativ 2, Et Sivilforsvar som er tilpasset fremtidens samfunnsbehov, som er den beste løsningen. Skal vi ha et funksjonelt Sivilforsvar i årene som kommer, må staten sette av penger nok til at de kan drive effektivt og stabilt. Øvre Eiker kommune ser svært positivt på en styrking og utvikling av Sivilforsvaret, slik at de kan være en viktig og betydelig ressurs for kommunene i arbeidet med kommunal samfunnssikkerhet og beredskap. Begrunnelse Rådmannen anbefaler at kommunen i sin høringsuttalelse går inn for alternativ 2; et Sivilforsvar tilpasset fremtidens samfunnsbehov. Denne anbefalingen er i tråd med prosjektgruppens anbefaling i Konseptutredningen. 5