Budsjett Økonomiplan - med kommentarer Kommunestyrets vedtak 05.12.13 sak 102/
1
Innhold INNLEDNING:... 2 1.2 Overordnet målsetting... 2 1.3 Organisasjon:... 2 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 2 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 3 2. RAMMEBETINGELSER... 4 2.2 Befolkningsutvikling... 4 2.2.2 Framskrevet befolkningsutvikling... 4 2.2.3 Fordeling etter aldersgrupper... 5 2.2.4 Prognose folketall for neste år og for økonomiperioden... 5 2.2.5 Befolkningstall og telle dato- endringer fra 2009... 5 2.3 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene... 6 2.4 Utvikling varer og tjenester... 7 2.5 Årsverksutvikling... 8 2.6 Kommunens inntekter... 10 2.6.2 Frie inntekter... 10 2.6.3 Skjønnsmidlene... 10 2.6.4 Konsesjonskraftsinntekter... 10 2.6.5 Eiendomsskatt... 10 2.6.6 Momskompensasjon av investeringer... 11 2.7 Disponible rammer til netto drift Fellesfinanser pr. 03. oktober... 11 3. DRIFTSBUDSJETTET... 12 3.2 Økonomiplan drift formannskapet 03. oktober... 12 3.3 Økonomiplan formannskapets forslag 23. oktober... 12 3.4 Økonomiplan drift formannskapet 14. november... 13 3.5 Økonomiplan drift formannskapets forslag 14. november... 13 4. INVESTERINGSBUDSJETT... 15 4.2 Langsiktig lånegjeld... 15 4.3 Utvikling investeringslån... 15 4.3.2 Økonomiplan investering 14. november... 16 4.3.3 Finansiering investeringer... 17 5. PRESENTASJON AV RAMMEOMRÅDER... 18 5.2 Rammeområde Sentrale folkevalgte organ og revisjon... 18 5.3 Rammeområde - Sentraladministrasjonen... 19 5.4 Rammeområde - Fellesutgifter... 20 5.5 Rammeområde - Undervisning... 20 5.6 Rammeområde Barnehager... 24 5.7 Rammeområde Familieenheten... 26 5.8 Rammeområde Bo- og oppfølgingsenhet... 29
5.9 Rammeområde - NAV... 31 5.10 Rammeområde - PRO tjenesten... 33 5.11 Rammeområde - Kultur... 36 5.12 Rammeområde Byggforvaltning... 38 5.13 Rammeområde Vann og avløp, renovasjon og veg... 40 5.14 Rammeområde Brannvesen... 43 5.15 Rammeområde Miljø, areal og næring (MAN)... 45 6. VEDLEGG 1: Utvalgte KOSTRA-tall... 47 7. VEDLEGG 2: Kommunale gebyrer og betalingssatser... 48 7.2 Vann, avløp og renovasjon... 48 7.3 Brann og feiertjenester... 49 7.4 Barnehage, SFO, kulturskole, husleie og institusjon... 49 7.5 Miljø- areal og næring... 50 8. VEDLEGG 3: Obligatoriske budsjettskjema... 54 8.2 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet... 54 8.3 Budsjettskjema 1B Driftsregnskapet... 54 8.4 Budsjettskjema 2 A Investeringsbudsjettet... 55 8.5 Budsjettskjema 2 B Investeringsbudsjettet... 55 9. VEDLEGG 4: ekort... 56 9.2 ekort for personal-, økonomi-, service- og informasjonsavdelingen... 56 9.3 ekort for grunnskole... 57 9.4 ekort for SFO... 58 9.5 ekort for Kulturskolen... 58 9.6 ekort for Barnehagene... 59 9.2 ekort for Barnevern... 59 9.3 ekort for Helsestasjon... 60 9.4 ekort for Fysioterapitjenesten... 60 9.5 ekort for Legetjenesten... 61 9.6 ekort for Bo- og oppfølgingstjenesten... 61 9.7 ekort for NAV... 62 9.8 ekort for PRO-Hjemmetjenesten... 62 9.9 ekort for PRO Sykehjem... 63 9.10 ekort for Bibliotek... 64 9.11 ekort for kulturenheten... 64 9.12 ekort for Byggforvaltningen... 65 9.13 ekort for Vann og avløp... 65 9.14 ekort for Brannvesenet... 66 9.15 ekort for Byggesak... 67 9.16 ekort for MAN... 67 1
INNLEDNING: 1.2 Overordnet målsetting Med utgangspunkt i kommuneplanen vil de overordnede målsettingene for selv kommune være: Et stabilt eller økende folketall Gi gode tjenester til innbyggerne Kommuneplanens samfunnsdel er påbegynt og skal være ferdig i. Arealplanen ble vedtatt i desember 2012. Kommunikasjonsplattformen: Vedtatt 16.12.2010 danner verdigrunnlag og visjon for vår organisasjon: selv kommune sitt motto er: Mulighetslandet Slagordet vårt er: Fra fjord til fjells langs en sølvblank elv Begrep: Mulighetslandet selv med stolte tradisjoner og sterke øyeblikk Verdiene: Dyktig, Imøtekommende og skapende (DIS) 1.3 Organisasjon: 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart) Fra september 2012 har vi hatt denne politiske organiseringen. Kommunestyre 25 representanter Kontrollutvalg 5 representanter Klagenemnd 3 representanter Administrasjonsutvalg 9 representanter Formannskap 7 representanter Det faste utvalg for Planog næringssaker 5 representanter Det faste utvalg for Helseog omsorgssaker 5 representanter Det faste utvalg for skolebarnehage- og kultursaker 5 representanter 2
RÅDMANN 2 K.-SJEFER Brann, redning, beredskap Byggforvaltning Miljø, Areal, Næring Vann, avløp, renovasjon og veg Pleie og omsorg øvre Pleie og omsorg nedre Bo- og Oppfølging Familieenhet NAV Kultur Inkl bibliotek og kulturadm Kulturskolen Olsborg barnehage Andslimoen Barnehage Heggelia Barnehage Noraførr Barnehage Sameskolen Fagerlidal skole Bardufoss ungdomsskole Olsborg skole Mellembygd kultur og oppvekstsenter Karlstad oppveksts. Bjørkeng oppvekstsenter 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart) Stab Personalsjef Økonomisjef Skolefaglig rådgiver Barnehagekonsulent Fellestjenester Personalavdeling Økonomiavdeling. Service- og info. IT-avdeling selv kommune er administrativt organisert i en 2-nivåmodell, med to formelle beslutningsnivå: Rådmannen/Kommunalsjef og Enhetsledere. Styringssystemet selv kommune har i 2012 implementert 1. generasjon av det nye styringssystemet Dialogbasert målstyring. Det nye styringssystemet har fokus på og styrer på mer enn økonomi. Styringsverktøyet omhandler mål og resultatoppnåelse innen tre perspektiv: 1. Tjenestebrukere 2. Medarbeidere 3. Økonomi (Se målekort som eget vedlegg) Arbeidsfordelingen er slik: De folkevalgte: Har visjonene og strategiene Fastsetter målene Gir rammene De ansatte: Finner de rette tiltakene Gjennomfører dem Rapporterer på resultatene 3
2. RAMMEBETINGELSER 2.2 Befolkningsutvikling Endringer i selv kommunes folketall fra første halvår 2012 til første halvår 2012 Folketallet ved inngangen av året 6599 6651 Født 15 17 Døde 17 11 Fødselsoverskudd -2 6 Innvandring 37 28 Utvandring 2 5 Innflytting, innenlands 82 67 Utflytting, innenlands 83 85 Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring 34 5 Folketilvekst 33 11 Folketall per 30.06. 6632 6662 7100 7000 2.2.2 Framskrevet befolkningsutvikling 6900 6800 6700 6600 6500 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 6400 6300 2012 2015 2016 2018 4
2.2.3 Fordeling etter aldersgrupper Årstall 2000 2008 2009 2010 2011 2012 1. hå. 0-5 år 640 483 461 456 439 440 442 6-15 år 897 879 856 836 829 825 811 16-66 år 4586 4306 4234 4272 4321 4348 4377 67-79 år 646 615 611 629 654 674 674 80-89 år 243 272 276 267 272 267 279 90 år eller eldre 42 48 52 50 48 45 47 Totalt 7054 6603 6490 6510 6563 6599 6630 2.2.4 Prognose folketall for neste år og for økonomiperioden Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av en økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Befolkningsutviklingen viser at vi får flere eldre, noe som vil kunne øke behov for økt tjenestetilbud for denne gruppen. 2.2.5 Befolkningstall og telle dato- endringer fra 2009 I 2009 endret SSB datoen fra 01.01 til 01.07 for oppdatering av befolkningstallet i kommunene. Innbyggertilskudd og utgiftsutgjevning beregnes ut fra befolkningsutviklingen til og med 1.juli. Dette kan ha en negativ konsekvens for selv kommune fordi det fraflytter mange forsvarsfamilier i løpet av sommeren. De nye innflytterne kommer ofte ikke før rundt skolestart i august og kommer derfor ikke med i tellingen. 5
Oppdateringen av folketallet i inntektsutjevningen videreføres pr 1. januar i budsjettåret. Økonomigrunnlaget bygger på statsbudsjettets forutsetninger om befolkningsutvikling. 2.3 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene Lønns- og prisvekst Rådmann har lagt til grunn lønn- og prisvekst for kommunene (deflatoren) på 3,00 prosent fra til i henhold til statsbudsjettet. 2012 Vekt Lønnsvekst 4,0 4,0 3,5 0,667 Varer/tjenester 1,8 2,0 2,0 0,333 Deflator 3,27 3,33 3,00 1 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP/ KLP-Felles og SPK lagt til grunn. For KLP-Felles har vi nedjustert beregning med 2,2 pp. Ordføreren inngår fra i DNB LIV. Beregningene gir følgende beregningssatser for : KLP SPK KLP felles KLP vikar 21,10 % av brutto lønnsutgifter (gjelder sykepleiere). 12,11 % av brutto lønnsutgifter (gjelder lærere). 19,10 % av brutto lønnsutgifter (gjelder øvrige ansatte) 21,30 % av brutto lønnsutgifter. Oversikt over utviklingen i kommunens lønnsutgifter Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Endring - Endring % Fastlønn 220 435 670 234 554 188 236 001 149 1 446 961 0,62 % Øvrige lønnsutgifter 29 143 626 23 609 324 24 530 602 921 278 3,90 % Vikarutgifter 19 309 920 14 198 123 13 544 985-653 138-4,60 % Godtgjørelser til politikerne 1 352 583 1 457 180 1 457 180 0 0,00 % Avtalefestede tillegg/funksjonstillegg 14 988 973 13 590 097 15 603 125 2 013 028 14,81 % Pensjonspremie 30 652 319 39 045 878 43 385 023 4 339 145 11,11 % Arbeidsgiveravgift 14 902 391 16 200 810 17 047 420 846 610 5,23 % SUM LØNNSUTGIFTER 330 785 482 342 655 600 351 569 484 8 913 884 2,60 % Refusjoner lønn -20 613 427-11 212 312-10 278 785 933 527-8,33 % SUM NETTO LØNN 310 172 055 331 443 288 341 290 699 9 847 411 2,97 % 6
Aksetittel 2.4 Utvikling varer og tjenester Varer og tjenester artsgruppe 1 og 3 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Varer og tjenester i sum Sum varer og tjenester Budsjett Avvik 20082009201020112012 I forbindelse med budsjettprosess for budsjettet, ble det budsjettert for varer og tjenester gjennomgått og korrigert ihht. faktisk aktivitetsnivå, og det forventes minimalt avvik for. For ligger økning hovedsakelig innenfor Bo og oppfølgingstjenesten knyttet til ressurskrevende tjeneste, med motpost i refusjon av merutgiften. For Familieenheten ligger en vekst knyttet til justeringer av interkommunal legevakt samt noen justeringer på legesiden. Videre ligger det inne en økning som har tilsvarende motpost på brukerbetaling. Vedlikehold er justert noe ihht. første utkast, og økes med 0,5 mill i. 7
2.5 Årsverksutvikling Lønnsområdet Fig 1 580,00 570,00 560,00 550,00 540,00 530,00 520,00 510,00 500,00 Årsverk 2007 - Q3 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Q3 Total Fig 2 Budsjett Arena Krav Budsjett Avvik Krav Budsjett Resultat etter nedtrekk Budsjett Budsjett Årsverk 2012 Sentrale folkevalgte 1,20 1,20 1,20 0,00 0,00 1,20 Sentraladministrasjonen 24,00 27,60 27,30-1,50 1,20-3,00 24,30 Fellesutgifter 4,70 2,20 1,90 0,00-0,30 0,00 1,90 Undervisning 151,15 157,97 151,93-5,00-1,04-1,00 150,93 Barnehagene 84,60 86,28 85,57-2,50 1,79-1,00 84,57 Familieenheten 33,91 32,67 32,38-0,40 0,11-1,00 31,38 Bo - og oppfølging 55,58 54,75 54,09-2,00 1,34-1,00 53,09 NAV 4,80 6,50 6,50 0,00 0,00 0,00 6,50 PRO Øvre 28,81 27,64 33,23 0,00 5,59-1,00 32,23 PRO Nedre 93,66 98,20 92,89-6,30 0,99 0,00 92,89 Kultur 5,71 5,52 5,32 0,00-0,20 0,00 5,32 Byggforvaltning 37,10 37,31 37,31 0,00 0,00-1,00 36,31 Brann 8,06 8,06 8,06 0,00 0,00 0,00 8,06 VARV 15,28 16,28 17,33 0,00 1,05 0,00 17,33 MAN 16,07 15,10 15,25 0,00 0,15-1,00 14,25 SUM 564,63 577,28 570,26-17,70 10,68-10,00 560,26 Korr Storlaksen Pro Øvre -4,00-4,00 577,28 566,26-17,70 6,68-10,00 556,26 Sum totale nedtrekk2012-11,02 Sum totale nedtrekk- 10,00 0,00 Sum totale nedtrekk2012-21,02 556,26 8
Hovedtrekk årsverksutvikling selv kommune. Veksten i antall årsverk i perioden 2007 Q3 ligger hovedsakelig innenfor områdene PRO, Barnehage og Bo og oppfølgingstjenesten. I tallene ligger også evt. prosjektstillinger som kan gi noe høyre snitt enn reelt for faste årsverk, men over tid gir dette små utslag når tallene er såpass store. Noe av veksten relateres til lovfestet rett til barnehageplass og opptrapping psykiatrien. Samtidig ligger PRO i på 113,13 årsverk i drift, mot hjemlet 122,47 for 2012. Fra 2010 til 2011 økte det noe på PRO og Bo og oppfølgingstjenesten sistnevnte som følge av nytt tiltak. For PRO har det betydning av selvtunet åpnet i 2006, noe som har gitt aktivitetsvekst men som følge av mangel på fagpersonell har det ikke vist seg i årsverkene derimot ser en tydelig vekst i vikar, ekstrahjelp, overtid og innleie vikarbyrå. Av figur 1 framgår det tydelig at selv kommune over perioden 2007 2012 har hatt en stor aktivitetsvekst, noe økning på 50 årsverk i perioden vitner om. Figur 2 viser oversikt budsjetterte årsverk i perioden 2012. Her er det korrigert to steder ift. vedtatt økonomiplan for 2016. For sentrale folkevalgte er årsverk lagt inn, slik at tallet blir 1,2 høyere. Videre er det rettet opp i feil på nedtrekket som følge av at feil versjon ble lagt inn i endelig vedtak. Faktisk nedtrekk var 17,7 årsverk, ikke 21. Differansen skyldes at Fellesutgifters 2,2 årsverk hadde sneket seg med til nedtrekkskolonnen, og at det ikke var korrigert inn for endring i vedtak for Familieenheten med 1,1 årsverk. I sum utgjør disse korrigeringene 3,3 årsverk. Når en summerer allerede gjennomførte nedtrekk med forslag til nye nedtrekk vil antall årsverk redusert utgjøre 21,02. Årsaken til at det ikke har lykkes å ta ned 17,7 årsverk i ligger i at noen av forutsetningene som lå i nedtrekk ikke slo til. Nedtrekk for har vært forsøkt gjennomført ved naturlig avgang. 9
2.6 Kommunens inntekter 2.6.2 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (personlige skattytere), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansierings-kilden for driftsrammene. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor: selv kommune Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett Brukerbetalinger -21 804 853-22 629 957-24 758 881-24 981 947-25 209 591-25 441 921 Andre salgs- og leieinntekter -68 655 550-65 640 160-60 778 794-60 941 213-61 106 879-61 275 858 Overføringer med krav til motytelse -87 882 440-69 054 856-66 836 758-67 029 733-67 227 532-67 430 276 Rammetilskudd -181 332 081-190 065 000-194 568 000-200 152 101-206 156 664-212 073 360 Andre statlige overføringer -10 951 993-11 579 873-11 329 873-11 329 873-11 329 873-11 329 873 Andre overføringer -1 223 200-730 000-800 000-800 000-800 000-800 000 Skatt på inntekt og formue -146 173 468-151 591 000-158 711 000-163 266 006-168 163 986-172 990 292 Eiendomsskatt -21 442 336-22 700 000-27 275 000-27 275 000-27 275 000-27 275 000 Andre direkte og indirekte skatter -1 172 518-1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -540 638 439-534 990 846-546 058 306-556 775 873-568 269 525-579 616 580 Lønnsutgifter 285 230 760 284 032 912 287 555 041 291 802 961 295 244 663 303 946 131 Sosiale utgifter 45 246 261 55 246 688 60 432 443 62 369 788 64 200 844 67 301 282 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 88 161 891 74 279 874 86 029 473 86 029 473 86 029 473 86 029 473 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 50 838 788 61 109 948 58 914 262 59 598 200 60 297 865 61 013 637 Overføringer 28 696 808 22 759 987 23 752 750 23 878 916 24 014 582 24 148 263 Avskrivninger 25 076 630 18 650 000 18 650 000 18 650 000 18 650 000 18 650 000 Fordelte utgifter 0 6 628 0 0 0 0 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 523 251 138 516 086 037 535 333 969 542 329 338 548 437 427 561 088 786 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -17 387 301-18 904 809-10 724 337-14 446 535-19 832 098-18 527 794 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -2 871 192-2 370 000-2 370 000-2 370 000-2 370 000-2 370 000 Mottatte avdrag på utlån -887 251-1 410 000-1 410 000-1 410 000-1 410 000-1 410 000 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) -3 758 443-3 780 000-3 780 000-3 780 000-3 780 000-3 780 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 14 118 854 15 289 575 16 889 575 18 389 575 19 889 575 20 289 575 Avdrag på lån 18 147 742 17 752 760 18 002 760 19 302 760 20 602 760 22 002 760 Utlån 924 077 1 070 000 1 070 000 1 070 000 1 070 000 1 070 000 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 33 190 673 34 112 335 35 962 335 38 762 335 41 562 335 43 362 335 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 29 432 230 30 332 335 32 182 335 34 982 335 37 782 335 39 582 335 Motpost avskrivninger -25 076 630-18 650 000-18 650 000-18 650 000-18 650 000-18 650 000 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) -13 031 701-7 222 474 2 807 998 1 885 800-699 763 2 404 541 Bruk av disposisjonsfond -3 000 000 0 0 0 0 0 Bruk av bundne fond -2 755 129-2 564 102-3 870 302-3 870 302-3 870 302-3 870 302 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -5 755 129-2 564 102-3 870 302-3 870 302-3 870 302-3 870 302 Overført til investeringsregnskapet 1 488 432 5 780 000 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 0 0 0 922 198 3 507 761 403 457 Avsetninger til bundne fond 9 856 460 4 006 576 1 062 304 1 062 304 1 062 304 1 062 304 SUM AVSETNINGER (K) 11 344 892 9 786 576 1 062 304 1 984 502 4 570 065 1 465 761 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) -7 441 938 0 0 0 0 0 2.6.3 Skjønnsmidlene Rådmannen har forutsatt at selv kommune vil få 3 361 000 kr i skjønnsmidler i. 2.6.4 Konsesjonskraftsinntekter Netto inntekt fra konsesjonskraftsinntekter er beregnet til nær 3 940 000 kr. 2.6.5 Eiendomsskatt 1. Eiendomskattesatsen på bolig/fritidsbolig er fra 2009 7/oo. Bunnfradrag kr. 200.000,- er fjernet fra. 2. De øvrige vedtekter og retningslinjer for eiendomsskatt videreføres. 3. Samlet inntekt fra eiendomsskatt er netto beregnet til nær 27 072 075 kr når bunnfradrag er fjernet. 10
2.6.6 Momskompensasjon av investeringer Fra og med budsjettåret skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet dette utgjør en inntektsreduksjon på 7,225 mill. kroner. Justert for overføring av 80 % til investeringsbudsjett er netto inntektsreduksjon på 1,445 mill. kroner. Ser en på regnskap 2012 vs budsjett i perioden vil en se at overføringer med krav til motytelse avviker forholdsvis mye. I dette ligger bl.a mva som har sin tilsvarende motpost på utgiftssiden, og det ligger også i sykelønnsrefusjon og svangerskapsrefusjon med motposter på vikarer. For annen salgsinntekt ligger bl.a. effekten av nedjustert inntekt for konsesjonskraft. 2.7 Disponible rammer til netto drift Fellesfinanser pr. 03. oktober BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET (BELØP I 1.000 KR) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2015 2016 1 Skatt på formue og inntekt -146 173-151 591-158 711-163 472-168 377-173 428 2 Ordinært rammetilskudd -181 332-190 065-195 427-201 290-207 329-213 548 3 Skatt på eiendom -21 442-22 700-23 540-23 540-23 540-23 540 4 Andre direkte eller indirekte skatter -265 0 0 0 0 0 5 Andre generelle statstilskudd -1 605-2 752-2 752-2 752-2 752-2 752 6 Sum frie disponible inntekter -350 818-367 108-380 430-391 054-401 998-413 268 7 Renteinntekter og utbytte -2 549-2 170-2 170-2 170-2 170-2 170 8 Renteutgifter, provisjoner og andre 14 014 15 290 16 890 18 240 19 590 20 290 finansutgifter 0 9 Avdrag på lån 18 148 17 753 18 003 19 303 20 603 22 003 10 Netto finansinntekter/-utgifter 29 613 30 873 32 723 35 373 38 023 40 123-321 205-336 235-347 707-355 681-363 975-373 145 11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 12 Til ubundne avsetninger 0 13 Til bundne avsetninger 123 0 0 0 0 0 14 Bruk at tidligere års regnskapsmessige 0 0 0 0 0 0 mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 15 Bruk av ubundne avsetninger -3 000 0 0 0 0 0 16 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 0 17 Netto avsetninger -2 877 0 0 0 0 0 18 Overført til investeringsbudsjettet 1 488 5 780 0 0 0 0 19 Til fordeling drift -322 595-330 455-347 707-355 681-363 975-373 145 20 Sum fordelt til drift 315 153 330 455 344 411 357 190 367 670 383 166 21 Merforbruk/mindreforbruk = 0-7 442 0-3 296-1 509 3 695 10 021 11
3. DRIFTSBUDSJETTET 3.2 Økonomiplan drift formannskapet 03. oktober Budsjettskjema 1B - Driftsregnskapet (BELØP I 1.000 KR) REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT 2012 2015 2016 Sentrale folkevalgte organ og revisjon 3 697 4 293 4 305 4 305 4 305 4 305 Sentraladministrasjonen 12 641 18 234 18 797 19 251 19 722 20 210 Fellesutgifter -2 718 1 219 1 498 2 034 2 572 3 111 Undervisning 72 873 75 825 78 098 80 725 83 445 86 261 Barnehager 34 365 37 151 39 593 40 791 42 033 43 318 Familieenheten 28 853 29 206 29 490 30 083 30 697 31 332 Samhandlingsreformen 43 340 6 600 6 600 6 600 6 600 6 600 Bo og Oppfølging 4 759 44 176 47 420 48 698 50 014 51 371 NAV 78 811 5 541 3 762 3 859 3 960 4 065 PRO-tjenesten 4 526 78 943 84 053 86 151 91 739 99 067 Kultur 7 517 5 364 5 712 5 798 5 887 5 980 Byggforvaltning 20 582 22 973 23 225 23 717 24 227 24 755 Vann- og avløp -13 255-12 916-13 098-12 832-12 557-12 271 Brannvesen 4 454 4 764 4 825 4 963 5 106 5 254 Vei og Renovasjon 10 549 11 073 13 169 13 176 13 183 13 190 Miljø, areal og næring 7 059 6 528 7 307 7 563 7 829 8 103 Livssyn 4 209 4 405 4 405 4 405 4 405 4 405 Fellesfinanser -7 109-12 923-2 610-2 567-2 523-2 477 Sum netto driftsrammer 315 152 330 456 356 551 366 720 380 644 396 579 Til fordeling drift fra skjema 1A 322 595 330 455 347 707 355 681 363 975 373 145 Sum mer/mindreforbruk -7 443 1 8 844 11 039 16 669 23 434 3.3 Økonomiplan formannskapets forslag 23. oktober Budsjettskjema 1B - Driftsregnskapet (BELØP I 1.000 KR) REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT 2012 2015 2016 Sentrale folkevalgte organ og revisjon 3 697 4 293 4 305 4 305 4 305 4 305 Sentraladministrasjonen 12 641 18 234 17 193 17 590 18 001 18 427 Fellesutgifter -2 718 1 219 1 998 2 535 3 072 3 611 Undervisning 72 873 75 825 75 685 78 225 80 855 83 578 Barnehager 34 365 37 151 38 219 39 367 40 557 41 790 Familieenheten 28 853 29 206 29 007 29 583 30 179 30 795 Samhandlingsreformen 43 340 6 600 6 600 6 600 6 600 6 600 Bo og Oppfølging 4 759 44 176 45 638 46 852 48 102 49 390 NAV 78 811 5 541 3 762 3 859 3 960 4 065 PRO-tjenesten 4 526 78 943 79 675 81 660 87 132 94 339 Kultur 4 158 5 364 5 712 5 798 5 887 5 980 Byggforvaltning 23 941 22 973 23 225 23 717 24 227 24 755 Vann- og avløp -13 255-12 916-13 098-12 832-12 557-12 271 Brannvesen 4 454 4 764 4 825 4 963 5 106 5 254 Vei og Renovasjon 10 549 11 073 13 169 13 176 13 183 13 190 Miljø, areal og næring 7 059 6 528 6 701 6 936 7 179 7 430 Livssyn 4 209 4 405 4 405 4 405 4 405 4 405 Fellesfinanser -7 109-12 923-2 610-2 567-2 523-2 477 Sum netto driftsrammer 315 152 330 456 344 411 354 172 367 670 383 166 Til fordeling drift fra skjema 1A 322 595 330 455 347 707 355 681 363 975 373 145 Sum mer/mindreforbruk -7 443 1-3 296-1 509 3 695 10 021 12
3.4 Økonomiplan drift formannskapet 14. november 3.5 Økonomiplan drift formannskapets forslag 14. november Budsjettskjema 1B - Driftsregnskapet (BELØP I 1.000 KR) REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT 2012 2015 2016 Sentrale folkevalgte organ og revisjon 3 697 4 293 3 933 3 942 3 951 3 960 Sentraladministrasjonen 12 641 18 234 17 395 17 884 18 346 18 867 Fellesutgifter -2 718 1 219-354 447 1 261 2 049 Undervisning 72 873 75 825 78 624 81 495 84 202 87 259 Barnehager 34 365 37 151 38 714 40 123 41 453 42 955 Familieenheten 28 853 29 206 29 075 29 757 30 403 31 127 Samhandlingsreformen 43 340 6 600 6 600 6 600 6 600 6 600 Bo og Oppfølging 4 759 44 176 46 529 48 008 49 433 51 005 NAV 4 526 5 541 3 149 3 269 3 382 3 510 PRO-tjenesten 78 811 78 943 83 669 86 099 88 381 90 976 Kultur 4 158 5 364 5 999 6 101 6 198 6 306 Byggforvaltning 23 941 22 973 24 364 24 781 25 162 25 610 Vann- og avløp -13 255-12 916-12 968-12 651-12 351-12 013 Brannvesen 4 454 4 764 4 716 4 883 5 041 5 219 Vei og Renovasjon 10 549 11 073 12 170 12 177 12 183 12 191 Miljø, areal og næring 7 059 6 528 7 413 7 698 7 968 8 272 Livssyn 4 209 4 405 4 533 4 660 4 795 4 929 Fellesfinanser -7 109-12 923-4 027-9 322-14 940-15 307 Sum netto driftsrammer 315 152 330 456 349 534 355 951 361 468 373 515 Til fordeling drift fra skjema 1A 322 595 330 455 349 534 355 951 361 468 373 515 Sum mer/mindreforbruk -7 443 1 0 0 0 0 I etterkant av formannskapsmøte 14.11 er følgende utført: o Pensjon fellesordning 19,1 % - opp fra 18,26 % o Pensjon vikarer etc. 21,3 %, opp fra 20,48 % o Justert opp premieavvik til 7,5 mill kr, Ovenstående punkter ihht. informasjon gitt i formannskapsmøtet vedrørende endringer ift. overgang til ny pensjonsleverandør. Amortisering av økt premieavvik ble i møtet lagt inn som eget tiltak, og ligger inne i forslaget. Videre, etter forlik i forhandlingene om statsbudsjettet, er refusjon ressurskrevende brukere økt med 0,9 mill kroner, og rammetilskudd nedjustert ihht. oppdatert modell etter forliket. 13
Eiendomsskattegrunnlaget er nedjustert med bakgrunn i feilprognose i system, hvor engangseffekt ved uhell kom med i prognosematerialet inntektsøkningen ifm ressurskrevende brukere utlignes av de ovennevnte endringer eiendomsskatt og rammetilskudd samt premieavvik. Videre er det avsatt 1 354 880 kroner til vedlikehold Byggforvaltning som forutsatt i formannskapet, og avsetningen videreføres i planperioden overskytende er avsatt i disposisjonsfond. Økonomiplan drift kommunestyrets vedtak 05.12.13 14
4. INVESTERINGSBUDSJETT 4.2 Langsiktig lånegjeld selv kommune viderefører driftskreditt kr. 15 millioner i. 4.3 Utvikling investeringslån 2015 2016 Lån IB 234 901 000 238 177 000 267 029 960 283 552 802 301 924 730 Låneopptak 12 700 000 39 140 000 28 430 000 31 500 000-13 708 000 Avdrag inv.lån 9 424 000 10 287 040 11 907 158 13 128 072 14 422 949 Lån UB 238 177 000 267 029 960 283 552 802 301 924 730 273 793 780 Vekst 3 276 000 28 852 960 16 522 842 18 371 928-28 130 949 15
Lånegjeldens utvikling: Av figur og tabell framgår det at investeringer, hovedsakelig Bardufoss ungdomsskole og selvtunet, som utføres i planperioden bidrar til en markant økning i kommunens investeringsgjeld, her justert for VA og Videreutlån. Gjelden øker fra 238,18 mill i utgående balanse for til 301,9 mill i utgående balanse for 2016, for så å gå ned til 273,8 mill i utgående balanse for det siste som følge av tilskudd selvtunet og kun 0,5 mill. avsatt til Trafikksikkerhetsplan. Det er sannsynlig at det foretas større investeringer i, slik at bildet ikke blir helt korrekt. En kan justere 2016 for tilskudd selvtunet på 14,2 mill, og gjelden vil være ca 287,7 mill altså en økning fra på vel 49,5 mill kroner. I avdragsoversikten er det hensyntatt selvkostområdets andel av avdragene gjennom kapitalkostnaden, og denne ligger rundt 8 mill noe som framskrives i perioden i modellen. Videreutlån avdras i sin helhet i investeringsregnskapet, mens rentene løper i driftsregnskapet. Dette betyr at graf og tabell viser reell underliggende utvikling for investeringer, gitt det investeringsløp som ligger i økonomiplanperioden. I samme periode øker rente og avdragsbelastningen med over 7 millioner kroner for hele låneporteføljen til selv kommune, og da primært drevet av ovennevnte investeringer. 4.3.2 Økonomiplan investering MÅLSELV KOMMUNE - ØKONOMIPLAN - Investeringer Vedtatt ramme pr. 31.12.12 B- B-2015 B-2016 B- Hovedplan Vann 14 8 7 0 0 0 0 0 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 Hovedplan Avløp 7 7 7 0 0 0 0 0 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 Flyktningebolig 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bakkehaug O ppvekstsenter 4 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Utvidelse selvtunet sykehjem 4 6 0 0 0 0 0 0 1 200 000 13 800 000 31 000 000 0 Trafikksikkerhetstiltak 700 000 500 000 500 000 500 000 Flom 10 0 0 0 0 0 0 5 000 000 Flom elvesikring 3 600 000 Brannbil 2 0 0 0 0 0 0 1 980 000 Soveskur Rødstua 0 300 000 MSAH Sykesignalanlegg 0 710 000 Gimlehallen 0 0 Bardufoss U-skole 3 4 2 0 0 0 0 0 25 000 000 14 130 000 ENØK - tiltak 0 0 0 O lsborg barnehage 6 000 000 Nye arkivlokaler 600 000 Bolig funksjonhemmede 500 000 Musikkbinge 150 000 Vegnavnskilting 1 250 000 Snuplass Rundmoen 250 000 Trafikksikkerhetstiltak 500 000 Sum investeringer 3 2 9 5 0 0 0 0 0 6 2 7 4 0 0 0 0 4 3 4 3 0 0 0 0 4 6 5 0 0 0 0 0 15 5 0 0 0 0 0 16
4.3.3 Finansiering investeringer MÅLSELV KOMMUNE - ØKONOMIPLAN - Budsjettskjema 2A B- B-2015 B-2016 B- Investeringer i anleggsmidler 62 740 000 43 430 000 46 500 000 15 500 000 Utlån og forskutteringer 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Avdrag på lån 200 000 200 000 200 000 200 000 Avsetninger 0 Årets finansieringsbehov 74 940 000 55 630 000 58 700 000 27 700 000 Bruk av lånemidler -54 140 000-43 430 000-46 500 000-1 292 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 Tilskudd til investeringer -8 600 000 0 0-14 208 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -200 000-200 000-200 000-200 000 Mva-kompensjasjon 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -62 940 000-43 630 000-46 700 000-15 700 000 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -12 000 000-12 000 000-12 000 000-12 000 000 Sum finansiering -74 940 000-55 630 000-58 700 000-27 700 000 Udekket/udisponert 0 0 0 0 17
5. PRESENTASJON AV RAMMEOMRÅDER 5.2 Rammeområde Sentrale folkevalgte organ og revisjon Sentrale folkevalgte organ Andre utvalg Kommune/stortingsvalg Eldrerådet Kommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede Revisjon og kontrollorgan Økonomiske rammer Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift 3 697 4 407 4 305 Økonomiplan FS 4 250 3 933 Økonomiplan KS 4 293 3 933 Bemanning 2012 Årsverk 1,2 1,2 Kommunestyrets vedtak 1,2 Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Faktatabell (Kilde KOSTRA) Folkevalgte organ og Revisjon 2010 2011 2012 Kommunegruppe Landet u/oslo Brutto driftsutgifter til politisk styring pr innbygger 379 559 502 422 372 Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon pr innbygger 171 201 172 110 92 Kommentar til tallene: Bak tallet ligger lønn og pensjonsutgifter, møtegodtgjørelser, tapt arbeidsfortjeneste. Det høyere beløpet i 2011 skyldes utgifter knyttet til valg 2011. Innkjøp av i Pad ligger også utgiftsført her med eget prosjekt. Utgiftene for 2012 er ikke blitt særlig redusert til tross for at det ikke er valg dette året. Årsaken ligger i opprettelse av 3 nye utvalg i 2012 og kostnadene dette har medført. Utgifter til kontrollutvalget ligger flatt, økningen framkommer gjennom økte revisjonsutgifter. Utfordringer: Det blir viktig å følge med de økonomiske konsekvensene av nytt politisk reglement med nye møtesatser, opprettelse med nye utvalg m.m. Dette framgår av økonomirapporteringen i. 18
5.3 Rammeområde - Sentraladministrasjonen Rådmannsnivået: Rådmann og to kommunalsjefer Stab: Økonomisjef, personalsjef, skolefaglig rådgiver og barnehagekonsulenten Fellestjenester: Siste halvår er personalavdelinga, økonomiavdelinga, ITavdelinga og service- og informasjonsavdelinga er samlet til en enhet. Dette for å gi bedre ressursutnyttelse, samordning, overlapping og fleksibilitet. Hovedmål: Sentraladministrasjonens hovedmål er å utvikle en effektiv, rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon, og hvor samarbeid og personalutvikling gis høy prioritet. Økonomiske rammer Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift 12 641 18 537 18 797 Økonomiplan FS 17 946 17 395 Økonomiplan KS 18 234 17 395 Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 27,1 27,3 27,3 Kommunestyrets vedtak 25,8 27,3 Faktatabell (Kilde KOSTRA) Sentraladministrasjonen Brutto driftsutgifter til adm. lokaler pr innbygger (130) Brutto driftsutgifter til administrasjon pr innbygger (120) 2010 2011 2012 Kommunegruppe Landet u/oslo 119 162 120 344 356 3305 4195 4484 3613 3318 Kommentar til tallene Når det gjelder 130 funksjonen er det vanskelig å forklare hvorfor tallene for selv er så lave sammenlignet med kommunegruppa og landssnittet. Det kan være reelt eller det kan også her skyldes feil funksjonsbruk, og at selv kommune bruker lite på vedlikehold av adm. Lokaler. Utfordringer Hovedutfordringen ligger i opplæring og bruk av funksjonene slik at de ved regnskapsføringen avspeiler den reelle aktiviteten. Å få drift i samsvar med tildelte ressurser. Å ha nok kapasitet til å få gjort de nødvendige oppgavene godt nok Å finne oppgaver som kan fjernes, forenkles, omfordeles. Arkivlokaler som ikke tilfredsstiller krav fra riksantikvaren. Digitalisere gammelt arkivmateriale. 19
5.4 Rammeområde - Fellesutgifter Andre personalpolitiske tiltak Herunder ligger annonsering av stillinger, livsfasepolitiske tiltak, felles midler til opplæring innenfor ledelse, HMS, tverrsektorielle tiltak, kontingent til bedriftshelsetjeneste mm Fellesutgifter Herunder ligger lønn til frikjøpte tillitsvalgte, utgifter til pensjonskassene, forsikringer, diverse lisenser, juridisk bistand mm Økonomiske rammer Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift -2 718 1 227 1 498 Økonomiplan FS 1 227-354 Økonomiplan KS 1 219-354 Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 2,2 2,2 1,9 Kommunestyrets vedtak 2,2 1,9 Utfordringer Rekruttering og kompetanseheving Implementere KF-kvalitetssystem herunder HMS Overordnet planlegging og oppdatering innenfor arbeidsgiverfunksjonen Utskifting og oppdatering av dataverktøy 5.5 Rammeområde - Undervisning Grunnskolene, Sameskolen, Kulturskolen, SFO, PPT, Leirskolen og Voksenopplæringa Grunnskole og SFO selv kommune har 6 kommunale skoler med SFO på 5 av disse. I tillegg har vi Sameskolen i Troms som er en skole for hele Troms og Nordre Nordland. Vi har også en privat skole, Øvergård Montessoriskole som ligger ovenfor Holt. Totalt i kommunen er det altså 8 skoler som gir undervisning på grunnskolen sitt område. selv kommune er en langstrakt og desentralisert kommune. Dette gir seg også utslag på skolestrukturen med 4 relativt små skoler og to middels store. selv kommune er derfor en kommune som nødvendigvis må ha en viss kostnad på skole for å holde oppe et brukbart tilbud til elever og ansatte. SFO-ene virker godt drevne. Bemanningsnormen er fremdeles på 15 elever pr voksen. Vi har registrert at behovet for styrking i forhold til enkeltelevers behov har økt de siste årene. SFO gjennomførte brukerundersøkelse våren 2012 (se målekort) 20
Skole Elevtall Barn på SFO Leksehjelp Bjørkeng oppvekstsenter 74 16 3 Mellembygd kultur- og oppvekstsenter 53 18 4 Olsborg skole 116 33 18 Karlstad skole 51 16 10 Fagerlidal skole 238 88 25 Bardufoss ungdomsskole 233 - - Sameskolen i Troms 15 3 3 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Har som hovedmålsetting å ha et forebyggende perspektiv gjennom utredning, kartlegging, veiledning og sakkyndig vurdering knyttet til enkeltbarn/elever. PPT er en rådgivende og sakkyndig instans i forhold til utvikling, læring og trivsel for barn i førskole og grunnskole alder. Arbeidet er lovpålagt og hjemlet i Opplæringsloven. Tjenesten skal være en faglig ressurs for barnehager/skoler og bidra til at barn og unge får utbytte av opplæringen. PPT i selv og Bardu er interkommunal og består av 4 ped.psyk.rådgivere med hovedfag/master innenfor spes.ped/ped. I tillegg er det en ansatt merkantil ansvarlig med spesialpedagogisk bakgrunn. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjelder først og fremst vurdering om behov for spesialpedagogiske tiltak for barn i barnehage, elever i grunnskolen og i voksenopplæringen på grunnskolens område. PPT samarbeider med andre kommunale og statlige hjelpeinstanser. F eks gjennom arbeidsutvalget for Politirådet og Sjumilssteget. Leirskolen. selv kommune er vertskommune for Røde Kors sin leirskole ved Haraldvollen. Tilbudet er godt innarbeidet og drifter ca 17 uker i året. selv kommune er ansvarlig for det pedagogiske tilbudet/innholdet ved leirskolen ved at vi har to ansatte lærere ved skolen. Røde kors har hatt et større prosjekt som har sett både på eierskap, struktur og muligheter i ulike driftskonsept. Så langt har de vedtatt og fortsatt satse på leirskoledrift. Voksenopplæringa Her gis pr i dag tilbud innafor følgende områder: - Norskopplæring familiegjenforente innvandrere og arbeidsinnvandrere 25 stk - Norskopplæring av bosatte flyktninger på introprogram 20 stk - Norskopplæring av voksne asylsøkere. 110 stk - Voksne med behov for kompetanse på grunnleggende ferdigheter 2 stk - Undervisning i grunnskolefag 5 stk Undervisninga i hovedsak konsentrert om voksne asylsøkere, bosatte innvandrere, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. Voksenopplæring er konkurranseutsatt og forestås av Undervisningsservice as. Ny avtale ble inngått fra august 2012. 21
Kulturskolen Visjon: Kulturskolen i selv gylne øyeblikk Kulturskolen i selv gir undervisning til elever i kulturfag, og er organisert som egen enhet under rammeområde undervisning. Undervisninga er desentralisert og er lagt både til dag og kveldstid på de respektive skolene og til Istindportalen der kulturskolen har sin administrasjon. Undervisingslokalitetene er mangelfulle og dårlig utstyrt. I tillegg til undervisning, administreres kulturskolen, «Den kulturelle skolesekken» for grunnskolene i selv og «Den kulturelle spaserstokken» som er et kulturtilbud for de eldre i kommunen. Kulturskolen er arrangør av ungdommens kulturmønstring (UKM) lokalt og er aktivt med på regionalt plan. Økonomiske rammer Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift 72 873 77 670 78 098 Økonomiplan FS 74 941 78 624 Økonomiplan KS 75 825 78 624 Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 157,75 157,97 151,93 Kommunestyrets vedtak 152,75 151,93 Faktatabell (Kilde KOSTRA) Undervisning 2010 2011 2012 Kom.gr Landet Grunnskoleundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 22,4 16,9 20,6 19,0 18,0 13,0 11,3 11,1 10 8,6 Gj.snittlig grunnskolepoeng (karaktersnitt * 100) 40,0 40,3 40,4-39,9 Andel lærere med universitets- /høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning Netto driftsutgifter til grunnskole, pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Enhet: Kroner Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Kroner 87,4 89,8 89,8 87 87,4 86937 90338 97423 102937 96202 3207 4806 5038 2611 1911 9688 8984 11861 15673 15759 SFO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 50,8 57,4 55,9 50,7 61,6 22
Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern - Kroner 6270 5753 7736 5198 4073 Kulturskolen Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, (kr) Andel elever(brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 1897 2427 2949 2706 2158 19,7 20,8 14,5 20 15,6 Voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger. Enhet: Kroner -302-321 -36 248 159 Kommentar til tallene Lærere med høyere kompetanse har økt. Langt under på driftsutgifter til skolelokaler Dyr skoleskyss sammenlignet med landet for øvrig og kommunegruppe Voksenopplæringa drifter ca 1,8 mill billigere enn kommunegruppa Store avstander og mange små skoler gir store kostnader. Høye kostnader i kulturskolen sammenlignet med andre kommuner skyldes ekstern prosjektfinansiering Kommenter SFO Utfordringer Grunnskole De økonomiske rammene utfordrer i forhold til å kunne holde kvaliteten oppe. Stadig nye administrative og pedagogiske oppgaver (nasjonale og kommunale) kommer til uten at det følger tid eller ressurser med: Zippys venner, LP, GNIST, Vi løfter i flokk og Bedre læringsmiljø. For lite tid til pedagogisk ledelse av skolen. Vanskelig å skaffe kompetent personale i skoleåret (vikarer). Lav frekvens på renhold og vedlikehold av bygg utfordrer både på trivsel og tar mye tid. Redusere mobbetallene. Kulturskole Dårlig kvalitet på arbeids- og kontorforhold for ansatte. Dårlig kvalitet på og tilgang til undervisningslokaler etter våre behov. Kulturskolens behov er i liten grad ivaretatt ved nybygg/ombygginger. Utviklingen av fagtilbud i tråd med nasjonale/lokale føringer er vanskelig. Lang elevkø til undervisningstilbudene våre. Stadig nye og administrative og pedagogiske oppgaver, for eksempel Den kulturelle skolesekken og Kulturskoletimen. 23
5.6 Rammeområde Barnehager I selv har vi 9 barnehager, hvorav to er private (Stomperud og Samisk barnehage). Tre av de kommunale barnehagene er organisert i oppvekstsentre (Bjørkeng, Mellembygd og Karlstad), mens de fire andre barnehagene er egne enheter (Noraførr, Heggelia, Andslimoen og Olsborg). Andslimoen driver i to hus. Andslimoen og Olsborg har utvidede barnegrupper, med 26 plasser pr. avdeling. Det er muligheter for å utvide kapasiteten i noen av de andre barnehagene. Dette må i så tilfelle gjøres i takt med at antall ansatte økes. Olsborg og Karlstad har ei midlertidig avdeling lokalisert i skolens lokaler, på grunn av stor søknadsmasse. Det er utarbeidet forprosjekt i forbindelse med utbygging av Olsborg barnehage. Noraførr barnehage er i utgangspunktet en fireavdelings barnehage, men driftes pr i dag med tre avdelinger. Det er stort fokus på arbeid med sosial og språklig kompetanse i alle barnehagene. Barnehagene deltar i prosjektet «Vi løfter i flokk». Dette er ei satsing på språkstimulering og begrepsopplæring, og en del av Tidlig innsats. Årsaken til budsjettøkningen fra 2010 til 2011, er at kommunene fra 01.01.11 overtok hele ansvaret for å finansiere barnehagene. Det tidligere øremerkede tilskuddet ble innlemmet i de totale rammeoverføringene til kommunen. Økonomiske rammer Regnskap 2012 Rev. Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift 34 365 37 623 39 593 Økonomiplan FS 36 528 38 714 Økonomiplan KS 37 151 38 714 Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 86,50 86,28 85,57 Kommunestyrets vedtak 83,78 85,57 Faktatabell (Kilde KOSTRA) kommunegruppe u/oslo Landet 2010 2011 2012 Barnehagene Andel barn 1-5 år med barnehageplass 97,5 95,5 94,1 90,6 90,8 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barnehager 93,6 93,9 93 54,3 50,8 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 84,2 97,3 84,2 88,2 87,1 Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd., eller annen pedagogisk utdanning 21,2 24,5 22 33,2 28,5 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til 6,1 6,1 7,8 13,4 15,4 alle barn i barnehage. Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage 7 915 90899 95937 111967 114925 Netto driftsutgifter til barnehager pr. innbygger i kroner 441 5179 5406 6401 7076 24
Kommentar til tallene selv kommune har god barnehagedekning, har forholdsvis få pedagoger med dispensasjon fra utdanningskravet og har lave driftsutgifter sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Våre barnehager har lav andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud. Dette kan tolkes på to måter. På den ene siden kan dette være et tegn på en svak satsing på tidlig innsats. På den andre siden kan det bety at barnehagene jobber godt ift tidlig innsats, og at det derfor blir mindre behov for å sette inn ekstra ressurser. ekortet viser at barnehagene har et resultat som ligger likt eller over landsgjennomsnittet. Dette resultatet, sammenlignet med våre lave driftsutgifter, gjør at det er urealistisk å øke målene fra til. Utfordringer Alle barnehager som har aldersblandede grupper med mange 1-2 åringer, har utfordringer med dagens bemanningsnorm. De barnehagene som har utvidede grupper med 26 ressurser krever en type organisering som ikke alle barnehager er tilrettelagt for. Dette gir store pedagogiske utfordringer. Flere flerspråklige barn i barnehagene, gir samme type utfordring som i punkt 1. Driftsbudsjettet er ikke økt i takt med antall barn der det er utvidede barnegrupper. Dette, kombinert med vanskelig tilgang på vikarer, gir store utfordringer ved personalmangel. En del av lekeplassene krever tiltak i forhold til å ivareta sikkerheten. Dette innebærer både vedlikehold og nyinvesteringer. På grunn av manglende vedlikehold over flere år, står vi nå overfor store bygningsmessige utfordringer flere steder. Bemanningsnormen i barnehager tilsier at det skal være en pedagog pr. 14-18 barn over tre år, og 7-9 barn under tre år. Dette betyr at pedagogandelen utgjør kun 1/3 av bemanninga, noe som gir utfordringer i forhold til kravene som Kvalitetsmeldinga (St.t.mld.41) og Rammeplan for barnehager stiller. 25
5.7 Rammeområde Familieenheten Helsetjenesten har fra 1.1. gjennomført en omorganisering etter politisk vedtak til familieenheten. I familieenheten skal de omsorgs/helsetjenester som gis til barn, unge og deres familier være samlet. Psykisk helsetjenesten for barn og unge og tjenesten for funksjonshemmede for barn og unge er fortsatt organisert i Bo- og oppfølgingsenheten. Administrasjonen i familieenheten består av enhetsleder, administrasjons sekretær, saksbehandler kommuneoverlege og kommuneoverlege. Administrasjonen er lokalisert på kommunehuset, men har en dag pr uke ved Helsesenteret. Barneverntjenesten har ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp. Dette betyr at barneverntjenesten skal søke å avdekke omsorgssvikt, atferdsproblemer, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås og sette inn ulike tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre deler av forvaltninga for å løse de oppgavene den er pålagt. Helsestasjonen er et tilbud for barn og unge fra 0-20 år. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er en kommunal tjeneste til alle barn og unge, deres foresatte og gravide som ønsker svangerskapskontroll. Helsestasjonen gir asylsøkere tilbud om en helsesamtale der helsesøster kartlegger fysisk og psykisk helse - smittsomme sykdommer, kosthold, tenner, sosialt, aktivitet, psykisk, og situasjon på mottaket. Jordmor er også knyttet til helsestasjonen. Legetjenesten består av to avdelinger, lokalisert på Andslimoen og Holt. Legetjenesten består av leger og medhjelpere. Legetjenesten i selv har 9 legehjemler og 3 turnuslegeplasser. Allmennlegetjenester til pasienter på fastlegelisten, inkludert offentlige legearbeid i skolehelsetjenesten, helsestasjon, asylog flyktningetjenesten, sykehjem og smittevern. Fysioterapitjenesten driver forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende virksomhet. Tjenesten skal rettes inn mot og tilpasses de enkelte aldersgrupper. Samtidig skal det gis individuelle tilbud til dem som har særskilte behov. Økonomiske rammer Regnskap 2012 Rev. Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift 28 853 30 170 29 490 Økonomiplan FS 29 452 29 075 Økonomiplan KS 29 206 29 075 Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 34,49 34,67 32,38 Ansatte 32,99 32,38 26
Faktatabell (Kilde KOSTRA) Familieenheten Nettodriftsuttgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, Legeårsverk pr 10000 innbygger, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr 10000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Fysioterapiårverk pr 10000 innbygger, kommunehelsetjenesten Barnevern Andel barn med tiltak per 31.12.med utarbeidet plan, prosent Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Andel undersøkelser med behandlingstid over tre mnd, prosent 2010 2011 2012 Kommunegruppe Landet u/oslo 2 435 2 652 3 025 2 279 2 086 12,0 12,4 14,3 10,7 10 75,8 68,2 100,9 67,9 59,3 7,0 8,8 8,7 9,13 8,8 57 99 78 -- 80 6 077 4 436 6 753 6 800 62,5 54,5 -- 24,3 Kommentar til tallene Kommunen har økende nettodriftsutgifter pr innbygger i kommunehelsetjenesten sammenlignet med landet, administrasjon må undersøke dette nærmere. Legeårsverk påvirkes av at kommunen er en forsvarskommune. Mange oppholder seg i kommunen, men har ikke fastlege her. Kommunen har plikt til å hjelpe alle som oppholder seg i kommunen. Det er ansatt helsesøstre i alle stillingene. Barneverntjenesten i selv ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år og omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder antall barn med undersøkelse el tiltak per årsverk i barneverntjenesten. Barneverntjenesten har fremdeles store fristoverskridelser på undersøkelser, men dette skriver seg hovedsakelig fra det store etterslepet vi hadde med oss fra 2010 og over i 2011, så dette har det vært ei jevn bedring på, sjøl om vi fortsatt ikke er i mål. Vi ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder barn med tiltak og utarbeidet plan. Det kan vi være godt fornøyd med. Utfordringer Tilpasse avdelingen til ny familieenhet. Gjennomføre organiseringen, slik at psykisk helsetjenesten for barn og unge og tjenesten for funksjonshemmede for barn og unge blir en del av enheten. Intensjon med familieenheten skal være at foreldre/foresatte/ barn som har behov for kommunale tjenester skal ha en dør inn. selv helsesenter er pr i dag allerede trangbodd og det er derfor ikke plass til at barneverntjenesten kan være her. Barnevern: Redusere fristoverskridelser til et minimum, gjennom å komme raskere i gang med undersøkelsene og følge bedre opp med evt. beslutninger om utvidelse av frist Fortsatt å ha fokus på samtaler med barn, slik at deres situasjon og synspunkter kommer tydelig fram i vurderinger og beslutninger. Utvikle bedre og mer virksomme hjelpetiltak og systematisere oppfølginga og evalueringa av dem. 27
Videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet Være mer utadretta og informere om barneverntjenesten til elever på mellomtrinnet. Helsestasjon: Folkehelsemeldingen viser til at skolehelsetjenesten bør styrkes. Erfaringen fra selv viser at dette også gjelder vår kommune. Skolehelsetjenesten erfarer at flere oppsøker helsesøster med omfattende psykososiale problemer. Helsesøster er et lavterskeltilbud som kan komme tidlige inn, slik at enn kan forebygge at problemene blir økende eller utvikler seg tilt sykdom. Alle skolene i selv bør få økt tilbudet av skolehelsetjenesten. Helsesøster til stede ved videregående skole og har oppføling av eleven. Flere elever sokner til andre kommuner, men har rett på helsehjelp i den kommunen de oppholder seg i. Psykososiale problemer er også omfattende her. Flere av elevene bor alene på hybel/internat som gjør at de er mer sårbare. Skolehelsetjenesten vil være et viktig tilbud for disse elevene for samtale, råd og veiledning. Legetjenesten: Opprettholde Andslimoen legetjeneste og Øverbygd legetjeneste, som to selvstendige avdelinger. Utvidelse ved selv helsesenter slik at enn får oppgradert skadestue og etablert flere legekontor. Gjennom Samhandlingsreformen og Fastlegeforskriften har fastlegen fått tilført flere arbeidsoppgaver. Videre er det behov for å ta ned legelisten på flere leger. Det vil derfor være behov for å opprette 1 legehjemmel. Oppgradere og etablere boliger til turnusleger. Dette vil være et viktig virkemiddel i å framstå som en attraktiv kommune i forbindelse med ny turnuslegeordning, når turnusleger søker seg til den enkelte kommune. Medhjelper legetjenesten må økes. Fysioterapitjenesten: Har behov for nye lokaler. Dette er under planlegging i regi av byggetrinn 2 ved selvtunet. For å gi et godt rehabiliteringstilbud i kommunen er det viktig med nærhet til rehabiliteringsavdelingen ved selvtunet. Frisklivssentralen har i dag lokaler sammen med fysioterapitjenesten, og dette må tas hensyn til ved byggetrinn 2 selvtunet. Samtidig bør det vurderes å øke ressursene ved frisklivssentralen. Dette kan gjerne sees i sammenheng med folkehelsekoordinator. For å kunne gi et fullverdig rehabiliteringstilbud i tråd med Samhandlingsreformen er det behov for ergoterapeut. Organisering av koordinerende enhet må sees på. Dette er et tverrfaglig og tverrenhetlig ansvar innenfor helse- og omsorgstjenester. 28