FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet Fulgte drømmen til sydhavet nummer 5 2012 Kreutzers nye karriere Toppledernes beste karrieretips Fra ufaglært til markedsdirektør Nei til grådighet ja til bærekraft
colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Kreutzers nye karriere Toppledernes beste karrieretips Fra ufaglært til markedirektør Nei til grådighet ja til bærekraft nummer 5 2012 innhold 28 30 4 Meninger 36 Gjesteskribent 32 10 fulgte drømmen til sydhavet KREUTZERS NYE KARRIERE 1. september starter Idar Kreutzer som administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Etter 12 år som konsernsjef i Storebrand skal han nå sørge for at finansnæringen kommer best mulig ut av de nye internasjonale kapital- og soliditetsreglene. En annen prioritert oppgave er å bedre omdømmet til finansnæringen. FINANS F O KUS Magasin for finansforbundet 22 REALISERER DRØMMEN I SYDHAVET Jan Jaritz følger drømmen til sydhavet. Han tar skrittet fullt ut og sier opp jobben i Tryg og setter kursen mot den lille sydhavsøya Gili Air i Indonesia. Der skal han leve det gode liv og skal livnære seg som dykkeinstruktør. Han er helt betatt av folket, klimaet, vanntemperaturen og sin franske kjæreste som allerede bor på paradisøya. 38 Karriere 40 Arbeidsrett 41 Lokalt 46 Innblikk 47 Aktivitetskalender Forsiden: Jan Jaritz forlater en Tryg(g) karriere og følger drømmen til sydhavet. 28 30 TOPPLEDERNES BESTE KARRIERETIPS Hva tenker toppledere i finansnæringen om karriere? Finansfokus utfordret dem til å komme med sine beste karrieretips. Svarene lot ikke vente på seg. Kanskje du får nettopp det tipset som kan inspirere deg til å gi din karriere et ekstra løft? FRA UFAGLÆRT TIL MARKEDSDIREKTØR I niende klasse på ungdomsskolen skulle alle skrive ned hva de så seg selv som når de ble eldre. Paal Sprakehaug skrev bankdirektør. 19 år gammel fikk han sjansen til å begynne i bank rett fra videregående. I løpet av 30 år har han gått gradene og blir nå ny markedsdirektør i Nordea. FINANS F O KUS 32 NEI TIL GRÅDIGHET JA TIL BÆREKRAFT Seniorforsker Ulla Forseth kjenner finansnæringen fra innsiden. Siden 1990- tallet har hun forsket på næringen. Utgangspunktet har vært å finne ut hvordan tjenesteproduserende bedrifter kan skape sunne arbeidsplasser. Konklusjonen er at næringen må satse på mangfold og bærekraft. Magasin for Finansforbundet 05/12 13. årgang ISSN 1502-0053 Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 16. august 2012 Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: 38 550 Forsidefoto: Privat Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Finansfokus 5-12 3
meninger Sats på karriere I disse dager går startskuddet for et nytt semester ved høgskoler og universiteter. Ekstra spennende er det for dem som skal starte opp for første gang på høyere utdanning. Men du behøver ikke være ung for å studere. Tvert imot er det mange som velger å gi karrieren et ekstra løft i voksen alder. Den nye markedsdirektøren i Nordea er et eksempel på det. Han har gått gradene fra ufaglært og har nå fått en spennende og krevende toppstilling i det nordiske finanskonsernet. Nordea og BI samarbeider om praksisplasser for nye studenter. Det nyter 23-år gamle Mikael Cook godt av i markedsanalyseavdelingen. DNB satser på tverrfaglighet. Næringen trenger folk med utradisjonell bakgrunn. Nina Fagerjord hadde BA i hotelledelse, mens Marte Gerhardsen kom fra stillingen som generalsekretær i bistandsorganisasjonen Care. En annen som tenker annerledes er Jan Jaritz i Tryg. Han har lagt karrieren på vent og følger drømmen om et lengre opphold i sydhavsøya Gili Air ved Lombak utenfor Indonesia. Han har sagt opp sin stilling og flytter til sydhavet der skal han blant annet livnære seg som dykkeinstruktør. Men hva tenker finansnæringens toppledere om karriere? Finansfokus utfordret dem til å dele sitt beste karrieretips. Svarene lot ikke vente på seg og her er det mye å plukke opp. Karriere er også et satsingsområde for Finansforbundet. Ny spesialrådgiver karriere er ansatt og hun kan gi deg gode råd på veien videre. Forbundets coacher tilbyr ulike karriereprodukter tilpasset ditt behov. Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547 Bankenes mobile utfordring Bankene er i endring, og mobile løsninger er den nye store drivkraften i relasjon med kunden. Hva skjer a? Det får meg til å reflektere over hva som skjer når den personlige relasjonen mellom saksbehandler og kunde blir erstattet med mobile applikasjoner og tjenester. Banken er ikke lenger kun representert ved et menneske og en relasjon, men også med en app i lommen. Mens kunden tidligere var i «lommen til banksjefen», er banken nå i kundens lomme. De lokale bankene er fra gammelt av tuftet på lokal forankring, lokale mennesker og lokale relasjoner. Banksjefen hadde god oversikt over person er i nærområdet og bedrifters økonomi og betalingsevne. Relasjonen mellom personer i banken og lokalsamfunnet var (og er) en hovedårsak til at bankene har lojale kunder. I de fleste tilfeller sier lojale kunder at de foretrekker «sin» bank, selv om ikke kunden får markedets beste rentebetingelser, og selv om de må betale gebyrer der hvor nabobanken leverer den samme tjenesten gratis. Her er vi ved sakens kjerne. I en mobil verden er ikke nabobanken rundt hjørnet representert ved en person du kan snakke til, men finnes på første side av kunden sin samling av app er på iphone en. Eller kanskje på andre side? Kampen om «mobile real-estate» er allerede i gang. Hvor langt fram appikonet kommer på kundens mobil blir kanskje tegnet på kunderelasjonens styrke? Hva hvis nabobanken heter Google Bank eller Apple Bank - hva skal da være de lokale bankenes «kundelim»? Jeg sitter tilbake med et spørsmål om ikke de lokale bankenes sitt «raison d ëtre» utfordres noe av den mobile utviklingen når en lokal og nær distribusjon erstattes med en sentralisert og effektiv distribusjon? Det betyr at de blir mer effektive og Landsmøtet i Finansforbundet i 2010 tok til orientering forbundsstyrets brede informasjon om prosjektet "Union Future". I dette prosjektet fremholdes det bl.a. at Finansforbundets oppgave er å bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Videre heter det at forbundet sammen med arbeidsgiver skal skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen. Som om ikke dette skulle være nok heter det også at jeg som medlem skal ha de beste muligheter til å påvirke min egen og næringens utvikling. Etter nevnte landsmøte har det vært taust om hva som har skjedd med de nevnte hovedutfordringer. Jeg konstaterer også at medlemsutviklingen er negativ, og etterlyser informasjon om hva som skjer med til storsatsingen "Union Future". Menig medlem med nærmere 30 års medlemskap. 4 Finansfokus 5-12
meninger Full fart fra første dag konkurransedyktige, men samtidig også at de åpner seg for en helt annen konkurranse. Sentral distribusjon betyr ofte færre muligheter for å bygge personlige relasjoner. Over tid medfører dette at kunden får lavere vilje til å betale litt ekstra for den trygghet relasjonen gir. En mobil flate kan være supereffektiv, pedagogisk, oversiktlig og kanskje til og med underholdende. Men den skaper ikke relasjoner sterke nok til å forhindre kunden å hoppe (med tre kjappe bevegelser med tommelen) til konkurrenten. Her kreves det «smartness» for å beholde sitt fortrinn, og samtidig være Skriv leserinnlegg innovativ og utnytte endringer til en fordel framfor å se på det som en trussel. I bakspeilet ser jeg at det er de mer «tradisjonelle» bankene med distribuert beslutningsmodell og et stort nettverk av lokale personlige lokale relasjoner, som har gjort det godt. Vinnere i bankmarkedet har mennesker til stede i de lokale markedene. Hvem som vil være vinnere i framtida vites ikke, men jeg tror at vinneren vil kombinere det lokale med det moderne på effektive og overraskende nye måter. Kanskje «tradisjonelle» lokale banker overrasker med innovative spennende mobile konsepter? Kanskje et mobilt lojalitetskonsept som bygger bro over det gamle og nye, som distribueres effektivt og sentralisert, men samtidig er «superlokalt» med sosiale relasjoner og bindinger vil skape ny verdi? Den som skal vinne i dette spillet, må bygge opp en ny type kompetanse, tror jeg. Banken må kunne produsere «gode historier» som spres i sosiale nettverk, må kople kunden inn i en sosial kontekst (kanskje til erstatning for den personlige relasjonen), og de må kople seg inn i mobile nettverk der kjøpsbeslutninger (og derigjennom behov for banktjenester) oppstår. Øivind Magnussen, Seniorrådgiver i SAS Institute. Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 3. september 2012. Etter denne ferien var det ingen forsiktig oppstart. Det er full fart fra første dag. Det startet med at SVs Audun Lysbakken kom med utspill om å begrense myndighetenes bruk av tvung en lønnsnemnd. Det er et utspill som har mye for seg. Vi mener at lovlig arbeidskamp må kunne skje i en viss tid uten inngripen fra regjeringen. Vår erfaring fra konflikt en i 2006 er en viktig erfaring å ha med seg her. Vi deler mer enn gjerne med andre. Vi mener det er viktig at partene har et aktivt forhold til samfunnskritiske funksjoner og hvordan disse skal håndteres i en konflikt situasjon. Dette hadde vi en avtale om i vårt forhandlingsområde. Myndighetenes rolle må ikke være å definere hvor i de ulike tariffområdene det skal være anledning til å streike. Det er tariff partenes ansvar. Det myndighetene kan gjøre, er å legge til rette for at en avtale inngått mellom partene får en status slik at den faktisk har en verdi og ikke slik at det skapes usikkerhet hos partene. Statsministeren varslet før sommeren at han ville innkalle partene i arbeidslivet til evaluering av vårens oppgjør. Vi har sendt melding om at vi ønsker å delta - som selvstendig forhandlingsområde. Svaret vi fikk var negativt. YS vil bli invitert. For Finansforbundet er det viktig at dagens forhandlingsmodell ikke endres basert på vårens erfaringer. Håpet er at vi får en grundig evaluering om hvorfor så mange har uttalt at i vårens oppgjør gikk mye galt, og at de streikene som var, burde vært unødvendig. Det viktigste å sette lyset på, er å finne ut hvorfor det gikk galt. Var forberedelsene gode nok, hadde forhandlingsdelegasjonene nødvendige fullmakter, hva var den egentlige agendaen? Dette er spørsmål som må besvares før en dømmer modellen nord og ned. Begge disse temaene er av stor interesse for oss. Vi skal følge dem nøye. Jorunn berland Forbundsleder jbe@finansforbundet.no Finansfokus 5-12 5
nyheter Første steg mot ny pensjon Hybridordningen som Banklovkommisjonen la fram i sommer, er en mellomting mellom dagens to ordninger; innskuddspensjon og ytelsespensjon. Hybridordningen er ment å erstatte dagens ytelsesordning. Men en rekke spørsmål gjenstår. Tekst: Bjørg Buvik Arkivfoto: Morten Brakestad Folketrygdreformen er den umiddelbare årsaken til Banklovkommisjonens gjennomgang av private pensjonsordninger med sikte på en nødvendig modernisering. Imidlertid har andre nasjonale og internasjonale forhold de siste 10-15 år medført at pensjonsordning en er kommet under press. Også disse forhold har vært av vesentlig betydning for Banklovkommisjonen ved utarbeidelsen av en ny ordning. STOR UFORUTSIGBARHET Fra arbeidsgiverhold er det framhevet at ytelsesbaserte pensjonsordninger medfører store økono m i s k e - og uforutsigbare - belastninger for bedriftene. I tillegg har de regnskapsmessige krav til balanseføring av framtidige pensjonsforpliktelser som gjeldspost i balansen, medført betydelige problemer i form av kapitalbinding. De ytelsesbaserte pensjonsordningene har medført betydelige økonomiske utfordringer. Dette skyldes at markedsforholdene de siste 10-15 år har gjort det vanskelig å oppnå den avkastningen som forsikringsselskapene har lagt til grunn ved sine beregninger av premie. Avkastningen er ment å dekke pensjonsytelsene ved oppnådd opptjeningsalder. GOD FORUTSIGBARHET Fra arbeidstakerhold har de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene stort sett gitt gode og forutsigbare pensjoner. Pensjonssystemet er imidlertid ikke tilpasset den betydelige mobiliteten i arbeidsmarkedet i dag. I praksis har dette medført at pensjonsnivået er blitt bestemt av antall fripoliser. I tillegg har avkastningen som er blitt tilført fripolisene, vært liten over flere år 6 Finansfokus 5-12
nyheter Banklovkommisjonens innstilling fase II: Er nå sendt til høring med høringsfrist 1. oktober. Innstillingen gjelder ikke offentlig tjenestepensjon. Banklovkommisjonens innstilling III: Ventes i løpet av vinteren. Den vil inneholde overgangsregler og avklaringer til den nylig fremlagte innstillingen (fase II). Det vil også bli vurdert endringer i innskuddspensjonsordningen, herunder maksimalgrenser for årlig innskudd. MER PÅ GANG Hybridordningen er i hovedprinsippene tilpasset den nye folketrygden. Det betyr at det skal lønne seg å jobbe både økonomisk og pensjonsmessig. Mange må jobbe lenger for å få den samme pensjonen som etter dagens ytelsesordning. I den nye ordningen er opptjeningen 40 år for full pensjon, mot dagens 30 år i ytelsesordningen. Etter sommeren starter Banklovkommisjonen (fase III) med å utforme overgangsregler for den nye ordningen, som enten kan være en standardmodell eller en grunnmodell (se egen sak). Det er viktig hvordan disse overgangs reglene blir, både for framtidig opptjening av pensjon, men ikke minst med tanke på allerede opp arbeidede rettigheter ansatte har i dagens ordninger. SOMMEREN 2013: Finansminister Sigbjørn Johnsen har som målsetting at Stortinget skal vedta et helhetlig opplegg for de nye pensjonsproduktene som inkluderer regler om overgang fra eksisterende til nye produkter innen sommeren 2013. (Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix) Finansfokus 5-12 7
nyheter To foreslåtte modeller Hybridmodellen er et mulig alternativ til dagens ytelsespensjon. Hybridordningen innebærer en standard modell og en grunnmodell. Tekst: Bjørg Buvik STANDARDMODELLEN Standardmodellen skal gi bedriften mulighet til å sikre arbeidstakeren en alderspensjon på om lag samme nivå som dagens ytelsespensjon. Det vil si en samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen på om lag 66 70 prosent. Modellen innebærer også mulighet for årlig regulering av pensjonen på grunnlag av lønnsutvikling. Modellen vil medføre enkelte framtidige pensjonsforpliktelser for bedriften som vil kreves balanseført. Omfanget av balanseføringen blir imidlertid beløpsmessig vesentlig redusert sammenlignet med det som gjelder i dag. GRUNNMODELLEN Denne modellen er beregnet på bedrifter som vil sikre sine ansatte gjennom en årlig innbetaling beregnet og fastsatt på forhånd. Modellen utløser i hovedsak ingen krav til balanse føring av framtidige forpliktelser. Pensjonsrettighetene skal være fullt ut dekket gjennom bedriftens årlige premieinnskudd. Grunnmodellen er ment å være en enkel og oversiktlig måte å etablere en tjenestepensjonsordning på. Den sikrer arbeidstakerne et rimelig godt nivå på pensjonen dersom bedriften ønsker det. Grunnmodellen skal kunne framstå som et alternativ til innskuddspensjonsordningen. FORSKJELLENE Hovedegenskapene i de to modellene er i utgangspunktet bygget opp på samme måte. Forskjellen ligger i prinsippene for regulering av pensjonsbeholdningen i opptjeningstiden. En annen vesentlig forskjell er plassering av risiko og ansvar for kostnader. PREMIEN Årlig premie skal fastsettes i prosent av den enkelte arbeidstakers lønn. Bedriftene kan således tilpasse årlige pensjonskostnader til egen økonomi og lønnsevne. Den årlige pensjonspremien vil inngå i en pensjonsbeholdning for den enkelte arbeidstaker. Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for Alt om ny pensjonsmodell utbetaling av alderspensjon på uttakstidspunktet. For standardmodellen er maksimalgrensen foreslått satt til syv prosent av lønn fra 0 til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For grunnmodellen er grensen satt til åtte prosent for tilsvarende lønn. Bedriften kan i tillegg innbetale en tilleggspremie for lønn mellom 7,1 og 12 G på inntil 18,1 prosent. Dette har bakgrunn i at det ikke gis opptjening i folketrygden for lønn over 7,1 G og at opptjeningen i folketrygden for lønn inntil 7,1 G er basert på 18,1 prosent. Standardmodellen Grunnmodellen Hvem bærer risikoen for ordningen? Bedriften Den ansatte Hvordan beregnes pensjonen? Avhengig av antall år Hvor stor pensjonsbeholdningen i ordningen din er når du pensjoneres? Hvor mange opptjeningsår? Alle år du jobber. Alle år du jobber. Hvor stor blir pensjonen? Sluttlønn og antall Hvor mye bedriften har innbetalt år bestemmer og avkastning av pengene? Hvor mye betaler Fra 2 til 7 prosent Fra 2 til 8 prosent bedriften i premie? av lønn inntil 7,1 G av lønn inntil 7,1 G pluss eventuelt fra pluss eventuelt fra 7 til 18,1 prosent 8 til 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 av lønn mellom 7,1 og 12 G. og 12 G. Hvem arver pensjonen De andre medlemmene De andre medlemmene din hvis du dør? av pensjonsordningen av pensjonsordningen Kilde: Dagens Næringsliv/Banklovkommisjonen Folketrygdens grunnbeløp (G) per 1. mai 2012 er kroner 82 122. 8 Finansfokus 5-12
nyheter Forbundet i unik posisjon Organiseringen av framtidas pensjonsordninger er av stor betydning både for den ansatte, forsikringsbransjen som tilbyr tjenestepensjoner, og for arbeidsgiverne som oppretter dem, sier forbundsleder Jorunn Berland. Finansforbundet er i en unik posisjon til å bidra konstruktivt i det videre arbeidet med Banklovkommisjonens innstilling. Vi skal ivareta våre medlemmers pensjonsordninger, uansett hvilken pensjonsordning de i dag er omfattet av. Videre er Finansforbundet opptatt av hensiktsmessige og konkurransedyktige rammevilkår for vår næring. Vi ser også de økonomiske konsekvensene av forpliktelsene knyttet til pensjon for arbeidsgivere over hele landet, fortsetter forbundslederen. Finansforbundets pensjonsnettverk skal gå gjennom Banklovkommisjonens inn stilling med sikte på hensiktsmessig balansering av disse hensynene. Forbundet vil komme nærmere tilbake til videre oppfølging med bredere involvering for å dra nytte av den kompetanse som finnes blant våre medlemmer. Finansforbundet vil også følge Banklovkommisjonens videre arbeid under fase III. NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32% Finansfokus 5-12 9
intervjuet Kreutzers nye karriere Lavere pensjon til kundene, dyrere pensjonsordninger for bedriftene og unødvendige høye kapitalkrav for finansnæringen. Situasjonen kan bli dramatisk hvis det norske regelverket ikke blir tilpasset Solvens II. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: MORTEN BRAKESTAD 1. september overtar Idar Kreutzer som ny administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO, etter Arne Hyttnes som går av med pensjon. Kreutzer har vært konsernsjef i Storebrand i 12 år og har sittet i FNOs styre. Dermed er han meget godt kjent med de utfordringene norsk finansnæring står overfor i forbindelse med nye internasjonale kapital- og soliditetsregler som blir innført både for bank og forsikring. Nye internasjonale krav til forsikringsselskapene krever handling. Dagens norske regelverk er ikke tilpasset Solvens II-reglene. Dette er selvsagt svært alvorlig for alle som arbeider i finansnæringen. Derfor haster det med å tilpasse det norske regelverket. Det må skje i løpet av høsten. Heldigvis er det en felles forståelse om at dette er nødvendig. Banklovkommisjonens arbeid gir tro på at nødvendige endringer vil finne sted, sier Idar Kreutzer. Idar Kreutzer (50) Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen i 1986. Byrådssekretær i Oslo kommune, konsulent i Medinor, ansatt i Storebrand i 1992, konserndirektør i økonomi og finans fra 1995. Konsernsjef i Storebrand ASA siden 2000. Tiltrer som ny adm.dir. i FNO 1. september. Hvilke krav vil FNO stille til myndighetene når de skal utforme det norske regelverket? Enkelt sagt, må det norske regelverket være tilpasset ny folketrygd og Solvens II. Arbeidstakerne må ha trygghet for en god og tydelig pensjonsløsning. Arbeidsgiverne må sikres effektive løsninger med forutsigbare og styrbare kostnader. Pensjonsleverandørene er avhengige av et regelverk som ikke gir ekstraordinært høyt kapitalbehov for norske aktører, og at risikoen i produktene er styrbar. NYTER RESPEKT OG TILLIT Idar Kreutzer er en av de sjefene i et børs notert selskap som har sittet lengst. Han begynte i Storebrand allerede i 1992 og ble konserndirektør i økonomi og finans i 1995. I 2000 ble han konsernsjef i Storebrand etter Åge Korsvolds avgang og fikk jobben med å rydde opp og gjenreise tilliten til selskapet. I Kreutzers tid har Storebrand vært gjennom store utfordringer. Kjøpet av det svenske livselskapet SPP i 2007 og stadige spekulasjoner om en fusjon mellom Gjensidige og Storebrand er noe av det som har preget nyhetsbildet. I samme periode har aksje kursen i Storebrand falt fra 53 kroner til under 20 kroner. Hva er den viktigste forskjellen på det Storebrand du overtok i 2000, og selskapet slik det framstår i dag? Storebrand nyter respekt og tillit i markedet. Finansbransjen lever av å selge tillit. Det har samtidig skjedd store endringer i finansnæringen de 12 årene jeg har sittet Vi må bedre omdømmet til finansnæringen. som toppleder. Dette gjelder regelverk, kundedialog og konkurransedynamikk. Dessuten blir de enkleste oppgavene automatisert. Medarbeiderne gjør en forskjell på områder hvor kompetanse er nødvendig. Det har skjedd en sterk økning av produktivitet og effektivitet i bransjen, og det er en utvikling som vil fortsette. Er det noe du skulle gjort annerledes de 12 årene du har sittet som toppleder i Storebrand? Når vi nå ser hvordan rentenivået har falt dramatisk i perioden, burde vi ha vært langt mer kraftfulle i avviklingen av produkter med rentegaranti. Hvorfor slutter du i Storebrand når aksjekursen er på full fart nedover og rammebetingelsene for forsikringsselskapene mildt sagt er uavklarte? Jeg fikk en forespørsel fra styrelederen i FNO om å påta meg denne opp gaven. I den situasjonen som finansnæringen nå befinner seg med store regelendringer, er det meningsfylt å jobbe for å bedre næringens rammevilkår. Det er også viktig i lys av finanskrisen å arbeide for å synliggjøre finansbransjens rolle og betydning i sam funnet, samt å styrke bransjens omdømme. Jeg er veldig motivert til å ta fatt på dette arbeidet. Jeg velger meg til noe og ikke fra noe. Det er ikke med glede jeg slutter i Storebrand, hvor jeg har trivdes svært godt, men etter 12 år føles det riktig både for meg og Storebrand. Dessuten var det hyggelig å bidra til det første frivillige lederskiftet i Storebrand siden 1976. 10 Finansfokus 5-12
intervjuet Finansfokus 5-12 11
intervjuet Var du noen gang i tvil om du skulle akseptere tilbudet? Jeg har sittet i styret i FNO og har derfor hatt god kjennskap til prosessen med søk etter ny leder. Da jeg ble spurt om å påta meg denne oppgaven, ba jeg om betenkningstid. Det var jo en stor beslutning å ta. Jeg kom raskt til at det var en spennende mulighet å være med å legge til rette for finansnæringens videre utvikling i Norge. Du har jo vært tydelig i mediene på at du ikke er fornøyd med aksjekursens utvikling i din tid som leder i Storebrand. På hvilken måte har dette påvirket din beslutning om å slutte i selskapet? Det er helt korrekt at aksjeutviklingen i min tid som leder av Storebrand, ikke har vært god. Dette skyldes i stor grad uavklarte rammebetingelser og et kraftig fall i rentenivået. For 10 år siden var renten på statsobligasjoner seks prosent. I dag er den to prosent. Siden vi som livselskap garanterer en bestemt avkastning til våre kunder, er rentenivået i markedet viktig. Når rentene faller dramatisk, får dette naturlig nok store konsekvenser for alle livselskaper. Dernest skaper endringer både i det internasjonale og nasjonale regelverket for forsikringsbransjen stor usikkerhet. I dag vet vi ikke hva som blir konsekvensen når vi skal tilpasse oss nye internasjonale rammebetingelser. Dette er en betydelig utfordring og gir usikkerhet både kapitalmessig og inntjeningsmessig. Det er derfor viktig at regelverkprosessen gjennomføres raskt. HØY PRIS: - Det svenske livselskapet SPP har utviklet seg bra og styrket sin markedsposisjon. Sett i ettertid, i lys av finanskrisen, betalte vi en høy pris for selskapet i 2007, sier avtroppende konsernsjef Idar Kreutzer. FINANSKRISEN MEST KREVENDE Finansnæringen har vært gjennom en rimelig turbulent periode i din tid som toppleder. Hva synes du har vært den største utfordringen? Finanskrisen i 2008 har vært den mest krevende. Det som overrasket meg mest var kraften og tempoet i det som skjedde. Situasjonen endret seg fra dag til dag, og det var verst for bankene. På dette tidspunktet var jeg styreleder i Finansnæringens Hovedorganisasjon. Finanskrisen stilte store krav til finansnæringen og til myndighetene. Når vi kom forholdsvis greit ut av finanskrisen, skyldes det at bransjen i Norge var sterk og 12 Finansfokus 5-12
intervjuet godt rustet. Vi klarte å bygge opp en tillitsfull dialog med myndighetene. Etter mitt syn fortjener myndighetene honnør for at de håndterte finanskrisen ryddig og bra. I mange år har det vært spekulert i om Storebrand blir kjøpt opp av - eller fusjonert med - Gjensidige. Det har også vært ført fusjonssamtaler, men disse har strandet. Er Storebrand nærmere en fusjon med Gjensidige i dag enn første gangen dette ble brakt på banen? Av forståelige grunner ønsker jeg ikke å spekulere i det. Slik situasjonen er i dag, er både Storebrand og Gjensidige godt posisjonert i markedet. Ingen av selskapene er i en situasjon der de må fusjonere. Gjensidige er en god og stabil eier for Storebrand. Det er ingen spesielle forhold jeg ser i dag som skulle tilsi at Storebrand får nye eiere. Hva vil skje med fusjoner i finansnæringen framover? Det vil skje en ytterligere restrukturering i finansnæringen i Norden. De store endringene som skjer i regelverket for bank og forsikring, vil få konsekvenser for hvordan finansnæringen vil se ut framover. LITT ODDE YRKESVALG Som konsernsjef i Storebrand fikk Idar Kreutzer i 2011 utbetalt en lønn på 4,6 millioner kroner. I tillegg fikk han 5,1 millioner i bonus da den tidligere bonus ordningen ble avviklet. Når han tiltrer stillingen som ny administrerende direktør i FNO blir betingelsene mer moderate. Er dine yrkesvalg et resultat av bevisst planlegging, eller har det i større grad vært tilfeldigheter som har styrt din karriere? Jeg har gjort litt odde yrkesvalg. Jeg er ikke av dem som lever etter en stram karriereplan. Det gir begrensninger, ikke muligheter. Mitt utgangspunkt har alltid vært å gjøre en best mulig innsats i den j obben jeg har og ikke bruke stillingen som et springbrett for videre karriere. Hvis noen i 1986 hadde sagt til deg at du skulle lede et stort norsk livselskap, hva ville du sagt til dem? Det vil skje en restrukturering av finansnæringen i Norden. Det ville jeg ansett som helt utenkelig. Som student hadde vi jo mange forelesninger fra toppledere i næringslivet, og de var jo på en helt annen planet! Derfor var det ikke i mine tanker at jeg en dag skulle følge etter i deres fotspor. For to år siden holdt jeg tale til de immatrikulerte studentene ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Da fikk jeg en skikkelig flashback. Det virket ikke så lenge siden jeg selv hadde sittet som ny student nettopp der. Hvilken type kompetanse vil medarbeiderne i Storebrand trenge framover? Og hva er ditt beste kompe tanseråd til medarbeidere som er godt voksne i selskapet? Jeg tror tre typer kompe tanse blir viktig framover. For det første er det avgjørende med kompetanse til nye tekniske flater og nye grensesnitt mot kunden. Her går ut viklingen svært raskt og vil påvirke konkurransedyktighet og kundetilfredshet. For det andre vil endringsevne være avgjørende. Alle må være villige til å endre det vi alltid har gjort og som kanskje oppleves som trygt. Sagt på en annen måte: Hvis alt i din stilling er stabilt, er det grunn til uro, fordi kundeatferd og marked endrer seg svært raskt. Det vi trenger er dynamiske og robuste organisasjoner som raskt kan tilpasse seg endringene. For det tredje vil Storebrand ASA Storebrand-konsernet er en ledende aktør i det nordiske markedet for langsiktig sparing og forsikring. Konsernet består av forretningsområdene pensjon, forsikring, kapitalforvaltning og bank. Storebrand tilbyr et helhetlig produktspekter til privatpersoner, bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter. Ved utgangen av 2011 hadde selskapet 2 221 ansatte og en forvaltningskapital på 401 millioner. Resultat før skatt var 1,2 milliarder kroner. holdninger være avgjørende Når vi bygger kompetanse, må vi jobbe med kunnskap som er hva vi kan, ferdigheter som er vår evne til å anvende kunnskapen, samt holdninger som har med integritet å gjøre, og som er avgjørende for å bygge tillit. Til de godt voksne vil jeg si at mangfold og erfaring er viktig. Det betyr at den erfaringen som er bygget gjennom flere år i bransjen, har høy verdi. Samtidig er det avgjørende at man viser evne og vilje til å utvikle ny kompe tanse, og bruke sin erfaring i nye situasjoner og sammenhenger. Det skaper dynamikk. Vil du anbefale nyutdannede å satse på en livslang karriere i finansnæringen? Ja, så absolutt. Finansnæringen har utrolig mange spennende arbeidsplasser, og bransjen ligger langt framme i den teknologiske utviklingen. Vi ser også at vi i Norden ligger langt framme i verdenssammenheng. Samfunnsmessig er det en meget viktig jobb som skaper arbeidsplasser, gir grunnlag for et vekstkraftig næringsliv og bidrar til å skape verdier for kunder og eiere. GODT SAMARBEID Idar Kreutzer har hatt en åpen og tillitsfull dialog med de tillitsvalgte i selskapet. Det har vært stor respekt for hverandres roller. Selv om de har vært enige om målet, har ledelsen og de tillitsvalgte også vurdert saker ulikt. Dette har først og fremst vært saker som gjelder omstilling, prioritering i investeringer og ressursdisponeringer. Finansnæringens Fellesorganisasjon Finansnæringens Fellesorganisasjon FNO ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. FNO representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik karakter. FNO har 100 ansatte med høy kompetanse på ulike fagområder. Finansfokus 5-12 13
intervjuet Jeg er imponert over de tillitsvalgte i Storebrand og den innsatsen de legger ned for å få en god utvikling i selskapet, sier Kreutzer. Hovedtillitsvalgt Ann Mari Gjøstein karakteriserer samarbeidet med ledelsen i selskapet som meget godt. I den senere tid har ikke Storebrand nådd sine mål like raskt som planlagt. Hva betyr dette konkret for de ansatte? Hvor mange må slutte? Storebrand har lansert et ambisiøst program for resultatforbedring. Inntektsutviklingen har vært svakere enn forventet som en følge av markedsuro. Kostnads programmene gjennomføres som planlagt. Samtidig har rentene sunket og kapital kravene økt. Kostnadene skal ytterligere ned, men det er ikke konkretisert i antall årsverk. Denne utviklingen drives av økte krav til effektivitet og nytt regelverk. I dag har Storebrand 175 ansatte i Vilnius. Konstituert administrerende direktør Odd Arild Grefstad i Storebrand sier til Finansfokus at i løpet av de neste 18 måned ene vil aktiviteten i Baltikum bli trappet opp. Det vil fortløpende bli vurdert Hvis alt i din stilling er stabilt, er det grunn til uro. hvilke aktiviteter som kan overføres som et ledd i kostnadsprogrammet. BEDRE OMDØMME Som øverste leder av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) vil Idar Kreutzer få store utfordringer. Å få på plass et nytt norsk regelverk tilpasset de nye internasjonale soliditetskravene, blir hovedoppgaven. Men det er også en betydelig jobb å gjøre når det gjelder å bedre finansnæringens omdømme og tillit. Hvordan vil de 50 000 som arbeider i norsk finansnæring merke at FNO får en ny sjef? Finansnæringen i Norge er preget av et mangfold, som er en styrke. Jeg ser fram til å arbeide tett med våre 180 medlemsbedrifter. Det er særlig tre ting jeg vil konsentrere meg om. For det første så er regelendringene både i bank og forsikring av historiske proporsjoner. Det er viktig å bidra til at regelverkstilpasningen blir god og ikke skaper konkurranseulemper for norsk finans. For det andre så vil arbeidet med bransjens omdømme stå svært sentralt. Vi må være relevante på mange ulike samfunnsarenaer, og styrke dialogen med næringslivet, myndighetene og forbrukerne. Jeg vil også jobbe sammen med alle de dyktige medarbeiderne i FNO for å sikre at vi hele tiden er relevante for våre medlemmer. Hva er etter ditt syn FNOs største utfordring? Vi må bedre tilliten og omdømmet til finansnæringen, selv om vi her hjemme har skikket oss godt sammenlignet med andre europeiske land. Finansnæringen i Norge lever av å selge tillit til våre kunder. Derfor har vi en utfordring på å bli tydelige og mer transparente i alt vi gjør. Når alle virksomhetene i finansnæringen endrer seg stadig raskere og raskere, må FNO som organisasjon også endre seg. Og når kravene til våre medlemsbedrifter endres, må vi som organisasjon endre oss på en slik måte at vi er sikre på at vi er en god støtte for våre medlemmer. Som avskjedsgave fikk Idar Kreutzer et Kite-kurs av dem som har rapportert til ham. Nå skal han fly høyt over vannet. 1. september starter Idar Kreutzers nye karriere i FNO. Solvens II IKKE LYKKES: - Finansnæringen har ikke lyktes like godt med å rekruttere flerkulturelle ledere. Her har vi helt klart en jobb å gjøre for å skape det mangfoldet vår næring bør kjennetegnes av, sier adm. dir. Idar Kreutzer i FNO. Solvens II er et soliditetsregelverk som skal gjelde for alle forsikringsselskap i EU og EØS. Etter gjeldende tidsplan skal regelverket innføres fra 2013, men det er varslet overgangsordninger som innebærer at kapitalkravet først gjelder fra 1. januar 2014. Kapitalkravet skal gjenspeile alle vesentlige risikoer inkludert finansmarkedsrisiko, forsikringsrisiko, motpartsrisiko og operasjonell risiko. Den endelige utformingen av kapitalkravene inkludert eventuelle overgangsordninger, og skal etter planen fastsettes i løpet av 2012. Det er sannsynlig at kapitalkravet blir høyere enn kapitalkravet under Solvens I. (Kilde: Storebrands årsrapport 2011) 14 Finansfokus 5-12
nyheter Siden sist 400 færre i Tryg. Vikarbyrå direktivet kommer. Ny utredning om tjenestepensjon. Ingen regulering av streikeretten. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN NY KONSERNSJEF I TERRA-GRUPPEN 28. juni: Hege Toft Karlsen er ansatt som ny konsernsjef i Terra-Gruppen AS. Toft Karlsen (42) har vært ansatt i Terra-Gruppen siden april 2011 og har 20 års erfaring fra finansbransjen. Hun kom fra stillingen som konserndirektør privat Norge i Gjensidige Forsikring. Hun er utdannet cand. jur fra universitet i Bergen med advokatbevilling og en AMP-grad fra Harvard Business School. VIKARBYRÅDIREKTIVET KOMMER 13. juli: I dag ble det omstridte vikarbyrådirektivet sammen med 37 andre nye EU-regler tatt inn i EØSavtalen. Vikarbyrådirektivet blir gjort gjeldende i Norge fra 1. januar 2013. Direktivet vil innebære endringer i arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og ferieloven. Finansforbundet var en av de få organi sasjonene som støttet endringene som nå er vedtatt. (Se artikkel på side 42 i Finansfokus 0212). FUSJON DNB NORDLANDSBANKEN 6. juli: Finansdepartementet har gitt tillatelse til fusjon mellom DNB Bank ASA og Nordlandsbanken ASA. Nordlandsbanken har siden 2003 vært et heleid datterselskap av DNB Bank ASA. Fusjonen er en naturlig oppfølging av departementets vedtak 28. juni 2011 om avslag på forlenget dispensasjon fra forbudet i finansieringsvirksomhetsloven mot at bank eies av en annen bank UTREDNING OM TJENESTEPENSJON 28. juni: Finansminister Sigbjørn Johnsen mottok Banklovkommisjonens utredning med utkast til ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Leder av Banklovkommisjonen, professor Erling Selvig, presenterte kommisjonens utredning. (Se egen artikkel på side 6 8). NEDBEMANNING I TRYG 20. juni: Tryg varsler at 400 medarbeidere i Nordens nest største forsikringskonsern må gå innen 2015. Samtidig har selskapets norske konsernsjef Kjerstin Fyllingen fratrådt. REGULERING AV STREIKERETTEN 5. juli: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier nei til et lovforslag fra Europakommisjonen om å regulere streikeretten, melder Klassekampen. Streikeretten kan ikke vike for EUs prinsipper om fri adgang til å yte tjenester på tvers av grensene. Vi opponerer mot EU når det er nødvendig, sier arbeidsministeren. FUSJONSFORHANDLINGER I TELEMARK 14. juni: Styrene i de to telemarksbankene Bø Sparebank og Seljord Sparebank har besluttet å gå i forhandlinger med sikte på en sammenslåing. Bakgrunnen er at de vil bygge en større og sterkere bank som vil sikre innbyggerne og næringslivet i Midt- og Vest-Telemark et enda bedre banktilbud. Fusjonen vil gi en solid bygdebank med attraktive arbeidsplasser og mer ressurser i kontakten med kundene. IKKE TRYGT: 400 arbeidsplasser av totalt 4300 ansatte i Tryg må finne seg en annen jobb innen 2015. (Arkivfoto: Tryg). Finansfokus 5-12 15
styrearbeid Klar for styreverv Du "sitter" ikke i et styre, du er der fordi du skal gjøre et stykke arbeid, slår høyskolelektor på BI Elbjørg Gui Standal fast. Hun kan fortelle deg hva det er forventet at du bør kunne i et styrerom. Tekst og foto: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN NYTTIG STYREKURS: Handelshøyskolen BI arrangerer kurs og utdanning i styrearbeid. Her er det gruppearbeid på siste dag av kurset Styrekompetanse 1. 16 Finansfokus 5-12
styrearbeid Enten du er i styret i barnehagen eller er ansattes representant i bedriftens styre, påtar du deg et ansvar juridisk sett. Hva dette ansvaret innebærer kan du få vite mer om på Handelshøyskolen BI i Oslo. Her kan du fylle på med styrekompetanse eller utdanne deg til styreverv. Finansfokus fikk være med på siste dag av kurset Styrekompetanse 1. FOR MYE STYRESYNSING På kurset borrer vi i finansielle perspektiv, sier Elbjørg G. Standal. Hun er høyskolelektor og fagansvarlig på Handelshøykolen BI i Oslo. Vi ser på utvikling av selskap. Vi tar opp organisasjonssosiologiske, antropologiske og marksistiske perspektiver. Vi er innom jus, etikk, ansvar, moral og gråsoner, ramser Standal opp. Vi snakker også om spillet i et styre og rolleavklaringer. Rolleavklaringer mellom administrasjonen og styret, forpliktelser overfor og krav fra eiere, samt forståelsen for hvordan styrets grunnleggende oppgaver er situasjonsbetinget. Ulike selskaper krever ulike styrer. Å være i styret i boligbyggelaget eller i et gründer selskap er ganske forskjellig. Standal mener det er for mye synsing og for svak teoretisk forankring når det gjelder styrearbeid. Fortsatt oppfattes styrearbeid av mange som noe en kan gi seg i kast med i kraft av livs - og ledelseserfaring. Det er bare delvis riktig. Derfor er det nyttig å få større fellesskap i forståelsen av hva styrearbeid er, sier hun og konstaterer at BI-kursene hennes er fulle. ROLLEFORSTÅELSE Det blir mer og mer vanlig å hente inn eksterne ressurser til styrerommene. De fleste som går på det kurset vi er innom har allerede, eller ønsker seg, et styreverv. Det er flest kvinner og gjennomsnittsalderen er lav. Det å tenke strategisk, få et godt overblikk over relevante lover og regelverk, og hvilket ansvar som påhviler et styremedlem, samt å få innblikk i ulike teorier omkring styrearbeid, har vært det mest nyttige for meg, sier Cecilie Hjorth. Hun er advokatfullmektig i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), og følger kurset fordi hun på sikt gjerne vil jobbe i et styre. Som jurist mener hun at hun vil ha en annen vinkling inn på styrearbeidet enn for eksempel økonomene. Dermed har hun mye å bidra med. Det er arbeidsgiveren hennes som finansierer studiet, men initiativet til å ta kurset var hennes eget. Jeg synes det har vært interessant å se at det er så mange forskjellige måter å jobbe i et styre på. Selv om styrer arbeider innenfor rammene av lovgivningen og retningslinjer for styrearbeid, vil innholdet i arbeidet variere mye avhengig av hvilken situasjon bedriften befinner seg i. For eksempel vil det Elbjørg Gui Standal, høyskolelektor Handelshøyskolen BI Høyskolelektor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Arbeidsområdet er styrer og styrearbeid. Behovet for å få mer systematisert kunnskap om styrets arbeid, var det som startet hennes engasjement for forskning på området. Hun er engasjert i ulike verv innenfor utdanning og entreprenørskap. Avgjørende at styret fungerer Look to Norway I hvilken grad styret fungerer og utøver sin rolle, er avgjørende for at bedrifter skal utvikle seg, få fram nye produkter, få nye kunder og unngå problemer som underskudd, likviditetspress, tap av kunder og medarbeidere. Etter at Norge, som første land i verden, lovfestet krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene i allmennaksjeselskapene (ASA), har verden rettet sitt blikk mot norske styrer. Ikke bare for å se på effekten av flere kvinner, men også for å se om det er noe å lære av selve styrearbeidet i Norge. KAN STYREARBEID: Høyskolelektor på BI Elbjørg Gui Standal er en nestor i styrekompetanse. Siden 1999 har hun undervist i styrearbeid og utvikling av styrekompetanse som fag. Finansfokus 5-12 17
styrearbeid UNGE STYRERESSURSER: Cecilie Hjorth (28), advokatfullmektig i Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), vil gjerne ha styreverv. Katrine Aas (22) er student og har ambisjoner om styrverv. Cristopher Birknes, (26), er tillitsvalgt i Industri/Energi og sitter allerede i styret i BP Norge. stilles ulike krav til styret i en veletablert industribedrift sammenlignet med et ny startet vekstselskap med ambisjoner om etablering i nye markeder. Det at det ikke finnes noen fasit, gjør dette enda mer spennende for meg, sier hun. ANSATTES REPRESENTANT Christopher Birknes er klubbleder for Industri Energi i BP Norge og har allerede erfaring fra flere styrer. Han er nå ansattes representant i styret til BP Norge. Det har vært veldig nyttig å lære noe om de ulike tilnærmingene til styrearbeid, og det å bli mer bevisst min egen rolle. Det er flere som kunne trengt dette kurset, mener Birknes. For meg har det også vært interessant å lære om rammen rundt lovverket i aksjeloven og om hvorfor vi har ansattevalgte osv. Det blir også viktig for meg å se mer på hvordan jeg skal legge opp styrearbeidet til de sakene som er viktige for oss ansatte, pensjonssaker for eksempel. Som ansattevalgt styremedlem sitter Birknes på en måte med "flere hatter", men det ser han på som en utfordring. Det beste er at du faktisk kan tilføre noe, og at du alltid kommer langt med engasjement, sier Birknes. hvordan få styreverv? nyttige lenker Vis engasjement, vis deg fram, vær politiker, skaffe deg en mentor, gi deg selv nødvendig erfaringer der det er mulig: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), boligbyggelag, foreningsliv, korps, idrett, arbeidsliv, fagforening, organisering av familie, skriv kronikk i DN. Du må vite hva du vil og hva du har tid til. Gå rett på der du kan tenke seg å være, bygg nettverk, elg deg innpå, sjekk ut om selskapet trenger den kompetansen du har. www.norskstyrenettverk.no www.bi.no www.styreakademiet.no www.styreinstitutt.no www.styrelederen.com www.innovasjonnorge.no/grunder/ Styrekandidater/ 18 Finansfokus 5-12
internship Faglært fersking Michael Cook kan masse om finans, men er litt usikker på hvordan han bruker all fagkunnskapen i arbeidslivet. I høst deltar han på den nye internshipordningen mellom BI og Nordea for å få erfaring og dele kunnskap. Tekst og foto: MONA SÆTHER EVENSEN 23-år gamle Michael Cook sitter på pulten sin på markedsanalyse hos Nordea. Han skal jobbe noen uker i sommer, før han i høst deltar i første kull "interns" i banken. Nordea og BI samarbeider om ordningen og i internshipet eller praksisplassen på norsk. Studentene som deltar, tar master. I det siste året kan de velge mellom frie fag på BI, utvekslingsopphold eller internship. For Michael, som tar Master i Economics, var valget enkelt. Jeg har allerede vært på utveksling, og tar opp noen fag i tillegg. Det jeg trenger nå, er mer arbeidserfaring og å få brukt kunnskapen i praksis. FØRSTE MØTE MED FINANS Studentene velges ut på bakgrunn av karakterer og intervjuer og tilbringer to måneder i full jobb i Nordea. Michael fikk i tillegg tilbud om sommerjobb i samme avdeling, så han får et lite forsprang. Dette er Michaels første møte med arbeidslivet, i hvert fall finans. Første uken av sommerjobben er unnagjort, men fortsatt er han ikke helt sikker på hva han faktisk skal gjøre. Men både fagansvarlig for programmet hos Nordea, Cathrine Sveholm og han er enige om at det vil ordne seg. Til høsten, når han kommer som intern, vil det være faglig opplegg og tett oppfølging for studentene. Vi ser for oss at internshipet kommer til å ha tre faser. Den første vil være preget av litt usikkerhet. Så blir du mer aktiv, tryggere og deltar mer. Siste fase håper vi de skal føle seg trygge nok til virkelig å bidra og komme med innspill. Vi vil jo at de skal utfordre oss, stille spørsmål, si ifra om de ser noe, sier Catrine. Hun lover at Nordea skal være åpne og lytte. Fagkunnskapen til disse studentene er viktig. 20 Finansfokus 5-12
internship FRISKE ØYNE: Fra pulten sin skal BI-student Michael Cook bruke fagkunnskap og friske øyne for å forbedre Nordea i høst. Men kommer Michael til å tørre å si ifra? Eh, hehe, ler han. Etter hvert tror jeg det. Jeg går jo og spør om ting hele tiden, men de store spørsmålene får vente noen uker. FERSKVARE MED FRISKE ØYNE Dette første året er alle studentene som skal ha internship, fra finans. Men Nordea vil gjerne utvide ordningen for å få med studenter med andre relevante fagretninger fra neste år. For oss er denne ordningen en måte å vise fram i praksis hvilken spennende arbeidsplass Nordea er. Samtidig får vi tilgang til talentpoolen på BI og får inn litt ferskvare, ler Cathrine. Vi tror jo det gir utbytte på begge sider. Det er ikke bare gjennom internshipet, at Nordea og BI samarbeider. Våre ansatte stiller også opp som gjesteforelesere på BI. Tilbakemeldingene vi får, er at de synes det er interessant og moro. Hun merker også stort engasjement rundt den nye internshipordningen fra bedriftens side. En av lederne som skal ha interns på avdelingen, har allerede begynt å sende ut relevant faglitteratur, artikler og annet, slik at studentene kan forberede seg før de kommer. Vi har ansvar for å tilrettelegge og å følge opp så de får mest mulig ut av praksisoppholdet. Til gjengjeld får vi gratis arbeidskraft og masse kunnskap. Vi vil forsøke å bevisstgjøre dem om alt de kan. De må bruke de friske øynene sine til å se etter ting som ikke fungerer eller kan gjøres bedre, sier Catrine Sveholm. Det er ingen forpliktelser eller garantier fra hverken student eller bedrift om jobb utover de åtte ukene i høst. Men selvfølgelig muligheter. Finansfokus 5-12 21
livet Forlater sin Tryg(ge) tilværelse: Realiserer drømmen på en sydhavsøy Jan Jaritz sier opp jobben sin i Tryg i Bergen og frister en tilværelse på den vesle øya Gili Air ved Lombok i Indonesia. Han er totalt betatt av folket, klimaet, vanntemperaturen og ikke minst sin franske kjæreste som allerede bor på paradis-øya. Tekst: RUNE SOLHEIM Foto: PRIVAT MINSTE DYKKERBÅT: Oceans 5 minste dykkerbåt, Gili Air i bakgrunnen. 22 Finansfokus 5-12