VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø
BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år)? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
ENERGISEKTOREN STÅR OVERFOR STORE ENDRINGER PÅ LANG SIKT Eksempel: framskrivning fra : «IEA Nordic Energy Technology Perspectives (2013)» 1800 PJ = 500 TWh Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
HVORFOR ER BIOENERGIVEKSTEN I NORGE LAV? Inntekter Pris (x mengde) Evt støtte (virkemidler) Kostnader Investeringskostnader Driftskostnader Fratrukket evt støtte
ELPRISER FORVENTNINGER OG FAKTISK Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
ELPRISER FORVENTNINGER OG FAKTISK Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
ELPRISER FORVENTNINGER OG FAKTISK Hovedårsaker til høyere priser enn ventet: 1) Høye priser i EU s kvotemarked 2) Høye brenselspriser Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
ELPRISER FORVENTNINGER OG FAKTISK Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
ELPRISER FORVENTNINGER OG FAKTISK Hovedårsaker til lavere priser enn ventet: 1) Lavere priser i EU s kvotemarked 2) Lavere brenselspriser 3) Lavere etterspørsel 4) Økende produksjonskapasitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
USIKKERHETEN KNYTTET TIL KVOTEMARKDET FRAMOVER ER STOR Carbon price scenario ( /t) Resulting power price ( /t)
HVORFOR INNFØRE VIRKEMIDLER FOR BIOENERGI? Klimaendringer Forsyningssikkerhet Distrikstutvikling Verdiskaping i landbruket Teknologisk utvikling Brasil X X X X X Kina X X X X India X X X X Mexico X X X X Sør-Afrika X X Canada X X X Frankrike X X X X Tyskland X X X X Italia X X X Japan X X X Russland X X X X X UK X X X X USA X X X X EU X X X X X Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12 Kilde: IEA Bioenergy (2009)
TEKNOLGINØYTRALITET ELLER TILPASNING FOR TEKNOLOGIUTVIKLING? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige Kilde: IEA universitet Bioenergy (2009) 13
GRØNNE SERTIFIKATER Sikrer at et volummål oppnås Teknologinøytralt Bidrar i liten grad til teknologilæring Fjerner en del prisrisiko Aktuelt for norsk bioenergi? Bioel dekkes av elsertifikater Fjernvarme? 2-5 TWh? Nærvarme/konvertering av oljekjeler? 3-5 TWh? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
INNMATNINGSTARIFFER Teknolgispesifikke støttenivå Bidrar i stor grad til teknologilæring Fjerner all prisrisiko Kritikk: Ikke kostnadseffektivt Aktuelt for norsk bioenergi? Brukes primært på relativt umodne teknologier Noen bioenergiteknologier er i en slik fase Biodrivstoff? Ingen favoritt i Finansdepartementet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
INNMATNINGSTARIFFER GIR RESULTATER Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 16
INNMATNINGSTARIFFER GIR RESULTATER Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 17
INNMATNINGSTARIFFER GIR RESULTATER I Tyskland er det skapt 300 000 nye jobber knyttet til produksjon og installasjon av solenergi. Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 18
VIRKEMIDDELUTFORMING FOR BIOENERGI NOEN ERFARINGER FRA EUROPA Politisk initiativ for bioenergi er mest effektive når de er en del av en langsiktig visjon for bioenergi Langsiktig kontinuitet og forutsigbarhet i er avgjørende for vellykket utvikling av bioenergi Bioenergi består av mange teknologier, råstofftyper, markeder etc Finnes ikke èn optimal virkemiddelbruk for bioenergi, men et sett Virkemidlene må tilpasses til utviklingsfasen av bestemte teknologier Støtte til bioenergi har ofte indirekte effekter og påvirker flere sektorer (varme vs drivstoff, skogindustri) En langsiktig vellykket bioenergistrategi må ta hensyn til bærekraft (økonomisk og miljømessig) Sentralt spørsmål: Hva slags bioenergi tjener energisystemet og samfunnet best på kort og lang sikt? 19
OPPSUMMERING Med dagens rammevilkår og virkemidler vil vi neppe nå målet om 14 TWh ny bioenergi innen 2020 Få, om noen, eksempler på kraftig vekst i fornybar energi uten kraftig virkemiddelbruk Sertifikatsystemer og innmatningstariffer har bidratt til kraftig utbygging av fornybar energi i Europa Bioenergi vil ha en sentral rolle i et framtidig klimavennlig energisamfunn Norsk versus europeisk virkemiddelbruk vil avgjøre om Norge primært blir biomasseeksportør eller bioenergiprodusent Internasjonal klima- og energipolitikk er vil uansett være av avgjørende betydning for norsk bioenergi Men sannsynligvis ikke nok biomasse til «alle gode formål» på lang sikt Elprisene vil sannsynligvis være relativt lave mot 2020 og utover Men EU-kommisjonens forslag for 2030 målsetninger kan bety en revitalisering av kvotemarkedet og i såfall vestenlig høyere elpriser mot 2030
Takk for oppmerksomheten! kontakt: torjus.bolkesjo@nmbu.no
extra
ELPRISENE HVA NÅ? Moderat forbruksvekst (+0.4%/år) Økende produksjonskapasitet -> økende eksportoverskudd Storskala inverteringer i ny fornybar energi Variert bilde for kjernekraft Antar ingen nye anlegg i Finland etter Olikilouto 3 Usikker framtid for svensk kjernekraft Økt utvekslingskapasitet med kontinentet Sannsynligvis dyrere å produsere kraft kullkraft på lang sikt Pga høyere kvotepriser dersom EU gjennomfører forslagene til 2030-mål 40% utslippsreduskjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
EU S ENERGI- OG KLIMAPAKKE TIL 2030 - FORSLAG FRAMLAGT AV KOMMISJONEN