Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1
Introduksjon Foto: Pascale Baudonnel (http://leine.no/vet/album/underdal/index.htm) 2
Dyrevelferd Biologisk funksjon Følelser Naturlig liv Modifisert fra Lund, 2006 Velferden til et dyr som er bevisst sin egen tilstand dyr avgjøres av dyrets kapasitet til å unngå lidelse og til å opprettholde god helse. (etter Webster, 2005) Uakseptabel Akseptabel God 3
De Fem Friheter (FAWC, 1993) 1 Frihet fra sult, tørste og feilernæring 2 Frihet fra vantrivsel 3 Frihet fra smerte, sjukdom og skade 4 Frihet til å utøve en normal atferd 5 Frihet fra frykt og stress Foto: Pascale Baudonnel 4 (http://leine.no/vet/album/underdal/index.htm)
Velferdsprotokoller Hvorfor måle dyrevelferd? Mer kunnskap Lovgivning Effekt av tiltak Merkeordninger Rådgiving Hva ser vi på? Dyra Tilførsler 5
Dyrebaserte velferdsmål Helse Skader, sjukdom, hygiene, hold Atferd Sosialt samspill, frykt, hvile, eting, unormale atferder Fysiologi «Stresshormoner», hjerterate etc. Produksjon Tilvekst, ytelse, reproduksjon 6
Tilførselsbaserte velferdsmål 1. Ressurser: Fjøs, fôr, innredning, miljø, beite Fordeler: Knyttet til lovgiving Måles objektivt og enkelt Identifisering av risikofaktorer Ulempe: Ikke nødvendigvis klar sammenhengen med dyrevelferd 2. Husdyrrøkt: veterinærbehandling, forebyggende tiltak, menneske dyr-forhold 7
Husdyrrøkt menneskelig aktivitet som anvender de evner, kunnskaper, ferdigheter og sunn fornuft som er nødvendige for å optimalisere dyrehelse, dyrevelferd og gårdsdriften, og dermed både fysisk og økonomisk ytelse i husdyrproduksjonen (Benyon 1991) Foto: Lund, Solveig / Norsk Folkemuseum (http://digitaltmuseum.no/) 8
Menneske-dyr-forhold En viktig komponent av god husdyrrøkt. Resultat av samhandling mellom mennesker og dyr. Røkterens oppførsel avgjørende for dyras oppfatning av mennesker: Skremmende/truende nøytrale kilde til positive følelser Håndtering tidlig i livet: varig effekt Frykt: arvelig komponent 9
Hvordan måle kvaliteten på menneske-dyr-forhold? Atferdsregistreringer: 1. Dyras respons på en stillestående person. 2. Dyras respons på person som beveger seg. 3. Observasjoner av røkter og dyr under daglige rutiner, f.eks. melking 10
Andre metoder for vurdering av menneske-dyr-forhold Holdningene våre avgjør hvordan vi oppfører oss. Sammenheng mellom gårdbrukeres holdninger til positiv kontakt med dyra og dyras atferd og produktivitet. Holdninger, empati, motivasjon og kunnskap kan måles ved bruk av spørreskjemaer. 11
Mål og metoder Dyrevelferd Husdyrrøkt Menneske dyr-forhold Opprettholde god helse Unngå lidelse Gjenkjenning av smerte Driftsavgjørelser Foto: Gjone, Erling / Norsk Folkemuseum (http://digitaltmuseum.no/) 12
Mål 1: Menneske dyr-forhold Å øke vår forståelse om egenskaper hos geiterøktere som kan påvirke kvaliteten på husdyrrøkt: Holdninger og empati med geiter Smertevurdering Håndtering av smerte og sykdom Sammenhenger Foto: Lund, Solveig / Norsk Folkemuseum (http://digitaltmuseum.no/) 13
Metode i mål 1: Spørreundersøkelse 1. Demografi (bakgrunn) 2. Smertevurdering 3. Holdninger og empati 4. Håndtering av smerte og sykdom Sendt til 480 produsenter: 260 besvarelser (~54%) Munnskurv: Foto: Nils Leine Ingen smerte Uutholdelig smerte 14
Mål 2 og 3: Velferdsprotokoll for melkegeit Mål 2: Utvikle en protokoll for vurdering av geitevelferd Kartlegge dyrevelferden i et utvalg av norske besetninger Mål 3: Studere sammenhengen mellom smittesanering og dyrevelferd 15
Metode i mål 2 + 3: Velferdsprotokoll Dyrebaserte mål Helse 20 dyr/besetning Atferdstester Kvalitative atferdsvurderinger Tilførselsbaserte mål Fjøs/miljø Husdyrrøkt: Drift og atferdsholdninger Feltstudie: 15 sanerte + 15 usanerte 16
Resultater Foto: Pascale Baudonnel (http://leine.no/vet/album/underdal/index.htm) 17
Mål 1: Demografi 80 60 % 40 % 20 15 10 20 5 0 Menn Kvinner 0 <20 25 35 45 55 65 + Alder 60 % 40 20 0 Nei Ja Vokst opp på gård med geit 18
Mål 1: Empati Egen fortvilelse Holdninger Lett å jobbe med geit Perspektivtaking Geiters egenskaper Følelsessmitte Trivelige dyr 19
Mål 1: Høyeste smertescore Foto: Marianne Hansen Foto: Nils Leine 10 8 6 4 2 0 20
Mål 1: Laveste smertescore Foto: Dr. P. G. G. Jackson Foto: NVH 10 8 6 4 2 0 Foto: Nils Leine 21
Mål 1: Tilkalling av dyrlege Akutt mastitt m/ feber Foto: Nils Leine Beinbrudd Leddbetennelse Munnskurv 7 6 5 4 3 2 1 Børbetennelse Hjernehinnebetennelse Komplikasjoner under kjeing Avmagring Melkefeber 1 = Aldri Diaré 7 = Alltid Foto: NVH 22
Mål 2: Kvalitative atferdsvurderinger 100 80 60 40 20 0 Nysgjerrig/ interessert Fryktsom Rolig og likeglad 23
Mål 2: Helseregistreringer 100 80 % 60 40 20 0 Skadet øre Hudlesjoner Fortykket hud på hasen Forvokste Klauver 24
Mål 2: Helse Gulvtype Rolig og likeglad % 100 Strekkmetall Talle Plastspalter Trespalter 80 Under15 15-40 Over40 80 60 60 40 40 20 20 0 0 Forekomst av fortykket hud på hasene Hudlesjoner Skadede ører 25
Mål 2: Atferdsholdninger Det er viktig å klappe geitene for å lykkes som geitebonde 60 Uenig nøytral Noe enig Helt enig % % 80 Uenig nøytral Noe enig Helt enig 60 40 40 20 20 0 Nysgjerrig/interessert 0 Full aksept Kort berøring Full unngåelse Kvalitative atferdsvurderinger Frykt for ukjent menneske 26
Mål 3: Friskere Geiter CAE and byllesjuke i usanerte besetninger: 80 Andre helsevariabler Usanerte Sanerte Geiter: 12 (4%) Besetninger: 8 (53%) % 60 40 20 Geiter: 65 (21.6%) 0 Skadede ører Hudlesjoner Besetninger: 14 (93%) Foto: Nils Leine 27
Mål 3: Friskere Geiter Usanerte Sanerte 2.5 100 80 Usanerte Sanerte m 2 2 1.5 60 1 40 20 0.5 Areal pr geit Fryktsom Rolig og likeglad 30 Usanerte Sanerte Kvalitative atferdsvurderinger 20 ppm 10 0 Ammoniakk-konsentrasjon 28
Konklusjoner Foto: Ukjent / Norsk Folkemuseum (http://digitaltmuseum.no/) 29
Menneske dyr-forhold Geitebønder har positive holdninger og mye empati med geiter Empati involvert i utviklingen av holdninger Smertevurdering er komplisert: risiko for undervurdering og feilbehandling Stor variasjon i håndtering av sykdom/smerte: behov for økt fokus på dette Mål 1 30
Velferdsvurderinger Fryktnivåene er høye i enkelte besetninger Enkelte helseproblemer med høy forekomst: tiltak? Noen utfordringer med fjøsmiljø Sammenheng mellom røkters holdninger og dyrevelferd Prosjekt Friskere Geiter har ført til bedre dyrevelferd på enkelte områder, også utover kontroll av smittsomme sjukdommer Velferdsprotokollen: Nyttig redskap Kvalitetssikring av atferdsmål Mål 2 og 3 31
God husdyrrøkt krever bred kompetanse. Viktig med regelmessig faglig påfyll for å fremme positive holdninger og god dyrevelferd! 32
TUSEN TAKK til alle produsenter som har bidratt! Finansiering: Norges Forskningsråd (Prosjekt 179745 NORDAM-SAM) TINE SA Veiledere: Paul Steinar Valle Eystein Skjerve Solveig Marie Stubsjøen Foto: Pascale Baudonnel (http://leine.no/vet/album/underdal/index.htm) Karianne.Muri@nvh.no 33