Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte
|
|
- Herman Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1
2 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har vi i Norge... 4 Smittsomme sjukdommer vi kan få inn fra utlandet... 7 Import av dyr... 8 Du beskytter geitene mot smittsomme sjukdommer ved å... 8 Viktige smitteforebyggende tiltak... 9 Hva er viktig å passe på... 9 Smittesluser Vask og desinfeksjon Virkningen av desinfeksjonsmiddel påvirkes av Utgitt av Helsetjenesten for Geit TINE Rådgiving, box 58 Langbakken 20, 1431 Ås. April
3 Smitte mellom norske besetninger Også sjukdommer som finnes i Norge medfører lidelse for dyra og produksjonstap. Det er derfor viktig viktig at du beskytter dyra dine mot smittsomme sjukdommer. Eksempler på slike sjukdommer er CAE, byllesjuke, mædi, skrapesjuke, paratuberkulose, fotråte, munnskurv, smittsom øyebetennelse og parasitter. Alle fjøs må ha en godt fungerende smittesluse. Personer som har ærend i fjøset skal bruke smitteslusa og besetningens overtrekkstøy. Dette er særlig viktig for de som kommer i tett kontakt med dyra, som for eksempel veterinærer, inseminører og rådgivere. Kun rengjort utstyr skal tas med inn i fjøset. Forskrift om velferd for småfe: $21 Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse. Kjøp kun dyr fra besetninger med kjent smittestatus! Begrens unødvendig persontrafikk i fjøset. Smittespredning og smitteveier Det finnes mange smitteveier. Noen er åpenbare mens andre kan synes vanskeligere å forutse. For de fleste sjukdommer har vi god kunnskap om smitteveier og har dermed gode muligheter for å beskytte dyra. Når smittevernet planlegges, er det smart å ta høyde for å beskytte seg mot alle sjukdommene som opptrer hos geit i Norge. Den viktigste smittemåten er direkte kontakt med dyr som er smittebærere, dernest er det kontakt med smitteførende materiale som møkk, bylleinnhold, kroppsvæsker mv. Mange smittestoff kan overføres mellom flere ulike dyrearter. Noen smittestoff overføres hovedsakelig direkte fra mor til avkom, mens andre smitter bare mellom dyr av samme art eller dyregruppe. Smitte kan overføres via mellomvert (f.eks. knott, fugler, gnagere, flått eller snegler) og med vektorer (bærere), utstyr, mennesker eller andre dyr. Typisk for noen av de alvorlige sjukdommene hos sau og geit er at det går mange år fra dyret er smittet til det utvikler symptomer, eller til smitte kan påvises ved hjelp av laboratorietester. Smitte kan spres over korte og lange avstander blant annet med: levende småfe; sjuke dyr eller friske smittebærere møkk og smitteførende materiale fra sjuke dyr (bylleinnhold, kroppsvæsker m.v.) via mennesker, andre dyrearter, sko og klær dårlig reinhold i husdyrrom via emballasje, utstyr, biler mat og matrester fôr og vann 3
4 Hva er smittsomme sjukdommer Smittsomme sjukdommer skyldes forskjellige typer smittestoff. Disse kan være bakterier, virus, sopp, parasitter eller prioner. Dyr kan være smittebærere uten selv å vise sjukdomssymptomer, dette kalles friske smittebærere. Sjukdommer som smitter mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Eksempler på dette kan være listeriose, tuberkulose, ringorm, munnskurv, toxoplasmose, byllesjuke og varianter av E. coli. Mange smittestoff smitter mellom flere ulike dyrearter. Andre dyrearter kan derfor være en mulig smittekilde for geiter. Smitte kan spres på samme måte også innen besetningen: Det er særlig viktig at sanerte besetninger er nøye med hygienen i kjeoppdrettet. Når nesten alt CAE-, byllesjuke- og paratuberkulosesmittestoff er fjernet i en Friskere Geiter Hvilke smittsomme sjukdommer har vi i Norge saneringsprosess er det avgjørende at interne smittevernrutiner etableres og følges slik at risiko for å spre det lille som kan være igjen av smittestoff blir minimal. Derfor skal kje ikke amme etter sanering. Det etableres en driftsrutine der kje kun får råmelk av mora og deretter ales opp i egen avdeling. Upasteurisert geitemelk anvendes ikke til fôr i sanerte besetninger. Smittsomme sjukdommer er forbundet med produksjonstap og store lidelser for dyrene. God dyrehelse er en forutsetning for kvalitetsprodukter og trygg mat. DET ER DYREEIERS ANSVAR AT SMITTEVERNET I BESETNINGEN FUNGERER TIL ENHVER TID. 4 Virussjukdommer CAE (Caprin Artritt Encephalitt) skyldes et virus som er beslektet med mædivirus hos sau. Viruset er årsak til den mest alvorlige smittsomme sjukdommen som har rammet norsk geitehold i nyere tid. Sjukdommen er kronisk og den kan ikke behandles. Virus skilles ut med kroppsvæsker og melk er en viktig smittevei fra geit til kje. Over halvparten av norske mjølkegeitbesetninger er smittet med dette viruset pr Smittsomme luftveisinfeksjoner skyldes ofte et sammensatt kompleks av faktorer, flere smittestoff som virker sammen ofte i kombinasjon med et utilfredsstillende inneklima. Sjukdommene spres likevel lett og kan gi alvorlige symptomer hos rammede dyr. Ta direkte kontakt med veterinær ved symptomer på slik sjukdom! Blåtunge er en virussjukdom som angriper drøvtyggere og kameldyr. Smitte er påvist i Norge i Sjukdommen overføres med blodsugende sviknott i perioder på året hvor sviknott er aktive. Blåtunge skal mistenkes dersom en eller flere dyr har feber, sår i og omkring munnen og på mulen, kraftig slikking og/ eller halthet. Dyr kan også være smitta med blåtungevirus uten å vise kliniske symptomer. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Bakteriesjukdommer Byllesjukebakterien (Corynebacterium pseudotuberculosis) er svært vanlig i norske geitebesetninger og den er også påvist i mange saueflokker. Den kommer ofte inn i kroppen gjennom rifter og sår i hud og munnslimhinne, kan gi feber og nedsatt almenntilstand. Deretter vil det utvikle seg byller i lymfeknuter, ofte i halsregionen, knefolden eller juret, men bakterien kan også slå seg ned i lymfeknuter som ligger skjult inne i kroppen på geita. Derfor er det ikke mulig å oppdage alle dyra med byllesjuke bare ved klinisk undersøkelse. Sjukdommen er svært smittsom, og geiter som får byller eller hevelse i lymfeknuter må isoleres straks. Veterinær bør kontaktes for prøvetaking. Sjukdommen kan smitte menneske og gi alvorlige infeksjoner. Paratuberkulose (Mycobacterium avium ssp paratuberculosis) gir en uhelbredelig tarmsjukdom hos geiter.
5 5
6 Sjukdommen finnes utbredt hos geit i visse områder i Norge, mens den på andre steder ikke er påvist på svært lang tid. Det kjennetegner sjukdommen at den oppstår lettest i flokker med dårlig foring og hygiene samt høy dyretetthet. Symptomer på sjukdommen er avmagring tross god appetitt. Den kan lett forveksles med CAE. Den gir bare unntaksvis diaré på geit i motsetning til hos storfe, der kronisk diaré er et typisk symptom. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Fotråte (Dichelobacter nodosus) er funnet hos geit i Bakterien gir sårdannelser i klauvspalten som medfører smerte og halthet. I alvorlige tilfeller kan klauvkapselen løsne. Bakterien viser seg å være utbredt hos sau og smitter lett fra fuktige infiserte underlag. Viktige smitteforebyggende tiltak er regelmessig klauvskjæring, årvåkenhet ved halthet i geiteflokken, tørr og rein oppstallingsplass, tørre gangarealer i nærheten av fjøs, unngå kontakt med dyr fra andre besetninger. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Smittsomme mastittbakterier Staphylococcus aureus er en sårbakterie som kan gi alvorlig mastitt. Hovedreservoaret er infiserte jur, sår og rifter på jur, spener, og kroppen for øvrig. Finnes også i tilbakeholdt etterbyrd, flytninger fra skjeden m.m. Staph. aureus-mastitt utvikles lett til en kronisk form som kan være vanskelig å bli kvitt. Staphylococcus aureus kan i mange tilfeller være årsak til koldbrann i jurkjertelen. Streptococcus dysgalactiae har hovedtilholdssted i infiserte jur og i sår på spener. Bakterien kan også isoleres fra slimhinner og andre deler av geita, og kan ha et reservoar i geitas miljø. Streptococcus agalactiae (Gruppe B streptokokker) er årsak til kronisk smittsom mastitt. Bakterien kan finnes i infiserte jurkjertler og på geitas slimhinner. Også friske mennesker kan være infiserte med denne bakterien. Koagulasenegative stafylokokker (KNS) er en fellesbenevnelse på mer enn 30 bakteriearter som har fått økt betydning ved infeksjoner hos dyr og mennesker i det siste tiåret. Bakteriene har tilholdsted på slimhinner, hårlag og hud, inklusive spenehud og spenekanal. Forebyggende tiltak for mastitt Regelmessig vedlikehold og funksjonstest av melkeanlegg i fjøs og på seter. Bruk en rein klut per geit, og prøvekopp ved forberedelse til melking Geiter bør klippes bak før kjeing Geitene skal være tørre og reine bak Dyr med mastitt/høyt celletall melkes til slutt Hold båser og binger reine God håndhygiene hos alle røktere Kje som suger flere geiter vil kunne overføre mastittbakterier. Geiter med høye celletall bør sjekkes med speneprøve for infeksjoner før avsining og evt sinbehandles. På finnes gode styringsverktøy for jurhelse. Salmonella forkommer i flere varianter. Noen kan gi alvorlig diare, andre gir få eller ingen symptom. Salmonella er en relativt sjelden bakterieart i norske fjøs. Den kan imidlertid spre seg mellom besetninger ved for eksempel salg av infiserte dyr og kan gi opphav til store tap. Bakterien kan smitte fra dyr til mennesker og fra mennesker til dyr. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! 6
7 På finnes gode styringsverktøy for jurhelse. Sopp Ringorm er en hudinfeksjon som skyldes soppen Trichophyton verrucosum. Denne sjukdommen er en zoonose, dvs den smitter både dyr og mennesker. Sjukdommen forekommer sjelden på geit. Parasitter Parasittinfeksjoner skyldes innvollssnyltere (endoparasitter) eller utvortes parasitter, (ektoparasitter) som angriper huden på dyra. Parasitter er alltid negativt for dyrenes helse, kan noen ganger påvirke dem svært alvorlig og føre til produksjonstap. Et opplegg for parasittbekjempelse bør utarbeides i samarbeid med veterinær. Smittsomme sjukdommer vi kan få inn fra utlandet Med økende reising og økt handel med livdyr øker risikoen for å få inn sjukdommer fra andre land. Den sjukdommen vi frykter mest er munn og klauvsjuke. Blåtunge har lignende symptomer, og er i 2009 påvist i Norge. Blåtunge er en virussjukdom som overføres via sviknott. Den vil vanligvis ikke gi like sterke symptomer på geit som på ku. I tillegg er det en rekke andre sjukdommer som vi lett kan få inn til landet. En må alltid være klar over at det kan dukke opp smittsomme sjukdommer som vi ikke har i landet nå. Dersom det skulle oppstå nye og ukjente mistenkelige symptomer på geitene, må en kontakte veterinær eller Mattilsynet. 7
8 Import av dyr (smittsomme sjukdommer) Kontakt alltid KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import tlf: eller dersom du vurderer å importere dyr. For å beskytte norsk dyrehelse best mulig krever organisasjonene i husdyrnæringa (slakterier, meierier, avls-organisasjoner, forsikring, forleverandører) at helsestatus til importerte dyr dokumenteres utover kravene i Mattilsynets forskrifter om innførsel av levende dyr. KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) er husdyrnæringas enhet for veiledning i importspørsmål. Import av levende dyr medfører alltid risiko for innslep av uønsket smittestoff til Norge, og bør i størst mulig grad unngås. Sjukdommer som mædi og paratuberkulose er eksempler på sjukdommer som har blitt introdusert ved import, og som har kostet Norge dyrt. Du beskytter geitene mot smittsomme sjukdommer ved å: kjøpe inn dyr fra færrest mulig besetninger. kun ta inn dyr med kjent smittestatus i besetningen. Krev helseattest som i tillegg til enkeltdyra også beskriver selgerbesetningens helsestatus. holde innkjøpte dyr isolert fra andre dyr i besetningen i minst 3 4 uker. Observer dyra nøye i denne perioden og kontakt veterinær dersom du oppdager symptomer du ikke kjenner i din egen flokk. kun slippe besetningen din sammen med besetninger som har like god helsestatus som din. ha gode nok rutiner for parasittbehandling ved introduksjon av nye dyr i besetningen. sørge for at personer som skal inn i driftsbygningen bruker overtrekkstøy og sko. kreve at utstyr som bringes inn i besetningen er rent. importere avlsmateriale i form av sæd eller embryo fremfor import av levende dyr. følge husdyrnæringas tilleggskrav dersom det importeres levende dyr. Kontakt KOORIMP. vente i minst 48 timer* fra du har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold til du oppsøker norsk dyrehold. *72 timer om du har vært i land med munn- og klauvsjuke 8
9 Viktige smitteforebyggende tiltak Forskrift om velferd for småfe setter krav om at det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse. Hensiktsmessig smittebeskyttelse oppnås best ved å etablere en smittesluse. Generelt er de viktigste smitteforebyggende tiltak: å ha god kontroll ved innkjøp av livdyr å unngå fellesbeite med dyr fra besetninger med ukjent helsestatus å ha en godt fungerende smittesperre å hindre uvedkommende adgang til bygninger/husdyrrom å sørge for at personer som skal inn i husdyrrom bruker smitteslusa og overtrekk/sko. å ha gode rutiner for regelmessig og grundig rengjøring å ha en god generell hygiene i flokken å unngå stor dyretetthet å ha tilfredsstillende adskillelse mellom geit og kje. Kje bør oppdrettes i egen avdeling etter å ha fått råmelk. Det må ikke fores med tankmelk. Hva er viktig å passe på? Deltagere i prosjekt Friskere Geiter skal ha etablert smittesluser og gode smittevernrutiner i forbindelse med saneringen. Slike smittevernrutiner må være et selvsagt prinsipp i den framtidige driften av en sanert besetning. Det er produsenten som er smittevernsjef for egen flokk. Hun/han bestemmer hvor godt smittevernet skal fungere til enhver tid. Det er nødvendig å forbedre smittevernet i mange geitebesetninger. Hva er så viktigst å passe på? For å svare på det må en vurdere hvor risikoen er størst. En prioritering kan være: Livdyrkontakt / livdyrhandel Interne driftsrutiner Fellesbeiter Persontrafikk Ofte finnes årsakene til flytting av smittestoff her. For et best mulig smittevern må alle punkt gjennomføres. Det er allikevel viktig å være klar over at sjøl mindre tiltak vil bidra til å redusere smittepresset. Innkjøp av dyr er alltid en risiko Risikoen kan reduseres ved å: Alltid kreve helseattest med god dokumentasjon ved kjøp av dyr. Kjøpe kortreist Kjøp livdyr fra besetninger som har gode smittesperrer mellom kje og geit. Amming er en smitterisiko. Unngå import Unngå å kjøpe fra besetninger som nylig har importert Besetninger som er sammen på fellesstøl/fellesbeite bør ha dokumentert samme helseatatus og gjennomføre de samme smittebeskytelsesrutiner hele året. Veterinær og rådgiver kan bistå i utarbeidelse av en smittevernplan. Persontrafikk Personer som ikke til daglig arbeider på gården, veterinærer, rådgivere, melke- og dyrebilsjåfører, turister, naboer, bønder, barn og andre besøkende inkl hunder og katter, representerer risiko for introduksjon av smittestoff. 9
10 Smittesluser Kryssende trafikk i forbindelse med smittsluser må ikke forekomme. Ikke slik... Prinsipp for smittesluse der kryssende trafikk kan unngås men slik!
11 Vask og desinfeksjon Et desinfeksjonsmiddel er bare effektivt hvis det kommer i kontakt med smittestoffene. Hvis man bruker desinfeksjonsmidler på skitne flater, kan bakterier, virus, sopp og parasitter gjemme seg i fett og proteiner. Generelt om desinfeksjon Med desinfeksjon menes en behandling som fjerner eller uskadeliggjør sykdomsfremkallende smittestoffer i et slikt omfang at det er liten risiko for at dyr eller mennesker skal bli syke. For å oppnå en effektiv desinfeksjon må følgende vurderes: Hva slags smittestoffer skal fjernes? Hvor mye smittestoff er det? Hva slags lokaler/overflater er det snakk om? KJEMISK DESINFEKSJON ER MENINGSLØST HVIS DET IKKE FORETAS GRUNDIG RENGJØRING FØRST. Når skal man vaske og desinfisere Fjøs etter utbrudd av sykdommer, avtal med veterinær o.a. som et ledd i saneringsprogrammer etter avtale med rådgiver og veterinær Utstyr for transport av dyr ved avslutning av enhver transport av levende dyr eller risikomateriale Virkningen av desinfeksjonsmiddel påvirkes av: Tips: Mattilsynet eller lokal veterinær kan rådspørres ved planlegging av vask og desinfeksjon. Rengjøring Det er meningsløst å bruke desinfeksjonsmidler hvis man ikke har foretatt en grundig rengjøring først. Konsentrasjon Konsentrasjonen har betydning for nødvendig virketid. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt. Enkelte middel kan virke dårligere ved høye konsentrasjoner. Virketid Lang virketid gir bedre effekt. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt. Temperatur Effekten av desinfeksjonsmiddelet er ofte avhengig av temperaturen der det brukes. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt Har du spørsmål? Ta kontakt med: Animalia Koorimp Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Tlf: koorimp@animalia.no Mattilsynet Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Tlf:
12 Helsetjenesten for geit er et samarbeid mellom: TINE, Norsk sau- og geit, Den Norske Veterinærforening, Kjøttbransjens Landsforbund, Nortura, Veterinærinstituttet, Norges Veterinærhøgskole Helsetjenesten for Geit, Postboks 58, 1431 Ås, Telefon
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerDyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
Detaljerhos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerForskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerSaneringsnytt nr
Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke
DetaljerHandlingsplan for smittevern i saueholdet
Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:
DetaljerSmittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program
DetaljerSmittefritt oppdrett
Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som
DetaljerLeddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau
Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4 1. Leddbetennelse hos lam
DetaljerStorfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal
Detaljerskrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerBakgrunn (2) Bakgrunn (3)
Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
DetaljerSaneringsnytt nr
Saneringsnytt nr 2 2008 Julenummer Et år er snart til ende, og arbeidet med prosjektet har vært spennende og utfordrende. Det er flott å registrere at det er stor aktivitet i geitnæringa generelt og at
DetaljerFriskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
DetaljerÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import
ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk
DetaljerDyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!
NSG - Norsk Sau og Geit Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! Forfatter Bente Fjermestad-Eie, Mattilsynet Sammendrag 1. juli i år ble den reviderte dyrehelseforskriften
DetaljerParatuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.
Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet
DetaljerFotråte: Bekjempelsen fortsetter
NSG - Norsk Sau og Geit Fotråte: Bekjempelsen fortsetter Forfatter Synnøve Vatn, fagsjef beredskap, Animalia Sammendrag Ondarta fotråte er så langt kun påvist i Rogaland og AustAgder. Påvisning av sju
DetaljerSauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær
Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd
DetaljerSmittevern / rutiner ved livdyrsalg
Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerSmittsom klauvsjuke - fotråte hos sau
NSG - Norsk Sau og Geit Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau Forfatter Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Fotråte hos sau er en smittsom infeksjonssjukdom i klauv og klauvspalte. Sjukdommen skyldes bakterien
DetaljerByllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke
Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig
DetaljerJurhelse Geitedagane Fefor august 2013
Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen
DetaljerSmittesikring i besetningen
Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og melkekvalitet TINE Rådgiving/TINE SA Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen
DetaljerUtfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik
Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik 06.03.2016 Veterinær Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og Melkekvalitet TINE Rådgiving Bakteppe : Undertegnede har vært prosjektleder
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerInnledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015
Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis
DetaljerStatus prøvetaking resultat
Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet
DetaljerAnbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019
Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalingen bygger på utkastet til «Den norske kjøttbransjens retningslinjer for omsetning av livdyr i storfeproduksjonen som er utarbeidet
DetaljerDyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny
DetaljerSmittefritt husdyrhold hva er mulig?
Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerFaglig bekjempelsesplan (FBP)
Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerGod klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerEn foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland
Oslo, 11.07.2018 En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Sammendrag Denne foreløpige risikovurderingen estimerer risikoen forbundet med import av større
DetaljerStorfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse
DetaljerJurhelse og celletall
Jurhelse og celletall Geitehelg i Jølster Cupfinalesøndagen 24.11.2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Vinnerlag!
DetaljerHELSEUTSKRIFT - BUSKAP
HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap
DetaljerMattilsynet innvilger søknad
AUST-AGDER SAU OG GEIT c/o Sven Reiersen, Tveitvegen 2 4737 HORNNES Deres ref: Vår ref: 2017/166480 Dato: 20. september 2017 Org.nr: 985399077 Mattilsynet innvilger søknad Mattilsynet viser til mottatt
DetaljerVaksinasjon mot blåtunge serotype 8
Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot
DetaljerBokmål Fakta om Hepatitt A, B og C
Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt
DetaljerDen nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde
Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Dyrehelseforskriften: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og
DetaljerIngrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar
Snart 20 år med veterinæravtalen: hva har skjedd med dyrehelse og mattrygghet? Ingrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar Disposisjon 1. Hva ble endret? 2. Hva trodde man
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerÅrsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1
Årsrapport 27 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 27. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 27 Oppsummering Det har vore god framdrift i prosjektet også i 27. Interessa er aukande. 46 produsentar har
DetaljerÉn helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen
Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerVaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
DetaljerArbeid med dyr og smittefare
Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,
Detaljerside 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit
side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 2 Samandrag Friskere geiter del 1 går ut på å sanere for dei smittsame sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose i 20 buskapar.
DetaljerDet er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2008 Blue Tongue og Q-feber - to alvorlige drøvtyggersjukdommer i Europa Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten
DetaljerHØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR
Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
DetaljerFVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse
FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse Paratuberkulose bekjempelse Sjukdommen Hvordan har vi håndtert sjukdommen? Bakgrunn
DetaljerMunnskurvproblemer i saueholdet
NSG - Norsk Sau og Geit Munnskurvproblemer i saueholdet Forfatter Lisbeth Hektoen, Animalia Tore Skeidsvoll Tollersrud, Veterinærinstituttet Sammendrag Munnskurv (echtyma, orf) er en utbredt sjukdom og
DetaljerRegler og metoder ved smittesanering
Regler og metoder ved smittesanering Friskere geiter - Saneringsregler Versjon 1.2.2007 1 1 Slik foregår det!... 3 En kort innføring i prosjektet...3 Ulike måter å sanere på...4 2 Hva koster det?... 4
DetaljerSERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE
SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE Del 1. Opplysninger om eksportbesetning (Skal sendes importør/koorimp før dyrene kan flyttes til Norge) A. Opplysninger om besetning
DetaljerRUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.
RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører
DetaljerBEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE
Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene
DetaljerStatusrapport nr. 3 Friske føtter
www.fotrate.no Statusrapport nr. 3 Friske føtter Oslo - februar 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKT FRISKE FØTTER... 3 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKT FRISKE FØTTER... 4 3.1. Formalia
Detaljermed mistanke om klassisk svinepest Side 1
Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerÅrsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1
Årsrapport 2011 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 2011. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 2011 Oppsummering I 2011 gikk prosjektet over fra fase 2 til sluttfaseprosjekt, eller fase 3. Styringsredskaper
DetaljerMastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau
NSG - Norsk Sau og Geit Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau Forfatter Tore Skeidsvoll Tollersrud, HT Sau Lisbeth Hektoen, NMBU Sammendrag Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte
DetaljerForvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA
Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning
DetaljerParasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal
Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.
DetaljerParasitten Gyrodactylus salaris
Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til
DetaljerUtkast til forskrift om endringer i forskrift om tiltak mot smittsomme dyresykdommer og andre bestemmelser om dyrehelse
Utkast til forskrift om endringer i forskrift om tiltak mot smittsomme dyresykdommer og andre bestemmelser om dyrehelse Kapittel I. Innledende bestemmelser 2 Virkeområde Forskrifta gjelder tiltak mot sjukdom
DetaljerReturn on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving
Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving olav.osteras@tine.no Definisjoner Sjukdomsbekjempelse flere steg Gjøre ingenting
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerHusdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale
DetaljerSjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerAntibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell
Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst
DetaljerSTRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015
STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.
DetaljerBeskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018)
Beskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018) Om bakterier og mastitt Det viktigaste er å hindra nyinfeksjon av ANDRE kyr. Her er en oversikt over diagnoser stilt på grunnlag av bakteriologisk
DetaljerParasitter og parasittkontroll hos geit
Parasitter og parasittkontroll hos geit Geitedagene 2013 Vinstra Atle V. Meling Domke Veterinær, PhD Geiter er drøvtyggere! - men ingen sau eller ku - kan vi gjøre med geitene sånn som med sauen eller
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerLely Caring. - fokus på spenespray. innovators in agriculture.
Lely Caring - fokus på spenespray www.lely.com innovators in agriculture LELY CARING INTRODUKSJON TIL JURHELSE Sunne og friske jur er grunnleggende for en optimal melkeproduksjon.i gjennomsnitt lider èn
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerSau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.
Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerBekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge
Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:
Detaljer2007-2009. Helsetjenesten for svin
2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet
DetaljerÅrsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1
Årsrapport 26 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 26. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 26 Oppsummering Det har vore god framdrift i prosjektet også i 26. Interessa er aukande. 55 produsentar har
DetaljerSunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur?
Sunne Jur Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Hvorfor spenevask? Skitne jur øker risikoen for jurinfeksjoner Forskningsresultater fra University of Wisconsin viser at kyr øker risikoen
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til
DetaljerVEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER
Veileder til forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 8, 12,13, 15, 29 Revidert 11. september 2013 Saksnr: 2015/165278 (tidligere saksnr: 2012/264382) VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER
DetaljerVeterinærinstituttets rapportserie. Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse.
Rapport 10 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse Helga R. Høgåsen,
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerLast ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Matforgiftning Last ned ISBN: 9788202477882 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse:36.90 Mb Matforgiftning - smitte gjennom mat og vann er skrevet for studenter og alle som arbeider innen
DetaljerRevens dvergbendelmark
Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken
Detaljer