VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER

Transkript

1 Veileder til forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 8, 12,13, 15, 29 Revidert 11. september 2013 Saksnr: 2015/ (tidligere saksnr: 2012/264382) VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER Formål Veileder til paragrafene 8, 12, 13, 15 og 29 i forskrift nr.732 om bekjempelse av dyresjukdommer (Bekjempelsesforskriften). Formålet er å hindre spredning av smittsomme sjukdommer i forbindelse med flytting av småfe. Innledning Veiledningen tar ikke høyde for alle eventualiteter. Det vil dukke opp tilfeller hvor det ikke er opplagt hva som gjelder og hvor skjønn vil måtte utvises. Faren for spredning av smittsomme småfesjukdommer til nye områder og besetninger har lenge vært kontrollert ved forbudet mot å flytte småfe over fylkesgrensen, som ble innført pga. mædisituasjonen på 1970-tallet. I 1997 kom det nye flyttebegrensninger bl.a. forbudet mot flytting av hunndyr, pga. skrapesjuke-utbruddene og nye tilfeller av mædi. Ennå anses flyttebegrensninger som effektive tiltak. I rapporten «Risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse», jf. Rapport , konkluderer Veterinærinstituttet med at smittemuligheter mellom regioner i Norge har vært begrenset pga. fylkesgrenseforbudet, og at en videreføring av begrensing på flytting av småfe anses å være av vesentlig betydning. Smittesaneringsprosjektet «Friskere geiters (FG)» arbeid har sterkt bedret situasjonen med hensyn på sjukdommene artritt-encefalitt (CAE), paratuberkulose og byllesjuke hos geit. En stor andel av geitebesetningene har gjennomført sanering. For å unngå resmitte av reetablerte besetninger etter sanering og for at det videre arbeidet med smittesanering skal lykkes, er det tatt i bruk forvaltningsmessige tiltak. CAE ble 19. des oppgradert fra C- til B-sjukdom, slik at positive besetninger blir pålagt restriksjoner. Det innføres krav om testing for CAE på lik linje som for mædi, ved flytting av dyr over fylkesgrensen. Det vil videre bli stilt spesifikke krav vedrørende paratuberkulose ved flytting av småfe over fylkesgrensa fra fylker hvor det har forekommet paratuberkulose hos geit. I disse fylkene har det i mange år vært gjennomført obligatorisk vaksinering for å kontrollere sjukdommen. Vaksinering holder sjukdommen i sjakk, men utrydder ikke smittestoffet. Ved flytting av dyr fra berørte fylker til andre fylker innføres det derfor krav om testing for paratuberkulose en viss tid etter avsluttet sanering eller vaksinering. Utgitt: 10. juli 2002 Revidert 1. gang: 08. mai 2006; 2. gang: 10. juli. 2007; 3. gang: 14. desember 2012 Sist revidert: 11. september 2013 (tillegg om avlsstasjon for småfe)

2 Utbrudd av alvorlig fotråte har medført behov for å stille særskilte krav ved flytting av småfe. Ved alle søknader om dispensasjon fra flytteforbudet, skal det foretas en vurdering av risiko for spredning av sjukdommen. For Rogaland er det fastsatt en egen soneforskrift som regulerer handel med sau både innenfor og mellom definerte soner. Så lenge soneforskriften gjelder vil det ikke være dyrehelsemessig forsvarlig å foreta flytting av sauer til andre deler av landet, og det skal ikke gis dispensasjoner for flytting ut av sonen. Etter lang tids overvåkning er oversikten over forekomsten av skrapesjuke svært god. Dette, i tillegg til innføringen av tilleggsgarantien for skrapesjuke, gjør det mulig å justere kravene i forbindelse med flytting av småfe noe. Sjukdommen utgjør fremdeles en reell risiko som det skal tas hensyn til. Det presiseres at når veilederen henviser til «dyrehold» og «besetning», så er det i den betydningen begrepene har per definisjonene i bekjempelsesforskriften. Innhold (Avsnitt I VIII) I. Sjukdomsovervåkning, isolasjon og undersøkelse II. Klasse for skrapesjuke III. Forbud mot flytting av småfe IV. Salmonella diarizonae V. Avlsgrupper og avlsværer VI. Dispensasjon VII. Innførsel vurdering fra regionkontoret VIII. Krav til dyreeier om rapportering/ dokumentasjon ved flytting av småfe I. 8, SJUKDOMSOVERVÅKNING, ISOLASJON OG UNDERSØKELSE I de nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammene for mædi og skrapesjuke er det å stille dyrehelsemessige krav ved flytting av dyr vesentlige kontrolltiltak. Hovedregelen i 8 er at flytting bare kan skje mellom besetninger som er omfattet av de nasjonale overvåkningsprogrammene. Samtidig er det slik at alle småfebesetningene i Norge er å anse som omfattet (målgruppe for overvåkningen er hele populasjonen av sau og geit), slik at hovedregelen i utgangspunktet er oppfylt for alle norske besetninger. Ved innførsel av dyr vil ekvivalente overvåkningsprogrammer i avsenderlandet kunne sidestilles med den nasjonale overvåkningen. Hva som gjelder ved innførsel beskrives i avsnitt VII. Det er likevel ikke «fri flyt». Med tanke på forebyggende tiltak mot sykdommer hos småfe inneholder forskriften andre bestemmelser som innskrenker muligheten for flytting sterkt. I de tilfeller hvor det gis dispensasjon fra flytteforbudene skal vilkårene i denne veilederen være oppfylte. II. 12, KLASSIFISERING AV BESETNINGER VED OVERVÅKNING FOR SKRAPESJUKE Paragraf 12 deler småfebesetninger inn i fem ulike klasser avhengig av hvor lenge besetningen har vært overvåket. Besetninger i den høyeste klasse (5) har best overvåkningsstatus for TSE. Oppgradering til klasse 5 skjer ikke automatisk Norge startet overvåkningsprogrammet for skrapesjuke i Da startet alle besetningene i klasse 1, og rykket automatisk opp etter hvert som tiden gikk. I 2006 valgte Mattilsynet å plassere alle småfehold det ikke heftet noe ekstra ved i klasse 4. Samme år ble det gjort endringer i bekjempelsesforskriften, og klasse 5 ble forbeholdt besetninger hvor eier kan dokumentere at varslingsplikten er oppfylt. Oppgradering til klasse 5 skjer derfor ikke automatisk. Likevel er det ikke tenkt at distriktskontoret selv skal ta initiativ til denne oppgraderingen, men avvente ønske fra dyreeier eller behov som oppstår som følge av flytting av dyr. Og dersom besetningen er kvalifisert Side 2 av 13

3 til det, må distriktskontoret aktivt oppgradere besetningen til klasse 5 i virksomhetsmappen i MATS. I 2012 bør mange besetninger kunne dokumentere at vilkårene for klasse 5 er oppnådd. Alle har varslingsplikt, og for klasse 5 er det i tillegg krav om dokumentasjon Et viktig element av skrapesjukeprogrammet er overvåkningen av dyr som dør eller blir avlivet. Varslingsplikten kom inn i forskriften i 2002 og dokumentasjonskravet i Dokumentasjonskravet i forhold til klasse 5 er oppfylt når det for besetningen kan dokumenteres at varslingsplikten har vært oppfylt sammenhengende de siste 2½ årene. Hvorvidt det foreligger manglende overholdelse av varslingsplikten kan være vanskelig å ta stilling til. En grundig gjennomgang av relevante dyreholdjournaler/driftsenhetsregister 1 er nødvendig, og disse opplysningene sammenholdes med informasjon fra andre kilder (MATS/husdyrregisteret). Historiske rapporter fra Veterinærinstituttet om foretatte TSE-undersøkelser og distriktskontorets egne opptegnelser over mottatte meldinger kan støtte opp om vurderingen. Også resultat av gjennomførte TSEinspeksjoner i besetningen er relevant å trekke inn i vurderingsgrunnlaget. Besetninger uten varslede selvdøde eller avlivede dyr kan kategoriseres i klasse 5 når dokumentasjonen gjør påstanden sannsynlig. Dette kan være tilfelle for besetninger med få dyr. Men dersom besetningen heller aldri har blitt tatt prøve av i overvåkningsprogrammet for normalslaktede dyr på slakteri, skal distriktskontoret sørge for at besetningen ved første anledning blir plukket ut for slik prøvetakning. Prøvetakningen skal telle som OK-prøve, men komme i tillegg til det tilfeldige utvalget. For besetninger som har overholdt varslingsplikten, men av ulike årsaker likevel ikke har blitt prøvetatt de siste 2½ årene, skal kategorisering i klasse 5 avventes, med mindre besetningen har resultater fra eldre prøver av selvdøde og avlivede dyr og/eller prøver av normalslaktede dyr tatt på slakteri, å vise til. Tilbakeblikket skal maksimalt være fem år tilbake i tid. Foreligger ingen alternativ dokumentasjon som nevnt foran, kan opprykk til klasse 5 vurderes på nytt når minst tre av de aller eldste dyrene over 1½ år er sendt til slakt og har blitt testet. Et opplegg for dette må distriktskontoret i så fall avtale med eier og kjøttkontroll. Også slike prøver skal telle som OKprøver og komme i tillegg til det tilfeldige utvalget. Det forutsettes dessuten at nødvendige tiltak blir iverksatt slik at manglende prøvetakning av meldte tilfeller av selvdøde og avlivede dyr ikke forblir begrunnelsen for ikke å oppgradere besetningen. Nedklassifisering I 13, siste ledd, står det at Mattilsynet kan flytte dyr ned i en lavere klasse. Dette kan bare gjøres dersom avgjørelsen tjener formålet med forskriften. Endringen i klasse må ikke være større enn det som er tilstrekkelig for å oppnå dette. Dersom en besetning blir nedklassifisert, for eksempel på grunn av irregulær flytting i strid med 13, fjerde ledd, må det gjøres ved et begrunnet enkeltvedtak med opplysninger om rett til å klage på avgjørelsen. Kontaktbesetninger til besetninger med skrapesyke som slipper sanering, skal midlertidig nedgraderes til klasse 4 så lenge de er underlagt restriksjoner. For å oppnå klasse 5 etter at restriksjonsperioden er over, må betingelsene i båndleggingen være oppfylte, slik som at det ikke kan føres dyr ut av besetningen uten til slakting og etter tillatelse fra Distriktskontoret. Det innebærer at alle normalslaktede dyr over 18 måneder skal ha blitt testet for TSE i denne perioden. Har ikke dette skjedd, skal besetningen forbli i klasse 4 og nullstilles slik at det tidligst om 2 ½ år kan være aktuelt å klassifisere besetningen til klasse 5 igjen. Dersom det har foregått utveksling av dyr mellom besetninger i samme TSE-klasse, skal TSEstatus i utgangspunktet ikke endres for noen av dem. Ved en eventuell nedklassifisering fra klasse 5 til klasse 4, for eksempel dersom eier av en klasse 5 besetning ikke lenger kan dokumentere oppfyllelse av varslingsplikten, skal besetningen «nullstilles» i forhold til klasse 4, slik at det tidligst om 2 ½ år kan være aktuelt å oppgradere besetningen til klasse 5 igjen, dersom vilkårene ellers er oppfylte. Eventuell nedklassifisering etter import er omtalt i avsnitt VII om innførsel. 1 «Dyreholdjournal» er det samme som «drifteenhetsregister». Side 3 av 13

4 Oppgradering til klasse 5 og nedgradering er enkeltvedtak Plassering i klassene 1 4 er i utgangspunktet ikke et enkeltvedtak, men følger direkte av forskriftsteksten. Likeledes følger det av forskriftsteksten hvilke konsekvenser flytting av dyr mellom besetninger har for klasse, enten det dreier seg om nyetablering, jf. 12, siste ledd, eller flytting til eksisterende besetning, jf. 13, fjerde ledd. Enkeltvedtak skal imidlertid benyttes ved nedklassifisering og ved oppgradering fra klasse 4 til 5. III. 13, FORBUD MOT FLYTTING AV SMÅFE A. 1. ledd: Fylkesgrenseforbudet B. 2. ledd: MT kan gi forskrift om soner C. 3. ledd: Hunndyrforbudet D. 4. ledd: Høyere klasse forbudet E. 5. ledd: Småfe flyttet i strid med 13 A. 13, 1. ledd - Fylkesgrenseforbudet Det er forbudt å føre småfe fra et fylke til et annet, unntatt når dyra føres direkte til slakteri. Regionkontoret 2 har myndighet til å fatte enkeltvedtak om dispensasjon fra forbudet, jf. 29. Det skal foreligge en særlig grunn. Et særlig tilfelle i denne sammenhengen kan for eksempel være oppbygging av ny besetning etter sanering på grunn av smittsom dyresykdom eller ekstraordinært store tap. Det kan også være for å hindre innavl i en besetning ved mangel på tilgang til avlsdyr. Dersom ivaretakelse av små raser skal være et selvstendig moment, forutsettes det at det foreligger uttalelse fra en avlsorganisasjon eller fra Genressurssenteret, med angivelse av at aktuell besetning har en rolle i en slik ivaretakelse. Det må foretas en vurdering av hvorvidt forflytningen innebærer en uakseptabel økning av den dyrehelsemessige risikoen som er involvert ved en slik flytting av dyr. Vurderingen skal framgå av vedtaksbrevet. Tilfeller hvor Mattilsynet kan gi dispensasjon fra forbud mot flytting av småfe over fylkesgrensen: 1. Flytting til forsknings-, undervisnings- og diagnostiske institusjoner 2. Midlertidig overføring i forbindelse med fellesbeite 3. Permanent overføring 4. Avlsstasjon for småfe 1. Forsknings-, undervisnings- og diagnostiske institusjoner Småfe kan tillates overført til forsknings-, undervisnings- og diagnostiske institusjoner der det behandles og/eller oppstalles dyr med smittsomme sjukdommer, på vilkår av at ansvarlig ved institusjonen sørger for at dyrene ikke flyttes videre til annet dyrehold, inkludert tilbake opprinnelsesbesetningen, med unntak av direkte til slakteri. Dyrene kan likevel tillates tilbakeført til opprinnelsesbesetningen, dersom oppholdsrommene for dyrene har særlige tiltak for smittebeskyttelse vis-á-vis andre dyr ved institusjonen. Regionkontoret kan avtale 3 slik tillatelse med institusjonen etter at Mattilsynets distriktskontor har inspisert lokalene og utarbeidet en skriftlig rapport som konkluderer med at lokalene gir tilfredsstillende smittebeskyttelse. Slik avtale skal fornyes årlig. 2. Midlertidig overføring i forbindelse med fellesbeite Dette vil angå utmarksbeite. Regionkontoret kan gi tillatelse dersom en overføring vil være av avgjørende betydning for å opprettholde besetningen eller beitelagets størrelse og når søker har sterk tradisjon for å benytte beitet. 2 Enkeltvedtak om dispensasjon i sammenheng med forflytning av sirkussmåfe over fylkesgrensen, er delegert til et spesifikt regionkontor, det regionale Mattilsynet i Oslo, Akershus og Østfold. 3 Det vurderes å innføre et godkjenningskrav for slike lokaler i ny dyrehelseforskrift. Side 4 av 13

5 Småfe som i forbindelse med sanking havner på feil side av fylkesgrensen, kan føres over fylkesgrensen til hjemstedet. Hvis det ikke lar seg gjennomføre, skal dyrene kreves sendt til slakt. 3. Permanent overføring av småfe Semin skal foretrekkes der det er en reell mulighet, da det uansett vil være helsemessig tryggere enn forflytning av livdyr. Hunndyr, unntatt hunndyr av geit hvor besetningen er med i prosjektet Friskere geiter, skal bare i helt særskilte tilfeller innvilges dispensasjon. Spesielle situasjoner hvor dispensasjon kan gis: Rekruttering etter sanering Oppbygging av besetninger Tilfeller hvor Regionkontoret etter en vurdering anser at det ligger sterke avlsmessige hensyn til grunn, f. eks. ved innavlsproblematikk eller ved oppbygging av besetningen etter store rovdyrtap og semin har fungert dårlig i forbindelse med oppbyggingen av besetningen. Overføring av hele besetninger, for eksempel ved flytting Avlsmessige hensyn skal legges til grunn, f.eks. truede raser. Vilkår ved dispensasjon: a) Det skal foreligge en egenerklæring, ikke eldre enn 14 dager, fra selger/leverandør, som bekrefter at: Kravene i 7, 8 12 i Forskrift om merking, registrering og rapportering av småfe er oppfylte. Det ikke er mistanke om klassisk skrapesjuke, paratuberkulose, mædi, CAE, fotråte eller byllesjuke i besetningen. Dyreeier ikke er kjent med at dyrene har hatt kontakt med (inkluderer også beitet sammen med) besetninger som er båndlagt eller under mistanke for fotråte. b) Det skal foreligge en attest, ikke eldre enn 14 dager, fra Mattilsynet, Distriktskontoret i leverandørbesetningens område, som bekrefter at: Leverandørbesetningen er i klasse 5. Leverandørbesetningen ikke er pålagt restriksjoner, og ikke er omfattet av særskilt soneforskrift. Selger/ leverandør har lagt fram dokumentasjon som bekrefter at leverandørbesetningen oppfyller vilkårene som beskrevet nedenfor: Lentivirus i. Leverandørbesetningen er testet for lentivirus (mædi og CAE) med negativt resultat. Prøver av sau skal være tatt ut i samsvar med følgende tabell: Antall vinterfôra sauer i besetningen Antall prøver per besetning Inntil 30 Alle over 1 år Mer enn Dersom det er tatt ut samme antall prøver i forbindelse med overvåkningsprogrammet i den aktuelle perioden, er dette god nok dokumentasjon. Prøvene fra sau skal foreligge med negativt resultat, og prøveresultatene skal ikke være eldre enn 36 måneder. Prøver av geit kan for melkegeit være test av tankmelk, for andre geiter følges tilsvarende opplegg som for mædi, jf. tabell ovenfor. Prøvene fra geit skal foreligge med Side 5 av 13

6 ii. negativt resultat, og prøveresultatene skal for tankmelk ikke være eldre enn 12 måneder 4 og for blodprøver ikke eldre enn 36 måneder. Dersom leverandørbesetningen har kjøpt inn eller på annen måte har tatt inn livdyr, skal kravet under punkt i. tidligst foretas 12 måneder etter siste livdyrkjøp/ nytt livdyr og inkludere dette dyret (ev. disse dyrene). Dersom det ikke er mulig å inkludere dyret foretas testingen tidligst 18 måneder 5 etter kjøpet. Dersom besetningen har hatt annen kontakt med dyr fra besetninger med ukjent status skal kravet under punkt i. tidligst foretas 12 måneder etter kontakten. Kravet om å vente 12 respektive 18 måneder før testing kan frafalles dersom leverandørbesetningen kun har kjøpt inn dyr eller hatt kontakt med dyr fra besetninger som er testet for lentivirus i henhold til dette avsnittet (b, 3.e kulepunkt, i og ii). Paratuberkulose 6 iii. I fylkene Møre- og Romsdal, Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest- og Aust- Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark skal leverandørbesetninger med geit og leverandørbesetninger med kombinert sau og geit: enten: ha sanert for paratuberkulose i regi av Friskere geiter, og alle mottakelige dyr over 1,5 år skal være testet for paratuberkulose (blodprøver) med negativt resultat, når det har gått 3 år etter sanering. Dersom sauene i en kombinert besetning var testet med negativt resultat før sanering, er det tilstrekkelig å teste geitene i besetningen. eller: geitene i besetningen skal ikke være vaksinert mot paratuberkulose de siste 5 år, og alle mottakelige dyr over 1,5 år skal deretter være testet for paratuberkulose (blodprøver) med negativt resultat. Alle tidligere vaksinerte dyr må være fjernet fra flokken minst et år før prøvetaking. Prøveresultatene skal ikke være eldre enn 36 måneder, noe som innebærer at en besetning som jevnlig ønsker å flytte småfe over fylkesgrensen må teste besetningen minst hvert tredje år. iv. Dersom leverandørbesetningen har kjøpt inn livdyr av geit eller besetningen har hatt annen kontakt med geiter fra en besetning med ukjent status, så skal kravet under punkt iii. tidligst foretas 3 år etter siste livdyrkjøp/ kontakt. Det innkjøpte dyret/ dyrene skal om mulig inkluderes i prøvetakingen. Dette kravet (om å avvente testing i tre år etter livdyrkjøp/ kontakt)) kan frafalles dersom leverandørbesetningen kun har kjøpt inn dyr eller hatt kontakt med dyr fra besetninger som er testet for paratuberkulose i henhold til dette avsnittet (b, 3.e kulepunkt, iii og iv). c) Det skal følge helseattest fra veterinær Det skal følge en helseattest fra veterinær med de aktuelle dyrene som skal flyttes. Attesten, ikke eldre enn 7 dager, skal bekrefte at dyrene ved klinisk undersøkelse ikke har symptomer på smittsomme dyresjukdommer. d) Attester og dokumentasjon Nødvendige attester og dokumentasjon legges i MATS (Mattilsynets tilsynssystem) i virksomhetsmappen. 4. Avlsstasjoner for småfe 4 Veterinærinstituttet anbefaler årlig tankmelktesting av melkegeiter, tatt i betraktning at CAE er mer utbredt enn mædi og har vært mest utbredt i melkegeitpopulasjonen. 5 Veterinærinstituttets vurdering er at 12 måneder vil være tilstrekkelig for at et smittet dyr skal utvikle antistoffer (vanligvis tar det kun få måneder), men at det vil ta ytterligere noe tid før andre dyr i besetningen blir smittet og deretter skal ha tid til å utvikle antistoffer. For annen kontakt anses 12 måneder tilstrekkelig. 6 Det er forbudt å flytte uvaksinerte geiter inn i besetning som vaksinerer, jf. 25. Side 6 av 13

7 Småfe kan tillates overført over fylkesgrensen til avlsstasjon for småfe, på samme vilkår som gjelder for permanent overføring, jf. foregående avsnitt, 3. Det kan gis unntak fra disse reglene i en overgangsperiode. I årene kan følgende unntak gis: Unntak fra krav om TSE- klasse 5 Kravet om at leverandørbesetningen skal være i klasse 5 kan fravikes på følgende vilkår: 1. Alle værer som er brukt ved avlsstasjonen skal testes for TSE ved slakting. 2. Avlsstasjonen må føre fortegnelser over all sæd som føres fra anlegget. Opplysninger om hvilke dyr som er inseminert med denne sæden og dato for inseminasjon, må kunne legges fram ved oppfordring fra Mattilsynet. Unntak for sau når det gjelder reglene for testing for lentivirus Kravet om at leverandørbesetningen for sau skal være testet for lentivirus, slik som beskrives under avsnitt III, A, 3 (permanent overføring) b) tredje kulepunkt, i og ii, med negativt resultat, kan fravikes på følgende vilkår: De aktuelle dyrene som tas inn på stasjonen skal testes for lentivirus før innsett på stasjonen. Der det er gjennomførbart, bør hele leverandørbesetningen (dyr over 1 år) bli testet med negativt resultat før de aktuelle dyrene forlater besetningen. Unntak fra krav om helseattest fra veterinær før transport av dyrene til avlsstasjon Kravet om veterinærattest, jf. avsnitt III, A, 3 c) kan fravikes på følgende vilkår: 1. Leverandøren skal bekrefte i en egenerklæring til avlsstasjonen at dyret er ikke har noen tegn til sjukdom og er egnet for transport på transportdagen. 2. Stasjonsveterinæren skal undersøke dyrene ved ankomst til avlsstasjon og før kontakt med andre dyr. Ved mistanke om smittsomme sjukdommer skal dyrene ikke slippes sammen med andre dyr. Er dyret transportert sammen med andre dyr må alle disse holdes isolert fra andre dyr på stasjonen (også fra dyrene som står i stasjonens isolat). Det vises for øvrig til følgende regelverk for avlsstasjon for småfe: Forskrift om avlsstasjoner. Instruks av 13. mai 2003 til Statens dyrehelsetilsyn, fylkesveterinærene, om helsemessig godkjenning av småfe som tas inn på avlsstasjoner. Vedtak av 28. mars 2003 fattet av Statens dyrehelsetilsyn vedrørende testing av værer på avlsstasjonen for mædi/visna minst to ganger i året. B. 13, 2. ledd - Mattilsynet kan innføre forbud mot å flytte småfe innenfor og mellom ulike soner Begrensninger i adgangen til å flytte dyr kan være regulert i en eventuell soneforskrift, jf. bekjempelsesforskriften 13, 2. ledd og 20. C. 13, 3. ledd - Forbud mot flytting av hunndyr av sau innen fylket Forbudet mot flytting av hunndyr fra en besetning til en annen ble innført i Distriktskontoret kan dispensere fra forbudet og sette vilkår for dispensasjonen. Dersom dyret flyttes til et annet distrikt er det Distriktskontoret i mottakerdistriktet som kan dispensere. Oppstart av ny besetning med rekruttering av dyr fra kun én besetning innen samme fylke omfattes ikke i utgangspunktet av forbudet. Men, dersom det er ønske om å utvide den nye besetningen med flere dyr fra den samme leverandørbesetning (eller en annen besetning innenfor samme fylke) på et senere tidspunkt, må det søkes om tillatelse. En dyreeier som innenfor samme fylke flytter med sin egen besetning til nytt bosted, der det ikke er småfe fra før, omfattes heller ikke av forbudet. Heller ikke flytting av lam av hunnkjønn som oppdrettes til slakting før de er 8 måneder omfattes av reglene i denne paragrafen, når lammene holdes som egen besetning adskilt fra andre småfe. Tilfeller hvor Mattilsynet kan vurdere å gi dispensasjon fra forbudet Side 7 av 13

8 Begrepet dispensasjon skal i denne forbindelse forstås som tillatelse. De samme kriteriene som er skissert for flytting over fylkesgrensene legges til grunn. Jf. avsnitt III, A, 2 Spesielle situasjoner hvor dispensasjon for overføring av småfe kan gis. I tillegg kan dispensasjon vurderes ved overgang til ny rase; rask økning av besetningsstørrelse ut over det som er mulig ved egen rekruttering; og ved overgang til nye beiteområder ved f.eks. ved kjøp av dyr som har gått i disse beiteområdene (dette kan være aktuelt som tiltak for å løse et rovdyrproblem). Vilkår: a) På grunn av forekomsten av klassisk skrapesyke i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland skal leverandørbesetningene i disse fylkene være i høyeste TSE-klasse, klasse 5. Leverandørbesetningen i øvrige fylker skal minst være klasse 4. b) Krav til egenerklæring fra selger/leverandør, som bekrefter de samme forhold vedrørende leverandørbesetningen som ved flytting av dyr over fylkesgrensa. c) Dersom dyrene skal overføres fra et annet distrikt stilles det i tillegg krav til attest fra Mattilsynets distriktskontor i leverandørbesetningens område. De samme krav stilles til denne attesten som ved flytting av dyr over fylkesgrensa, med unntak av kravene om testing og at krav til TSE-klasse 5 ikke gjelder alle fylker (jf. punkt a). Attester og dokumentasjon Nødvendige attester og dokumentasjon legges i MATS (Mattilsynets tilsynssystem), i virksomhetsmappen. Spesielt om overføring til forsknings-, undervisnings- og diagnostiske institusjoner Sau av hunnkjønn kan overføres til forsknings-, undervisnings- og diagnostiske institusjoner, hvor det kan forekomme smittsomme sjukdommer, på samme vilkår som skissert under fylkesgrenseforbudet, jf. Avsnitt III, A. D. 13, 4. ledd - Forbud mot å flytte småfe til en besetning med høyere klasse Forbudet skal ikke være til hinder for midlertidig overføring i forbindelse med bruk av fellesbeiter. Forbudet gjelder heller ikke dersom det i medhold av 8 er gitt tillatelse til å isolere småfe sammen med en overvåket besetning. I slike tilfeller tilhører hele besetningen den laveste klassen. E. 13, 5. ledd - Småfe som er flyttet i strid med 13 (1. 4. ledd) a) Besetningen kan settes ned en TSE-klasse. b) Besetningen kan pålegges restriksjoner pga av mistanke om smittsom sjukdom fordi helsestatus i besetningen er usikker. Dersom det er grunn til mistanke om B-sjukdom henvises til 18, tredje ledd. For øvrig vil 28 være den riktige henvisningen. 18 kan uansett være relevant å se til når aktuelle tiltak skal vurderes. Hvor strenge restriksjonene bør være, må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men hovedregelen er at det er forbudt å utby til salg, selge, gi bort eller på annen måte føre dyr ut av besetningen. Varigheten av restriksjonene må i alle fall vare inntil helsestatus i avsenderbesetningen er avklart og ikke lenger enn 5 år (jf. kontaktbesetninger for klassisk skrapesjuke, mædi, CAE og paratuberkulose). Dersom vilkårene i denne veilederen viser seg å kunne ha vært oppfylt før flytting (dvs. at leverandørbesetningen er testet etc.) og distriktskontoret etter en faglig vurdering finner det akseptabelt, kan varigheten på restriksjonene reduseres vesentlig. For øvrig kan varigheten av restriksjonene vurderes avkortet, dersom leverandørbesetningen i etterkant gjennomfører testingskrav og øvrige vilkår i denne veilederen. TSE-klasse i besetningene må avklares i restriksjonsperioden. Viser det seg at avsenderbesetningen er i samme klasse som mottakerbesetningen i utgangspunktet var, må mottakerbesetningen eventuelt oppgraderes igjen. Side 8 av 13

9 Det er mottakerbesetningen som må stå ansvarlig for å hente inn alle relevante opplysninger om leverandørbesetningen og innhente attest fra aktuelt distrikt i Mattilsynet. c) Det kan i henhold til 13, 5 ledd, siste setning, gis pålegg om at dyrene skal flyttes tilbake til fylket, sonen eller besetningen de kom fra. Pålegg om tilbakeføring av dyr vurderes imidlertid å være lite hensiktsmessig, slik at denne mulighet for reaksjon skal det i realiteten ses bort fra. Et slikt pålegg vil i så fall kreve at aktuelle regionkontor(-er) finner det akseptabelt etter å ha foretatt en vurdering av smittesituasjonen, og at øvrige vilkår for overføring (tilbakeføring) er oppfylt. d) Politianmeldelse i grove tilfeller. IV. SALMONELLA DIARIZONAE Den epidemiologiske situasjonen mhp S. diarizonae i distriktet eller regionen, dersom slik kunnskap finnes, kan være av interesse mhp risiko for smitteoverføring ved forflytning av levende småfe. Ifølge VKM-rapporten fra 2008 betyr beitesmitte lite, mens innkjøpte dyr og bruk av smittet vær anses å kunne være effektive smittespredere. VKM-rapporten konkluderer videre med bl.a.: at enkelte områder ser ut å være fri for bakterien, og at det derfor er viktig med forebyggende tiltak for å hindre smitte til nye områder i Norge. at det er svært vanskelig og kostnadskrevende å foreta bekjempelse i allerede gjennominfiserte store populasjonsenheter at bakterien synes å ha marginal betydning for folkehelsa i Norge Det er ikke utarbeidet noen spesifikk veiledning for håndtering av Salmonella diarizonae, men hovedkontoret har gitt føringer for at eventuelle funn av bakterien skal håndteres ut fra klinikken i besetningen. Ved klinisk sjukdom pålegges restriksjoner, mens alle besetninger med funn av bakterien skal følges opp med oppfølgende prøvetaking og inspeksjoner mhp klinikk. I forbindelse med søknad om tillatelser/ dispensasjoner for flytting av småfe, bør det tas hensyn til risiko for spredning av smitte til nye områder. Hovedkontoret anbefaler at det ikke overføres dyr fra region/distrikt der smitten har kjent forekomst til region/distrikt hvor smitten ikke er kjent å forekomme. Region er avgrensning når det gjelder søknad om flytting av dyr over fylkesgrensa og distrikt ved søknad om flytting av hunndyr innen fylket. Det skal ikke iverksettes spesifikke undersøkelser for å kartlegge smittesituasjon nærmere, verken i den enkelte besetning eller i region/distrikt. V. 15, AVLSGRUPPER OG AVLSVÆRER Flytting av hanndyr mellom besetninger gir risiko for smittespredning som må møtes med forebyggende tiltak knyttet til transport, oppstalling og bruk av værene og bukkene. Spesielle bestemmelser om samtransport av småfe fra besetninger i flere fylker og/eller tilhører forskjellige klasser fremgår av bekjempelsesforskriften 16. Betegnelsen avlsgruppe som epidemiologisk enhet, ble innført i forskriften i Definisjonen i 2 gir rom for å tolke avlsgruppe til å gjelde avlssamarbeid ned til svært små enheter (eks. 2 3 besetninger som utveksler/ bytter værer i løpet av paringssesongen). Imidlertid er det i definisjonen gitt eksempler på hva «avlsgruppe» er ment å omfatte (værringer, værholdslag og bukkeringer). Det var f.eks. ikke intensjonen at kjøp av vær fra en nabobesetning skulle omfattes av bestemmelsene i denne paragrafen. Besetninger utenom definerte avlsgrupper har ikke forbud mot å overføre hanndyr fra andre besetninger innen fylket. 1. ledd - Forbud mot etablering av nye eller utvide eksisterende avlsgrupper Regionkontoret kan dispensere. En avlsgruppe som deles i mindre enheter vil ikke omfattes av forbudet, dersom antall medlemmer ikke økes. Utvidelse av en eksisterende avlsgruppe: Nye medlemmer i en avlsgruppe må oppfylle vilkårene som skissert for permanent føring av småfe over fylkesgrensen, jf. Avsnitt III, A, punkt 3. a) og b). Side 9 av 13

10 Distriktskontoret bør ha en oversikt over avlsgruppene i eget distrikt. NSG (Norsk Sau og Geit) kan gi oversikt over sine avlsbesetninger. 2. ledd - Deltagelse i avlsgrupper Ingen skal delta i mer enn en avlsgruppe av samme art, da dette øker kontaktflaten betraktelig og dermed øker smittespredning ved eventuelle sykdomsutbrudd. 3. ledd - Rekruttering av hanndyr til besetning i avlsgruppe Det kan kun rekrutteres hanndyr som er født i og siden fødsel har vært oppstallet i besetning som deltar i avlsgruppen. 4. ledd - Unntak fra regelen i 3. ledd Dette må leses som at distriktskontoret på visse vilkår kan gi tillatelse til at avlsværer som ikke er født i besetning innenfor avlsgruppen eller som har vært stallet opp i besetning utenfor avlsgruppen, kan rekrutteres til besetning som er med i avlsgruppe. Denne muligheten til unntak ble når bestemmelsen ble innført i 1997, ansett som nødvendig for å kunne drive et organisert avlsarbeid. Smitterisikoen for skrapesjuke ble ansett til å være liten ved utveksling av værer, forutsatt at de ble transportert, oppstallet og brukt på en tilfredsstillende måte. I dag er forutsetningene endret både mhp smittefarer og organisering av avlsarbeidet. F.eks. har sjukdommer som fotråte aktualisert en strengere fortolkning av denne bestemmelsen i berørte områder. Muligheten for å gi unntak vurderes fjernet fra teksten i 15 ved neste endring av dette regelverket, slik at en deltaker i en avlsgruppe kun kan ta inn avlsmateriale utenom avlsgruppen ved bruk av semin. Dersom det gis unntak fra 3. ledd skal avlsværen stalles opp adskilt fra resten av besetningen i egen binge med tette delevegger og egen fôr- og drikkeplass. 5. ledd - Avlsværer beitebruk Avlsværer fra samme avlsgruppe kan ha beitekontakt. Slike værer kan ikke ha kontakt med andre værer utenfor avlsgruppen. VI. 29, DISPENSASJON 29 bestemmer at Mattilsynet i særlige tilfeller kan dispensere fra bestemmelsene i bekjempelsesforskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. Nedenfor beskrives kort hva som ligger i denne dispensasjonsadgangen, samt Mattilsynets kompetanse til å knytte vilkår til en dispensasjon. Dispensasjon En dispensasjon er et formelt fritak fra å følge lov, forskrift eller instruks. Adgangen til å gi dispensasjon er ment som en snever mulighet for fritak, og etter praksis skal det svært mye til for å gi dispensasjon. De pliktene Norge påtar seg gjennom EØS-avtalen, legger også til grunn for en streng dispensasjonspraksis. Vilkåret for å gi dispensasjon er at det foreligger et særskilt tilfelle, at dispensasjonen ikke er i strid med de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg, samt at hensynet til folks og dyrs helse blir ivaretatt. Begrepet særskilt tilfelle er ikke nærmere definert, og dispensasjonsmyndigheten må derfor i det enkelte tilfelle vurdere konkret om særlige grunner foreligger. For å komme frem til om det foreligger et særskilt tilfelle, må regionkontoret vurdere begrunnelsen for søknaden om dispensasjon. Dersom dispensasjonsmyndigheten kommer til at særlige grunner foreligger, må man i neste trinn veie konsekvensene mot de dyrehelsemessige hensyn forskriften skal ivareta gjennom et fritt forvaltningsskjønn, og så treffe en avgjørelse om dispensasjon skal gis eller ikke. Dette følger av formuleringen i 29: Mattilsynet kan i særlige tilfeller... Myndigheten er således ikke bundet til å gi dispensasjon, selv om forutsetningen om særlige grunner er oppfylt. Dispensasjon kan bare gis dersom risikoen for overføring av smittsomme sykdommer er akseptabel. Det kan i denne forbindelse settes relevante vilkår for dispensasjonen for å redusere risikoen for smitte. Vilkårslæren Side 10 av 13

11 Det er i avgjørelser hvor Mattilsynet har skjønnsmessig myndighet, adgang til å sette vilkår til en dispensasjon som medfører plikter for parten. Dette følger av et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp. Imidlertid må de vilkår som knyttes til en dispensasjon ligge innenfor rammen av de hensyn loven skal ivareta, samt ha en saklig sammenheng med vedtaket. Slik saklig sammenheng vil det være hvis vilkårene samsvarer med forskriftens formål. Likeledes kan et vilkår underkjennes hvis det finnes uforholdsmessig tyngende i forhold til det som søkes oppnådd med det (proporsjonalitet) eller det av andre grunner vil virke urimelig for parten. VII. INNFØRSEL AV SMÅFE Innførsel av småfe er regulert i Handelsforskriften for småfe. Det vises også til internettsiden: Mattilsynets internett-side om innførsel og utførsel av klauvdyr. Regionkontoret må i forbindelse med innførsel av småfe vurdere om dyrene må isoleres, hvilken status de har i forhold til TSE, og således hvilken TSE-klasse mottakerbesetningen vil få. Vurderingen skal være skriftlig. Distriktskontoret må så snart det foreligger opplysninger om en planlagt innførsel, avklare forholdene med importør og gi nødvendig informasjon om regelverket. Det hører med å orientere om og å anbefale kontakt med KOORIMP, som er Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved innførsel og som utarbeider egne tilleggskrav. I tillegg må regionkontoret informeres om innførselen. Dersom ingen opplysninger er gitt før innførselen meldes i TRACES, må besetningen med innførte dyr eventuelt pålegges restriksjoner i påvente av utredning av saken. Vurdering av isolasjon og eventuelt pålegg om ytterligere restriksjoner Det må vurderes om småfe som planlegges innført skal isoleres i henhold til bekjempelsesforskriften 8, og om det er behov for et isolat, jf. Isolatinstruksen. I hvert enkelt tilfelle kreves en skriftlig vurdering med regionkontorets begrunnelse. For småfe er isolasjonstiden etter bekjempelsesforskriften inntil 2 år, men pga. den norske tilleggsgarantien for skrapesjuke kan besetningen bli pålagt restriksjoner slik at ingen småfe føres inn eller ut av dyreholdet utover de to årene. Mædi: Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle om dyrene skal isoleres på grunn av manglende mædi -overvåkning. Eksempel på hva Hovedkontoret anser som god nok overvåkning er besetninger som har oppnådd M3-status i Den danske husdyrnæringens mædiprogram. Skrapesjuke: Ifølge handelsforskriften for småfe, 13, skal dyr som innføres oppfylle kravene i FOR nr 595: Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE-forskriften). TSE-forskriften, 5, beskriver de krav som gjelder for å tilfredsstille Norges tilleggsgaranti for skrapesjuke (av 19. februar 2007). Det er viktig å være klar over at Norge ikke gjør unntak for dyr med prionprotein genotype ARR/ARR, noe EU gjør, inkludert EUs medlemsstater med tilleggsgaranti. TSE-forskriftens krav til besetningen: innførsel fra land uten tilleggsgaranti (de fleste EU-land og tredjeland): TSE-forskriften 5, 2. ledd skal være oppfylt innførsel fra land med tilleggsgaranti: TSE-forskriften 5, 3. ledd skal være oppfylt. P.t. er det Danmark, Sverige, Finland og Østerrike 7 som har tilleggsgaranti, jf. forordning (EF) nr. 546/2006 med endringer. Dersom den aktuelle besetningen i land med tilleggsgaranti i forkant har innført dyr fra andre land uten tilleggsgaranti, må det vurderes om dyrene som innføres til Norge må pålegges restriksjoner av den grunn 8. TSE-forskriften krav til avsenderlandet: 7 I praksis vil det være mest aktuelt i forbindelse med innførsel av småfe fra Østerrike, at ledd ikke kan oppfylles. 8 Denne situasjonen kan oppstå ved innførsel fra alle land i EU med tilleggsgaranti, siden alle EU-land har unntak for dyr med genotypen ARR/ARR. Side 11 av 13

12 Dersom det har vært påvist TSE hos småfe, med unntak av Nor98, i avsenderlandet de siste tre år før eller etter forsendelsen, skal besetningen dyrene står i pålegges restriksjoner i sju år, jf. 5, 4. ledd. Dette innebærer at regionkontor med importerte småfe i sitt område, ikke bare må kontrollere avsenderlandets (ev. opprinnelseslandets) opplysninger om eventuelle tilfeller av TSE (med unntak av Nor98) de tre siste årene, men må også følge med på eventuelle tilfeller i tre år etter at innførselen har funnet sted. Det er bare tillatt å innføre småfe som tilfredsstiller tilleggsgarantien. Men vær oppmerksom på at det ikke er i strid med tilleggsgarantien å innføre dyr fra land som har skrapesjuke. Dersom det innføres dyr som ikke tilfredsstiller tilleggsgarantien må distriktskontoret vurdere avvisning, avliving eller restriksjoner i inntil sju år. Ved øvrige brudd på innførselsregelverket vises til 28 i innførselsforskriften. Vurdering av klasse Det skal fremgå av den skriftlige vurderingen hvilken TSE-klasse den aktuelle mottakerbesetning havner i etter at det er innført dyr. Klasseinndelingen henviser til det nasjonale programmet for overvåkning. Innførte besetninger kan regnes for å komme inn under overvåket populasjon fra det tidspunktet dyrene ankommer Norge. Det vil si at de automatisk tilhører klasse 1 med de konsekvenser det måtte ha for den eksisterende besetningen de innførte dyrene settes inn i. Dersom dyrene kommer fra et land med minst like god overvåkning som Norge, skal tiden dyrene har stått i overvåket besetning i avsenderlandet og eventuelt i opprinnelsesland, telle med. Dette innebærer at mottakerbesetningen kan komme i en høyere klasse enn klasse 1, eventuelt beholde sin opprinnelige klasse. Forbudene i 13 og innførsel Småfe kan i prinsippet flyttes direkte fra en avsenderbesetning i et EØS-land til en mottakerbesetning i et annet, dersom kravene i EØS-handelsregelverket er oppfylt. De nasjonale overvåkningsprogrammene, jf. 8, gir Norge mulighet til å stille krav om at dyr som flyttes fra et EØS-land til Norge ikke skal flyttes direkte til en mottakerbesetning men til et forhåndsgodkjent isolat. Dersom dyrene vurderes til å være tilsvarende like godt overvåket som norske dyr, vil de ikke være omfattet av isolatkravet og kan transporteres direkte til en mottakerbesetning. Denne direkte flyttingen av dyrene fra grensen til en mottakerbesetning er problematisk, fordi flere av de nasjonale bestemmelsene i bekjempelsesforskriften om flytting over fylkesgrenser og mellom besetninger ikke vil være tatt hensyn til. I prinsippet gjelder de, men det vil være i strid med EØSavtalen å stille ytterligere krav til importen enn det som framgår av de harmoniserte handelsforskriftene. Mange av de helsekrav som gjelder for flytting av småfe i veilederen, vil være oppfylt for dyr som importeres. Hvilke det angår vil framgå av helsesertifikatet. En sannsynlig mangel i forhold til de nasjonale helsekravene er opplysninger om fotråte. Fotråte er en sjukdom som bekjempes aktivt i Norge, og innførte dyr vil derfor bli testet mhp fotråte. Dette vil gjelde både dyr i isolat og dyr som innføres direkte til mottaker uten isolering. Det kan også bli aktuelt å undersøke for andre smittsomme sykdommer på mistanke etter en individuell vurdering av DK eller når Hovedkontoret bestemmer det. Informasjon om testing for fotråte og at det også kan bli aktuelt med testing for andre smittsomme sjukdommer, vil være en naturlig del av den generelle informasjon som bør gis i forbindelse med innførsel av småfe. Det samme gjelder informasjon om dyreeiers ansvar i forbindelse med innføring av dyr, i henhold til Matlovens 6, annet og tredje ledd og 19, første og annet ledd. For øvrig vises det til bekjempelsesforskriftens 5 og til forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater (FOR nr 1484), 11 og 18. Side 12 av 13

13 VIII. KRAV TIL DYREEIER OM DOKUMENTASJON VED FLYTTING AV SMÅFE Ved flytting av småfe skal dyreeier sørge for at dyrene følges av et transportdokument og at det blir lagt inn opplysninger om flyttingen i husdyrregisteret og i dyreholdjournalen (driftsenhetsregisteret). Kravet om transportdokument er en internasjonal forpliktelse og fremgår av Forordning (EF) nr 21/2004, om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av sauer og geiter. Denne gjelder som norsk forskrift, jf. 1 i Forskrift om merking, registrering og rapportering av småfe (merkeforskriften). Forordningen er gjengitt på norsk etter selve forskriftsteksten. Ifølge Artikkel 8 i forordningen, skal alle dyreeiere innen en frist på sju dager legge inn opplysninger om flytting av dyr i Husdyrregisteret (via Mattilsynets skjematjeneste). For veiledning til hvordan man logger seg på skjematjenesten, se følgende lenke: Veileder - skjematjenesten. Artikkel 6 stiller krav om at dyr som flyttes mellom to ulike besetninger skal følges av et transportdokument. Dette skal fylles ut av leverandørbesetningens eier (avsender) og skal inneholde minst de opplysningene som står oppført i Del C i Vedlegg til forordningsteksten. Det er utarbeidet et skjema for dette «transportdokument», hvor krav til opplysninger fremgår, se følgende lenke til mer informasjon og til selve dokumentet: Transportdokument. Alternativt er også kjøreseddel fra slakteri gyldig som transportdokument. Transportdokumentet skal oppbevares hos mottaker av dyrene. I tillegg skal avsender dokumentere flyttingen av dyrene. Alle overføringer og andre forflytninger, permanente og midlertidige, inn og ut av dyreholdet skal nedtegnes i dyreholdjournalen, jf. merkeforskriften 8, om dyreholdjournal. Alternativt kan en kopi av transportdokumentet legges ved dyreholdjournalen, jf. Del B i Vedlegg til forordningen som omhandler krav til dyreholdjournal. Side 13 av 13