Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder jord og næring på jordet Store vekstskifte fordeler meir allsidighet, noen arter og blandinger kan redusere en del sjukdommer (sjå senere) Bør såes innen 1.sept: Mest aktuelt etter tidlig potet/grønnsaker (eller saman med korn sjølvsagt) Fortrinnsvis overvintrende arter, men det er betre å ha arter som dør ved frosten enn ingen
Vannerosjon - her renner jorda vekk sjøl om det er flatt (Hedmark) Vinderosjon i Vestfold også et problem i Lærdal
Nyere forsøk fra Sverige, viser at ulike forkulturer kan redusere rotgall og rotsårnematoder - men ikkje PCN sjå resultat under Oljereddik (=frôrreddik) kan redusere svartskurv på potet.
Må såes i tide! 1.september er nok i seneste laget å så fangvekster for å oppnå god effekt. Bør være minst 80% jorddekking Bildet under viser oversiktsbilde frå Aurland 16.nov. 2011
Fangvekster Lærdal og SJH Lærdal Hjermann Sådd ca 1.aug. Raigras Pionerblanding* Rug/lodnevikke (12+4 kg/daa) It.raigras 85% +perserkløver 15% (3 kg/daa) *Pionerblanding: 44 % Vintervikke (Lodnevikke) 20 % Italiensk raigras 18 % Blodkløver 18 % Honningurt Fyller ikke krav til fangvekst SJH på Nyheim Sådd 1.sep Pionerblanding (5 kg/daa) Rug Rug/lodnevikke It.raigras + perserkløver (3 kg/daa ) Oljeraps/høstraps 1 kg/daa (ble sådd for djupt)
Pris frø Pioner blanding 5 kg/daa kr 46,- pr kg sum230,- Rug 16 kg/daa, kr 13,5 pr kg = 216,- kr pr daa Rug + lodnevikke (12 + 4 kg) Italiensk raigras + perserkløver 3 kg/daa kr 23,- pr daa = 69 kg/daa Oljeraps Oljereddik (=fôrreddik)
Raigras etter blomkål, Lærdal sådd ca 1.aug Bilde: 15.mars, 2012
Raigras etter potet i Lærdal- sådd ca 1.aug 2011 Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 15,mars 2012
Rug og lodnevikke, etter potet - Lærdal, sådd ca 1.aug. Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 15.mars, 2012
Pionerblanding etter potet, Lærdal, sådd ca 1.aug Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 15.mars, 2012
Raigras/perserkløver etter potet, Lærdal, sådd 1.aug. Bilde: 15.mars, 2012
Nullrute Aurland Skulle egentlig vært høstraps, men det ble sådd for djupt
It.raigras perserkløver i Aurland sådd 1.sept Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 23.mars, 2012
Pionerblanding Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 23.mars, 2012
Rug og Lodnevikke sådd 1.sept Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 23.mars,, 2012
Rug sådd 1 sept Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 23.mars, 2012
N-min jordprøver Nitrogen jordprøver ble tatt ved vekstavslutning, altså rett etter frosten. 16.november 2011. Høsten 2011 var preget av mye nedbør, og faren for avrenning var stor. Stort innhald av ammonium (NH 4 +) og nitrat (NO 3- ) om hausten gir stor fare for utvasking av plantetilgjengelig N. Dette er potensial for forureining. Nitrogenjordprøvene på våren ble tatt 15.mars i Lærdal og 23.mars i Aurland Stort innhald av NH 4 + og NO 3 - om våren kan være tilgjengelig for plantene - men ved uttak før vekstsesongen er det heller ikkje ønskelig at analyse verdiene er spesielt høge.
Feltet i Lærdal Feltet ble sådd ca 31.juli, etter tidlig potet. Denne tidlige såinga, førte til at fangvekstene etablerte seg godt, og det var nærmest full jorddekking, med unntak av der det var raigras etter potet Et felt ved siden av hadde hatt blomkål, og raigras som var sådd her var mye betre etablert. Dette er naturlig da det det mye næring igjen etter blomkål kontra potet N-min analysen er lågere i felt m raigras etter blomkål, fordi her har raigraset utnytta N i planterester og eventuell overskuddsgjødsling i blomkål. hatt betre tilgang på N. Fangvekstene stod til planting av siste hold blomkål ca midten av juli, 2012. Dersom pløying på våren, kunne man spart inn ca 1,5 kg N etter normgjødslinga. Fangvekser vil i seg sjølv også gi frå seg næring når de brytes ned etter nedmolding. Raigras brytes ned seinere enn lodnvikke, og kan så ledes binde en del N i starten Det er ingen synlige forskjell mht forkultureffekt mellom de ulike fangvekstene (12.aug)
Feltet i Aurland På SJH ble brukt mye kompost høsten 2011, for å auke jordkvaliteten, og dette er sannsynlig årsak til høge verdier av plantetilgjengelig-n om høsten. Fangvekstene ble sådd 1.september, er for seint til at fangvekstene skal etablere seg godt nok. Bildene viser dette. Med unntak av nullruta på SJH, er det små forskjeller mellom hvor mye lettløslig N de ulike blandingene har tatt opp. Låg verdi i nullruta, kan tyde på at N allereie har forsvunnet. Men man kan ikkje trekke konklusjoner etter så få målinger. Vi ser at det er dårligere vekst av potet og grønnsaker på nullruta Det legges opp til liknende prøvinger kommende sesong.
Plantetilgjengelig N Sted fangvekst jordart sum lettløselig-n NH + 4 og NO - 3 sum lettløselig-n NH 4 + og NO 3 - Lærdal Raigras etter blomkål 0,5975 1,01 Raigras etter potet 0,865 1,5 vanlige analyser Rug lodnevikke 0,8925 2,76 perserkløver(15%) 0,27 0,7175 it.raigras Pioner siltig mellomsand 1,12 1,3625 P: 18 K:7 Mg8 Ca 80 ph6,3 snitt: 0,749 snitt: 1,47 SJH 0-rute (egentlig raps) 0,473 1,24 perserkløver(15%) it.raigr pioner siltig mellomsand 1,785 1,51 1,9875 1,69 P: K 7 Mg 4 Ca 39 ph 5,7 Rug lodnevikke 1,7425 1,45 rug 1,4325 1,8775 snitt: 1,4841 Snitt 1,5535