PLANSTRATEGI 2013-2016 Strategiske valg for samfunnsutviklingen - planbehov Vedtatt i kommunestyret Levanger i sak 28/13 og i kommunestyret Verdal i sak 58/13
Innhold: DEL I KOMMUNAL PLANSTRATEGI 3 1. Innledning 3 2. Strategiske valg for samfunnsutviklingen 3 3. Planbehov 4 3.1 Kommunalt planbehov 4 3.2 Interkommunalt planbehov 5 3.3 Regionalt planbehov innspill 6 DEL II GRUNNLAG FOR PLANSTRATEGIEN 7 4. Kommunene Levanger og Verdal 7 5. Utfordringer 11 6. Målbilde for år 2030 12 7. Plan- og styringssystemet 14 7.1 Beskrivelse av plan- og styringssystemet 14 7.2 Årshjulet 16 2 av 16
Del I KOMMUNAL PLANSTRATEGI 1. Innledning Planstrategien inngår i kommunens plan- og styringssystem og utarbeides i henhold til plan og bygningslovens 3-3 og 10-1. Planstrategien er fremkommet på bakgrunn av det som ut fra Kunnskapsgrunnlagets beskrivelser vurderes å være kommunenes viktigste utfordringer og kommunenes målbilde for år 2030. Ut fra en vurdering av hvordan utfordringene skal håndteres for å nå målbildet gis det i planstrategien, gjennom strategiske valg for samfunnsutviklingen og en beskrivelse av planbehov, politiske styringssignaler til organisasjonen for ønsket samfunnsutviklingsretning. Planstrategiens styringssignaler skal legges til grunn for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, kommunedelplaner (Levanger, Verdal), temaplaner (Levanger, Verdal) og økonomiplanen (Levanger, Verdal, ISK). 2. Strategiske valg for samfunnsutviklingen Strategiske valg for samfunnsutviklingen er overordnede og langsiktige retningsvalg som er førende for kommunenes framtidige innsats for å realisere målbildet for år 2030. 1) Innbyggerne skal ta større ansvar for sin egen situasjon og samfunnet 2) Kunnskap og komparative fortrinn skal gi vekst hos store private og offentlige næringsaktører 3) Bærekraftig arealbruk skal gi framtidsretta infrastruktur og attraktive boligog næringsområder 4) Vi skal utvikle effektive løsninger for tjenesteproduksjonen 5) Samarbeid skal gi regionen større slagkraft. 3 av 16
Betydningen av de strategiske valgene: Innbyggerne skal gis større ansvar for sin egen situasjon og samfunnet Kommunene skal avklare tjenestenivået, og den enkeltes eget ansvar. Frivillig sektor skal få mer tydelig posisjon og grensesnitt mot kommunal produksjon. Innbyggeren utfordres på konkrete felt til å bidra til mindre sosiale ulikheter og med det bedret folkehelse for seg selv og de rundt seg. Kunnskap og komparative fortrinn skal gi vekst hos store private og offentlige næringsaktører Kommunene skal gjennom politisk støtte når det trengs og ved å bidra til tilgang til rett kompetanse og rett infrastruktur, støtte utvikling hos motorene i samfunnet, særlig hjørnesteinsbedriftene, landbruket, sykehuset og HiNT. Bærekraftig arealbruk skal gi framtidsretta infrastruktur og attraktive bolig- og næringsområder Det er samfunnsutviklingas behov for areal veid mot sektorinteresser som styrer arealbruken. Vår ambisjon om fortsatt og økt vekst vil kreve areal, ikke minst til veger og jernbane. Avklaring om arealbehovet og hvordan dette løses er helt avgjørende for å oppfylle ambisjon om vekst, mens ei langsiktig bærekraftig handtering av areal avgjør vår livskvalitet og identitet til våre kommuner. Utvikle effektive løsninger for tjenesteproduksjonen Usikkert rentenivå og høg gjeld, krav om nye tjenester, bedre kvalitet, mer samordna tjenester og bedre dokumentasjon presser de kommunale tjenestene. Omstillingsevne, bruk av ny teknologi, tverrfaglig samarbeid og utnyttelse av stordriftsfordeler er kommunens verktøy for å finne en effektiv måte å møte utfordringene. Samarbeid skal gi regionen større slagkraft. Innherred Samkommune er det viktigste redskap for samarbeid mellom kommunene Levanger og Verdal. For å gi regionen tilstrekkelig slagkraft, bør det utvikles et godt samarbeid med nabokommuner, regionale myndigheter og Trondheimsregionen. 3. Planbehov De strategiske valgene for samfunnsutviklingen utløser planbehov som er vist i oversikten under. 3.1 Kommunalt planbehov Planoppgave Gjennomføring Kommuneplan samfunnsdel Revideres 2014 Kommunedelplaner Oppvekst Revidering Levanger, ny Verdal 2014 Helse, velferd, pleie og omsorg Ny begge kommuner 2014 Kultur Revidering Verdal og ny Levanger 2014 Næring, landbruk og naturforvaltning felles Revidering 2014 Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø - felles Ny 2015 4 av 16
Kommuneplan arealdel Oppstart revidering 2013 Områder for spredt boligbygging Revidering 2014 Fastsette områdeavgrensninger mer konkret. Kommunedelplaner areal Tromsdalen, avklare utvidelse av kalksteinsbrudd Ny 2013 Verdal by, nye utbyggingsbehov - sentrumsavgrensing Ny 2013/2014 Avlastningsveg Levanger sentrum Ny 2013/14 Områdeplaner Levanger: Åsen, Skogn og Staup, Kjønstadmarka, Geitingsvollen 2013/14 Verdal: Leklemsåsen Ny 2013/2014 Temaplaner Hovedplan veg, Levanger Ny 2013/2014 Hovedplan veg, Levanger Ny 2013/2014 Folkehelsestrategi, felles Revideres 2013/2014 Strategisk IKT-plan, felles Ny 2013 Personalpolitiske retningslinjer Ny 2013 Barnehageplan Verdal Igangsatt Barnehagebruksplan Levanger Revideres 2015 Skolebruksplan Levanger Revideres 2015 Kompetanseplan for barnehage og skole Levanger Revideres årlig Satsingsområder i barnehagene 2011 14 Levanger Revideres 2014 IKT-plan for barnehagene i Levanger og Verdal Revideres 2014 Felles IKT-plan for skolene i Levanger og Verdal 2011 14 Revideres 2014 Rehabiliteringsplaner Levanger og Verdal Revidering Verdal og Levanger 2014 Pleie og omsorg inkl. institusjonsbruksplan Levanger Revidering 2013 Ruspolitisk handlingsplan Levanger Revidering 2014 Ruspolitisk handlingsplan Verdal Revidering 2013 Landbruksplan Ny 2014 Temaplan kompetanse og rekruttering helse, velferd, pleie og omsorg Verdal 2013-2016 Revidering 2013 3.2 Interkommunalt planbehov Oversikten viser planbehov som kommunene Levanger og Verdal anser som interkommunalt, og som kan gjennomføres som et samarbeid mellom berørte kommuner. Planbehov: Utviklingsorientert landbruksmiljø Nord-Trøndelag Videreutvikling av Innherredsprogrammet 5 av 16
3.3 Regionalt planbehov innspill Oversikten viser planbehov som kommunene Levanger og Verdal anser som regionalt og som bør gjennomføres etter initiativ fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Planbehov: Regional planstrategi Nord-Trøndelag, nord-sør perspektiv Prosjekt E6 jernbane Trondheim Steinkjer Konsekvensutredning Færen reinbeitedistrikt helhetlig KU for alle berørte kommuner. ISK har hovedansvaret for planarbeidet 6 av 16
Del II GRUNNLAG FOR PLANSTRATEGIEN 4. Kommunene Levanger og Verdal Levanger kommune med 19 000 innbyggere feiret sitt tusenårsjubileum i 2011. Levanger kommune er organisert som vist i figur 1 Organisering Levanger kommune, og sysselsetter ved utgangen av 2011 omtrent 1 000 årsverk. Figur 1 Organisering av Levanger kommune Med 132 km² med jordbruksareal i 2011 er Levanger et av landets beste jordbruksdistrikter. Kommunens industri er variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn som sysselsetter omtrent 450 årsverk. Fra gammelt av er Levanger en handelsby, og Marsimartnan kan spores tilbake til middelalderen. Varehandelen er sterkt voksende, og Magneten er fylkets nest største kjøpesenter. Levanger har lange historiske tradisjoner som skoleby. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har i dag lærer-, sykepleier- og lederutdanning, over 2 600 studenter og 200 ansatte i Levanger. Levanger videregående skole en av Nord-Trøndelags største med omtrent 200 ansatte og 830 heltidselever. 7 av 16
Sykehuset Levanger med blant annet avdelinger innenfor akuttmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, kirurgi, psykiatri, ortopedi, pediatri og landets eneste tobakkavvenningspoliklinikk, og omtrent 1 000 årsverk, er fylkets største enkeltbedrift. Levangers unike sentrum med trehus fra perioden 1896-1904 har ført til at Riksantikvaren har iverksatt en prosess med kulturmiljøfredning som vil gjøre Levanger til den eneste byen i Norge hvor bortimot hele byen er fredet. Verdal kommune med i omtrent 14 500 innbyggere har beholdt grenser og navn uendret så langt tilbake som det kjennes kilder. Verdal kommune er organisert som vist i figur 2 Organisering Verdal kommune, og sysselsetter ved utgangen av 2011 omtrent 840 årsverk. Figur 2 Organisering av Verdal kommune Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn og har pr. 2011 83 km² jordbruksareal. Etter etableringen av Kværner Verdal i 1971 ble Verdal også et industrisamfunn. Verdal industripark rommer i dag industri innenfor en rekke næringer, og med mer enn 3 000 ansatte i 140 bedrifter og en årlig omsetning på over seks milliarder kroner, er industriparken i dag den tredje største i Norge. 8 av 16
Historisk er kommunen mest kjent for Slaget på Stiklestad i 1030, men Verdalsraset i 1893 der 112 mennesker omkom og som er den største naturkatastrofen på land i Norge i nyere tid, har også preget kommunen. Verdal har et aktivt kulturliv, og er spesielt kjent for sitt amatørteatermiljø som har fostret kjente skuespillere. Olsoktradisjonen knyttet til Stiklestad og Olav den Hellige står sentralt i kulturlivet i kommunen, og Stiklestad Nasjonale kultursenter fremstår som en kultur-, museums- og attraksjonsbedrift med betydning både lokalt, regionalt og internasjonalt. Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbyr i Verdal som ett av tre studiesteder i landet bachelorutdanning for skuespillere. I tillegg har kommunen Verdal videregående skole med 550 elever og 130 ansatte. Innherred samkommune (ISK) ble etablert i 2004 og har vært drevet som et felles forsøk for kommunene Levanger og Verdal fram til i dag. Stortingets vedtak 8. mai 2012 om innarbeiding av samkommunemodellen i Kommuneloven innebærer at samkommunen fra 2013 kan drives som lovfestet organisasjonsform. Innherred samkommune er organisert som vist i figur 3 Organisering ISK, og sysselsetter ved utgangen av 2011 omtrent 115 årsverk. Figur 3 Organisering av ISK ISK har i dag ni felles enheter for kommunene: organisasjon (lønn og personal), dokumentsenter, servicekontor, økonomi, kemner, IKT, brann og redning, plan/byggesak/oppmåling/miljø og landbruk/ naturforvaltning. Fra 1.1. 2011 ble det etablert en felles utviklingsstab for kommunene som også er lagt inn i ISK. 9 av 16
Kommunene Levanger og Verdal er til sammen Norges største jordbrukskommune med 24,7 % av jordbruksarealet i fylket og 2,15 % av landets jordbruksareal. Historisk sett er begge kommunene produksjons- og næringssamfunn, og begge kommuner har hatt en langvarig vekst i folketallet. Dette sett i sammenheng med dagens høykonjunktur, gir et stort potensial for ytterligere vekst. Levanger og Verdal har et felles arbeidsmarked. 1.151 personer pendler fra Verdal til Levanger mens 790 personer pendler motsatt veg. Tallene er økende. Interessant er det også at det på Verdal er sysselsatt 1000 flere menn enn kvinner, mens det motsatte er tilfelle på Levanger hvor det er sysselsatt 750 flere kvinner enn menn. Ut fra arbeidskommune er 75 % av de yrkesaktive sysselsatt i privat sektor i Verdal. Tilsvarende er 55 % av yrkesaktive sysselsatt i privat sektor i Levanger. Med utgangspunkt i bostedskommune er tallene 69 % for Verdal og 61 % for Levanger. Levanger har en egendekning 1 på 73 % av eget arbeidsmarked, men Verdal tilsvarende har 70 % egendekning. Levanger har større inn- og utflytting enn Verdal. Begge kommunene har en negativ innenlands-flytting som oppveies av netto innvandring. Denne har spesielt de siste årene vært større i Levanger enn i Verdal. Inntektssystemet for kommunene i Norge er slik at Levanger og Verdal får mindre penger enn landsgjennomsnittet til å yte velferdstjenester. Lav skatteinngang pr innbygger og minimalt med (Verdal er med så vidt) distriktspolitiske eller storbypolitiske virkemidler er hovedårsakene til dette. 1 Egendekning: Andel arbeidstakere som arbeider i egen bostedskommune. 10 av 16
5. Utfordringer Utfordringsbeskrivelsen er et forsøk på å peke på de forhold som antas å påvirke kommunene i tida framover. Utfordring Globalisering Bruk av teknologi Samfunnssikkerhet Helhet og samhandling Økonomisk usikker framtid Demografisk utvikling Folkehelse Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Individualisering og rettighetssamfunn Økte sosiale forskjeller Arealdisponering Attraktivitet og bolyst Beskrivelse Rask og omfattende flyt av varer, kapital, personer og informasjon over statsgrenser, og en situasjon der politisk styring, nasjonal økonomi og rettsordning påvirkes av krefter utenom nasjonalstaten, innebærer nye rammevilkår for kommunene. Teknologisk utvikling øker forventningspresset på offentlige tjenester. For å levere gode tjenester innen forsvarlige økonomiske rammer er det avgjørende at kommunene nyttiggjør seg eksisterende teknologi bedre og innfører ny teknologi. Dette er krevende i kompliserte kommunale tjenester. Ny teknologi for samferdsel krever utbygging av veg, jernbane og havn. Nasjonale eller internasjonale hendelser kan føre til skader og tap på områder av stor betydning for sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghet. Raske samfunnsendringer og kompliserte behov for tjenester gir økt behov for samhandling, mellom forvaltningsnivå, mellom sektorer og profesjoner og mellom offentlig sektor og privat sektor. Det er spesielt krevende å utvikle innholdet i samhandlinga med frivillig sektor. Økt etterspørsel etter og forventning om offentlige tjenester og høyt gjeldsnivå gir opplevelse av ressursknapphet. En ustabil verdensøkonomi gjør det lokale næringslivet mindre stabilt, og den kommunale økonomien mindre forutsigbar. Flere eldre fører til økt etterspørsel etter tjenester, spesielt i helsesektoren. Nedgang i barnetall i Verdal og deler av Levanger krever tilpassing av volum på skole og barnehage. En negativ utvikling i ulike livsstilssykdommer fører til økt press på kommunale tjenester. Årsakene til endra folkehelse er komplekse og krever kunnskap om hele samfunnet. Demografisk utvikling med flere eldre og færre yrkesaktive innebærer kamp om arbeidskraft og kompetanse. Fokus på egne behov og kunnskap om egne rettigheter setter press på kollektive løsninger og på dokumentasjonsbehovet. Større sosiale forskjeller, tynnere sosiale nettverk og familie-strukturer som brytes opp, fører til ulikheter i helse, utdanning og livskvalitet. Det flerkulturelle samfunnet krever nye løsninger. Areal til næringsliv, samferdsel og bosetting konkurrerer med areal til andre samfunnshensyn som landbruk og miljøformål. Regionens attraktivitet utfordres av sentralisering, omdømme, og store globale urbane trender. 11 av 16
6. Målbilde for år 2030 Målbildet beskriver den situasjon kommunene ønsker å ha på viktige områder i år 2030. Levanger og Verdal har gjennom samarbeid med hverandre og med andre, størrelse og slagkraft til å møte ulike utfordringer fra globale, nasjonale og lokale omgivelser. Næringslivet er robust og omstillingsdyktig, og landbruket har en sterk posisjon i landets største landbrukskommune. Kommuneorganisasjonene og næringslivet kjennetegnes av innovasjonskultur 2. Kreativitet og evne til nyskaping verdsettes høyt. Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk. Noen av disse har utviklet kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi. Kommunene har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Barn og unge sine oppvekstvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Samarbeidet med de videregående skolene har styrket rekrutteringen til videregående opplæring både for unge og voksne, samt bidratt til at flere gjennomfører videregående opplæring. Attraktivitet og kommunenes komplementære 3 næringsstruktur er viktig som grunnlag for at kommunene har folketallsvekst på nivå med landsgjennomsnittet, og at innbyggertallet i 2030 er på 40 000 fordelt på 23 000 i Levanger og 17 000 i Verdal. Samsvar mellom arealdisponering og samfunnsutvikling og prioritering av grønne verdier, har gitt kommunene en moderne infrastruktur og et vedlikeholdt kulturlandskap. Det tilbys attraktive boligområder og varierte botilbud, blant annet i form av felles boligfelt mellom Levanger og Verdal. Og det er høy kvalitet og effektivitet på de digitale kommunikasjonssystemene. Utviklingen av veger, jernbane, havneforhold, sjøveis transport og av Værnes lufthavn har ført til god kommunikasjon og gode transportløsninger. Som følge av gode pendlermuligheter er arbeidsregionen utvidet til Trondheim-Steinkjer. Innbyggerne, inkludert en stor andel pensjonister, deltar på sosiale kulturarenaer, og er aktive, tilfredse og slutter opp om lokaldemokratiet. 2 Innovasjon: gjøre noe nytt 3 Komplementær: utfyllende 12 av 16
De utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de livskraftige grendene. Kvalitet i tjenestetilbudet er sikret gjennom forventningsavklaring mellom innbyggere og tjenesteytere og tjenester som gis i partnerskap med andre aktører - både frivillig sektor, private aktører og andre forvaltningsnivå. Deltakelse fra enkelte individ er viktig på ulike samfunnsnivå. Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Kommunenes prioritering av beredskap og forebygging, bruk av teknologi og fleksible løsninger skaper trygghet hos befolkningen, og har ført til at eldre ønsker å bo i egen bolig fordi de opplever en trygg og god hverdag. 13 av 16
Avvik Levanger kommune og Verdal kommune Planstrategi 2013-2016 - Strategiske valg for samfunnsutviklingen - planbehov 7. Plan- og styringssystemet 7.1 Beskrivelse av plan- og styringssystemet Kommunenes plan- og styringssystem omhandler de styringsdokumenter som lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27.06.2008 og lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25.09.1992 stiller krav til at kommuner skal ha. Forholdet mellom styringsdokumentene fremgår av figur 4 Forholdet mellom styringsdokumentene. Kunnskapsgrunnlaget Statistikk og fakta Planstrategi Utfordringer Målbildet for 2030 - Strategiske valg for samfunnsutviklingen - Planbehov KOMMUNEPLAN Temaplaner SAMFUNNSDEL AREALDEL Visjon Areal- og Satsingsområder med mål og vegvalg naturforvaltning Verdigrunnlag og ledelsesfilosofi Figur 4 Forholdet mellom styringsdokumentene KOMMUNEDELPLAN Effektmål og tiltaksplan Avvik Regnskap Årsberetning (økonomi) Årsrapport (måloppnåelse) Økonomiplan - handlingsprogram 4 år Budsjett år 1 i økonomiplanen Avvik 1. tertialrapport 2. tertialrapport Plan- og styringssystemet kan deles inn i to deler. Del 1 omhandler kommunal planlegging inndelt i ulike nivå og faser. Kunnskapsgrunnlaget med statistikk og faktabeskrivelser av kommunenes situasjon, danner grunnlag for de valg som tas i planverket. Planstrategien (Pbl 4 3-3 og 10-1) viser det som med utgangspunkt i grunnlagsdokumentets beskrivelser, vurderes å være kommunenes viktigste utfordringer. Ut fra en vurdering av hvordan disse utfordringene skal håndteres, gis det i planstrategien politiske styringssignaler til organisasjonen i form av et målbilde, strategiske valg for samfunnsutviklingen og et planprogram. Planstrategiens styringssignaler legges til grunn for utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, kommunedelplaner, temaplaner og økonomiplan. 4 Pbl: Plan- og bygningsloven 14 av 16
I Kommuneplanens samfunnsdel (Pbl 3-3, 11-1, 2, 3 og 4) tydeliggjøres de politiske styringssignalene gjennom beskrivelser av visjon og langsiktige og overordnede satsingsområder med mål og vegvalg. I Kommuneplanens arealdel (Pbl 3-3, 11-1 og 2 og 11-5) ivaretas arealforvaltningen i samsvar med ønsket samfunnsutvikling. Kommunedelplanenes (Pbl 11-2 og 11-4) formål er å vise hvordan sektorene konkret svarer ut de politiske føringene i Planstrategien og i Kommuneplanens samfunnsdel. Her beskrives delmål med målindikatorer og en tiltaksplan på minst 4 år. I Økonomiplanen (Kl 5 44) og budsjett (Kl 45, 46 og 47) skjer den endelige behandlingen av tiltak i kommunedelplanene, ved at det her fattes vedtak om prioritering av tiltak og ressurstildeling. Temaplaner utarbeides som en konsekvens av planprogrammet i planstrategien, eller når rådmennene har behov for å innrette driftsområder for framtiden. Del 2 omhandler kommunal rapportering. I regnskapet og årsberetningen (Kl 48) rapporteres det hovedsakelig på økonomisk status ved utgangen av året i forhold til budsjettert, i tillegg til at det beskrives enkelte andre forhold som kreves etter kommuneloven. I årsrapporten rapporteres det status for måloppnåelse ved utgangen av året ut fra mål og målindikatorer definert i planverket. 1. og 2. tertialrapport skal vise økonomisk status gjennom året i forhold til budsjettert, i tillegg til at det skal rapporteres på implementering av vedtatte utviklingstiltak, i driften. All rapportering er verktøy for å kunne vurdere om det er avvik i forhold til planlagte mål, og dermed behov for justeringer i planverket. 5 Kl: Kommuneloven 15 av 16
7.2 Årshjulet Aktiv utvikling av kommunene krever et dynamisk plan- og styringssystem som legger til rette for rask registrering og håndtering av endringsbehov. Gjennom årshjulet, jfr. figur 5 Årshjul, legges det opp til planleggings- og rapporteringsprosesser som gjør det mulig å foreta årlige justeringer i planverket. Figur 5 Årshjul 16 av 16