Forbundsstyrets innstilling Prinsipprogram 2014-2017

Forbundsstyrets innstilling Prinsipprogram 2014-2017 07.06.2013 FLT Forbundsstyrets innstilling til Prinsipprogram 2014-2017 anbefales enstemmig fra landsrådet 06.06.2013

Innholdsfortegnelse 1. Organisasjon... 3 1.1 Visjoner og verdier... 3 1.2 Utfordringer i kommende periode... 3 1.2.1 Organisasjon... 3 1.2.2 Økonomi... 4 1.2.3 Medlemstilbud.... 4 1.2.4 Troverdighet.... 4 1.2.5 Medlemmer.... 4 1.3 Organisasjonsutvikling... 5 1.3.1 FLTs virkemidler... 5 1.4 Rekruttering... 6 1.5 Medlems- og tillitsvalgtskolering... 7 1.6 Kommunikasjon... 7 2. Arbeidsliv... 9 2.1 Tariffvirksomheten... 9 2.2 Arbeidsmiljø... 9 2.3 Bedriftsdemokrati, deltakelse og produktivitet... 9 2.4 Arbeidstid... 10 2.5 Ikke-diskriminering... 10 2.5.1 Likestilling... 10 2.5.2 Inkludering... 11 2.6 Sykelønn og IA... 11 3. Velferd... 13 3.1 Sosial boligpolitikk... 13 3.2 Rett til pensjon... 13 3.3 Sosial rettferdighet og offentlig velferd... 14 4. Skole, utdanning og livslang læring... 15 4.1 Grunnutdanningen... 15 4.2 Høyere utdanning... 15 4.2.1 Teknisk fagskole... 16 4.3 Livslang læring... 16 4.4 Tilrettelegging og pedagogikk... 17 5. Næringspolitikk... 18 5.1 Verdiskaping og sysselsetting... 18 5.2 Miljø og energi... 19 5.3 Rammebetingelser... 19 5.4 Samferdsel og infrastruktur... 20 5.5 Vekst- og attføringsbedriftene... 20 6. Ledelse... 22 7. Kultur... 23 8. Internasjonalt arbeid... 24 2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 1. Organisasjon FLTs over 60- årige historie for å styrke lønnstakernes rettigheter handler om å styrke den enkeltes frihet gjennom kollektiv organisering og offentlig velferd. Fagbevegelsens perspektiv legger vekt på at frihet for den enkelte henger nøye sammen med frihet og trygghet for alle, og ikke bare for utvalgte grupper. Frihet for enkeltmennesket forutsetter at det finnes grunnleggende demokratiske rettigheter og muligheter for alle. Et velfungerende demokratisk samfunn er et fellesskap mellom mennesker som sørger for at alle har en tilfredsstillende livskvalitet. Samfunnsbygging i slik brorskapsånd er det vi kjenner som kjernen i solidaritetsbegrepet; vår evne til å avdekke at vi har felles interesser. Det å få være med på å sikre friheten for andre, gir mening også for den enkelte. I et slikt samfunn gis enkeltmennesket mer trygghet og større personlig frihet enn det vi klarer å skaffe hver for oss. 1.1 Visjoner og verdier Forbundet for Ledelse og Teknikk skal være blant de fremste i arbeidet for en utvikling av: 15 16 17 de beste og mest fremtidsrettede tariffavtaler de beste tilbud til etter- og videreutdanning en effektiv, og demokratisk serviceorganisasjon 18 19 20 21 22 Aktivt arbeid i målrettet faglig politisk samarbeid skal sikre våre medlemmers økonomiske, sosiale og politiske interesser. Gjennom medlemmenes aktive medvirkning skal det skapes enhet, kraft og entusiasme i arbeidet for å virkeliggjøre våre mål. I samsvar med forbundets og landsorganisasjonens vedtekter er FLT til for å fremme: 23 24 25 våre faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser en samfunnsutvikling som sikrer vårt miljø, velferd og rettsikkerhet en rettferdig fordeling av samfunnsgodene 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 For å trygge vår felles fremtid, er FLT også til for å fremme det internasjonale samarbeid for fred, nedrusting, frihet, rettsikkerhet og demokrati. 1.2 Utfordringer i kommende periode Hovedutfordringen for kommende periode er fortsatt å arbeide for en effektiv og demokratisk serviceorganisasjon. 1.2.1 Organisasjon Et hvert medlem skal ha mulighet til å løfte sin sak fra bunn til topp i forbundet. Alle deler av organisasjonen må derfor fungere. Forbundet vil også i kommende periode arbeide aktivt overfor

36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 avdelingene, både med administrativ støtte og yte ressursmessig bistand ved behov. Særlig bør fokuset være rettet mot bedriftsgruppene som er nærmest medlemmene. Det er et sentralt mål at forbundets overenskomster og arbeidslivets lover blir fulgt av partene i arbeidslivet. Medlemmer og tillitsvalgte i avdelinger og bedriftsgrupper må være kjent med, benytte og bidra til utvikling av forbundets avtaleverk. Sammen må vi legge til rette for at vi på ny kan utgjøre et organisasjonsfellesskap preget av kompetanseoverføring, entusiasme og tro på at vi kan og skal oppnå faglige og politiske resultater som ivaretar våre gruppers identitet og interesser. Et område som fortjener en tettere oppfølging i perioden er det allerede igangsatte arbeid med etablering av tariffråd. Økt deltagelse fra medlemmer og tillitsvalgte i tariffprosessen er ønsket, økt innslag av dialogbasert praksis for utvikling av avtalene trengs. Forbundet ønsker også å finne frem til varige ordninger for enklere, bedre og mer deltakelsesfremmende former for kommunikasjon og avstemninger i forbindelse med tariffoppgjørene. 1.2.2 Økonomi Forbundet er opptatt av å sikre at vi skal ha et økonomisk grunnlag for å kunne garantere for trygghet og fortsatt valgfrihet for organisasjonen. God økonomi er fundamentet for fortsatt stor grad av organisasjonsbygging og fortsatt påvirkningskraft. 1.2.3 Medlemstilbud. Forbundet er opptatt av å virkeliggjøre visjonen om å ha de beste og mest fremtidsrettede tariffavtalene, samt de beste tilbud når det gjelder etter- og videreutdanning. Mye er på plass allerede, men potensial for bedring finnes alltid. Dette gjelder spesielt i forbindelse med deltakelse og engasjement i forkant og under arbeid med revisjon av forbundets avtaler. Nye behov følger av nye tider og nye trender. Dette er endringer et forbund med FLTs ambisjoner om relevans, innflytelse og nytteverdi for sine medlemmer må ta inn over seg og eventuelt gjøre til mål om å etablere et tilbud knyttet til. Veiledning og forvaltning av egen karriere kan være aktuelle stikkord i en slik sammenheng. Det samme gjelder i forhold til nye behov som dukker opp i skjæringen mellom yrkes- og privatsfæren, for eksempel tilbud knyttet til private juridiske tjenester. 1.2.4 Troverdighet. Forbundet er opptatt av å bygge en kultur for å gjøre FLT til en mer samlende, tydelig og forutsigbar organisasjon i perioden. Det er rom for å gjøre alle deler av organisasjonen mer strategisk og profesjonell. FLT skal sette seg mål og arbeide for å nå målene. 1.2.5 Medlemmer. Sivilingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, arbeidsledere, veiledere, mellomledere, teamledere og tekniske funksjonærer, er typiske medlemmer av FLT. Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Medlemmene våre er i hovedsak sysselsatt i privat industri og tjenesteyting, herunder ordinært ansatte i vekst- og attføringsbedriftene, samt i Statens vegvesen og i Forsvaret. 4

76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 Forbundet for Ledelse og Teknikk skal organisere, ivareta interessene, samt videreutvikle tilbud til ledende og tekniske funksjonærer i ulike bransjer og sektorer. For perioden skal vi forstå dette både som utfordring og ambisjon. FLT står godt rustet til å kunne innta rollen som interesseorganisasjon for funksjonærer og ledere innenfor vårt avtaleområde. Potensialet for medlemsvekst er stor blant disse gruppene. En viktig del av forbundets arbeid vil være å kommunisere vår visjon, vårt arbeide og de mange fordeler den enkelte har ved å være fagorganisert. Et mål må være at det er mulig å identifisere forbundet med det yrke og stilling det enkelte medlem har. FLT skal være det foretrukne valg av fagforbund og våre medlemsfordeler skal være relevante og gode. FLTs medlemmer og tillitsvalgte skal ha tro på forbundet og være stolt av å være medlem. 1.3 Organisasjonsutvikling Målet med FLTs organisasjonsutvikling er at - FLT skal ha fornøyde medlemmer. Medlemmene skal få god og relevant informasjon om forbundet og få tilbud om opplæring. FLTs medlemmer skal bli fulgt opp ved behov. - FLT skal ha dyktige tillitsvalgte på bedrifter og i avdelinger. De skal mestre de ulike situasjoner og gjerninger tillitsvalgtrollen krever. De skal føle seg trygge, få veiledning, råd og hjelp ved behov. FLTs tillitsvalgte skal få god informasjon og tilbud om relevante kurs og nyttig opplæring. - FLT skal øke medlemstallet. - FLT skal ha aktive bedriftsgrupper, godt fungerende avdelinger og samarbeid i regionene. - FLT skal påvirke politisk både lokalt og sentralt på vegne av de interesser vi representerer som organisasjon. - FLT skal være det foretrukne fagforbund for ledere og teknologer, samt for studenter ved fag- og høyskoler som har et fagtilbud som faller inn under forbundets organisasjonsområde. 1.3.1 FLTs virkemidler Det er et mål for FLT at flest mulig saker kan løses i den enkelte bedrift. Dette krever et tilfredsstillende kompetansenivå hos lokale tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal være i stand til å løse sakene på vegne av sine medlemmer. Forbundet skal tilby kompetanse som setter bedrifts- og avdelingstillitsvalgte i stand til å utføre arbeidet sitt. Avdelingene kan bidra med å starte opp fellesarenaer for medlemmer som for eksempel ungdomsog kvinnegrupper. Uavhengig av bosted og arbeidsplass skal medlemmene ha krav på et godt tilbud og samme muligheter. Gjennom organisering og strukturering av lokal drift må avdelingene sikres grunnlag for et tilstrekkelig servicenivå. Dersom dette bare kan sikres gjennom samarbeid, må flere avdelinger i 5

111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 fellesskap etablere regionale arenaer for samarbeid for å sikre tilfredsstillende medlemstilbud og - tjenester. Utfordringer ved FLTs horisontale organisering er den store variasjonen i størrelse på bedriftsgruppene. FLT vil benytte seg av oppsøkende virksomhet og rådgivning opp mot små bedriftsgrupper ved behov. FLT vil systematisk legge til rette for aktivitet, bistand og drift i alle avdelinger. FLT vil videreutvikle planer og organisatoriske virkemidler for å hjelpe avdelinger og bedriftsgrupper. Forbundet vil gi relevant og oppdatert informasjon til medlemmer og tillitsvalgte. For å nå forbundets målsettinger vil det alltid være et mål å stimulere til videreutvikling av alle medarbeidernes kompetanse. 1.4 Rekruttering Forbundet er avhengig av at rekruttering prioriteres i hele organisasjonen. Det er viktig at medlemmer og tillitsvalgte er mest mulig trygge i rollen som verver. Rekruttering krever derfor at den enkelte verver har kunnskap om forbundet og dets tilbud til medlemmene. Gjennom skolering og informasjonsmateriell skal forbundet søke å inspirere og motivere tillitsvalgte og medlemmer til å drive rekrutteringsarbeid etter en felles metode. Profilerings- og rekrutteringsarbeid skal utføres i overensstemmelse med vedtatte retningslinjer. Det er et godt utgangspunkt for medlemsøkning at det blir flere funksjonærer. Etterspørselen etter arbeidstakere med høyere utdanning vil fortsette å øke, og rekrutteringen av universitets- og høyskoleutdannede er stigende også til stillinger som tidligere ikke krevde høyere utdanning. Særlig har det vært en positiv utvikling senere år med flere ingeniørstudenter en av FLTs viktige målgrupper. Det er betydelig konkurranse om organisering av disse arbeidstakerne fra ulike profesjonsforbund. Som funksjonærforbund har FLT en viktig rolle å spille for LO i tiden fremover. Forbundet ønsker seg rammebetingelser som setter oss i stand til å ta markedsandeler fra konkurrentene på vegne av LO som hovedorganisasjon. Studenter er forbundets fremtidige yrkesaktive medlemmer og forbundet har som mål at FLT skal bli det fremste alternativet blant fagorganisasjoner. Dette krever innsats, ressurser og kunnskap om utdanningsspørsmål. FLT vil være synlig i spørsmål som omhandler studentpolitiske saker og høyere utdanning. Det finnes i dag om lag 120.000 selvstendig næringsdrivende i Norge. Mange selvstendige er under kontrakter eller i arbeid for andre som i praksis skiller dem lite fra tradisjonelle lønnstakere, uten at de har den samme lov- eller tariffmessige beskyttelsen som lønnsmottakere. Organisasjonstilbudet til denne gruppen er i dag svakt, samtidig som behovet og interessen blant de selvstendige tilsier ønske om et samlet organisasjons- og interessetilbud. LO har ikke et tilfredsstillende tilbud tilpasset denne gruppen. Det er FLT interessert i å utvikle. 6

149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 1.5 Medlems- og tillitsvalgtskolering For å sikre våre medlemmers innflytelse i bedriftene er det viktig for FLT at man arbeider systematisk og målrettet med oppbygging og overføring av kompetanse. Forbundets mål er at flest mulig saker kan løses i den enkelte bedrift, og at bedrifts- og avdelingstillitsvalgte da må inneha den kompetanse som skal til for at dette skal kunne skje. En prioritert oppgave skal være å gjøre medlems- og tillitsvalgtskoleringen til del av et helhetlig system for kompetanseoppbygging. Et slikt system må være organisert etter prinsippet om at gjennomført kurs på ett nivå kvalifiserer for deltagelse på neste nivå, samt legger til rette for å gjøre opplæring og kompetanseoverføring lett tilgjengelig. Innhold og pedagogikk må være av en slik karakter at tilbudet setter tillitsvalgte i stand til å bygge opp den kompetansen som er nødvendig for å bistå og gi råd til andre tillitsvalgte og medlemmer lokalt. FLT vil at opplæring og kompetanseoverføring tilegnes via; a) En desentralisert skoleringsvirksomhet der avdelingene er ansvarlige for gjennomføring av tiltakene. b) En sentral skoleringsvirksomhet bestående av kurs tilgjengelige for alle i hele landet. c) Rådgivning og støtte til medlemmer og tillitsvalgte i aktuelle pågående saker. d) Gjennom andre kanaler; slik som fagblad, direkte tillitsvalgtbrev og nettportal Forbundet vil også vurdere muligheter for at tillitsvalgtopplæring kan gjøres kompetansegivende, dvs. at enheter enkeltvis eller samlet kan få en formell og godkjent status. I slike tilfeller er det naturlig å benytte Addisco. 1.6 Kommunikasjon FLTs mål med kommunikasjonsarbeidet er å skape eller opprettholde gode relasjoner til omgivelsene. Dette forutsetter en aktiv og åpen kommunikasjon mellom styrende organer og medlemmene. Dette for at medlemmene skal ha best mulig innsikt og kunnskaper om forbundet, og bli kjent med rettigheter og plikter som medlem av forbundet. Skal organisasjonen fungere godt, forutsetter det at medlemmene gis mulighet til å påvirke og at det blir lagt til rette for en slik påvirkning. FLT må derfor arbeide for å sikre en toveis kommunikasjon mellom den enkelte medlem og forbundets organer. Det er en målsetting for kommunikasjonsarbeidet i FLT at forbundet gjøres kjent for potensielle medlemmer. Derfor skal det jobbes aktivt for å profilere forbundet på de arenaer der en treffer potensielle medlemmer, samt arbeide for redaksjonell omtale i saker som berører forbundet. Et relevant og informativt fagblad er en viktig kommunikasjonskanal til forbundets medlemmer. En undersøkelse FLT gjennomførte i 2012 viste at medlemmer stort sett er fornøyd med fagbladet. Det 7

184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 er imidlertid ønskelig med en kontinuerlig forbedring av medlemsbladet for å tilpasse dette til forbundets informasjonsbehov. Det vil også være viktig å distribuere bladet elektronisk. FLTs nettsider må stadig utbedres og fornyes for å være relevant som informasjonskanal. Det er også nødvendig å legge til rette for at avdelingene i FLT har oppdatert informasjon på sine nettsider. Medievaner og behov endrer seg. Flere bruker nå smarttelefoner eller nettbrett når de tilegner seg informasjon. FLT må være tilstede på de arenaer der folk i dag innhenter informasjon. I tillegg må FLT forsterke sitt arbeid med å kommunisere aktivt og direkte med de medlemmer og tillitsvalgte som selv ønsker dette. Smart bruk av kommunikasjonsteknologi og utnyttelse av kanaler med direkte kommunikasjon med medlemmer og tillitsvalgte, vil bli vektlagt fremover. 8

195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 2. Arbeidsliv 2.1 Tariffvirksomheten Å bevare råderetten over forbundets tariffavtaler er en grunnleggende og helt avgjørende forutsetning for at forbundet og forbundets medlemmer skal bevare sin identitet og selvstendighet i fremtiden. Det er derfor bare forbundets medlemmer som kan fatte vedtak som endrer innhold og omfang i forbundets overenskomster. For å sikre og utvikle forbundets avtaler er det nødvendig å holde et høyt aktivitetsnivå blant medlemmer og tillitsvalgte. Forbundet ønsker avtaler som ivaretar medlemmets identitet og spesialisering som yrkesaktiv, og samtidig gir et rom for å utvikle kompetanse til nytte og glede både for bedrift og individ. Arbeidet med å styrke overenskomstenes betydning og relevans for våre medlemmers faglige rettigheter, utfordringer og muligheter er ikke bare av det viktigste FLT driver med, det er også det som berettiger organisasjonens eksistens og bereder grunnen for forbundets evne til å rekruttere flere medlemmer og tillitsvalgte. 2.2 Arbeidsmiljø Sentralt mål er et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeid med systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) og regelverket tilknyttet dette bør til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. Tilretteleggingen av det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet er fortsatt ikke tilfredsstillende og bør derfor få større oppmerksomhet. Arbeidstakerne har også et medvirkningsansvar, og FLT ser det som viktig at de ansatte selv og deres representanter tar ansvar og aktivt anvender det eksisterende regelverk. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt skal sikre åpenhet og god intern kommunikasjon i virksomheten. De skal bidra aktivt til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid. Samtidig er det viktig at arbeidstaker er klar over sin rett og plikt til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 2.3 Bedriftsdemokrati, deltakelse og produktivitet Bedriftsdemokrati er viktig for å realisere et menneskelig og velfungerende arbeidsliv. For å oppnå dette er det viktig at arbeidstakerne og deres representanter har kjennskap til reglene som følger av lov- og avtaleverket. Vår norske samarbeidsmodell utgjør en kilde til innovasjon når man evner å ta den i bruk. Arbeidstakerne sitter med viktig kunnskap som er nødvendig å få frem. En aktiv bruk av adgangen til bedriftsdemokrati kan også være nøkkelen til en riktig lønnsfastsettelse, trygge arbeidsvilkår, kan forhindre usakelige oppsigelser mv. En bred dialog mellom ledelsen og arbeidstakerne er nødvendig for å gi ledelsen et kvalifisert grunnlag for å fatte avgjørelser. FLT vil utvikle tillitsvalgte og medlemmer som evner å fremme produktivitet og demokrati lokalt gjennom dialog og samarbeid. 9

233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 Drøftelser er viktig for at arbeidstakerne blir informert om ledelsens tanker og vurderinger. Først der hvor arbeidstakerne er informert om virksomhetens drift kan vi reelt oppnå bedriftsdemokrati. Arbeidstakeres medvirkning i omstillings- og innovasjonsprosesser er viktig for at organisasjoner og bedrifter skal kunne være i stand til å takle nye utfordringer på en god måte. FLT vil gjennom sitt tariffarbeid sørge for at våre bedriftsgrupper fortsetter sin innflytelse på disse områdene. Mange av forbundets medlemmer er på bedrifter som er en del av et konsern, kjede el. Retten til representasjon må gjelde alle typer virksomheter. Det må ikke være mulig å organisere selskapene på en slik måte at de undergraver de ansattes rett til representasjon. EUs Vikarbyrådirektiv ble implementert i norsk rett med virkning fra 1. januar 2013 med hovedregel om at innleide arbeidstakere skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt i innleiebedriften. De tillitsvalgte har gjennom lov og avtale fått en sentral rolle i forhold til å følge opp både bruken av innleie generelt og praktiseringen av kravet om likebehandling. Forbundet vil medvirke til at også ansatte i bemanningsforetak blir organisert og underlagt tariffavtale. Stadig endringer i arbeids- og næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt, gjør en kontinuerlig videreutvikling av bedriftsdemokratiet nødvendig. Strukturendringer på eiersiden har ført til at tillitsvalgte nå må legge større vekt på å danne konsernutvalg nasjonalt og internasjonalt samt LO-utvalg. 2.4 Arbeidstid Dagens teknologi gjør at skillet mellom arbeid og fritid er mindre nå enn før. Det er viktig å verne om fritiden. I iveren etter å imøtekomme et stadig økende krav om fleksibilitet, må det ikke glemmes at verneaspektet i lov- og avtaleverk kanskje er mer relevant enn noen gang. Uten bevissthet rundt reglene om arbeidstid vil det føre til at arbeidsmiljølovens og tariffavtalers rettigheter om arbeidstid, hvileperioder og godtgjørelse for overtid undergraves. Dagens tilpasning og utvikling av regelverket vil forme morgendagens arbeidsliv. Langt flere arbeidstakere er i dag unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene enn hva som er lovgivers intensjon. Dette gjelder mange FLT-medlemmer. Kunnskap og bevissthet om regelverket er sentralt for at arbeidstakere har arbeidstidsordninger som kan balanseres med fritid. Det må søkes en fornuftig balanse mellom jobb og fritid. FLT vil arbeide for en klargjøring av lovens unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. 2.5 Ikke-diskriminering 2.5.1 Likestilling I et likeverdig samfunn må kvinner og menn ha lik rett og mulighet til å delta i arbeidsliv, faglig og politisk virksomhet, og i etter- og videreutdanning, uansett kulturell og sosial bakgrunn. Selv om Norge har kommet langt i likestilling mellom kjønnene, er det fremdeles systematiske forskjeller. Den viktigste årsaken til lavere lønn mellom kvinner og menn er at langt flere kvinner 10

270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 jobber deltid. Retten til heltid må lovfestes. Likelønn er fremdeles en utfordring i norsk arbeidsliv. FLT vil jobbe for at kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi. En jevnere fordeling av den betalte foreldrepermisjonen mellom foreldre er også et viktig tiltak for økt likestilling i familiene. Dette vil bidra til at kvinner og menn får likere fravær fra arbeidslivet ved familieforøkelser. 2.5.2 Inkludering FLT vil slutte opp om tiltak for å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid dersom de ønsker det. FLT imøteser et arbeidsliv som anerkjenner og benytter seg av den verdifulle kompetanse som følger av erfaring gjennom et langt arbeidsliv. Det er derfor viktig at eldre unngår utstøting for eksempel i forbindelse med omstillingsprosesser. En vellykket integreringspolitikk er en forutsetning for at innvandringen til Norge skal lykkes for samfunnet og for den enkelte; økonomisk, sosialt og politisk. Hovedutfordringen ligger i integreringspolitikken og i en styrking av arbeidslinja generelt. Arbeidslivet er den viktigste arena for integrering ved siden av skolen. Det er viktig at fagbevegelse, næringsliv og staten går sammen for økt bruk av det ordinære arbeidsliv og skjermet sektor i integreringspolitikken. Til tross for at stadig flere lever som åpent homofile, er det fortsatt slik at omkring 40 prosent av lesbiske, homofile og bifile ikke tør være seg selv på jobben. Det første skrittet vi kan ta mot en mest mulig åpen og inkluderende arbeidsplass, er å unngå usynliggjøring av lesbiske og homofile. Forbundet vil arbeide for at lesbiske og homofile ikke diskrimineres. Ressurssterke mennesker står i dag utenfor arbeidslivet på grunn av sin funksjonshemming. Med enkel tilrettelegging kan de gjøre en innsats. Her har tillitsvalgte en viktig oppgave i å være pådriver for bedre tilrettelegging. 2.6 Sykelønn og IA Et overordnet mål for samfunnet er arbeid til alle. Arbeidslivet gir i dag ikke reell mulighet for arbeid til alle, og en målsetting om arbeid til alle må sikres gjennom større satsing på tilrettelegging og fleksibilitet i arbeidslivet. Færre langtidssyke og uføre og større muligheter for personer med redusert funksjonsevne til å få arbeid, er en nøkkel til høyere livskvalitet for den enkelte. For enkelte vil det ikke være mulig å jobbe under sykdom, men for andre kan passivitet forlenge sykdom, og hel eller delvis jobb kan være helsefremmende. FLT arbeider for å trygge gode sykelønnsordninger for medlemmene både gjennom tariffarbeidet og gjennom LO. Gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) arbeider FLT sammen med de andre partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Avtalen skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke 11

308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det er satt fokus på å redusere sykefraværet, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne. FLT mener det er viktig å sette søkelyset på at arbeidstakere i ulike faser av livet kan få behov for tilpasninger i arbeidssituasjonen. FLT mener derfor at livsfasepolitikk bør vær en del av personalpolitikken i den enkelte virksomhet, og har som første forbund fått inn egen bestemmelse om dette i flere av overenskomstene. Arbeidet med livsfasepolitikk ved den enkelte virksomhet skal legge til rette for at arbeidstakernes individuelle behov ivaretas, og FLT mener dette vil være med på fremme et inkluderende arbeidsliv og gi redusert sykefravær. Etter arbeidsmiljøloven er arbeidsgivers tilretteleggingsplikt i dag vidtgående. Denne plikt til tilrettelegging gjelder uavhengig av om tilretteleggingsbehovet har sammenheng med arbeidet eller ikke, og uansett om den reduserte arbeidsevnen er midlertidig eller av mer varig karakter. FLT ser at det er et betydelig potensial for bedre tilrettelegging i en god del virksomheter. Samtidig er det viktig at den enkelte sykmeldte og arbeidstaker må bidra gjennom medvirkning iht. arbeidsmiljøloven og oppfølging av aktivitetsplikten iht. folketrygdloven. 12

324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 3. Velferd Trygghet er en forutsetning for et godt arbeidsliv og et stabilt og produktivt samfunn. Det er samfunnets rolle å sørge for ivaretakelse av sine innbyggere gjennom ulike livsfaser, som oppvekst, student, arbeidstaker, forelder eller pensjonist. FLT vil verne om den nordiske velferdsmodellen. Det er ingen motsetninger mellom en moderne og effektiv økonomi og fortsatt økt velferd for alle. FLT vil at velferdstjenester skal være et offentlig ansvar som driftes og finansieres av fellesskapet. Løsningen på velferdsstatens utfordringer ligger ikke i privatisering og kommersialisering av tilbud og tjenester. Skattesystemet skal sikre det offentlige nødvendig inntekt, og bidra til verdiskapning og utjevning mellom grupper og individer. 3.1 Sosial boligpolitikk Sosial boligbygging er uløselig knyttet til velferdsstaten og har lange røtter i europeisk historie. I Norge knytter vi definisjonen til kombinasjonen av statlige kredittordninger og subsidier, offentlig tilrettelegging og kooperativ organisering. Når den overordnede politiske målsetting er at den enkelte borger skal kunne disponere en høvelig bolig til en overkommelig pris, må det nødvendigvis etableres et omfattende samvirke mellom flere instanser av både offentlig og privat karakter. I et moderne samfunn, preget av sentralisering, arbeidsdeling og spesialisering, er det mange grupper og enkeltindivider som ikke selv er i stand til å sørge for dekking av sitt boligbehov. FLT mener at markedskreftene ikke skal råde grunnen alene på dette området. Virkemidlene i boligpolitikken må styrkes, slik at alle gis økonomisk mulighet til å eie egen bolig. Vi må gi rammebetingelser som gjør det mulig for folk å skaffe seg egnede boliger i ulike livsfaser, og bidra til at det bygges mange nok og gode nok boliger. De som av ulike grunner velger å leie, skal ha gode botilbud. Det er behov for en politikk som skaper et mer stabilt boligmarked med økt boligbygging, stabil prisutvikling, og et leiemarked som er stabilt og har et tilbud til folk med ulike behov. Husbanken har den viktigste rollen i den statlige boligpolitikken, og FLT vil vektlegge bruk av banken som boligpolitisk verktøy. Kommunene skal være en drivkraft for å få fart i boligbyggingen. Kommunene må settes bedre i stand til å føre en aktiv boligpolitikk gjennom en god kommuneøkonomi og økte tilskudd til utleieboliger. Ved nye byggeprosjekter bør kommunene i større grad stille krav om at en viss andel av boligmassen skal være rimelige utleieboliger. Det må i denne sammenheng også vurderes om dagens forskrifter er tilpasset behovet for flere boliger. FLT vil støtte et program for økt bygging av studentboliger og ikke- kommersielle utleieboliger, som vil lette presset på universitet - og høyskolesteder. 3.2 Rett til pensjon Pensjonssystemet i Norge har de siste årene gjennomgått store endringer. Utgangspunktet for endringene er et økende misforhold mellom arbeidsstokk og personer utenfor arbeid. Lenger 13

362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 utdanningsløp, tidligere pensjonsalder og høyere levealder er med på å skape denne forskyvningen. I 1967 fantes det 3,9 arbeidere for hver person utenfor arbeid. I 2050 er dette forholdet beregnet å være 1,8 arbeidstakere for hver person utenfor arbeid. FLT er av den oppfatning at endringer i pensjonssystemet er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. Et av hovedmålene til pensjonsreformen er å bidra til at arbeidstakere kan stå lenger i arbeid. På den annen side har det vist seg å være vanskelig for arbeidstakere å kunne fortsette i jobb selv om de selv ønsker det. Det er viktig at arbeidstidsbestemmelsene og arbeidsmiljøet er slik at arbeidstakeres helse og velferd sikres og at det er mulig å stå i arbeidslivet til oppnådd pensjonsalder. FLT vil slutte opp om tiltak som legger til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid dersom de ønsker det. 3.3 Sosial rettferdighet og offentlig velferd Det norske velferdssamfunnet skal utdanne og stimulere den enkelte til å kunne medvirke til bidrag for personlig utvikling og samfunnsbyggende innsats for fellesskapets beste. Samspillet mellom offentlig og privat er en sentral styrke ved den norske modellen. Arbeid til alle er avgjørende for å sikre rettferdig fordeling og likeverdige levekår. En bred velferdspolitikk, samordning av lønnsdannelse og en skattepolitikk som utjevner forskjeller er med på å bekjempe fattigdom. Dette er også gunstig sosialt sett. Det er lite preg av sosial uro i de landene som har små forskjeller mellom ulike yrkesgrupper og samfunnslag. For FLT er det viktig at vi på denne måten kan være med på å bidra til harmoni og samfunnsstabilitet. Forskjellen mellom folks levestandard går ofte på de som har jobb og de som ikke har jobb. Derfor må målet være å ha en så høy sysselsetning som mulig. Innsatsen må styrkes for å være enda mer inkluderende, slik at grupper som har vanskeligheter med å komme i arbeid får en bro til arbeidslivet. FLT jobber for økt satsing på vekst- og attføringsbedriftene, som spiller en sentral rolle i dette. 14

388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 4. Skole, utdanning og livslang læring Målsettingen for fremtidens langsiktige kompetansepolitikk må være at den bygger på ideen om behovet for den kontinuerlige læringen, både for individ og samfunn, og at realkompetansen blir like mye verdsatt som formalkompetanse. En bevist satsing på Fagskole, Universitet - og Høgskolesektoren vil være avgjørende for om Norge fortsatt skal henge med i den globale utvikling. Det må derfor i stor grad, fortsatt være en nasjonal styring og koordinering av denne sektoren. 4.1 Grunnutdanningen FLT mener at fellesskolen må være religionsnøytral og være grunnlaget for et samfunn bygget på felles verdier av samhandling, toleranse og integritet. Grunnskole og videregående utdanning må fortsatt bygge på prinsippet om kostnadsfri deltagelse for å sikre like muligheter for alle. Viktigst er at vi utformer læringsarenaene innen grunnutdanningen på en slik måte at de gir lik mulighet til læring og utvikling, lik rett uavhengig av bakgrunn, kultur, språk, klasse, geografi og økonomi. Fellesskolen fungerer som en plattform for å danne et bredt kompetansegrunnlag i befolkningen. Det utgjør vårt kanskje viktigste vilkår for å kunne skape verdier. 4.2 Høyere utdanning Større ungdomskull og flere studenter gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer. Universiteter og høyskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og de må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid. Det er nødvendig at flere unge velger å studere ingeniør- og/eller teknologifag i årene fremover. Behovet innen denne sektoren er stort. Derfor må det legges til rette for å styrke undervisningen i realfag og øke rekrutteringen til disse fagene i den videregående skolen. Grunnlaget for lærelyst må legges alt i grunnskolen. Universiteter og høgskoler skal være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. FLT vil at alle skal sikres lik rett til høyere utdanning av god kvalitet, uavhengig av økonomisk og sosial status. Studieplass ved offentlige institusjoner i høyere utdanning skal fortsatt være gratis. Arbeidslivet må skaffe seg eierskap til utdannings- debatten på lik linje med utdanningstillbyderne. FLT mener at samfunnets behov for ulike typer arbeidskraft må vektlegges i utdanningen. Vi vil at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv styrkes, og at det gis rammevilkår slik at arbeidslivet kan utgjøre en større andel av studentenes læringsarena. Det må også legges til rette for at flere kan ta høyere utdanning også i andre faser av livet enn rett etter videregående skole. Finansiering fra Lånekassen må som et minimum økes i takt med den generelle kostnadsutviklingen. Ved fullført utdanning bør en større andel av lånet omgjøres til stipend. 15

425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 For at målet om heltidsstudenten skal kunne nås, må det tas betydelige grep om boligpolitikken. Situasjonen for studenter på boligmarked er bekymringsfull, særlig i byene. Boligpolitikken er en del av fordelingspolitikken. Målet må være at det bygges minst 1.500 studentboliger årlig. 4.2.1 Teknisk fagskole Det kan ikke være noe mål at all utdanning skal akademiseres mest mulig. FLT vil arbeide for å høyne status til, og den samfunns- og næringsmessige betydningen av en sunn fagskole. En fornuftig statlig finansiering av den tekniske fagskolen er nødvendig. Fagskolene skal ha til oppgave å ivareta den praktisk-teoretiske tekniske utdanning. Fagskolen må få en klar profil, status og anerkjennelse. Den har og skal ha en viktig funksjon i arbeidslivet, samtidig som den skal ha en strategisk viktig funksjon i den tekniske utdanningen i Norge. Forbundet vil fortsette arbeidet med å sikre at den tekniske fagskolen utgjør et solid utdanningstilbud for medlemmer med fagbrev og arbeidslivserfaring. 4.3 Livslang læring Kunnskap må sees på som nøkkelen til innovasjon, vekst og verdiskaping. Derfor må det være et mål å stimulere til læring i alle faser av livet. Utdanningslinja må ses i sammenheng med arbeidslinja. Vårt samfunn er i sterk grad preget av raske endringer som påvirker arbeidslivet, og dette stiller stadig nye krav til vår kompetanse. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere og gjør arbeidslivet mer kunnskapsintensivt. Der er ikke lenger slik at opplæring og utdanning bare hører hjemme i barne- og ungdomsårene. Det sentrale er en reell mulighet til kontinuerlig påfyll av oppdatert kunnskap. Oppdatering av kunnskap er en forutsetning for å kunne fungere både i arbeids- og samfunnsliv og dermed også for den personlige livskvalitet. For mange vil det også være aktuelt å gå opp et nytt løp i livet. En stor utfordring fremover vil være retten til selv å påvirke egen livskvalitet gjennom egne valg av utdanning. Utviklingen krever at myndigheter, utdanningsinstitusjoner, bedrifter og den enkelte endrer sin måte å tenke opplæring på. Den må bygge på en strategi for livslang læring. Det er behov for å trekke på kompetanse fra ulike disipliner og for å utvikle større tverrfaglighet i arbeidet med kompetansespørsmål. En strategi for livslang læring må ivareta og løse følgende utfordringer: - styrke grunnutdanningen som basis for livslang læring - lette overgangen mellom utdanning og arbeid - tenke nytt om roller og ansvar hos partene som har ansvaret for å legge til rette for læring - legge til rette slik at den enkelte, arbeidsgivere og tilbydere vil investere mer i livslang læring Etter- og videreutdanning må tilpasses arbeidslivets behov for kompetanse og voksnes behov for utdanning. Vi må sterkere markere utdanningsinstitusjonenes ansvar for å tilby etter- og videreutdanning som det er behov for. Samtidig må det legges til rette for at institusjonene åpner seg 16

463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 mot arbeidslivet og tilbyr sin kompetanse der den etterspørres. Utdanningsinstitusjonene må settes i stand til å bistå bedriftene med å utvikle sin egen kompetanseplanlegging, slik det er forutsatt i Hovedavtalen. Det bør videre legges vekt på å utvikle utdanningstilbud som veksler mellom teori og praksis, der utdanningsinstitusjonene og arbeidsliv kan gjøre seg nytte av hverandres kunnskap, erfaringer og opplæringsmetoder. Aldersammensetningen i Norge er i seg selv avgjørende grunn til en sterkere satsing på livslang læring. De ungdomskull som kommer ut i arbeidslivet i mange år fremover er mindre enn hva landet trenger for å erstatte de som går ut. Det naturlige frafallet av kompetent arbeidskraft kan ikke dekkes av nyutdannede. En stadig økende del av kompetansebehovet må derfor dekkes av etter- og videreutdanning av de som allerede er i arbeidslivet og som er ferdig med sin grunnutdanning. Forbundet vil derfor, gjennom Addisco, fortsette arbeidet med å legge til rette for og organisere etter- og videreutdanning til medlemmene. Basis for læring gjennom hele livet er en solid grunnutdanning. Grunnutdanning for voksne må først og fremst være det offentliges ansvar. Det offentlige skoleverket må legge opp til et godt samarbeid med voksenopplæringsorganisasjonene, for særlig å kunne utarbeide og tilby undervisning som kan heve kompetansen til voksne med lite grunnutdanning. FLT vil støtte opp om LOs arbeid for å få på plass et system for finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon. Å finne en løsning på de utfordringene man i mange år har diskutert i forbindelse med EVU- reformen vil være en viktig del av å kunne anse Livslang læring- begrepet som del av kontinuerlig næringsutvikling. 4.4 Tilrettelegging og pedagogikk I Norge har vi utfordringer når det gjelder blant annet frafallsproblematikk, mangel på realfagskolerte og mangelfull satsing på fagskolen. Fokus kan ikke bare være på pensum, flere timer eller leksehjelp, men må også være på hvordan læreren setter i verk tiltak for å få alle med, og hvordan han/hun gir tilbakemeldinger som virker læringsfremmende. Det må være lærerens ansvar å skape et læringsmiljø der læreren fremstår som en leder med elevenes tillit og tilrettelegger undervisningen for å få med seg alle, og der læreren legger vekt på å motivere og se den enkelte. Dette er krevende, men samtidig avgjørende for å få til læring. Forbundet forlanger tilpasset pedagogikk av sine samarbeidspartnere på universitets- og høyskolenivå. Det gir god læring og høy gjennomføringsgrad. FLT har over 10 års erfaring med å fokusere på tilrettelegging som den viktigste av flere kritiske suksessvariabler for å stimulere voksne i full jobb til å formalisere sin arbeidserfaring, samt toppe og supplere den med høyere teoretisk utdanning. FLT tar sine medlemmer på alvor til at de som ønsker det får realisert sitt potensial, mens de står i full jobb. Til glede og nytte for dem selv, for næringsliv og for samfunnsliv. Det er ingen grunn til å tro at resultatet vil være annerledes i andre deler av utdanningskjeden. 17

502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 5. Næringspolitikk Sentralt for FLT er en næringspolitikk innrettet for å maksimere sysselsetting. Det er gjennom å ha arbeid å gå til at arbeidstakerne står sterkest rustet til å administrere egne liv og nyte egen frihet. En aktiv næringspolitikk bør basere seg på to hensyn: 1) Hensynet til fremtidige utfordringer og muligheter. Man må legge til rette for satsing og investeringer i varer og tjenester det finnes eller skapes et potensielt marked for, samtidig som man klarer å ta høyde for utfordringer som å ta hele landet i bruk, sikre utbygging av nødvendig infrastruktur, ivaretar bærekraften med tanke på kommende generasjoner osv. 2) Hensynet til sårbarhet; unngå for stor avhengighet av kun en eksportrettet naturressurs. Dersom dette finner sted parallelt med nedbygging av alternativ kilder til verdiskaping, vil det kunne ramme utsiktene til sysselsetting. Forbundet vil i hovedsak arbeide for en politikk som styrker nærings- og bransjeinteresser som er sentrale for forbundets medlemmer. Arbeidsmarked og kommunikasjon blir stadig mer globalt. Dette kan gå på bekostning av levende lokalsamfunn i et land som er oppdelt av fjorder og fjell. FLT må fremme en distriktspolitikk som gjør at det fortsatt skal være mulig å bo utenfor de mer urbane områdene. 5.1 Verdiskaping og sysselsetting Regjeringen må føre en næringspolitikk som fremmer økt nyskaping og innovasjon. En stor del av denne nyskapingen må skje innen områder hvor vi i dag allerede har en ledende posisjon eller har gode forutsetninger for å lykkes. Dette for å ivareta og videreutvikle vårt konkurransefortrinn. Aktiv næringsrettet forskning vil bidra til utvikling av ny kunnskap som setter bedriftene i stand til å forbedre produksjon, arbeidsprosesser og tjenester. Samtidig gir forskningen grunnlag for utvikling av nye produkter, forretningsområder og ny teknologi. Norge har gode forutsetninger for høyteknologisk industri. Det er denne industrien som har vært og er en viktig forutsetning for at Norge kan være ledende innen nyskapning og innovasjon. I Norge er det Petroleumsnæringen med tilstøtende industri som sysselsetter flest personer i privat sektor. Til tross for flere store oljefunn de siste årene, blir stadig flere funn ikke regnet som drivverdig på det nåværende tidspunkt. Industrien har behov for teknologi som maksimerer utvinning av olje og gass på eksisterende felt, satser bredere på Integrerte Operasjoner (IO) for å redusere driftskostnader og å øke utvinningsgraden, og løsninger for å bygge ut små funn på en kostnadseffektiv måte. Det er også teknologi og kunnskap med et globalt eksportpotensial. FLT vil jobbe for at norsk oljepolitikk fortsatt skal bygge på en ambisjon om å ta hele landet i bruk. Utvikling og utnytting må baseres på en føre-var-politikk som ivaretar hensynet til miljø, sikkerhet og sameksistens med fiskeri- og reiselivsnæringen. 18

537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 Havbruksnæringen er en vekstnæring. Sammen med nye produksjonsmåter, kommer det behov for ny kunnskap. Det gjelder spesielt forskning på bekjemping av sykdommer, redusere forurensingen og utvikling av produksjonsanlegg som er rømningssikre. En reiselivsnæring med høy kvalitet og god innovasjonskraft er viktig for å opprettholde verdiskapningen. Det bør satses på mangfold og opplevelse for å få til helårs arbeidsplasser og en bærekraftig utvikling av bransjen. Det bør jobbes for å få til en felles kvalitetssikringsordning og nasjonal norm for å møte den kvalitetsutvikling som forventes av reisende i Norge. Vi har stort mangfold i hva vi har å tilby, og FLT mener det må en økt satsing til for å markedsføre dette mangfoldet både nasjonalt og internasjonalt. FLT ønsker at staten tilgjengeliggjør risikovillig kapital for å kunne fremme norsk eksport og investeringer i utlandet. Institusjoner som Garanti- instituttet for eksportkreditt (GIEK) er viktig for å ivareta forutsigbarheten til norske eksportbedrifter. 5.2 Miljø og energi FLT vil arbeide for en bærekraftig utvikling av landets næringsliv. Som en betydelig leverandør av energi, må Norge ta sin del av ansvaret for den miljøtrussel som dagens utslipp av skadelige klimagasser representerer. Skal vi lykkes med å redusere utslipp av klimagasser de neste tiårene, er det avgjørende at det utvikles nye teknologiske løsninger. Det meste av teknologiutviklingen skjer i, og finansieres av det private næringslivet. En viktig driver for teknologiutviklingen er å prise utslipp av klimagasser. I Norge finnes teknologi, miljøer og selskap som kan gjøre stor nytte for seg i verden. Markedet for fornybar energi er i stor vekst og betydelig og relevant kompetanse bør utnyttes. Investeringene på globalt nivå vil øke kraftig i årene fremover. Norsk industri bør være rustet for lønnsom internasjonal vekst, slik at norske virksomheter kan ta del i det viktige vekstmarkedet som fornybar energi representerer. En større satsing på det fornybare feltet vil være en fornuftig risikospredning, gitt at oljebransjen er en stor og dominerende aktør i norsk næringsliv. Norge har mye kraftintensiv industri som er avhengig av konkurransedyktige energipriser og langsiktige kraftavtaler. Det er derfor nødvendig med økt og effektivisert kraftproduksjon, som skjer innenfor rammene av Norges klimapolitiske forpliktelser. Myndighetene må legge til rette for at eksisterende vannkraftanlegg og tilhørende utstyr blir opprustet og modernisert, i tillegg til økt produksjon gjennom småkraft og vindkraft. For å sikre stabilitet gjennom perioder med lav forsyning av kraft som ikke kan reguleres, må magasinkapasiteten utbygges. FLT mener hjemfallsretten til de norske vannkraftressursene må bestå. Byggesektoren er viktig i klimapolitikken. Energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse er en stor og nødvendig oppgave for å nå fastsatte klimamål. Da må det satses på FoU og innovasjon. 5.3 Rammebetingelser Fagbevegelsen har posisjon og vilje til å øve trykk for å oppnå politiske resultater. Det har vi lange og gode tradisjoner for. FLT er opptatt av å holde et våkent øye på norsk utdanningspolitikk, 19

576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 kompetanseutvikling og næringsinnovasjon, ettersom vi organiserer arbeidstakere med stor grad av spesialisert kompetanse. FLT må også utnytte sin unike posisjon som bransjeoverskridende forbund for funksjonærer. Bedre enn bransjespesifikke fagforbund, har vi mulighet til å vurdere hva som vil være fornuftig tilrettelegging for verdiskaping og sysselsetting på lengre sikt. En utfordring i dagens Norge er å spore til politisk villet satsing på industriell utvikling med horisont utover neste budsjettår eller stortingsperiode. 5.4 Samferdsel og infrastruktur FLT vil jobbe for en samferdselspolitikk som ivaretar næringslivets behov for effektive og trygge transportløsninger og som bidrar til å skape næringsutvikling både i distriktene og i sentrale strøk. Det må brukes betydelige ressurser på å oppgradere og forbedre både vei- og jernbanenettet. Stamveinettet må gis høyeste prioritet, spesielt med hensyn til trafikksikkerheten og næringslivets konkurranseevne. En må forsere trafikksikre utbyggingsprosjekter som gir store miljømessige gevinster og reduserer ulykker. FLT vil også støtte opp om et miljøvennlig transportsystem og ser det som nødvendig med et betydelig løft i satsingen på kollektive transportløsninger. På en rekke vegstrekninger finnes i dag ingen dekning for kommunikasjon. FLT mener at sikkerheten med dette ikke er god nok. Forbundet vil derfor jobbe for å gi full radio- og mobildekning på alle riksog fylkesveier, inkludert tunneler. Tiden er moden for å tenke nytt når det gjelder samfunnets behov for investeringer i infrastruktur. Alternative finansieringsmodeller bør avløse dagens system med år-for-år- budsjettering. Jernbaneverket og Statens vegvesen bør i tillegg gis større handlefrihet til å løse sine oppgaver. De virksomheter som får ansvaret for å følge opp Stortingets vedtak, må både få vilkår og handlefrihet til å få jobben gjort på en god og effektiv måte. Investering i infrastruktur handler om å bygge ut og trygge det produksjonsgrunnlaget som skal bære velferd og verdiskaping i fremtiden. Forbundet mener statlig plan i større grad bør benyttes for å sikre en raskere forsering av samferdselsprosjekter. I slike tilfeller er det viktig å ta innspill fra lokale folkevalgte og organisasjoner. 5.5 Vekst- og attføringsbedriftene FLT er av den oppfatning at personer med sammensatte behov som gruppe vanskelig kan la seg forene med anbudsbaserte tjenester. Spesielt gruppen med psykiske lidelser er avhengige av trygge og stabile rammer. Norge har i dag stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er ikke gitt at det vil være slik i all fremtid. En kraftig nedgang i verdensøkonomien vil også påvirke Norge. I nedgangstider er det neppe de svakeste arbeidstakerne som vil bli prioritert av det ordinære arbeidsliv, uansett hvor gode intensjonene er. Bedrifter i det ordinære arbeidsliv har langt større krav til produktivitet, de er avhengig av hyppige omstillinger, fusjoner, fisjoner og nedleggelser. Til sammen gir dette en langt mer ustabil situasjon for den svakest stilte gruppen. 20