Fv650 Sjøholt-Viset - Børdalslinja

Like dokumenter
NOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Geologi. Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP. Ressursavdelinga. Nr Region midt

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE

NOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda

DAMMENSVIKA INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER FASE 1

Rapport Geoteknisk rapport til reguleringsplan depot

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag

Sarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:

Geoteknikk og geologi

Statens vegvesen. Bussveien Fv.44 Kvadrat Ruten Geologisk vurdering. Oppdragsgiver: Planseksjon Stavanger v/tore R Johansen Dato:

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

Omkjøringsveg Jessheim sørøst

M U L T I C O N S U L T

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Skisseprosjekt for nye vegløsninger på deler av Fv.812 og Fv. 813 Bilag 2: Ingeniørgeologisk vurdering av påhugg og traseer

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Geologiske forundersøkelser.

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

NOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen

NOTAT DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE Innledning

E18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD

E6 Helgeland nord Korgen-Bolna

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn og omfang... 3 Underlag... 3 Møte og befaring... 3 Generelle forhold... 4

Statens vegvesen. Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

Statens vegvesen. Det er ikke utført grunnundersøkelse da strekningen er dekket av tidligere utført grunnundersøkelse.

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal

Sævareid Fiskeanlegg RAPPORT. Sævareid Fiskeanlegg AS. Ingeniørgeologisk rapport RIGberg-NOT-002 OPPDRAGSGIVER EMNE

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Lokalstabilitet for graving av grøftene vurderes å være tilfredsstillende for en utgraving med maksimal 1,8 m dybde uten tiltak.

Statens vegvesen. Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer mellom profil Geologisk notat

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

Bergen kommune. BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland. Teknisk forprosjekt Ingeniørgeologi. Dokument nr. TF-R-001-NO

Skredfarevurdering. Sel kommune. Detaljregulering for Myrmoen miljøstasjon og slambehandlingsanlegg Sel kommune

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG

Arkitektgruppen Cubus AS

Jon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

Reguleringsplan Fagerdalen Øst, Fjell kommune Skredfarevurdering for tom

NOTAT N01-A01

SKREDFAREVURDERING E6-04 KULSTADDALEN NORD ÅKVIK, TIL DETALJREGULERINGSPLAN, VEFSN KOMMUNE

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

N o tat RIG-NOT -1-rev-0

Notat. Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare. 1. Orientering

Statens vegvesen. Dette notatet er sidemannskontrollert av Ole Nesse, vegteknisk seksjon/ressursavdelingen.

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

E6 Kulstaddalen nord-åkvik

Oppdrag: Skredfarekartlegging Rv70 Elverhøy bru Dok. nr. i Sveis:

1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

Skredfarevurdering Mariia Pihlainen Frode S. Arnesen Mariia Pihlainen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Ansvarlig enhet: RIG Utført av: Ingrid Engeset. Tilgjengelighet: Åpen Dato:

Innhold 1 Sammendrag Geotekniske regler... 3

Geologi. E8 Sørbotn - Laukslett, reguleringsplan Maritindtunnelen, ingeniørgeologisk rapport. Ressursavdelingen GEOL-1. EV 8 i Tromsø kommune

PROSJEKTLEDER. David Faukner Bendiksen OPPRETTET AV. Marianne Vandeskog Borge

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Teknologidagene oktober 2012, Trondheim

Martenshagen Bofelleskap, Steinkjer

Statens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen

Fagområde ingeniørgeologi

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2

Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen

Ingeniørgeologisk prosjektering

Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet

Vegdrift sommerdrift

2 Grunnforhold. 3 Geotekniske vurderinger. Generelt. Stabilitet. Fundamentering

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE RIG RAP 01

Brundalsforbindelsen Sør Innledende geoteknisk vurdering

Løvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

RAPPORT. E39 Vikane Eikangervåg. Gang- /sykkelveg GEIR BERTELSEN GEOLOGISK RAPPORT FOR REGULERINGSPLAN. 1 av 18

2. Utførte undersøkelser

Geoteknikk. Rv. 13 Lovraeidet-Rødsliane Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Oppsummering. Ressursavdelinga GEOT-1

Kirkegårdsveien boligområde: Geoteknisk vurdering av skråningsstabilitet for reguleringsplan

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR KOMMUNEPLAN FASTLANDSFORBINDELSE ATLØY

Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Fv.60 Hp13 Røyr-Hellesylt Byggetrinn II. Ingeniørgeologisk rapport Konkurransegrunnlag. Ljøen

Transkript:

Vedlegg 1 Ørskog kommune Fv650 Sjøholt-Viset - Børdalslinja Ingeniørgeologisk rapport Kommunedelplan 2015-01-19

J01 2015-01-19 Rapport, for bruk ToSan LiTod ATFot LiTod Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim 2015-01-19 Side 2 av 33

Innhold 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn og hensikt 6 1.2 Planområdet og oversikt over alternativ 6 1.3 Grunnlagsmateriale 7 1.4 Utførte undersøkelser 8 2 Geologi og grunnforhold 9 2.1 Topografi og Vegetasjon 9 2.2 Berggrunn og oppsprekking 9 2.3 Løsmasser 10 2.4 Hydrogeologiske forhold 10 2.5 Skredfare 11 3 Vurdering av grunnforhold 12 3.1 Bergmassekvalitet og bergsikringsbehov 12 3.2 Svakhetssoner 12 3.3 Bergoverdekning 14 3.3.1 Bergspenninger 16 3.4 Hydrogeologi 16 3.5 Bergsikring i tunnel 16 3.6 Anvendelse av tunnelstein 16 3.7 Borbarhet og sprengbarhet 17 4 Påhuggsplassering 18 4.1 Tunnel Viset-Vaksvik 18 4.1.1 Påhugg Viset (Alternativ A, B1, B2 og C) 18 4.1.2 Påhugg Vaksvik (Alternativ A, B1 og C) 19 4.1.3 Påhugg Vaksvik (Alternativ B2) 20 4.1.4 Påhugg Vaksvik (Alternativ B3) 21 4.2 Tunnel Vaksvik-Vestre 21 4.2.1 Påhugg Vaksvik (Alternativ A og C) 21 4.2.2 Påhugg Vaksvik (Alternativ B1) 21 4.2.3 Påhugg Vaksvik (Alternativ B2 og B3) 22 4.2.4 Påhugg Vestre (Alternativ A og C) 23 4.2.5 Påhugg Vestre (Alternativ B1, B2 og B3) 24 4.3 Tunnel Vestre-Giskemo/Lande 24 4.3.1 Påhugg Vestre (Alternativ A og C) 24 4.3.2 Påhugg Vestre (Alternativ B1, B2 og B3) 24 4.3.3 Påhugg Børdalen (Alternativ A, B1, B2 og B3) 25 4.3.4 Påhugg Lande (Alternativ C) 26 5 Vurdering av vegstrekninger 27 5.1 Høye bergskjæringer 27 5.2 Skredfare 27 2015-01-19 Side 3 av 33

6 Vurdering av gjennomførbarhet 29 6.1 Prioritering av alternativer 29 7 Videre undersøkelser 30 7.1 Geofysiske undersøkelser 30 7.2 Geotekniske Grunnundersøkelser 30 7.3 Vibrasjonskrav og tilstandsvurdering 30 7.4 Laboratorieanalyser 30 7.5 Hydrogeologiske undersøkelser 31 7.6 Ingeniørgeologisk kartlegging 31 7.7 Geoteknisk kategori 31 Referanser 32 Vedlegg 33 2015-01-19 Side 4 av 33

Sammendrag Norconsult AS er engasjert av Ørskog kommune til å utarbeide kommunedelplan for ny Fv. 650 mellom Sjøholt og Viset (Børdalslinja) Det foreligger fem alternative vegtraséer som alle inkluderer tunnelalternativer. Foreliggende rapport er en ingeniørgeologisk rapport for kommuneplan. Det er gjennomført ingeniørgeologisk kartlegging, samt innledende geotekniske grunnboringer med hensikt å avdekke usikkerheter ved enkelte vegalternativ. Generelt vurderes det ikke å være skredfare knyttet til traséalternativene, med unntak av enkelte påhuggsområder. Skredfare bør detaljvurderes videre i planfasene når traséalternativ blir valgt da det kan være lokale forhold som kan føre til skredfare. De fleste tunnelpåhuggene anses som gjennomførbare, men enkelte påhuggsplasseringer vil ha tekniske utfordringer som må løses. Flere tunnelpåhugg ligger i områder med stor løsmassemektighet noe som medfører store inngrep i dagsonen og behov for miljøtunnel eller store forskjæringer. Bergmassen i området vil normalt være gunstige med hensyn til tunneldriving. Sett ifra et geofaglig ståsted er gjennomførbarhet til traséalternativene vurdert og rangert på bakgrunn av gjennomførte undersøkelser og usikkerheter som foreligger. Det vil være behov for supplerende grunnundersøkelser i neste planfaser for å undersøke overdekning, beskaffenhet til antatte svakhetssoner og løsmassemektighet i påhuggsområder. 2015-01-19 Side 5 av 33

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN OG HENSIKT På oppdrag for Ørskog kommune er Norconsult AS engasjert til å utarbeide kommunedelplan for ny Fv. 650 mellom Sjøholt og Viset (Børdalslinja). Det foreligger flere alternative vegtraséer som alle inkluderer tunnelalternativer. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan er det utført ingeniørgeologisk befaring med påfølgende vurderinger. Hensikten med foreliggende ingeniørgeologiske rapport er å gi en geologisk vurdering tilpasset planfasen, men tanke på å kunne vurdere gjennomførbarheten samt være en del av grunnlaget for utarbeidelse av kommunedelplan. Foreliggende rapport beskriver det aktuelle planområdet spesielt ut fra topografi, grunnforhold, bergart, bergmassekvalitet, skredfare, påhuggsområde, bergoverdekning og grad av gjennomførbarhet. 1.2 PLANOMRÅDET OG OVERSIKT OVER ALTERNATIV Det er fem ulike alternative traséer som vurderes for Børdalslinja; A, B1, B2, B3 og C, se Figur 1. Alternativene kan skilles i en "lav" linje (alternativ A og C) som går lengst ned mot fjorden gjennom bebyggelsen i Vestre og Vaksvik, og en "høy" linje (alternativ B1, B2 og B3) som går lengre opp i dalen. Alternativ A, B1, B2 og B3 vil gå fra Valgermo i nordøst, mens Alternativ C starter litt lengre vest på Lande. Alle alternativer skal koble seg på eksisterende tunnel på Viset. Alternativ B3 fordrer imidlertid at en alternativ påkobling til tunnelen sprenges i fjell. Alle traséalternativ inkluderer 3 nye tunneler, og disse tunnelene kan deles inn i tre delstrekninger: Tunnel Viset-Vaksvik De korteste tunnelene kommer mellom Viset og Vaksvik. Her er hensikten å koble seg på eksiterende fv. 650 ved Visettunnelen som går sørover fra Viset. Dette medfører begrensninger på kurvaturen til veglinja og for plassering av tunnel mellom Viset og Vaksvik. Unntaket er Alternativ B3 (høg linje), som forutsetter tilkobling i og forlenging av Visettunnelen, se Figur 1. Det er ett påhuggsområde på Viset, ett i eksisterende tunnel og tre i Vaksvik. 2015-01-19 Side 6 av 33

Tunnel Vaksvik-Vestre I Vaksvik deler alternativene seg i en høg og lav linje gjennom Storåsen. Det er tre påhuggsalternativer i Vaksvik og to på Vestre hvor B-alternativene holder den høye linjen i terrenget. Tunnel Vestre-Giskemo/Lande Fra Vestre har lav linje (Alternativ A og C) felles påhugg, men videre går alternativ C i en lang tunnel til Lande mens Alternativ A går i en kortere tunnel til Børdalen (Giskemo) hvor den har felles påhugg med B-alternativene. Dette gir påhuggsalternativ både på Vestre og Giskemo/Lande, se Figur 1. Alternativ B1, B2 og B3 har felles påhugg på Vestre. LANDE GISKEMO BØRDALEN VAKSVIK VESTRE VISET Figur 1: Oversiktsbilde som viser traséalternativene tilknyttet Børdalslinja, utsnitt fra vedlagt oversiktstegning nr. 100. 1.3 GRUNNLAGSMATERIALE Følgende rapporter og materiale ligger til grunn for denne rapporten: Ingeniørgeologisk gjennomførbarhetsvurdering. Utredning av vegrase med tunneler for Rv 650 Valgermo Viset (Statens vegvesen, 2007). 2015-01-19 Side 7 av 33

Digitale berggrunn-, løsmasse- og grunnvannskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) (NGU, 2013) Digitalt kartgrunnlag. Topografiske kart fra "Gislink" www.gislink.no, Norge i 3D www.norgei3d.no 1.4 UTFØRTE UNDERSØKELSER Ingeniørgeologisk kartlegging av påhuggsområder og deler av trasé ble utført av ingeniørgeologene Lillian Todnem og Torgeir Sandøy, 22. oktober 2014. Det ble utført innledende grunnundersøkelser i form av grunnboringer med hensikt å avdekke utfordringer ved ulike vegalternativer. Grunnboringer ble utført i perioden uke 49-51 i 2014, og det ble totalt utført 15 totalsonderinger. For resultater fra grunnundersøkelsene se datarapport datert 19. desember 2014 (Norconsult, 2014). Alternativ B3 ble lagt til senere enn de andre alternativene og har derfor ikke vært vurdert ved de overnevnte undersøkelsene. I praksis gjelder dette forlenging av Visettunnelen til Vaksvika. Strekningen Vaksvika-Børdalen har samme trase som B2, se Figur 1. 2015-01-19 Side 8 av 33

2 Geologi og grunnforhold 2.1 TOPOGRAFI OG VEGETASJON Tunneltraseene går gjennom flere høydedrag, der det høyeste er ca. 250 meter. Terrenget er vegetasjonsdekt med store skogområder. Planlagt veg krysser også flere myrområder. I dalene går enkelte vegalternativ over dyrka mark og landbruksområder. 2.2 BERGGRUNN OG OPPSPREKKING Berggrunnen i området er av Norges geologiske undersøkelse (NGU) karlagt til å være hovedsakelig diorittisk til granittisk gneis (stedvis migmatittisk). Det er også kartlagt noen områder med mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt (Figur 2) som vil kunne påvirke tunnelene Viset- Vaksvika og Vaksvika-Vestre. Visettunnelen mot sør er rapportert å hovedsakelig gå gjennom massiv gabbro (Statens vegvesen, 2001). Diorittisk til granittisk gneis Mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt Figur 2: Utsnitt fra berggrunnskart som viser kartlagt berggrunn i området (NGU, 2013). Det ble utført enkelte sprekkeregistreringer under ingeniørgeologisk befaring. Kartlagt foliasjon har i hovedsak orientering VSV-ØNØ, som er tilnærmet på tvers av tunneltraséene og parallelt med 2015-01-19 Side 9 av 33

dalstrøkene. Det ble imidlertid også kartlagt markert tverroppsprekking som vil ha orientering tilnærmet parallelt med flere av tunnelene. 2.3 LØSMASSER I henhold til løsmassekart fra NGU, se Figur 3, er det kartlagt at det i dalsøkkene forekommer breelv- og elveavsetninger sammen med moreneavsetninger av ulik tykkelse. Figur 3: Løsmassekart fra NGU Inntrykk fra befaring var at løsmassetykkelsen potensielt var stor ned mot dalbunn. Dette ble bekreftet av grunnboringer for påhugg i Vaksvika, hvor det i påhuggsområdene ble registrert løsmassetykkelser på ca. 11,7-16,6 meter. 2.4 HYDROGEOLOGISKE FORHOLD Tunnelene går under ubebygde områder, men krysser stedvis under myrområder. Det er ingen grunnbrønner i nærhet av planlagte vegtraséer i henhold til Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada) (NGU, 2013). 2015-01-19 Side 10 av 33

2.5 SKREDFARE I henhold til NVE sine aktsomhetskart ligger deler av traséen innenfor aktsomhetsområdet for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Figur 4: Utsnitt fra www.skrednett.no som viser aktsomhetsområder for steinsprang, jord- og flomskred fra Vestre, Vaksvika og Viset (NVE, 2014). 2015-01-19 Side 11 av 33

3 Vurdering av grunnforhold 3.1 BERGMASSEKVALITET OG BERGSIKRINGSBEHOV Det har ikke blitt kartlagt Q-verdier eller andre parameter for bergmassekvalitet. Inntrykket av bergmassen fra befaring er at denne generelt har god kvalitet, men det er stedvis observert tett oppsprukket bergmasse. Generelt er det kartlagt foliasjonsoppsprekking med strøkretning V-Ø, VSV-ØNØ. Disse sprekkene har gunstig orientering i forhold til tunnelene som generelt har retning N-S. Det ble imidlertid kartlagt markerte sprekker med strøkretning tilnærmet N-S og som dermed vil gå tilnærmet parallelt med hovedretningen på tunnelene. Dette kan gi økt sikringsbehov i deler av tunnelene. Det ble observert soner med "sukkerbitfjell" under kartlegging i dagen, og selv om forholdene for sonene generelt blir bedre med dybden, taler erfaringer fra nærliggende tunnelanlegg for at enkelte soner med tettere oppsprukket bergmasse må påregnes (Statens vegvesen, 2001). Generelt antas det at sikringsbehovet for tunnelene hovedsakelig vil falle inn under Sikringklasse II (Bergmasseklasse C) i henhold til Håndbok N500, tabell 7.1 (Statens vegvesen, 2014), men dårligere bergmassekvalitet må påregnes i deler av tunnelen. 3.2 SVAKHETSSONER Markerte søkk og daler i terrenget er lineamenter som ofte viser svakhetssoner i berggrunnen, svakere bergartslag eller knusningssoner. Regionalt er det flere forkastninger og skyvesoner med orientering VSV-ØNØ og som sammenfaller med kartlagt foliasjon i området. Basert på studier av ortofoto, 3D-modeller og feltkartlegging har flere potensielle og antatte svakhetssoner blitt kartlagt. Disse er vist på vedlagte ingeniørgeologiske tegning nr V200. De potensielle og antatte sonene er i hovedsak dekt av vegetasjon i dagen, noe som gjør at klassifisering av disse ikke er mulig visuelt. Det er i denne planfasen ikke utført grunnundersøkelser for å vurdere beskaffenheten av disse svakhetssonene. Under feltbefaring ble også partier med tettere oppsprukket bergmasse og potensielle knusningssoner observert. En må påregne behov for økte bergsikringsmengder samt tyngre bergsikring ved kryssing av enkelte soner. 2015-01-19 Side 12 av 33

Ved ingeniørgeologisk kartlegging ble det funnet to markerte lineamenter som krysser tunneltraséene like etter påhugg på Vestre, se Figur 5. Dette er antatte svakhetssoner med ukjent beskaffenhet. Sonen over Alternativ A og C fremstår som potensielt mektig og det anbefales derfor å undersøke beskaffenhenten av denne for å kunne avgjøre behovet for tyngre bergsikring. Det er et myrområde over tunnelen i dette området, og dersom sonen er vannførende kan det være aktuelt med vanntetting i form av forinjeksjon ved driving av tunnel. Aktuelle undersøkelser i seinere planfaser er refraksjonsseismikk og kjerneboring, hvor sistnevnte også kan gjøres fra stuff under driving av tunnel. Det anbefales også at beskaffenhet til sone over alternativ B1, B2 og B3 undersøkes i neste planfase.???? Figur 5: Antatte svakhetssoner som krysser tunneltraséene kort etter påhugg på Vestre. En potensiell sone er også funnet ved Viset som vil krysse tunnel for Alternativ B3. Denne anbefales undersøkt i neste planfase dersom dette alternativet skal utredes ytterligere. Her bør problematikk knyttet til overdekning og innlekkasje av vann også vurderes. 2015-01-19 Side 13 av 33

?? Figur 6: Potensiell svakhetssone som krysser tunneltrasé for Alternativ B3 ved Viset. Hvit stiplet linje indikerer omtrentlig trasé for Visettunnelen. 3.3 BERGOVERDEKNING Generelt har tunnelene god bergoverdekning. For tunnel Vestre-Vaksvik, Alternativ A og C, var det imidlertid usikkerhet knyttet til kryssing av potensiell svakhetssone ved profil 1900. Det ble derfor gjennomført 3 totalsonderinger for å undersøke dybde til bergoverflaten. Resultater fra grunnboringen indikerer at bergoverflaten ligger på ca. kote 76. Ved profil 1900 vil heng for tunnelalternativ A ligge ca på kote 53, noe som gir en bergoverdekning på 23 meter. Dette er tilfredsstillende. 2015-01-19 Side 14 av 33

Figur 7: Plassering og resultat for grunnboringer over tunnel Vestre-Vaksvik (Alternativ A og C) for å vurdere overdekning ved potensiell svakhetssone. Utsnitt fra tegning nr. 103, datarapport fra grunnundersøkelser (Norconsult, 2014). For tunnel Vaksvik-Vestre, Alternativ B1, B2 og B3, må overdekning vurderes i sammenheng med potensiell svakhetssone som krysser traséen og hvordan dette håndteres. For Alternativ B3 er det usikker overdekning der hvor tunnel krysser under Viset, se Figur 7. Terrengoverdekningen er her ca. 15 meter på det minste, og mektigheten av løsmassene over tunnelen må undersøkes. Dette bør gjøres sammen med undersøkelser for den antatte svakhetssonen som krysser tunnelen. Påkobling Visettunnelen Figur 8: Bergoverdekning er usikker i området hvor Alternativ B3 krysser under Viset. I tillegg til dybde til fjell må også beskaffenhet og mektighet av potensiell svakhetssone vurderes her. 2015-01-19 Side 15 av 33

3.3.1 Bergspenninger Overdekningen er generelt ikke høy nok til at bergspenningsproblemer forventes. Noe mindre innspenning må forventes i dagfjellsoner og vil dermed være mest aktuell i påhuggsområder. 3.4 HYDROGEOLOGI I hovedsak går tunnelene under ubebygde områder og det forventes derfor ikke problemer bygningsmessige skader på grunn av setninger. Unntaket er tunnelalternativ B3 fra Vaksvik gjennom Viset som krysser under landbruksareal på Viset. Som tidligere nevnt er det her en potensiell svakhetssone som kan være vannførende, samt lav overdekning, se Figur 6 og Figur 8. Det vil være viktig at grunnvannsstanden her ikke endres som følge av tunnelen. Traséene krysser under flere myrer og uberørt terreng, og negative konsekvenser av eventuell drenering av disse bør vurderes. Innlekkasjekrav for tunneler bør bestemmes i samråd med hydrogeolog i senere planfaser. Innlekkasjer i tunnelene antas å være håndterbare med konvensjonelle tiltak. 3.5 BERGSIKRING I TUNNEL Det er venta at tunnelene generelt kan sikres med konvensjonelle tiltak i form av rensk, bolter og fiberarmert sprøytebetong. Ved kryssing av svakhetssoner og ved lav overdekning kan det bli aktuelt å benytte tyngre bergsikring i form av sprøytebetongbuer, kombinert med korte salvelengder og forbolting. Dersom svakhetssoner er svært mektige og/eller det er innslag av svelleleire, kan bruk av doble sprøytebetongbuer eller full utstøpning være aktuelt. I dagfjellsoner (påhuggsområder) og ved kryssing av svakhetssoner må det generelt påregnes bruk av korte salvelengder og forbolter (spiling). Før utarbeidelse av ingeniørgeologisk rapport for konkurransegrunnlag, bør det gjennomføres mer detaljert ingeniørgeologisk kartlegging og vurdering og klassifisering av bergmassekvalitet, for å kunne anslå bergmasseklassifisering og omfang av bergsikring langs tunneltrase. 3.6 ANVENDELSE AV TUNNELSTEIN Tunnelstein kan benyttes til ulike byggeformål som fyllmasser, asfalt- og betongtilslag. Bruksområdet avhenger av materialegenskapene til bergmassen, og viktige egenskaper vil her hovedsakelig være styrke og mineralsammensetning for bergarten. Statens vegvesen stiller krav til bergmassen som brukes til vegformål og det er langt strengere krav for tilslag til asfalt- og betongtilslag enn for fyllmasser. Tunnelene går i hovedsak gjennom to ulike bergarter, gneis og gabbro. Det ble rapportert at Visettunnelen ble drevet i en massiv gabbro (Statens vegvesen, 2001). Observert gneis under befaringen fremstå generelt som massiv, men partier med nedsatt bergmassekvalitet ble observert. Gneis kan ha svært varierende materialegenskaper som vil variere med mineralinnholdet. Særlig 2015-01-19 Side 16 av 33

sprøhet og flisighet vil kunne være svært forskjellig for bergarten, noe som er viktige parameter dersom bergmassen skal benyttes som tilslag til vegformål. Avhengig av hvilke bruksområder tunnelstein ønsker brukt til, anbefales det at representative prøver av bergmassen laboratorietestes. 3.7 BORBARHET OG SPRENGBARHET Gneis og gabbro er normalt ikke forbundet med problemer når det gjelder tunneldriving. Gabbro består av Ca-rik plagioklas og pyroksen/hornblende. Høyt innhold av pyroksen kan medføre en seig bergart med lavere borsynk og samtidig være noe tungsprengt (Løseth, 2006). 2015-01-19 Side 17 av 33

4 Påhuggsplassering De ulike påhuggsplasseringene blir presentert og vurdert i dette kapittelet. Påhuggene presenteres for hver tunnel knyttet til alternative vegtraséer. Det er utført noen grunnundersøkelser med hensyn til påhuggsplassering, men dette gjelder ikke for alle påhugg. For enkelte påhugg er det fortsatt noe usikkerhet knyttet til plassering. Ytterligere grunnundersøkelser vil kunne være aktuelt før endelig plassering av påhugg i neste planfase. For optimal påhuggsplassering bør detaljplassering av påhugg først gjøres i byggefasen etter at påhuggsflaten er avgravd/avdekket. Foreliggende kartgrunnlag har varierende kvalitet, og for flere potensielle påhuggsplasseringer finnes det kun kartgrunnlag med 5 m koter. Dette vanskeliggjør vurdering av påhuggsplassering, og bedre kartgrunnlag vil være en fordel for detaljvurdering i seinere planfaser. 4.1 TUNNEL VISET-VAKSVIK 4.1.1 Påhugg Viset (Alternativ A, B1, B2 og C) På grunn av påkobling av vegalternativene til den eksisterende Visettunnelen vil geometrien til tunnelen være ganske låst. Slik veglinje er plassert i dag vil en få skrått påhugg. Påhugget er plassert i en skråning med en del løsmasser, mulig gamle urmasser, men med en markert berghammer i bakkant. En god bergflate for påhugg er kartlagt litt øst for foreslått veglinje, men restriksjoner i kurvatur gjør at påhugg ikke kan legges hit. Det er usikkerhet knyttet til løsmassetykkelsen i påhuggsområdet, og dette må undersøkes i neste planfase. Dersom det er mye løsmasser kan det være aktuelt å trekke veglinje litt mot vest, men dette medfører også at påhugg og veglinje i Vaksvik må trekkes mot vest, se Figur 9. 2015-01-19 Side 18 av 33

Ukjent løsmassetykkelse/urmasser Figur 9: Detaljplassering av påhugg må vurderes i neste planfase. En flytting av påhugg vil påvirke trasé og påhuggsplassering i Vaksvik på grunn av kort tunnellengde. Supplerende grunnundersøkelser anbefales i neste planfase for å vurdere nærmere påhuggsplassering og justere trasé for tunnelen. 4.1.2 Påhugg Vaksvik (Alternativ A, B1 og C) Påhugg Vaksvik er planlagt å gå under eksisterende veg øst for gårdsbygg, se Figur 10 Figur 10: Påhugg Vaksvik er planlagt under eksisterende veg. Påhuggsplassering er omtrentlig plassert i bildet (Bilde fra Google-streetview). 2015-01-19 Side 19 av 33

For påhugg Vaksvik ble det gjennomført 6 totalsonderinger med hensikt å finne dybde til bergoverflaten. Resultatene viste at fjellet faller raskt av og dybden til fjell varierer mellom 11,7 og 13,4 meter. Påhugg for tunnel antas derfor å kunne etableres mellom profil 600 og 610 (profilering for alternativ A, se Figur 9). Dette vil medføre 30-40 meter med miljøtunnel under eksisterende veg. Påhuggsplassering vil avhenge av eventuelle endringer av påhugget på Viset samt endringer av tunneltrasé. Påhugget anses som gjennomførbart, men vil gi tekniske utfordringer med hensyn til anleggsgjennomføring og utforming i dagsonen. 4.1.3 Påhugg Vaksvik (Alternativ B2) Alternativ B2 er planlagt å komme lenger øst i Vaksvik enn Alternativ A, B1 og C. Denne traséen gir et mer skrått påhugg som går gjennom urmasser, se Figur 11. Etablering av påhugg her vil kreve undergraving av urmasser. Undergraving av ur anbefales normalt ikke og vil kreve tiltak i dagsone og ved påhugg. Ura har begrenset størrelse, men er bratt. Det ble observert fersk skredaktivet i ur. Ur må støttes opp eller eventuelt graves helt bort. Skredsikringstiltak av overliggende berghammer må påregnes. Det vil trolig være behov for portaloverbygg for skredsikring. I utgangspunktet vurderes dette ikke som et godt påhuggsalternativ, men det vil være gjennomførbart dersom traséalternativet blir valgt. Urmasser Figur 11: Påhugg Vaksvik for Alternativ B2 går gjennom urmasser hvor det ble kartlagt fersk skredaktivitet. 2015-01-19 Side 20 av 33

4.1.4 Påhugg Vaksvik (Alternativ B3) Tunnelpåhugg for Alternativ B3 i Vaksvik er ikke vurdert ved befaring, og må vurderes nærmere i neste planfase dersom det gås videre med dette vegalternativet. Det vurderes imidlertid ut fra kartgrunnlag som gjennomførbart å finne et godt tunnelpåhugg i Vaksvik for dette vegalternativet. 4.2 TUNNEL VAKSVIK-VESTRE 4.2.1 Påhugg Vaksvik (Alternativ A og C) For Alternativ A og C (lav linje) krysses Vaksvik og traseen følger eksisterende veg før tunnelpåhugg etableres ved ca. profil 1300, se Figur 12. Det er en godt synlig berghammer langs eksisterende veg hvor påhugg kan etableres. Dette vil bli et skrått påhugg, og en del bergsikring i forskjæring må påregnes. Forskjæring vil kunne få en maksimal høyde på over 10 meter. Det vil også være nødvendig med detaljsikring av berghammer rundt påhuggsområdet. Skredfare tilknyttet påhugget må vurderes nærmere i neste planfase. Figur 12: Påhugg Vaksvik for alternativ A og C etableres skrått direkte inn i berghammer. 4.2.2 Påhugg Vaksvik (Alternativ B1) Vegalternativ B1 er planlagt å krysse Vaksvika og gå inn i ny tunnel i et bergfremspring i terrenget, se Figur 13. Det er forventet mektige løsmasser i dagsonen til tunnelen, og dermed forskjæringer i løsmasser. Ved påhugget vil forskjæringen være ca. 13 meter. Løsmassetykkelsen inn mot påhugg er ukjent, og bør undersøkes til neste planfase. 2015-01-19 Side 21 av 33

Bergframspring i terrenget Fjell kartlagt i dagen Figur 13: Påhugg Vaksvik for Alternativ B1. Påhuggsplassering er omtrentlig illustrert. Terrenget stiger svakt oppover etter påhugget, og det er vurdert å være et tynt løsmassedekke her. Det anbefales at det gjennomføres grunnundersøkelser i seinere planfase, for å fastsette bergoverdekningen i første del av tunnelen. Påhugget vurderes som gjennomførbart. 4.2.3 Påhugg Vaksvik (Alternativ B2 og B3) For å vurdere mektigheten av løsmasser og mulighetene for påhuggsplassering for påhugg i Vaksvika, ble det utført 4 grunnboringer. Boringene her viste en løsmassemektighet på 15,1-16,6 meter. Det er derfor forventet at påhugg kan etableres ved profil nr. 1130-1140 (Profilering alternativ B2), se Figur 14. Ved profil 1140 er terrengoverflaten på kote 109, noe som gir en potensiell høyde på forskjæring i løsmasser på ca. 30 meter. Figur 14: Resultater fra grunnboringer langs trasé. Forventet plassering av tunnelpåhugg er tegnet inn med rødt. 2015-01-19 Side 22 av 33

Tunnel er planlagt bygd med cut-and-cover tunnel (miljøtunnel) med portal ca. ved profil 1100. Dette gir en miljøtunnel på ca. 30-40 meter. Figur 15: Omtrentlig plassering av portalåpning Vaksvik for Alternativ B2 og B3. Tunnelen er planlagt å gå i miljøtunnel inn til tunnelpåhugg. 4.2.4 Påhugg Vestre (Alternativ A og C) Påhugg på Vestre for Alternativ A og C krysser Vestreelva og går rett inn i berghammer i Litleåsen, se Figur 16. Det er smalt på påhuggssiden av elva, så etablering av påhuggsområde gir anleggstekniske utfordringer. Påhuggsplasseringen vurderes som gunstig og gjennomførbar. Vestreelva Litleåsen Figur 16: Påhugg Vestre for Alternativ A og C. Profilering gjelder for Alternativ A. 2015-01-19 Side 23 av 33

Som beskrevet i Kapittel 3.2 så er det en antatt svakhetssone som krysser tunnelen kort etter påhugget på Vestre (se også Figur 5). Dersom alternativ A og C velges bør svakhetssonen undersøkes nærmere med supplerende grunnudersøkelser i form av f.eks. seismikk. Det må påregnes kostnader til bergsikringstiltak i berghammer over påhuggsflaten i Litleåsen. Påhugg er gunstig plassert og anses som gjennomførbart. 4.2.5 Påhugg Vestre (Alternativ B1, B2 og B3) Som for Alternativ A og C så krysser en antatt svakhetssone kort etter påhuggsplassering for denne traséen. Dersom Alternativ B1, B2 eller B3 velges, bør svakhetssone og påhuggsplasseringen vurderes nærmere. Anbefaler supplerende grunnundersøkelser for senere planfaser, i form av seismikk og grunnboringer i påhuggsområdet. 4.3 TUNNEL VESTRE-GISKEMO/LANDE 4.3.1 Påhugg Vestre (Alternativ A og C) Påhugg Vestre er planlagt i skoggrensa ovenfor bebyggelse. Terrenget stiger her bratt på og veglinja har en slak vinkel i forhold til terrenget. Antas et tynt løsmassedekke her, og påhugg antas å kunne etableres ved Profil 2650 (profilering Alt. A). Grunnundersøkelser anbefales i dagsonen for å avgjøre omfang av forskjæringer. Påhuggsalternativet vurderes å være gjennomførbart. 4.3.2 Påhugg Vestre (Alternativ B1, B2 og B3) Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser med hensyn til vegtrasé eller påhuggsplassering for dette vegalternativet. Område påhugget er plassert i er preget av tett skog og mindre myrområder. Mektighet på vegetasjonsdekket antas generelt å være tynt. Vegtraséen ligger under dagens terreng noe som medfører ca. 350 meter med tosidig skjæring i løsmasser og/eller fjell, se Figur 17. Det antas at påhugg kan etableres ved profil nr. 2330-2340 (Profilering Alternativ B1). Terrenget stiger slakt og traséen går skrått på terrenget, noe som gjør at bergoverdekningen øker slakt innover i tunnelen. Dersom Alternativ B1, B2 eller B3 velges må det gjennomføres grunnundersøkelser av dagsone og påhuggsområde. Dette for plassering av påhugg og vurdering av overdekning, samt omfang av bergskjæringer i dagsonen. Det kan også vurderes å heve linjen. 2015-01-19 Side 24 av 33

Figur 17: Påhugg for Alternativ B1, B2 og B3 (profilering for Alternativ B1). Vegbane er planlagt lagt under dagens terreng noe som medfører tosidig skjæring i løsmasser og/eller fjell. 4.3.3 Påhugg Børdalen (Alternativ A, B1, B2 og B3) Med unntak av Alternativ C samles alle alternativ i felles påhuggsalternativ i Børdalen (mot Giskemo). Her er et naturlig fremspring i terrenget hvor påhugget kan etableres. Her er det registrert blotninger i dagen fra ingeniørgeologisk kartlegging. Påhugg antas å kunne ligge ved Profil 3645 (profilering Alternativ A), se Figur 18, og vil være gjennomførbart. Figur 18: Oversikt over vegtrasé og påhuggsplassering i Børdalen. 2015-01-19 Side 25 av 33

4.3.4 Påhugg Lande (Alternativ C) For Påhugg Lande, Alternativ C, går vegtrasé over et jorde mot påhugget som er plassert i en berghammer. Påhugg antas å kunne etableres ved Profil 4775 (profilering Alternativ C), og vurderes å være et gunstig og gjennomførbart påhugg. Noe bergsikringstiltak i berghammer ovenfor påhugg må påregnes. Figur 19: Omtrentlig plassering av påhugg på Lande for Alternativ C. 2015-01-19 Side 26 av 33

5 Vurdering av vegstrekninger 5.1 HØYE BERGSKJÆRINGER Dersom det forekommer høye bergskjæringer (>10 m), skal det i henhold til vegvesenets håndbøker leveres egen geologisk rapport for bergskjæringer. Ingen av traséalternativene er planlagt med høye bergskjæringer. Inn mot påhugg, særlig der hvor det er skrå påhugg, vil høyde på forskjæring kunne bli i overkant av 10 meter. Vurdering og prosjektering av forskjæring må derfor vurderes spesielt i ingeniørgeologiske rapporter til kommende planfaser. Veg i dagen er også prosjektert med tosidig skjæring flere steder hvor løsmassemektighet er ukjent. Her anbefales det at det gjennomføres grunnboringer for å kartlegge omfanget av skjæringer i berg for kommende planfaser. 5.2 SKREDFARE Deler av traséene ligger innenfor NVE sine aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred, se Kapittel 2.5. Detaljvurdering av skredfare bør gjøres i neste planfase etter at trasévalg er tatt. Snøskred Under befaring ble det ikke observert potensielle fareområder for snøskred. Området er også preget av mildt kystklima og størstedelen av terrenget er vegetasjon- og skogdekt. Snøskredfare vurderes derfor ikke til å være reell. Steinsprang I påhuggsområdene vil det kunne være lokal steinsprangfare og denne må vurderes nærmere i senere planfaser når trasévalg er tatt. Dette er kommentert for hvert påhuggsalternativ i Kapittel 4. Jord- og flomskred Jord- og flomskredfare må vurderes í senere planfaser dersom denne ligger innenfor aktsomhetsområdene til NVE. Kvikkleire I Vaksvik ligger alle alternativer under marin grense, men ved utførte grunnundersøkelser ble det ikke funnet leire. 2015-01-19 Side 27 av 33

På Vestre ligger Alternativ A og C under marin grense, og en bør derfor gjennomføre grunnboringer i veglinje i senere planfaser. Ved planlagt bro på Lande (alternativ C) har grunneier observert leire i området. Dersom bro planlegges bygget her må grunnforholdene undersøkes ytterligere med hensyn til kvikkleire. 2015-01-19 Side 28 av 33

6 Vurdering av gjennomførbarhet 6.1 PRIORITERING AV ALTERNATIVER Sett ifra et geofaglig ståsted, kan vi på bakgrunn av gjennomførte undersøkelser, og de usikkerheter som foreligger, rangere traséalternativene i henhold til gjennomførbarhet. (1. er best, og 4 er dårligst): 1. Alternativ A 2. Alternativ C 3. Alternativ B1 4. Alternativ B2 og B3 Det er her ikke tatt hensyn til økonomiske forhold. 2015-01-19 Side 29 av 33

7 Videre undersøkelser Omfang av videre og supplerende grunnundersøkelser avhenger av hvilket traséalternativ som velges for videre prosjektering. Supplerende grunnundersøkelser bør i hovedsak utføres til reguleringsplanarbeidet, men enkelte undersøkelser kan vurderes å vente til prosjekteringsfasen. 7.1 GEOFYSISKE UNDERSØKELSER Det anbefales å gjennomføre refraksjonsseismikk for å undersøke potensielle svakhetssoner som er beskrevet i Kapittel 3.2. Refraksjonsseismikk anbefales også benyttet i påhuggsområder for å kartlegge dagfjellsone, mektighet av løsmasser og overdekning langs tunneltrasé. Seismikk bør koordineres og kalibreres mot grunnboringer i området for best resultat mht. dybde til fjell. 7.2 GEOTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER Supplerende geotekniske grunnundersøkelser (grunnboringer) bør gjennomføres langs vegtrasé med skjæringer der mektighet på løsmasser er ukjent, for å avdekke fordeling mellom skjæring i berg og løsmasser. Grunnboringer bør vurderes utført der det er usikker overdekning, samt supplerende grunnboringer for påhugg. Grunnboringer bør kombineres med refraksjonsseismikk der dette er hensiktsmessig. 7.3 VIBRASJONSKRAV OG TILSTANDSVURDERING Det må fastsettes krav til vibrasjoner fra sprengningsarbeid i tunnel og i dagen i henhold til gjeldende norsk standard. Det må utarbeides en plan for bygningsregistrering før anleggsoppstart og et program for oppfølging av sprengningsarbeidet med hensyn til måling av vibrasjoner og registrering av skader. 7.4 LABORATORIEANALYSER Laboratorieanalyser av bergmassen bør gjennomføres for å vurdere bruksområde for steinmaterialet. 2015-01-19 Side 30 av 33

7.5 HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER Det må utføres en nærmere vurdering av de hydrogeologiske forholdene langs planlagt vegtrasé. Krav til innlekkasje samt behov for hydrogeologiske undersøkelsesprogram og eventuelle grunnundersøkelser må vurderes spesielt. 7.6 INGENIØRGEOLOGISK KARTLEGGING Detaljert ingeniørgeologisk kartlegging og ingeniørgeologisk rapport må utføres til arbeid med reguleringsplan og konkurransegrunnlag. Her med særlig fokus på supplerende grunnundersøkelser og kartlegging av bergmassen (kvalitet, oppsprekking osv.). Dersom det fortsatt er usikkerhet knyttet til beskaffenhet av svakhetssoner kan det også være aktuelt å gjennomføre kjerneboring fra stuff under driving av tunnel. 7.7 GEOTEKNISK KATEGORI Geoteknisk kategori bestemmes ut ifra NE-EN 1997-1:2004+NA:2008, Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering med bakgrunn i en vurdering av pålitelighetsklasse (CC/RC) og grad av vanskelighet. På grunnlag av Geoteknisk kategori defineres omfang av kontroll for prosjektering og utførelse. Per i dag er det 5 ulike traséalternativer som foreligger hvor hver trasé har ulike utfordringer. Valg av geoteknisk prosjektklasse vil derfor være avhengig av hvilken trasé som velges samt resultater fra forundersøkelsene. Generelt vurderes det at Børdalslinja vil ha Pålitelighetsklasse CC/RC 2 eller 3, og "Middels" vanskelighetsgrad. Dette gir geoteknisk kategori 2 eller 3 iht. Eurokode 7. En vurdering om hvilken geoteknisk kategori prosjektet havner inn under må gjøres i videre planfaser på bakgrunn av utførte, og supplerende, grunnundersøkelser samt hvilken vegtrasé som velges. 2015-01-19 Side 31 av 33

Referanser Løseth, F. (2006). Norges tunnelgeologi. NGI. NGU. (2013). NGU - Kart og data. Hentet 14. januar 2015 fra Nasjonal berggrunnsdatabase: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Norconsult. (2014). Fv 650 Sjøholt-Viset; Børdalslinja. Innledende grunnundersøkelser. Datarapport. Dato: 2014-12-19, Rapport nr.: 5146559-RIG1, Norconsult AS. NVE. (2014). Skrednett. Hentet 14.01.2015 fra www.skrednett.no Statens vegvesen. (2001). Ingeniørgeologisk rapport for tunnel Dyrkorn-Viset. Rapport nr. 2001/02934-001, Statens vegvesen. Statens vegvesen. (2007). Rv 650 Valgermo-Viset. Utredning av vegrase med tunneler. Ingeniørgeologisk gjennomførbarhetsvurdering. Rapport nr. 2006091330-01, Statens Vegvesen. Statens vegvesen. (2014). Håndbok N500 Vegtunneler. Vegdirektoratet. 2015-01-19 Side 32 av 33

Vedlegg Oversiktstegning, tegning nr. 100 Ingeniørgeologisk tegning nr. V200 2015-01-19 Side 33 av 33

C LANDE E39 GISKEMO G A, B1 O B2 B3 Tegningsnummer "N:\514\34\5143431\DAK\Veg\Tegning\\T_geom_001_1.dwg - KaEMi - Plottet: 2014-11-13, 13:23:44 - LAYOUT = 100 - XREF = T_V_inggeo, T_ortofoto, T_kart_5143431" A OG C Revisjon 100 VESTRE G B3 O B1, B2 VAKSVIK A OG C B1 2014-11-13 VISET 3 B B2 OG Kaemi Erste Kaemi 2014-11-10 Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent B3 (gjelder for A1 format) 1:7500 Kommunedelplan Oversikt Alternativ A, B1, B2, B3 og C Oppdragsnummer 5143431 Tegningsnummer 100 Revisjon

C EKSPORT-610580-012.TIF, EKSPORT-610580-010.TIF, EKSPORT-610580-009.TIF, EKSPORT-610580-022.TIF, EKSPORT-610580-021.TIF, EKSPORT-610580-019.TIF, EKSPORT-610580-018.TIF, EKSPORT-610580-017.TIF" LANDE GISKEMO A OG C A, B1 OG B2 VESTRE B3 VISETTUNNELEN VISET VAKSVIK B1, B2 OG B3 B3 B2 OG B3 2015-01-19 J01 2015-01-19 For bruk Revisjon Dato ToSanLiTod ATFot Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent TEGNFORKLARING (gjelder for A1 format) 1:7000 Kartlagt bergblotning Tolket svakhetssone Forkastning, fra NGU berggrunnskart Kommunedelplan Urmasser Oppdragsnummer 5143431 Tegningsnummer V200 Revisjon J01