Fagområde ingeniørgeologi

Transkript

1 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Dato Fagområde ingeniørgeologi Fv. 715 Nordsetervatnet, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Stedangivelse vegnummer fv. 715 HP 13 meter , Rissa kommune Ressursavdelingen Nr. UD981-GEOL-R1_rev1 Foto: Anders Aal

2 Oppdragsrapport Nr. UD981-GEOL-R1_REV1 Fagområde ingeniørgeologi Labsysnr. Region midt Ressursavdelingen Fv. 715 Nordsetervatnet, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Berg- og geoteknikkseksjonen Postadr. Telefon Postboks MOLDE ( ) UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Plan- og prosjekteringsseksjonen 34 Kommune nr. Kommune 1624 Rissa Oppdragsnummer Ud981B Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Anders Aal Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Antall vedlegg: 2 Antall tegninger: 16 Kontrollert Stig Lillevik Sammendrag På oppdrag fra plan- og prosjekteringsseksjonen har berg- og geoteknikkseksjonen utført geologisk kartlegging og ingeniør-geologiske vurderinger av bergskjæringer i forbindelse med planlagt utbedring av fv. 715 Nordsetervatnet i Rissa kommune. Skredfare er også vurdert. Strekningen som planlegges utbedret er omtrent 3 km lang. Utbedringen er planlagt langs eksisterende veg eller i nærføring med eksisterende veg. Vegen ligger på strekningen i en markert dalformasjon. På deler av strekningen går vegen langs Nordsetervatnet. Terrenget preges av NØ-SV orienterte skogkledte åsrygger. Marin grense er omtrent 150 moh. Bortsett fra de omtrent siste 500 m av strekningen mot nord ligger vegen på eller under marin grense. Løsmassene i området består av bla. morene, torv og myr, leire, silt og sand, samt partier med ur. Løsmassemektighet i områder med bergskjæringer varierer fra tynt vegetasjonsdekke/bart berg til mektigere løsmasser bestående av siltige og sandige masser, hovedsakelig med mektighet mindre enn 3 m. Berggrunnen langs planstrekningen består av gneis, hovedsakelig av granodiorittisk sammensetning. Berggrunnen er i hovedsak oppsprukket langs 3 sprekkesett som opptrer samtidig, inkludert oppsprekking langs foliasjonsplanet. På deler av strekningen er det registrert sprekker parallelt planlagte bergskjæringer med fall ut av bergskjæringene. Disse sprekkene er kritisk for stabiliteten. På strekningen er det kartlagt 27 svakhetssoner/antatte svakhetssoner. Sonene er i all hovedsak orientert langs foliasjonsplanet. Enkelte av sonene er svært markerte og representere regionale forkastninger med stor mektighet til mindre soner med mektighet ned i 1 m. For de fleste svakhetssonene er mektighet og bergkvalitet usikker pga. løsmassemektighet. Av 27 svakhetssoner/antatte svakhetssoner er det 10 stk. som er i områder for planlagte bergskjæringer med høyde over 5 m. På over halvparten av strekningen planlegges vegen i ensidig bergskjæring mot vest, stedvis i sidebratt terreng. Bergskjæring-shøyder blir maksimalt omtrent 20 m. De høye skjæringene, dvs. med høyde over m anbefales etablert med permanent hylle med bredde 6 m.til sikring av bergskjæringene forventes hovedsakelig rensk og spredt bolting. Forbolting vil også være aktuelt. Der berget er tett oppsprukket, bla. i forbindelse med svakhetssoner, forventes det behov for steinsprangnett og evt. sprøytebetong i partier. Ved vannsig/isskjøving i de høye skjæringene må sikring med isnett vurderes. Sprengningsarbeider vil pågå i nærføring med eksisterende veg. Dette må inn i beskrivelsen og hensyntas under anleggsarbeidet. Det vil være aktuelt med stengning over kortere eller lengre tidsperioder når det arbeides med høye bergskjæringer. Natte og eller dagstengning, helgestengning, samt stengning opptil en uke vurderes å være aktuelt. Der det er bebyggelse i avstand mindre enn m fra sprengningsarbeid må det settes vibrasjonskrav og gjennomføres vibrasjonmåling på bygningenes fundament. Besiktigelse bør gjennomføres nært opptil anleggsgjennomføringen. Prosjektet er vurdert i geoteknisk kategori 3 og det er derfor krav til uavhengig kontroll av ingeniørgeologisk rapport. Emneord Ingeniørgeologi, bergskjæring, reguleringsplan

3 Fredrik Johannessen Digitalt signert av Fredrik Johannessen DN: cn=fredrik Johannessen, o=sweco Norge AS, ou, c=no Dato: :56:48 +01'00'

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN GRUNNUNDERSØKELSER OG GRUNNLAGSMATERIALE Tidligere undersøkelser Utførte undersøkelser LINJEFØRING OG SKJÆRINGSPROFIL GEOTEKNISK KATEGORI GEOLOGI OG GRUNNFORHOLD TOPOGRAFI OG KVARTÆRGEOLOGI BERGRUNNSGEOLOGI Bergarter Regionale strukturer Oppsprekking og strukturgeologi Svakhetssoner GRUNNVANN, BEKKER OG ISSKJØVING SKREDFARE INGENIØRGEOLOGISK VURDERING BORBARHET, SPRENGBARHET OG BORSLITASJE GEOMETRISK UTFORMING AV BERGSKJÆRINGENE SPRENGNING Sprengningsopplegg Sprengningsarbeider i nærføring med eksisterende veg Vibrasjonskrav sprengning SKREDFAREVURDERING/UTRASNINGSMEKANISMER Skredfarevurdering stein-, is- og snøskred Utrasningsmekanismer planlagte bergskjæringer INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN BERGSIKRING KVALITET OG ANVENDELSE AV STEINMATERIALE SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER REFERANSER/EKSISTERENDE INFORMASJON...34 Side 1 av 34

5 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1. Sprekkerose/polplott, 3 sider 2. Forklaringer strøk/fall Stereografisk projeksjon. 3. Tegnforklaring grunnundersøkelser, blankett 497, 1 side Tegninger Målestokk Format V01 Oversiktstegning 1:/5000 A1 V02 Ingeniørgeologi, plan og profil :1 000/1:2 000 A1/A3 V03 Ingeniørgeologi, plan og profil :1 000/1:2 000 A1/A3 V04 Ingeniørgeologi, plan og profil :1 000/1:2 000 A1/A3 V05 Ingeniørgeologi, plan og profil :1 000/1:2 000 A1/A3 V06 Ingeniørgeologi, plan og profil :1 000/1:2 000 A1/A3 V07 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V08 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V09 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V10 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V11 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V12 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V13 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V14 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V15 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 V16 Tverrsnitt profil :150/1:300 A3/A4 Side 2 av 34

6 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen i Region midt har Berg- og geoteknikkseksjonen utført geologisk kartlegging og ingeniørgeologiske vurderinger av bergskjæringer i forbindelse med planlagt utbedring av fv. 715 Nordsetervatnet i Rissa kommune, figur 1 og oversiktstegning V01. Strekningen som planlegges utbedret er omtrent 3 km lang. Utbedringen er planlagt langs eksisterende veg, eller i nærføring med eksisterende veg. Årsdøgntrafikk (ÅDT) på strekningen er 970 kjøretøy i døgnet (2014). Foreliggende ingeniørgeologiske rapport er utarbeidet for reguleringsplan, og beskriver geologiske forhold og ingeniørgeologiske vurderinger, inkludert anslått sikringsbehov, til reguleringsplannivå. Skredfare er også vurdert. Fv. 715 Nordsetervatnet Figur 1: Oversiktskart. 1.2 GRUNNUNDERSØKELSER OG GRUNNLAGSMATERIALE Det er i forbindelse med planleggingen gjennomført ingeniørgeologisk feltkartlegging, samt studier av topografiske kart og 3d-modell av strekningen på norgei3d.no (ref. 5). Kartleggingen er utført i bergskjæringer langs eksisterende veg, og stedvis i terrenget. Det er gjennomført geotekniske undersøkelser/grunnboring i planområdet. I Nordsetervatnet er det gjennomført bunnkotekartlegging med multistråle-ekkolodd. Det er også gjennomført grunnboringer fra flåte i et parti av vatnet. Side 3 av 34

7 De til enhver tid gjeldende plantegninger har vært benyttet i planleggingen. Grunnlagsdata: - Kvartærgeologisk kart 1:50000 (ngu.no) - Berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:50000 (ngu.no) - Aktsomhetskart snøskred, jord- og flomskred og steinsprang (skrednett.no) - Skredregistreringer nasjonal vegdatabank (NVDB) Tidligere undersøkelser Det er ikke utført ingeniørgeologiske undersøkelser i tidligere planfase på strekningen Utførte undersøkelser Generell informasjon om løsmasser og berggrunn er hentet fra NGUs kart på internett (hhv. ref. 2 og 3). Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i planområdet, og det er under utarbeidelse en geoteknisk datarapport og en geoteknisk vurderingsrapport på prosjektet med rapportnr. Ud981- GEOT-R01 og R02. Geotekniske rapporter foreligger ikke ved ferdigstillelsen av denne rapporten. Kjerneboring og eller geofysiske undersøkelser er vurdert som ikke nødvendig. Informasjon om skredfare er hentet fra skrednett.no (ref. 1). I tillegg er opplysninger om registrerte skred langs strekningen hentet fra den nasjonale vegdatabanken (NVDB). 1.3 LINJEFØRING OG SKJÆRINGSPROFIL Prosjektet starter i sørenden av Nordsetervatnet i omtrent profil og avsluttes like nord for Kleiva ved omtrent profil 4970, se tegning V01 V06 og utvalgte tverrprofiler i tegning V07-V16. Veglinjen er planlagt langs eller i nærføring med eksisterende veg. Omtrent 1800 m av strekningen på omtrent 3000 m går langs ensidig skjæring mot vest. Maksimal skjæringshøyde for planlagte bergskjæringer er i overkant av 20 m. Oversikt over bergskjæringene er vist i tabell 1. Tabell 1: Oversikt planlagte bergskjæringer fv. 715 Nordsetervatnet. Skjæring nr. Profil fra Profil til Lengde (m) Ca. høyde (m) Kommentar Delvis noe sidebratt terreng Delvis noe sidebratt terreng Delvis noe sidebratt terreng Delvis sidebratt terreng Delvis sidebratt terreng Delvis noe sidebratt terreng Slakt terreng Noe sidebratt/sidebratt terreng Hovedsakelig løsmasseskjæring Total lengde 1820 Side 4 av 34

8 1.4 GEOTEKNISK KATEGORI Geoteknisk kategori for bergskjæringene er fastsatt iht. eurokode 7 (ref. 6) og bestemt ut i fra konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad. Utbedringen av vegen medfører bygging av høye bergskjæringer, stedvis i sidebratt terreng og i nærføring med eksisterende veg. Maksimal høyde på bergskjæringene blir i overkant av 20 m. Fra omtrent profil til 2 080, profil til 2 400, profil til 2700, profil 4650 til er bergskjæringene over 10 m høy. Fra profil til og fra profil til er terrenget sidebratt over deler av strekningene. For bergskjæringen fra profil vurderes vanskelighetsgraden som middels. For resterende bergskjæringer med høyde over 10 m vurderes vanskelighetsgraden som høy. For reguleringsplanfasen velges CC/RC 3, dvs geoteknisk kategori 3, noe som medfører krav til uavhengig kontroll av ingeniørgeologisk rapport. Skjema for valg av geoteknisk kategori er vist på side 2 i rapporten. Prosjekter i geoteknisk kategori 3 er i kontrollklasse «U», noe som medfører uavhengig kontroll. 2 GEOLOGI OG GRUNNFORHOLD 2.1 TOPOGRAFI OG KVARTÆRGEOLOGI Vegen ligger i en dal som er et hovedlineament/forkastning i området. Terrengformasjonene preges av NØ-SV orienterte åsrygger som går opp til omtrent moh. Terrenget er hovedsakelig skogkledt i nedre deler, med mer spredt skog i øvre deler. På deler av strekningen går vegen langs Nordsetervatnet. Terrenget er varierende, med fjellskråning mot vest langs hoveddelen av parsellen, sett bort i fra et slakere og mer myrlendt parti i nordenden av Nordsetervatnet. Marin grense er omtrent 150 moh. Størstedelen av planområdet ligger på eller like under marin grense, med vegnivået omtrent moh, se figur 2 der område over marin grense er skravert og avgrenset med blå stiplet strek. Fra planområdets start profil til omtrent er vegnivået på eller under marin grense. I enden av planområdet fra profil til er vegnivået over marin grense. I følge kvartærgeologisk kart fra NGU (ref. 2) består løsmassene langs traseen av tynn morene, tykk morene, torv og myr, tykk havavsetning, og elveavsetning, se figur 2. Det er gjennomført geotekniske undersøkelser langs traseen, i form av totalsondering, enkle sonderinger, samt prøveopptak i borhull, se tegning V02-V06. Boringer er hovedsakelig avsluttet ved antatt berg. I Nordsetervatnet er enkelte totalsonderinger boret ned i berg. Tegnforklaring grunnundersøkelser er vist i vedlegg 3. Side 5 av 34

9 Pr Pr Pr Pr Figur 2: Løsmassekart med marin grense NGU kartlagt i måletstokk 1: Planområdet innenfor rød firkant. Profil Fra profil til er det angitt tynn morene på det kvartærgeologiske kartet. Fra profil til er det hovedsakelig berg langs eksisterende veg. Det forventes tynt løsmassedekke over berg på skjæringstopp, antatt 0,5 1 m mektighet. Fra profil til 2010 er det ikke registrert berg langs eksisterende veg, eller i terrenget. Sondering indikerer 3,6 m dybde til antatt berg. Det antas torv/leire/silt i de øverste 2 m. Fra profil til 2070 er det registrert berg langs eksisterende veg, se foto 1. Det forventes omtrent 0,5-1 m løsmassemektighet over skjæringstoppen på bakgrunn av observasjoner og sonderinger. Side 6 av 34

10 ~ pr ~ pr Foto 1: 7524 Langs eksisterende veg fra omtrent profil mot profilnummereringen. Fra profil til viser sondering i terreng omtrent 1 m dybde til berg. Videre fra omtrent til er det ikke gjennomført sonderinger i terrenget. I området profil til er det gjennomført sonderinger fra flåte i Nordsetervatnet. Disse indikerer at sjøbunnen består av ca m torv/gytje over et tynt lag med leire som går over til faste masser over berg. I borpunkt 314 omtrent 35 m øst for profil er det registrert kvikkleire. Fra til registreres det stedvis berg langs eksisterende veg, se foto 2. I eksisterende fjellskråning ved profil er det registrert ur i skråningen. I terrenget er det stedvis bergblotninger i form av lave skrenter, men hovedsakelig løsmassedekke. Sonderinger viser omtrent 1 m løsmassemektighet langs veglinjen. Løsmassemektigheten forventes å variere fra 0 m til i overkant av 1 m. Side 7 av 34

11 Foto 2: 7530 Langs eksisterende veg øst for profil Foto tatt langs profilnummeringen. Fra profil til er det hovedsakelig registrert berg langs eksisterende veg. I terrenget er det hovedsakelig grunt til berg, antatt < 1 m løsmassemektighet. Sondering ved profil i terrenget viser 0,7 m løsmasser. Fra profil til er det hovedsakelig berg langs eksisterende veg. I terrenget er det delvis bart berg/tynt dekke. Sonderinger i terrenget viser 0 1,5 m løsmassemektighet. I et parti fra profil til er det registrert ur. Fra profil til er det hovedsakelig løsmassedekke. Boringer viser 1,7 3 m løsmassemektighet i terrenget. Ved ca. profil og ved ca registreres berg langs eksisterende veg. Fra ca. profil til er det ikke planlagt bergskjæringer. Profil til Fra profil til er det det bratt skråning mot vest, med kun sporadiske bergblotninger langs eksisterende veg, se foto 3. Sonderinger i skråningen antyder løsmassemektigheter fra ca. 0,5 til 1 m i terrenget. En del ur/blokk registreres. På det kvartærgeologiske kartet er det angitt at vegen går omtrent langs grensen mellom tynn morene og tykk havavsetning. Side 8 av 34

12 Ca. pr Foto 3: 8110 Bergblotning ved profil Foto tatt mot profilnummereringen. Fra profil til 4070 er det noe slakere skråning mot vest. I skråningen er det hovedsakelig løsmassedekke bortsett fra ved profil hvor det er berg i dagen langs eksisterende veg. Sonderinger i skråningen viser løsmassemektigheter fra 0,7 2,7 m. På det kvartærgeologiske kartet er det angitt tykk morene. Fra profil til ligger vegen på fylling. Fra profil til er det slak skråning med løsmassedekke mot vest. Ved profil og registreres berg langs eksisterende veg. Bergblotninger ved profil 4250 er vist i foto 4. Sonderinger viser løsmassemektigheter fra omtrent 1,2 og 1,7 m på innsiden av eksisterende veg. Det er ikke gjennomført sonderinger i terrenget. Det kvartærgeologiske kartet angir tykk morene. Side 9 av 34

13 Foto 4: 8143 Bergblotning langs eksisterende veg ca. profil Fra profil til ligger vegen på fylling. Fra profil til er det slak løsmassedekket skråning med noe blokk/ur. Sonderinger viser løsmassemektighet 1,1 3,1 m. Masser med høyt sand/siltinnhold registreres. Det kvartærgeologiske kartet angir tykk morene. Fra profil til 4740 er nedre del av skråningen slak og med vegeterte blokker, se foto 5. Sondering viser ca. 1,5 m løsmassemektighet i linjen ved profil Lenger opp i skråningen registreres en bergskrent som skrår ned mot vegen og er ca. i nivå med planlagt skjæringstopp ved profil Skrenten skrår ned mot eksisterende bergskjæring ved omtrent profil Det kvartærgeologiske kartet angir tynn morene. Side 10 av 34

14 Foto 5:8181 Ca. profil langs profilnummereringen ved borpunkt 156. Fra profil til er det bergskjæring langs eksisterende veg, se foto 6. Over skjæringen er det noe løsmassedekke, antatt hovedsakelig 0,5 1,5 m mektighet. Det kvartærgeologiske kartet angir tynn morene. Sondering ved planlagt skjæringstopp profil viser 2 m løsmassemektighet. ~ pr Foto 6:8220 Eksisterende bergskjæring profil Foto tatt mot profilnr. Side 11 av 34

15 Fra profil til er det hovedsakelig slak løsmassedekket skråning mot vest. Sonderinger viser løsmassemektighet fra 2 3 m. Fra profil til er det bergskjæring langs eksisterende veg. Det kvartærgeologiske kartet angir tynn morene. 2.2 BERGRUNNSGEOLOGI Bergarter I følge berggrunnsgeologisk kart fra NGU (ref. 3) består bergrunnen langs hoveddelen av strekningen av lys grå granodiorittisk gneis, se figur 3. Det geologiske kartet stemmer bra med observasjoner. Lengst nord i planområdet er det et parti kartlagt som amfibolitt og hornblendeskifer. Berggrunnen har prekamrisk opprinnelse, men er senere utsatt for deformasjon og metamorfose blant annet i sammenheng med den kaledonske fjellkjedefoldingen. Amfibolitt/hornblendeskifer Pr Pr Granodiorittisk gneis Pr Pr Figur 3: Berggrunnsgeologisk kart NGU kartlagt i målestokk 1: Planområdet innenfor rød firkant Regionale strukturer Regionale forkastninger/lineamenter registrert fra flyfoto og topografisk kart av området er hovedsakelig orientert omtrent ØNØ-VSV (rød strek) og omtrent N-S (blå strek), se figur 4. Foliasjonen i berget er generelt orientert ØNØ VSV med fall mot NNV over hele strekningen. Nord til nordvest for planområdet registreres lineamenter orientert omtrent NV- SØ. Lineamenter med denne orienteringen er lite fremtredende i planområdet. Nord i planområdet registreres et lineament orientert omtrent NØ SV (fiolett strek). Berget er foldet i stor skala. De tre første bruddstrukturene sammenfaller bra med hovedsprekkesett tolket fra kartlegging i felt. Side 12 av 34

16 HSF VF Figur 4: Markerte regionale forkastninger og lineamenter/bruddsoner grovt inntegnet på satellittfoto fra Googlemaps. Planområdet innenfor gul firkant. HSF = Hitra-Snåsa-forkastningen. VF = Verranforkastningen Oppsprekking og strukturgeologi Profil : Som grunnlag for tolkning av sprekkesett er det i partiet profil til gjennomført 89 sprekkemålinger. Målingene er hovedsakelig gjennomført på skjæringer langs eksisterende veg, og kun stedvis på blotninger i terrenget. Sprekkesett 1 er orientert med strøk omtrent NV SØ ( , eller ) og fall mot både NØ og SV, dvs. med liten vinkel til bergskjæringen (omtrent 0 30 ). Fall mot NØ er mest vanlig. Orienteringen sammenfaller med markerte lineamenter i området. Sprekkene er ofte rue, plane og gjennomsettende. Sprekkeavstand er typisk 0,2 2 m. Sprekkesett 2 foliasjon er orientert med strøk SV-NØ ( ) og fall hovedsakelig mot NV. Orientering av foliasjonsplanet sammenfaller med regionale forkastninger. Sprekkene er ofte rue, plane og gjennomsettende. Sprekkeavstand er typisk 0,5 2 m. Over flere meter kan spekkesettet være bølgete, pga. folding. I svakhetssoner kan berget være tett oppsprukket eller oppknust/desintegrert. Sprekkesett 3 er orientert tilnærmet med strøk N-S ( ) og fall hovedsakelig mot Ø. Side 13 av 34

17 Orienteringen av sprekkesettet er tilnærmet parallell orienteringen av dalen som vegen ligger i. Sprekkene er ofte rue, plane og gjennomsettende. Sprekkeavstanden er typisk 0,5 - > 2 m. I tillegg til sprekkeretninger tolket som sprekkesett er det kartlagt enkelte vilkårlige sprekker, som ikke inngår i noe bestemt system. Sprekkerose og polplott er vist i vedlegg 1, side 1. Sprekkesettene er illustrert i foto 7. Sp. 1 (flater) Sp. 2 foliasjon Sp. 3 Ca. pr 2010 ~ Nord Foto 7: 7514 Sprekkesett angitt på eksisterende bergskjæring ved profil Profil til 4 300: Som grunnlag for tolkning av sprekkesett er det i partiet profil til gjennomført 38 sprekkemålinger. Målingene er hovedsakelig gjennomført på skjæringer langs eksisterende veg. Det er generelt kun sporadiske bergblotninger på strekningen og angitte sprekkeavstander er derfor svært usikre. Blotninger er generelt små, og angivelse av sprekkenes utholdenhet blir også svært usikker. Sprekkesett 1 foliasjon er orientert omtrent NØ-SV ( ) med fall mot NV. Registrert sprekkeavstand er typisk 0,5 1 m. Rue, plane, noe gjennomsettende til gjennomsettende sprekker er mest vanlig. I svakhetssoner kan berget være tett oppsprukket eller oppknust/desintegrert. Sprekkesett 2 er orientert med strøk omtrent NNV-SSØ ( ) og fall mot ØNØ. Sprekkeflaten fremstår ofte som rue,plane og gjennomsettende. Avstand mellom sprekker er typisk 0,5 - > 2 m. Sprekkesettet er orientert med liten vinkel til veglinjen. Side 14 av 34

18 Sprekkesett 3 er orientert med strøk omtrent SSØ-NNV ( ) og fall mot VSV. Sprekkeflaten fremstår ofte som rue,plane og noe gjennomsettende til gjennomsettende. Avstand mellom sprekker er typisk 1 2 m. I tillegg til kartlagte sprekker som inngår i sprekkesett, forekommer vilkårlige sprekker som ikke er tolket og inngå i noe spesielt system. Orientering av sprekker profil er vist i sprekkerose og polplott i vedlegg 1, side 2. Sprekkesettene er også illustrert i foto 8. Polplottet viser flere konsentrasjoner/sprekkeorienteringer som er tolket som sporadiske sprekker. ~ pr Sprekkesett 1 foliasjon Sprekkesett 3 ~ nord Foto 8: 8110 Sprekkesett angitt på lav bergskjæring ca. pr Profil Sprekkesett 1 foliasjon er orientert med strøk ØNØ-VSV ( ) og fall mot NNV. Sprekkeflaten fremstår ofte som rue, plane eller rue, bølgete og er ofte gjennomsettende. Der berget er foldet er sprekkene bølgete i stor skala, dvs. over flere meter. Avstand mellom sprekkene varierer typisk fra 0,3-2 m. I svakhetssoner kan berget være tett oppsprukket eller oppknust/desintegrert. Sprekkesett 2 er orientert med strøk N-S ( ) og fall mot Ø. Sprekkeflaten fremstår ofte som ru/plan, og noe gjennomsettende til gjennomsettende. Avstand mellom sprekker er typisk 0,5 2 m. Sprekkesett 3 er orientert med strøk NNV-SSØ ( ) og med fall mot VSV. Sprekkeavstand er typisk 0,5 2 m. Sprekkeflaten framstår ofte som ru, plan og noe gjennomsettende til gjennomsettende. Side 15 av 34

19 I tillegg forekommer vilkårlige sprekker som ikke inngår i et bestemt system. Orientering av sprekker profil til er vist i sprekkerose og polplott vedlegg 1, side 3. Sprekkesettene 1 og 2 er illustrert i foto 9. Sprekkesett 1 foliasjon Sprekkesett 2 Markert flate Nord Foto 9: 8214 Sprekkesett angitt på bergskjæring ca. pr Svakhetssoner Langs vegen er det flere markerte søkk orientert NØ-SV, som sammenfaller med foliasjonen i gneisen. Disse antas å representere bruddstrukturer der bergmassen er tettere oppsprukket enn sideberget. Det er registrert flere markerte søkk som antas å være svakhetssoner. Orienteringen sammenfaller med regionale forkastninger i området, som Hitra-Snåsaforkastningen og Verranforkastningen. Anslått mektighet varierer fra 1 80 m. I områder med løsmasseoverdekning kan det være svakhetssoner som ikke er blitt registrert under kartleggingen. De mest markerte forkastningene er vist i figur 5. Dalen som vegen ligger i er et hovedlineament i området. Svakhetssoner/antatte svakhetssoner er vist i tegningene V02-V06. Av de totalt 27 stk lineamentene tolket som svakhetssoner er det 10 stk som har konsekvenser for planlagte bergskjæringer med høyde > 5 m.. Dette gjelder sone C, F, H, I, J, K, L, M, P, og Z. På grunn av løsmasseoverdekning i sonene er det stor usikkerhet både mhp. bredde og bergkvalitet i sonene. Fire av sonene opptrer og er blottlagt i eksisterende bergskjæringer. Dette gjelder sone B og H, Z og Æ. Side 16 av 34

20 H R T Y Figur 5: Svakhetssoner som fremstår som markerte lineamenter i terrenget, stiplet strek. (kilde: Norgei3d.no) Svakhetssone A profil Svakhetssone A fremstår som et lineament i terrenget. Langs eksisterende veg er det i partiet et opphold i bergskjæringen på omtrent 30 m fra profil til 2 010, se foto 10. Grunnundersøkelse viser løsmassemektighet 3,6 m ved omtrent profil Antatt mektighet < 20 m. ~ Profil Foto 10: Svakhetssone A parti uten bergskjæring langs eksisterende veg. Side 17 av 34

21 Svakhetssone B profil Svakhetssone B er en liten knusningssone registrert i eksisterende bergskjæring ved omtrent profil Sonen er ikke tydelig i terrenget eller på topografisk kart. Sonen er orientert langs foliasjonen og har mektighet omtrent 1 m. Svakhetssone C profil Svakhetssone C fremgår som et linament i terrenget og kan være en svakhetssone som krysser planlagt veg ved omtrent profil Bergkvalitet ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 10 m. Svakhetssone D profil Svakhetssone D fremgår som et lineament i terrenget og kan være en svakhetssone som krysser planlagt veg ved omtrent profil Bergkvalitet ukjent pga. løsmasseoverdekningn. Antatt mektighet < 5 m. Svakhetssone E profil Svakhetssone E fremgår som et lite lineament i terrenget og kan være en svakhetssone som krysser veglinjen ved omtrent profil Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 5 m. Svakhetssone F profil Svakhetssone F fremgår som et lite lineament i terrenget og kan være en svakhetssone som krysser veglinjen ved omtrent profil Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 5 m. Svakhetssone G profil Svakhetssone G fremgår som et lite lineament i terrenget og kan være en svakhetssone som krysser veglinjen ved omtrent profil Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 5 m. Svakhetssone H profil Svakhetssone H fremgår som et svært markert lineament i terrenget, og sammenfaller med den kjente Hitra-Snåsaforkastningen. Forkastningen er orientert langs foliasjonen i gneisen. Mektighet på forkastningen er omtrent 60 m til 80 m. Bunnen er for stor del dekket med løsmasser så mektigheten kan ikke fastslås med sikkerhet. Langs eksisterende veg er berget i nordre ytterkant av forkastningen synlig. Berget fremstår her som tett oppsprukket langs foliasjon og forvitret. Side 18 av 34

22 Svakhetssone H Foto 11: 7525 Ytterbegrensning mot nord av markert forkastning/svakhetssone (Hitra Snåsaforkastningen), svakhetssone H, øst for ca. profil Svakhetssone I profil Svakhetssone I fremgår som et lineament i terrenget og er en antatt svakhetssone. Sonen er tolket ut i fra topografisk kart og fremstår i terrenget som en forsenkning. Antatt bredde m, men kan være mindre. Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Bergkvalitet ukjent pga. løsmasseoverdekning. Svakhetssone J profil Svakhetssone J fremgår som et lineament i terrenget og er en antatt svakhetssone. Sonen er tolket ut i fra topografisk kart og fremstår i terrenget som en forsenkning. Antatt bredde m, men kan være mindre. Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Svakhetssone K profil Svakhetssone K fremgår som et lineament i terrenget ved profil 2 395, og er en antatt svakhetssone. Sonen er tolket ut i fra topografisk kart. Sonen er ikke verifisert i felt pga. løsmasser. Antatt bredde < 10 m. Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Svakhetssone L profil Svakhetssone L er registrert i eksisterende bergskjæring som en markert forsenkning ved omtrent profil Berget i sonen er ikke synlig pga av løsmasser. Antatt bredde < 10 m. Side 19 av 34

23 Svakhetssone M profil Svakhetssone M er registrert i eksisterende bergskjæring ved omtrent profil Antatt mektighet er < 5 m. Svakhetssone N profil Svakhetssone N er registert som et lineament i terrenget som krysser vegen ved omtrent Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Sonen er tolket ut i fra topografisk kart. Antatt mektighet er < 10 m. Svakhetssone O profil Svakhetssone O er registrert som et linament i terrenget som krysser vegen ved omtrent profil Bergvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Sonen er tolket ut i fra topografisk kart. Antatt mektighet < 5 m. Svakhetssone P profil Svakhetssone P er registrert som et linemanet i terrenget som krysser vegen ved omtrent profil Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Sonen er tolket ut i fra topografisk kart. Antatt mektighet < 5 m. Svakhetssone Q profil Svakhetssone Q er registrert som et lineament i terrenget som krysser vegen ved omtrent profil Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Sonen er tolket ut i fra topografisk kart. Antatt mektighet < 10 m. Svakhetssone R profil Svakhetssone R fremgår som et markert lineament som krysser vegen ved omtrent profil På nordvestsiden av linemanentet er det en høy bergskrent. Sonen er tolket fra topografisk kart og 3dmodell. Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Antatt mektighet m. Svakhetssone S profil Svakhetssone S fremgår som et lineament i terrenget som krysser vegen ved omtrent profil Sonen antas å være orientert langs sprekkesett 2 eller 3, dvs. NNV-SSØ. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 10 m. Svakhetssone T profil Svakhetssone T fremgår som et lineament i terrenget som krysser vegen ved omtrent profil Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 20 m. Svakhetssone U profil Svakhetssone U fremgår som et lineament som krysser vegen ved omtrent profil Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 5 m. Svakhetssone V profil 4050 Svakhetssone V fremgår som et lineament som krysser vegen ved omtrent profil Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 5 m. Side 20 av 34

24 Svakhetssone W profil 4350 Svakhetssone W fremgår som et lineament som krysser vegen ved omtrent profil Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 10 m. Svakhetssone X profil Svakhetssone X fremgår som et lineament som krysser vegen ved omtrent profil Sonen er orientert langs et sprekkesett som er orientert omtrent NV SØ, med steilt fall mot SV. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet < 10 m. Svakhetssone Y profil 4840 Svakhetssone Y fremgår som et lineament som krysser vegen ved omtrent profil Sonen er orientert langs foliasjonsplanet. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Antatt mektighet er < 10 m. Svakhetssone Z profil 4970 Svakhetssone Z er registrert i eksisterende bergskjæring som en mindre knusningssone/sprekkesone med jordfylte sprekker/slepper, som krysser vegen ved omtrent profil Sonens mektighet er omtrent 5 m. Svakhetssone Æ profil 4980 Svakhetssone Æ er registrert i eksisterende bergskjæring som en mindre knusningssone/sprekkesone med jordfylte sprekker/slepper som krysser vegen ved omtrent profil Sonen er orientert langs foliasjons og har mektighet omtrent 3 m, se foto 12. ~ 3 m Foto 12: 8236 Svakhetssone Æ i bergskjæring ca. profil orientert langs steiltstående foliasjonssprekker. Side 21 av 34

25 3 GRUNNVANN, BEKKER OG ISSKJØVING Det er ikke registrert grunnvannsbrønner i grunnvannsdatabasen «Granada» (ref. 4) innenfor planområdet. Under befaring registreres stedvis noe vannsig i terrenget over planlagte bergskjæringer, spesielt fra omtrent profil til Sikring av bergskjæringene med isnett kan bli aktuelt for de høye skjæringene. Der forholdene ligger til rette for det kan det være aktuelt å samle vann med terrenggrøft/avskjæringsgrøft og på den måten redusere omfang av isnett. Dette kan evt. kombineres med utsprengt bekkefar (drensnisje). Drensnisjer bør også vurderes ved bekker, avhengig av vannføring og skjæringshøyde. 4 SKREDFARE Planlagt veglinje for ny fv. 715 går enten langs eller i nærføring med eksisterende veg, og erfaringer fra eksisterende veg er derfor relevante. Det er to registrerte skredhendelser på strekningen i Nasjonal vegdatabank (NVDB). Den ene hendelsen er et sørpeskred i mars 2010 og den andre er en utglidning fra bergskjæring i mai 2013 i utkanten av planområdet, der hovedmengden av massen stanset i grøfta. Tabell 2: Registrerte skredhendelser angitt med profilnr. Fra til Type Volum Høyde (m) Løsneområde Dato Ca Sørpeskred > m 3 Ikke angitt Fjell/dalside 11. mars 2010 Ca Stein < 10 m Bergskjæring 23. mai 2013 Planlagt veglinje ligger utenfor aktsomhetsområder for steinsprang, se figur 6. Det er ikke registrert skredhendelser med stein fra naturlige skråninger i området. Deler av veglinjen ligger innenfor aktsomhetsområder for snøskred, se figur 7. Dette gjelder fra profil til 2 270, profil til og profil til Det er ikke registrert tegn på at det har gått snøskred, eller registrert snøskred på vegen. Sørpeskred dekkes ikke av aktsomhetskartet. Deler av veglinjen ligger innenfor aktsomhetsområder for jord- og flomskred, se figur 8. Dette fra profil til 1 930, profil til 3 465, profil til 4430 og fra profil til Side 22 av 34

26 Pr Pr Pr Pr Figur 6: Aktsomhetskart steinsprang fv. 715 Nordsetervatnet (skrednett.no). Planområdet innenfor rød firkant. Pr Ca. pr Pr Ca. pr Pr Pr Ca. pr Figur 7: Aktsomhetskart snøskred fv. 715 Nordsetervatnet(skrednett.no) Planområdet innenfor rød firkant. Side 23 av 34

27 Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Figur 8: Aktsomhetskart jord- og flomskred fv. 715 Nordsetervatnet (skrednett.no) Planområdet innenfor rød firkant. 5 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 5.1 BORBARHET, SPRENGBARHET OG BORSLITASJE Det er ikke gjennomført laboratorieanalyser av borbarthet og sprengbarhet, og innenfor en og samme bergart er det et stort variasjonsområde. Gneis har ut i fra erfaringstall middels sprengbarhet og middels til høy borbarhet. Borslitasje og borsynk vil påvirkes av kvartsinnholdet i bergarten. Økende kvartsinnhold gir lavere borsynk og økt borslitasje. 5.2 GEOMETRISK UTFORMING AV BERGSKJÆRINGENE Bergskjæring med høyde over 10 m til 15 m anbefales utformet med permanent hylle. Hyllebredden bør være minimum 6 m. Til byggeplanfasen må det gjennomføres en detaljering av pallhøyder for bergskjæringene over 10 m. Typiske tverrprofiler er vist i tegningene V07-V15. Fra profil til er terrenget delvis noe sidebratt. Under arbeidet med byggeplan kan det vurderes å sløyfe utforming med hylle, da dette reduserer den totale skjæringshøyden. Bergskjæringene anbefales generelt utformet med helning 10:1. Der sideterrenget er slakt og skjæringshøyden er lav (mindre enn 10 m), kan slakere helning på bergskjæring som f. eks helning 1: 1,5 vurderes. Dette bør også ses i sammenheng med prosjektets massebalanse. Der det er naturlig å følge markerte sprekkesett i bergrunnen, kan helningen tilpasses i byggeplan/byggefase. Side 24 av 34

28 Grøft er anbefalt utformet som fanggrøft iht. figur i håndbok N200 Vegbygging (ref. 8). Ved inngrep i foten av løsmasser/ur må ura renskes bort, sikres med støttekonstruksjon eller anbringes til stabil vinkel der dette er mulig. 5.3 SPRENGNING Sprengningsopplegg Sprengning av bergskjæringene anbefales gjennomført som kontursprengning angitt i håndbok R761 Prosesskoden (ref. 7). For de høye bergskjæringene må det settes krav til pallhøyde og salvestørrelse. Opplegg for trafikkavvikling vil ha stor betydning for hvilke pallhøyder og salvestørrelser som kan aksepteres Sprengningsarbeider i nærføring med eksisterende veg Sprengningsarbeider vil pågå i nærføring med eksisterende veg. Dette må inn i beskrivelsen og hensyntas under anleggsarbeidet. Det vil være aktuelt med stengning over kortere eller lengre tidsperioder når det arbeides med høye bergskjæringer. Natte og eller dagstengning, helgestengning, samt stengning opptil en uke vurderes å være aktuelt Vibrasjonskrav sprengning På strekningen er det noen få bygninger som må tas hensyn til med tanke på vibrasjoner fra sprengningsarbeidet, nedenfor henvist med profilnr. Dette gjelder bygninger som er nærmere enn 100 m fra område der det skal sprenges. Profil ca. 10 m øst for senterlinjen. 2 stk. bygninger. Profil ca m øst for senterlinjen. 3 stk. bygninger. Profil ca. 30 m vest for senterlinjen. 1 stk. bygning. For disse bygningene må det stilles vibrasjonerkrav i forbindelse med sprengningsarbeidet iht. NS 8141 (2001) (ref. 9), som entreprenøren skal overholde, se tabell 4. Innen anleggsarbeidet starter opp bør det gjennomføres en besiktigelse av bygningene. Bygninger fundamentert på berg bør besiktiges innenfor en radius på 50 m fra sprengning, mens bygninger fundamentert på løsmasse bør besiktiges innenfor en radius på 100 m fra sprengning. Der fundamenteringsforholdene ikke kan fastslås med sikkerhet bør det legges konservative vurderinger til grunn for vibrasjonskrav og besiktigelse. Tabell 3: Typiske vibrasjonskrav etter NS8141 (2001) (ref. 9) Målelokalitet V0 Fb V 1) mm/s Fg Kb Km Kf Fd Fk mm/s Vanlig bolig fundamentert på tynt avrettingslag over berg 20 2,5 1,0 1,0 0,8 1,0 1,0 40 Vanlig bolig fundamentert fast lagret morene 20 1,8 1,0 1,0 0,8 0,64 2) 1,0 18 Vanlig bolig fundamentert på sand,grus, silt 20 1,0 1,0 1,0 0,8 0,64 2) 1,0 10 Vanlig bolig fundamentert på bløt leire 20 0,5 1,0 1,0 0,8 0,64 2) 1,0 5 Merknader: 1) Grenseverdien V er fastsatt etter formelen i NS 8141 (2001) (ref. 9) 2) Ved fundamentering på løsmasse er F d avhengig av avstand mellom kilde og målepunkt. Faktoren varierer mellom 1 og 0,5. I beregningen er det benyttet avstand 50 m. Side 25 av 34

29 Det er registrert kvikkleire i et borpunkt i Nordsetervatnet omtrent 35 m øst for senterlinjen ved profil Grunnforholdene videre i vatnet er ikke undersøkt, men det kan ikke utelukkes at det finnes kvikkleire. Det kan være aktuelt å gjennomføre vibrasjonsmålinger iht. NS8141-3:2014 (ref. 10) i forbindelse med sprengningsarbeidet langs vatnet. Kravet til frekvensveid vertikal svingehastighet for kvikkleire er Vf = 45 mm/s. Behovet for og omfanget må vurderes nærmere av geotekniker. 5.4 SKREDFAREVURDERING/UTRASNINGSMEKANISMER Skredfarevurdering stein-, is- og snøskred Det er registrert et skred på strekningen i Nasjonal vegdatabank (NVDB), som er relevant og vurdert opp mot risikoakseptkriteriene for skred på veg (ref. 11). Planstrekningen som er vurdert er ca. 3 km lang. I skredfarevurderingen er planstrekningen delt opp i 3 enhetsstrekninger, med lengde omtrent 1 km. Vegens trafikkmengde er oppgitt til 970 kjøretøy pr. døgn og trafikkmengden benyttes for å angi konsekvensklasse, se figur 9. I denne konsekvensklassen er risikoaksepten satt til 1/50 år. Vurdert risikonivå for vegen er vist i tabell 5 og figur 9. Skredfarevurderingen er utført med hensyn på skred fra naturlige skråninger. Enhetsstrekning 1 profil til 3 000: Skredtyper angitt på aktsomhetskart på strekningen er snøskred og flom- og jordskred. Snøskred For snøskred er det angitt et løsneområde med potensielt utløp over planlagt veg innenfor planområdet, med utløp på vegen fra omtrent profil til Det mulige løsneområdet er en bratt skrent på nordvestsiden av Hitra-Snåsaforkastningen. Terrenget under løsneområdet er skogkledt med gammel skog og det er ingen tegn til at det har gått snøskred. Det vurderes lite sannsynlig at det vil løsne snøskred med størrelse som vil kunne nå planlagt vegen og anslått årlig sannsynlighet anslås til 1:500. Sørpeskred Det er ikke registrert sørpeskred på strekningen. Jord og flomskred I terrenget er det ikke observert tegn som tyder på tidligere jord- og flomskredaktivitet. På aktsomhetskart er det en strekning som er angitt som aktsomhetsområde for jord og flomskred fra profil til Mindre jord og flomskred kan ikke utelukkes og årlig sannsynlighet anslås til 1:200. Steinsprang Fra omtrent profil til profil er det en markert bergskrent med maksimal høyde omtrent 25 m over vegen. Årlig nominell sannsynlighet for steinsprang anslås til 1:50. Planlagt veg går i bergskjæring over langs skrenten. Det vil bli nødvendig med en del bergsikring i skrenten som følge av skjæringsarbeidet. Grøftebredden vil bli større som følge av tiltaket, i tillegg til at sannsynligheten for at stein skal løsne vil bli mindre. Utover dette området er det ikke kartlagt fare for steinsprang på strekningen. Årlig sannsynlighet for skred for ny veg anslås til 1:200. Side 26 av 34

30 Isskred Det er ikke kartlagt fare for isskred på strekningen. Enhetsstrekning 2- profil : Skredtyper angitt på aktsomhetskart på strekningen er snøskred og flom- og jordskred. Snøskred For snøskred er det angitt to mulige løsneområder i det samme området med potensielt utløp over planlagt veg, fra omtrent profil til I deler av området er det gjennomført hogst i de senere år. Løsneområdene er skogkledt/delvis skogkledt. Over løsneområdene er det også et skogbelte med utstrekningen omtrent 100 m som vil beskytte mot vindakkumulert snø. Sannsynligheten for snøskred vurderes som liten, med anslått årlig nominell sannsynlighet 1:500. Sørpeskred Det er en registrering av sørpeskred på strekningen ved profil 3 450, som medførte at det rant sørpe og vann over vegen. Skredet vurderes å ha lavt skadepotensiale og ryddetid. Dette konkrete skredløpet/sørpeskredet er derfor vurdert å ikke tilfredstille kravet til konsekvens iht. risikoakseptkriteriene. Jord- og flomskred I terrenget er det ikke observert tegn som tyder på tidligere jord- og flomskredaktivitet. På aktsomhetskart er det en strekning som er angitt som aktsomhetsområde for jord og flomskred fra profil til i tilknytning til bekkeløp. Mindre jord og flomskred kan ikke utelukkes og årlig sannsynlighet anslås til 1:200. Steinsprang Det er ikke kartlagt fare for steinsprang på strekningen. Isskred Det er ikke kartlagt fare for isskred på strekningen. Enhetsstrekning 3 profil : Skredtyper angitt på aktsomhetskart er snøskred og flom- og jordskred. Snøskred For snøskred er det angitt et mulig løsneområdet med potensielt utløp over planlagt veg, fra omtrent profil til Løsneområdet og område over løsneområde er skogkledt. Over løsneområdet er terrenget skogkledt i m bredde, noe som vil beskytte mot vindakkumulert snø. Sannsynligheten for snøskred vurderes som liten, med anslått årlig sannsynlighet 1:500. Jord og flomskred I terrenget er det ikke observert tegn som tyder på tidligere jord- og flomskredaktivitet. På aktsomhetskart er det to strekninger som er angitt som aktsomhetsområder for jord og flomskred fra profil til og fra profil til Aktsomhetsområdene har tilknytning til bekkeløp. Mindre jord og flomskred kan ikke utelukkes og årlig sannsynlighet anslås til 1:100. Steinsprang Fra omtrent profil til kan det løsne stein fra en skrent i terrenget. Ved omtrent profil registreres rotvelt der det har løsnet blokker. Disse blokkene har ikke fått nok energi til at det rullet ned skråningen. Det er ellers ikke registrert nyere hendelser i området. Årlig sannsynlighet for Side 27 av 34

31 steinsprang fra skrenten anslås til 1:50 for gammel veg. For ny veg vil størstedelen av området komme inn området for nye bergskjæring og grøftebredden vil øke. Årlig sannsynlighet for ny veg anslås til 1:200. Isskred Det er ikke kartlagt fare for isskred på strekningen. Sørpeskred Jord og Snøskred flomskred Steinsprang Isskred Totalt Risikoaksept Enhetsstrekning 1 1/500-1/200 1/200-1/83 1/50 Enhetsstrekning 2 1/500-1/ /143 1/50 Enhetsstrekning 3 1/500-1/100 1/200-1/58 1/50 Tabell 4: Anslått årlig nominell sannsynlighet for stein, is- og snøskred, sørpeskred og flom- og jordskred pr. enhetsstrekning. Figur 9: Risikomatrise for skred på en vegstrekning. Grønn, gul og rød angir aksepnivåene fra akseptabel til uakseptabel strekningsrisiko (ref. 11). Akseptnivåer for planstrekningen i klasse C innenfor blått rektangel. Vurdert sannsynlighet for planstrekningen innenfor rødt rektangel, noe som gir akseptabel strekningsrisiko. For skredtypene snøskred og jord- og flomskred vil situasjonen på den nye vegen være tilsvarende enn for gammel veg. For steinsprang vil situasjonen være noe bedre da grøftebredden økes og det vil bli gjennomført sikringsarbeid i forbindelse med utsprengning av bergskjæringer. Side 28 av 34

32 5.4.2 Utrasningsmekanismer planlagte bergskjæringer Profil Sprekkesett 1 er orientert tilnærmet parallelt bergskjæringen med steil fall til begge sider. Der sprekkesettet faller inn i bergskjæringen, dvs. danner overheng, kan dette medføre utvelting av bergflak i skjæringen. Der sprekkesettet faller ut av skjæringen kan det medføre utglidning av bergflak (plane utglidninger). Sprekkesettet 2 og 3 kan danne kileformede utglidninger. Sprekkerose og polplott er vist i vedlegg 1, side 1. Profil Sprekkesett 3 er orientert tilnærmet parallelt bergskjæring og kan gi plane utglidninger. Sprekkesett 2 er orientert med liten vinkel til bergskjæringen med steilt fall, noe som stedvis kan gi en hakkete bergskjæring. Sprekkerose og polplott er vist i vedlegg 1 side 1. Profil Ut i fra sprekkeregistreringer tolket til som sprekkesett er det ikke identifisert typiske utrasningsmekanismer i området. Imidlertid er det flere sprekkekonsentrasjoner i polplottet som også kan være sprekkesett. Sprekker med strøk orientert omtrent NNØ-SSV med omtrent fall mot ØSØ vil være orientert tilnærmet parallelt bergskjæringen, med fall ut av skjæringen, og kan gi plan utglidning. Sprekkerose og polplott er vist i vedlegg 1, side 2. Profil Sprekkesett 2, som er orientert med strøk tilnærmet parallelt bergskjæringen og fall ut av bergskjæringen, kan gi plane utglidninger. Sprekkesett 3 er orientert tilnærmet parallet bergskjæringen med fall inn i bergskjæringen. Sprekkesettet kan danne overheng i bergskjæringen og kan føre til utvelting av bergflak (toppling). Sprekkerose og polplott er vist i vedlegg 1, side 2. Profil Vurderingen av utrasningsmekanismer er tilsvarende som for profil 3600 til Profil Sprekkesett 1 og 2 kan gi kileformede utglidninger. Sprekkerose og polplott er vist i vedlegg 1, side 3. Profil Sprekkesett 2, som er orientert tilnærmet parallelt bergskjæringen med fall ut av skjæringen, kan gi plane utglidninger. Sprekkesett 3 er orientert tilnærmet parallelt bergskjæringen, med fall inn i skjæringen, og kan gi utvelting av bergflak (toppling). Sprekkerose og polplott er vist i vedlegg 1, side 3. Side 29 av 34

33 5.5 INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN Ansvarlig ingeniørgeolog for prosjektet må utnevnes før anleggsstart. Ansvarlig ingeniørgeolog må ha minimum 3 års relevant erfaring fra oppfølging av sprengningsarbeider og etablering av høye bergskjæringer. Ingeniørgeologen skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologisk sluttrapport for bergskjæringen. I tillegg bør byggherren tilknytte seg kontrollingeniør(er) til å følge opp arbeidet. Personer som gjennomfører geologisk kartlegging langs sprengte bergskjæringer og vurdering av permanent bergsikring skal ha følgende kompetanse: - Erfaring med ingeniørgeologisk kartlegging, og beskrivelse av bergmassekvaliteter. - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologiske rapporter utarbeidet i plan- /prosjekteringsfase. - God kunnskap om innholdet i håndbok N200 kapittel 22 Skråninger og skjæringer i berg. 5.6 BERGSIKRING Kapittelet omfatter sikring av bergskjæringer og sideterreng og gir et sikringsoverslag på reguleringsplannivå. Sikringsmetoder/-mengder som forventes benyttet for bergskjæringene er vist i tabell 6 og 7. Endelig sikringsomfang må vurderes av ingeniørgeolog under anlegget. Behovet for bergsikring må vurderes fortløpende. Det forutsettes at entreprenøren gjennomfører boltesikring i det omfang som er nødvendig slik at uønskede utfall/utrasinger kan forhindres under arbeidet. Bergsikring vil også omfatte berg over bergskjæringer der terrenget er sidebratt. Bergskjæringen fra profil til kommenteres spesielt. Her må det påregnes å gjennomføre rensk og bolting med fordyblingsbolter (vertikale forbolter) og vanlige bolter over skjæringstoppen for å ivareta stabiliteten av overliggende berg før sprengningsarbeidet starter opp. Rensk av skjæringstopp Arealet minimum 2 m innenfor skjæringstoppen skal renskes. Der terrenget er sidebratt og det ikke er mulig å få til stabil avslutning på gravekant i løsmassene vil det være aktuelt med støttekonstruksjon, f. eks betongmur eller tørrmur. Der mektigheten av løsmasser er mindre enn 1 m kan «sognemur» være aktuelt. Murer er ellers vurdert og beskrevet i geoteknisk rapport. Rensk av skjæringer i berg Det vil være aktuelt å renske bergskjæringene både maskinelt og med spett, utover forsvarlig driftsrensk. Bolter Det anslås behov for spredt bolting av bergskjæringene. Hovedmengden av boltene vil være fullt innstøpte bolter, hovedsakelig med 3 og 4 m lengde. Til arbeidssikring benyttes kombinasjonsbolter. Til sikring av bergskjæringene er behovet for sikringsbolter anslått til ca. 1 bolt pr.15 m 2 bergskjæring. For å sikre større bergvolum kan det være hensiktsmessig å benytte fullt innstøpte kamstålbolter med diameter 25 mm. Boltelengder fra 4-6 m. Fordyblingsbolter, diameter 32 mm, lengde 6 8 m, kan være aktuelt for å beholde konturen der orienteringen av sprekker/slepper er slik at det vil være risiko for større utfall utenfor prosjektert bergskjæringstopp. Side 30 av 34