Geologi. Fv. 710 Bjugn fabrikker, bergskjæringer Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelingen. Ud980D-GEOL-R01

Transkript

1 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Geologi Fv. 710 Bjugn fabrikker, bergskjæringer Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Fv 710 hp 8, meter , Bjugn kommune Ressursavdelingen Ud980D-GEOL-R01

2 Oppdragsrapport Nr. Ud980D-GEOL-R01 Geologi Labsysnr. Region midt Ressursavdelingen Fv. 710 Bjugn fabrikker, bergskjæringer Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Berg- og geoteknikkseksjonen Postadr. Telefon Postboks MOLDE UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Plan og prosjekteringsseksjonen v/ Tone Hammer 17 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1627 Bjugn Oppdragsnummer Ud980D Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Anders Aal Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Antall vedlegg: 2 Antall tegninger: 5 Kontrollert Ine Gressetvold Sammendrag Fv. 710 ved Bjugn fabrikker er den del av prosjektet fv. 710 Brekstad Krinsvatn, som består av flere delprosjekter. Prosjektet er en del av Fosenpakke 3. På oppdrag fra plan- og prosjekteringsseksjonen har berg- og geoteknikkseksjonen gjennomført ingeniørgeologiske undersøkelser og vurderinger på strekningen, som er omtrent 0,5 km lang. Skredfare er også vurdert. Terrenget i området er slakt. Hele vegstrekningen ligger under marin grense, som er omtrent 125 moh i området. Løsmassene er på kvartærgeologisk kart angitt som tykk havavsetning, tynt humus torvdekke og marin strandavsetning. I området med høy bergskjæring antas løsmassedekket å være tynt, dvs. mindre enn 0,5 1 m. Berggrunnen i området er tolket som konglomerat/ breksje. Berget fremstår som lite til tett oppsprukket, langs 4 sprekkesett. Det er registrert to svakhetssoner/antatte svakhetssoner i området med høy bergskjæring. Maksimal høyde på bergskjæringer blir omtrent 16 m. Skjæringer med høyde over 12 m er planlagt med 6 m bred permanent hylle. Til sikring av bergskjæringene forventes hovedsakelig rensk og bolting, og mulig noe steinsprangnett. Der det er løsmasser på skjæringstoppen må disse anbringes til stabil helning. Sprengningsarbeidet skal gjennomføres i nærføring med eksisterende veg, der det er en eksisterende bergskjæring med høyde omtrent 16 m. Til byggeplan kan det være aktuelt med noe supplerende geologisk kartlegging, og evt. grunnundersøkelser langs planlagt skjæringstopp. Skredfaren på strekningen vurderes å være innenfor akseptkriteriet, som er 1 skred pr. 50 år. Emneord Ingeniørgeologi, bergskjæring, reguleringsplan

3 Digitalt signert av DN: Dato: :05:43 +01'00'

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN GRUNNUNDERSØKELSER OG GRUNNLAGSMATERIALE Tidligere undersøkelser Utførte undersøkelser LINJEFØRING OG BERGSKJÆRINGSPROFIL GEOTEKNISK KATEGORI GEOLOGI OG GRUNNFORHOLD TOPOGRAFI OG KVARTÆRGEOLOGI BERGRUNNSGEOLOGI Bergarter Strukturgeologi og oppsprekking Svakhetssoner GRUNNVANN SKREDFARE INGENIØRGEOLOGISK VURDERING GEOMETRISK UTFORMING AV BERGSKJÆRINGENE BORBARHET, SPRENGBARHET OG BORSLITASJE SPRENGNING Sprengningsopplegg Sprengning i nærføring med eksisterende veg Vibrasjonskrav og tilstandsregistrering INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN SKREDFAREVURDERING/UTRASNINGSMEKANISMER Skredfarevurdering stein-, is- og snøskred, jord- og flomskred Utrasningsmekanismer planlagte bergskjæringer BERGSIKRING KVALITET OG ANVENDELSE AV STEINMATERIALE SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER REFERANSER/EKSISTERENDE INFORMASJON...16 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1. Sprekkerose/polplott, 1 side 2. Forklaringer strøk/fall Stereografisk projeksjon. Målestokk Format Tegninger V01 Oversiktstegning 1:5 000/1: A1/A3 V02 Ingeniørgeologi, plan og profil :1 000/1:2 000 A1/A3 V03 Tverrprofiler, profil :300/1:600 A3/A4 V04 Tverrprofiler, profil :300/1:600 A3/A4 V05 Tverrprofiler, profil :300/1:600 A3/A4 Side 1 av 17

5 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen i Region midt har Berg- og geoteknikkseksjonen utført geologisk kartlegging og ingeniørgeologiske vurderinger av bergskjæringer i forbindelse med planlagt utbedring av fv. 710 Brekstad Krinsvatn. Denne rapporten omhandler parsellen ved Bjugn fabrikker, i Bjugn kommune, se figur 1 og oversiktstegning V01. Parsellen ved Bjugn fabrikker er omtrent 0,5 km lang. Fremskrevet trafikkmengde (ÅDT 20) på strekningen er beregnet til kjøretøy pr. døgn. Denne ingeniørgeologiske rapporten er utarbeidet for reguleringsplanfasen, og beskriver geologiske forhold og ingeniørgeologiske vurderinger, inkludert anslått sikringsbehov. Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen Fv. 710 Ner Høgsetvatnet Fv. 710 Bjugn fabrikker Fv. 710 Rissa grense Fv. 710 Stuanes - Klakksdalen Figur 1: Oversiktskart. Omtrentlig målestokk 1: GRUNNUNDERSØKELSER OG GRUNNLAGSMATERIALE De til enhver tid gjeldende plantegninger har vært benyttet i planleggingen som grunnlag. Grunnlagsdata: - Aktsomhetskart snøskred og steinsprang (ref. 1) - Kvartærgeologisk kart 1:50000 (ref. 2) - Berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1: (ref. 3) - Skredregistreringer fra den nasjonale vegdatabanken (NVDB) Side 2 av 17

6 1.2.1 Tidligere undersøkelser Tidligere er det ikke utført ingeniørgeologiske undersøkelser på strekningen Utførte undersøkelser Generell informasjon om løsmasser og berggrunn er hentet fra NGUs kart på internett (hhv. ref. 2 og 3). Ortofoto, 3d-modell (ref. 6) og topografiske kart er studert for å få oversikt over overordnede strukturer og svakhetssoner i området. I forbindelse med planleggingen er det gjennomført ingeniørgeologisk feltkartlegging. Kartleggingen er utført i bergskjæringer langs eksisterende veg, og i terrenget. Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i planområdet, med grunnboring til antatt berg, med rapportering, Ud980C-GEOT-R01 (ref. 14) Geofysiske undersøkelser og kjerneboring er ikke vurdert som nødvendig. Informasjon om skredfare er hentet fra skrednett.no (ref. 1). I tillegg er opplysninger om registrerte skred langs strekningen hentet fra den nasjonale vegdatabanken (NVDB). 1.3 LINJEFØRING OG BERGSKJÆRINGSPROFIL Parsellen Bjugn fabrikker går fra profil til 9 770, se tegningene V01 - V03. Oversikt over bergskjæringer og skjæringshøyde er vist i tabell 1. Tverrprofiler for den høye bergskjæringen bergskjæringer er vedlagt, tegning V03-V05. Bergskjæringene er planlagt med helning 10:1. Grøft er planlagt med bredde 5,25 m og iht. figur med tilbakefylling mot berg. Ved skjæringshøyde større enn 12 m er det lagt inn 6 m bred permanent hylle. Tabell 1: Oversikt bergskjæringer Fra profil (m) Til profil (m) Lengde (m) Maks høyde (m) Gjennomsnittshøyde (m) Kommentar Skjæring over 12 m med 6 m bred permanent hylle Total lengde 160 Profil På strekningen ligger planlagt veglinje på terrengnivå på eksisterende veg. Profil På strekningen ligger planlagt veglinje i ensidig bergskjæring delvis i nærføring med eksisterende veg. Berget på venstre side av vegen (mot nord) er planlagt tatt ut. Mot sør blir skjæringshøyden maksimalt omtrent 16 m. Veglinje krysser eksisterende veg omtrent ved profil Profil Fra profil til er vegen planlagt på fylling i nærføring med eksisterende veg. Fra omtrent profil ligger veglinjen på eksisterende veg. Fra omtrent profil blir det delvis lav skjæring med høyde mindre enn 3 m. Side 3 av 17

7 1.4 GEOTEKNISK KATEGORI Geoteknisk kategori for bergskjæringene er fastsatt iht. krav i N200 (ref. 10) og krav i Eurokode 7 (ref. 7 og 8) og er bestemt ut i fra vanskelighetsgrad og konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC). Utbedringen av vegen medfører bygging av høye bergskjæringer, maksimal høyde ca. 16 m, i nærføring med eksisterende veg. Prosjektet vurderes å ha middels kompleksitet og vanskelighetsgrad. For reguleringsplanen er ingeniørgeologien på strekningen vurdert i geoteknisk kategori 2, dvs. CC2/RC2. Skjema for valg av geoteknisk kategori er vist på side 2 i rapporten. Prosjekter i geoteknisk kategori 2 er i kontrollklasse «normal», noe som medfører krav til kollegakontroll. 2 GEOLOGI OG GRUNNFORHOLD 2.1 TOPOGRAFI OG KVARTÆRGEOLOGI Vegnivået på strekningen varierer fra 28 til 36 moh. Vegen går langs en fjellskråning som stiger opp fra havnivået til omtrent m over vegnivået. Vegen ligger i øvre del av fjellskråningen som preges av slake bergrygger, figur 2. Marin grense er omtrent 125 moh, og hele vegstrekningen ligger under marin grense. I følge kvartærgeologisk kart fra NGU (ref. 2) består løsmassene i området av tykk havavsetning, tynt humus torvdekke og marin strandavsetning, se figur 3. Det er gjennomført geotekniske undersøkelser langs traseen, i form av totalsonderinger til antatt berg i området med planlagt fylling, se tegning V02, og geoteknisk rapport Ud980C-GEOT-R01 (ref. 14). Geotekniske undersøkelser har ikke påvist sensitiv eller kvikk leire i området. Side 4 av 17

8 Pr Pr Figur 2: Planområdet med veglinjen omtrentlig inntegnet. (kilde: Norgei3d.no) Pr Pr Figur 3: Kvartærgeologisk kart med marin grense fra NGU kartlagt i målestokk 1: Planlagt veglinje omtrentlig inntegnet. Side 5 av 17

9 Profil Fra omtrent 9270 til angir det kvartærgeologiske kartet tykk havavsetning. Fra profil til angir det kvartærgeologiske kartet tynt humus torvdekke. På strekningen er det hovedsakelig bergskjæring langs eksisterende veg. Observasjoner tyder på at det er tynt vegetasjonsdekke i området med bergskjæring. Profil Det kvartærgeologiske kartet viser tykk havavsetning fra profil 9550 til Sør for veglinjen er det angitt marin strandavsetning. På strekningen er det utført totalsonderinger i området med fylling. Sonderingene viser tynt dekke 0,6 1,3 m langs planlagt fyllingsfot. Sonderinger i dagens vei viser 0,7-8,9 m av hovedsakelig faste masser til antatt berg, med noe bløtere masser under antatt vegfylling i profil BERGRUNNSGEOLOGI Bergarter I følge berggrunnsgeologisk kart fra NGU (ref. 3) består bergrunnen i området av konglomerat/breksje. Dette stemmer med observasjoner i felt. Både konglomerat og breksje er observert. Dioritt/monzonitt Grønnstein og amfibolitt Konglomerat/breksje Figur 4: Berggrunnsgeologisk kart NGU kartlagt i målestokk 1: Planområdet innenfor blå firkant. Side 6 av 17

10 2.2.2 Strukturgeologi og oppsprekking Profil : Sprekkemålinger er i hovedsak utført i eksisterende bergskjæring. Orientering av sprekker profil til er vist i sprekkerose og polplott i vedlegg 1. Forklaring til sprekkerose og polplott, vedlegg 2. Sprekkesett er illustrert i fotoene 1 og 2. Grunnlaget for sprekkerosen er 100 enkeltmålinger. På bakgrunn av sprekkemålingene er 4 sprekkeretninger tolket som sprekkesett som opptrer mer eller mindre systematisk i bergmassen. I tillegg er det registrert flere sprekker, tolket som sporadiske sprekker, som opptrer mer eller mindre vilkårlig i bergmassen. Bergmassenes oppsprekkingsgrad varier fra lite til tett oppsprukket. Sprekkesett 1 Sprekkesett 1 er orientert med strøkretning omtrent NV-SØ ( , ) og hovedsakelig fall mot NØ eller fall mot SV. Sprekkesettet er ofte gjennomsettende til noe gjennomsettende, med ru og plane sprekkeflater. Typisk sprekkeavstand er 0,2 2 m. Sprekkesett 2 Sprekkesett 2 er orientert med strøk omtrent SSV-NNØ (10-40 ) og hovedsakelig fall mot ØSØ. Sprekkesettet er ofte noe gjennomsettende til gjennomsettende med ru og plane sprekkeflater. Typisk sprekkeavstand er 0,3 2 m. Sprekkesett 3 Sprekkesett 3 er orientert med strøk omtrent NNV-SSØ ( , ) og hovedsakelig fall mot både ØNØ og VSV. Sprekkesettet er ofte gjennomsettende til noe gjennomsettende med ru og plane/hakkete sprekkeflater. Typisk sprekkeavstand er 0,2 2 m. Sprekkesett 4 Sprekkesett 4 er orientert omtrent SØ-NV (25-70 ) og fall mot SØ. Sprekkesettet er ofte gjennomsettende til noe gjennomsettende med ru og plane/bølgete sprekkeflater. Typisk sprekkeavstand er 0,1 2 m. Side 7 av 17

11 Sprekkesett 3 Sprekkesett 1 Sprekkesett 4 Sprekkesett 2 Foto 1: 8731 Eksisterende bergskjæring ca. 20 m nord for profil Foto tatt mot sør-sørøst. Sprekkesett 3 Sprekkesett 4 Sprekkesett 1 Sprekkesett 2 Foto 2: 8736 Eksisterende bergskjæring ca. 20 m nord for profil Foto tatt mot sør. Side 8 av 17

12 2.2.3 Svakhetssoner Markerte svakhetssoner/lineamenter i området er orientert hovedsakelig NV-SØ til NNV-SSØ. Innenfor planområdet registreres 7 mulige svakhetssoner. Registrerte svakhetssoner langs den planlagte strekningen er benevnt fra A - G. Orientering av svakhetssoner sammenfaller sett bort i fra svakhetssone D, med orientering av sprekkesett 1 og 3. Sone D sammenfaller med orienteringen av fjorden som vegen går langs. Kun sone C og D har betydning for området med høy bergskjæring og kommenteres nærmere. Svakhetssone C profil 9 440: Svakhetssone C fremstår som en liten sprekkesone/hakk i eksisterende bergskjæring. Den sentrale delen av sonen er et omtrent 1 m bredt parti med markerte sprekker med steilt fall sammenfallende med orientering av sprekkesett 3, se foto 3. Sonen har stor vinkel til planlagt bergskjæring. Foto 3: 8727 Svakhetssone C, utgående i eksisterende bergskjæring omtrent 20 m nord for profil Bredde sentral del ca. 1 m. Svakhetssone D profil : Svakhetssone D fremstår som en liten forsenkning/lineament i terrenget, med antatt liten mektighet. Det er svært usikkert om dette er en svakhetssone og bergkvaliteten er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Sonen er orientert tilnærmet parallelt bergskjæringen, og sammenfaller med orienterinen av fjorden. Side 9 av 17

13 3 GRUNNVANN Det er under kartlegging ikke registrert problemer knyttet til vann i eksisterende bergskjæringer. Det forventes ikke omfattende isdannelse i bergskjæringen. Det er ikke registrert grunnvannsbrønner i grunnvannsdatabasen «Granada» (ref. 4) innenfor planområdet. Registreringer i grunnvannsdatabasen kan være mangelfulle. 4 SKREDFARE Planlagt veglinje går langs eller i nærføring med eksisterende veg. Det er ingen registrerte skred på strekningen. Ingen deler av planlagt veglinje ligger innenfor aktsomhetsområder for steinskred, jordog flomskred eller snøskred, se aktsomhetskart figur 5. Pr Pr Figur 5: Aktsomhetskart steinsprang, snøskred, jord og flomskred fv. 710 Rissa grense (skrednett.no). Planlagt veglinje omtrentlig skissert med blå strek. 5 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 5.1 GEOMETRISK UTFORMING AV BERGSKJÆRINGENE Skjæringene anbefales generelt utformet med helning 10:1. Planlagt grøftebredde er 5,25 m. Grøft er planlagt iht. figur i N200 (ref. 10) med tilbakefylling mot berg. Bergskjæringer med høyde over m er anbefalt utformet med 6 m bred permanent hylle. Side 10 av 17

14 5.2 BORBARHET, SPRENGBARHET OG BORSLITASJE Det er ikke gjennomført laboratorieundersøkelser av bergmassens egenskaper vedrørende borbarhet og sprengbarhet, og innenfor en og samme bergart er det et stor variasjonsområde. Det er gjennomført tynnslipstudier av 2 prøver i steinbrudd omtrent 700 m sør for planområdet. Tynnslipstudiene er utført av NGU (ref. 5) og indikerer et kvartsinnhold på %. Innholdet av kvarts kan avvike i bergmassen der det skal sprenges bergskjæringer. Borslitasje og borsynk avhenger for en stor del av kvartsinnholdet i bergmassen. 5.3 SPRENGNING Sprengningsopplegg Sprengning av bergskjæringene anbefales gjennomført som kontursprengning angitt i håndbok R761 Prosesskode 1 (ref. 9). Sprengning med tettere kontur c/c 50 cm, eller sømboring (uladete hull) i konturen kan være aktuelt for å oppnå god kontur. Salvestørrelser må avklares underveis i anlegget i forhold til avdekkede sprekker og slepper, sikringsbehov og sikkerhet for trafikkavvikling Sprengning i nærføring med eksisterende veg Sprengningsarbeider skal gjennomføres i nærføring med eksisterende veg. Dette må inn i beskrivelsen og tas hensyn til under sprengningsarbeidet. Det vil være aktuelt med stengning av vegen over kortere tidsperioder forbindelse med sprengningsarbeidet forutsatt god planlegg av salvestørrelser og styring av salvene Vibrasjonskrav og tilstandsregistrering For den høye bergskjæringen fra profil til er det tre områder med bebyggelse/næringsbygg innenfor 100 m radius fra sprengningarbeidet, se figur 7. Hvis bygningene er fundamentert på berg, vil det ikke være nødvendig å sette restriksjoner mhp sprengningsinduserte vibrasjoner/vibrasjonsmåling. Hvis bygningene er fundamentert på løsmasser vil det være nødvendig å stille vibrasjonskrav/utføre vibrasjonsmåling. Uavhengig av fundamenteringsmetoder bør det gjennomføres en tilstandsregistrering av bygningene tett opptil anleggsstart, med dokumentasjon av eksisterende skader/tilstand. Fra omtrent profil vil det bli mindre sprengningsarbeider. Her er det to områder med bygninger innenfor radius 50 m, se figur 7. Her må det utarbeides vibrasjonskrav og gjennomføres vibrasjonsmåling under anlegget. Vibrasjonskrav og måleopplegg må detaljeres i byggeplanfasen. Eksempel på maks tillatte vibrasjonsgrener på bygningsfundament er vist i tabell 2. Vibrasjonskrav beregnes iht. NS8141 (2001) (ref. 11). Tabell 2: Eksempel på maksimale vibrasjonskrav ved ulike fundamenterings-/grunnforhold iht. NS8141 (ref. 11) Målelokalitet V0 Fb V 1) mm/s Fg Kb Km Kf Fd Fk mm/s Vanlig bolig fundamentert på tynt avrettingslag over berg 20 2,5 1,0 1,0 0,8 1,0 1,0 40 Vanlig bolig fundamentert fast lagret morene 20 1,8 1,0 1,0 0,8 0,64 2) 1,0 18 Vanlig bolig fundamentert på sand,grus, silt 20 1,0 1,0 1,0 0,8 0,64 2) 1,0 10 Vanlig bolig fundamentert på bløt leire 20 0,5 1,0 1,0 0,8 0,64 2) 1,0 5 Merknader: 1) Grenseverdien v er fastsatt etter formelen i NS 8141 (2001) (ref. 11) 2) Ved fundamentering på løsmasse er F d avhengig av avstand mellom kilde og målepunkt. Faktoren varierer mellom 1 og 0,5. I beregningen er det benyttet avstand 50 m. Side 11 av 17

15 Figur 6: Bygninger innenfor 50 og 100 m fra planlagt sprengning, vist med henholdsvis rød og hvit ellipse. 5.4 INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN Ansvarlig ingeniørgeolog for prosjektet må utnevnes før anleggsstart. Ansvarlig ingeniørgeolog må ha minimum 3 års relevant erfaring fra oppfølging av sprengningsarbeider og etablering av høye bergskjæringer. Ansvarlig ingeniørgeolog skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologisk sluttrapport for bergskjæringen. Prosjektet bør også tilknytte seg bergsprengerkompetanse ved utarbeidelse av konkurransegrunnlag og i samhandlingen med entreprenør. I tillegg bør byggherren tilknytte seg kontrollingeniør(er) til å følge opp arbeidet. Personer som gjennomfører geologisk kartlegging langs sprengte bergskjæringer og vurdering av permanent bergsikring skal ha følgende kompetanse: - Erfaring med ingeniørgeologisk kartlegging - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologiske rapporter utarbeidet i plan-/ prosjekteringsfase. - God kunnskap om innholdet i håndbok N200 kapittel 22 Skråninger og skjæringer i berg. 5.5 SKREDFAREVURDERING/UTRASNINGSMEKANISMER Skredfarevurdering stein-, is- og snøskred, jord- og flomskred Akseptkriterium for skred på veg er definert i NA-rundskriv 2014/08 (ref. 12). Planstrekningen er omtrent 0,5 km lang, og hele planstrekningen utgjør i vurderingen en enhetsstrekning. Fremskrevet trafikkmengde ÅDT20 er 2930 kjøretøy pr. døgn. Strekningen havner da i konsekvensklasse D. Risikoaksept for skred på veg i klasse D er et skred pr. 50 år eller sjeldnere for strekningen. Skredfarevurderingen gjelder skred fra naturlige skråninger, og innbefatter skredtypene snø- og sørpeskred, steinskred, jord- og flomskred og is- skred. Terrenget over planlagt veglinje er Side 12 av 17

16 hovedsakelig slakt, og det er svært lite sannsynlig at det skal utløses skred av betydning som rammer vegen. I starten av parsellen omtrent 15 m sør for profil er det en 10 m høy bratt bergskrent. Det vurderes lite sannsynlig at blokker som løsner fra skrenten når vegen. Steinsprangfare fra skrenten bør vurderes nærmere i byggeplanfasen. Risikoakseptkriteriet vurderes ellers oppfylt for strekningen. Figur 7: Risikomatrise for skred på en vegstrekning. Grønn, gul og rødt angir akseptnivåene. (kilde NArundskriv 2014/08). Strekningen havner i konsekvensklasse D, innenfor blått rektangel Utrasningsmekanismer planlagte bergskjæringer Profil Det er registret enkelte sprekker med orientering ca. Ø-V med fall mot nord. Disse sprekkene er tolket som sporadiske sprekker. Sprekkeorienteringen kan gi plane utglidninger. Sprekkene kan også gi kileutglidninger der de opptrer sammen med sprekkesett 1, 2 og 3. Ved omtrent profil 9480 registreres en markert enkeltsprekk med omtrent 40 fall ut av eksisterende bergskjæringen, se foto 5. Det er ikke registret tegn til deformasjoner partiet i eksisterende bergskjæring. Det bør likevel vurderes om det skal sprenges ned først, da sprengningsarbeidet kan påvirke stabliteten negativt. Side 13 av 17

17 Sprekkesett 1 Foto 4: 8731 Eksempel på sprekkekombinasjon som kan gi kileutglidning ca. profil Foto 5: 8737 Markert enkeltsprekk, angitt med rødt strek, ca. profil Side 14 av 17

18 5.6 BERGSIKRING Kapittelet omfatter sikring av bergskjæringer og sideterreng og gir et sikringsoverslag på reguleringsplannivå. Sikringsmetoder/-mengder som forventes benyttet for bergskjæringen er vist i tabell 3. Endelig sikringsomfang må vurderes av ingeniørgeolog under anlegget. Det forutsettes at entreprenøren gjennomfører boltesikring i det omfang som er nødvendig slik at uønskede utfall/utrasinger kan forhindres. For de høye bergskjæringene må det påregnes sikring etter hver salve. Grøft er planlagt med oppfylling mot bergveggen. Oppfyllingen gjør at steinblokker som løsner lettere kan rulle ut på vegen, og dette gir noe økt sikringsbehov i forhold til utforming med fanggrøft. Rensk av skjæringstopp Arealet minimum 2 m innenfor skjæringstoppen skal renskes for løsmasser. Gravekant i løsmasser må avsluttes på stabil helning, maksimalt 1:2. Rensk av skjæringer i berg Det vil være aktuelt å renske bergskjæringene både maskinelt og med spett, utover forsvarlig driftsrensk. For spettrensk anslås 30 m 2 bergskjæring pr. time for renskelaget. Bolter Det anslås behov for spredt bolting av bergskjæringene. Hovedmengden av boltene er vil være fullt innstøpte bolter, hovedsakelig med 3 og 4 m lengde. Boltemengder anslås til 1 stk. bolt pr. 15 m 2 bergflate. Til arbeidssikring kan det benyttes kombinasjonsbolter. Sikring med bånd og nett Steinsprangnett vil være en aktuell sikringsmetode der berget er tett oppsprukket. Isnett kan være aktuelt, ved større mektigheter av is. Omfang og behov må kartlegges under anlegget. Tabell 3: Anslåtte sikringsmengder fv. 710 Bjugn fabrikker Type sikring Enhet Mengde Spettrensk (areal omtrent m 2 ) time 40 3 m bolt, diameter 20 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt stk 40 4 m bolt, diameter 20 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt stk 20 4 m bolt, diameter 25 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt stk 10 6 m bolt, diameter 25 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt stk 10 6 m bolt, diameter 32 mm, fullt innstøpt fordyblingsbolt stk 10 8 m bolt, diamter 32 mm, fullt innstøpt fordyblingsbolt stk 10 Steinsprangnett/isnett m KVALITET OG ANVENDELSE AV STEINMATERIALE Det er gjennomført laboratorieundersøkelse av bergmateriale fra eksisterende bergskjæring omtrent ved profil (ref.13). Prøven er analysert med hensyn til gjeldende krav i håndbok N200 (ref. 10) med analysemetodene Los-Angeles (motstand mot nedknusning) og micro-deval (slitasjemotstand). Analysene gir en Los Angeles verdi på 15 og en micro-deval-verdi på 13. Analysen viser at materialet har tilfredstillende materialtekniske egenskaper og er egnet som bære- og forsterkningslag Side 15 av 17

19 for alle trafikkgrupper. Det påpekes at kvaliteten på bergmateriale kan variere og at det må følges opp i anleggsfasen av vegteknolog. 6 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Arbeid med høye bergskjæringer er risikoutsatt med hensyn på berg- og løsmassestabilitet. De risikoutsatte arbeidsoperasjonene må identifiseres i byggeplanleggingen og inngå i konkurransegrunnlag og SHA- plan for prosjektet. Videre skal entreprenøren for de risikoutsatte arbeidsoperasjonene gjennomføre sikker jobb analyse (SJA). Følgende forhold påpekes (listen er ikke utømmende): - Sprengningsarbeidet skal pågå i nærføring med eksisterende veg. Sprengningsopplegget må tilpasses trafikkavvikling. - Det forutsettes at nødvendig sikring og rensk utføres under sprengningsarbeidet, slik at sikkerheten ivaretas for arbeidere og trafikanter. - Arbeidet vil hovedsakelig foregå under marin grense. Mellomlagring av løsmasser må kun skje i områder som er klarert blant annet geoteknisk med hensyn på kvikkleire. - I teleløsningsperioder og i perioder med mye nedbør vil midlertidige løsmasseskråninger på skjæringstopp ha dårligere stabilitet og være mer utsatt for erosjon 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geologisk kartlegging Til byggeplanfasen kan det være aktuelt med noe supplerende geologisk kartlegging av området med høy bergskjæring, samt grunnundersøkelser langs planlagt skjæringstopp for å bekrefte tynt løsmassedekke. I byggefasen bør konsekvensene av sone D vurderes av ingeniørgeolog etter avdekking løsmasser. Vibrasjonsgrenser og vibrasjonsmåling Til byggeplanfasen bør det gjennomføres en nærmere vurdering av vibrasjonskrav for bygninger innenfor influensområdet for vibrasjoner fra sprengningsarbeidet. Vibrasjonsmåling bør planlegges for utvalgte bygninger i området. Tett opp til anleggsgjennomføringen bør det gjennomføres en tilstandsregistrering av bygninger som ligger innenfor en radius på 100 m fra sprengningsarbeidet. Brønner Det bør sjekkes om det kan være brønner i området som ikke er registrert i grunnvannsdatabasen. 8 REFERANSER/EKSISTERENDE INFORMASJON 1. Aktsomhetskart skred på internett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 2. Løsmassekart på internett, Norges geologiske undersøkelse (NGU) 3. Berggrunnsgeologiske kart på internett, Norges geologiske undersøkelse (NGU) Side 16 av 17

20 4. Grunnvannsdatabasen Granada, Norges geologiske undersøkelse (NGU) 5. Pukk og grusdatabasen, Norges geologiske undersøkelse (NGU) 6. Virtual Globe 3d terrengdata, Norkart 7. NS-EN :2004+NA:2008 (2008), Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering Del 1: Almenne regler, Standard Norge 8. NS-EN :2007+NA:2007 (2008), Eurokode 7: Getknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver, Standard Norge 9. Håndbok R761 Prosesskode 1 (2015), Statens vegvesen vegdirektoratet 10. Håndbok N200 Vegbygging (2014), Statens vegvesen vegdirektoratet 11. NS (2001), Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk, Norges byggestandardiseringsråd (NBR). 2. utgave juni NA-rundskriv 2014/08: Retningslinjer for risikoaksepkriterier på veg, Statens vegvesen, datert 8. mai Labsysnr , skjæringer fv. 710 Brekstad Krinsvatn, materialtekniske analyser steinmateriale, Statens vegvesen, datert Ud980C-GEOT-R01 (2016), Fv. 710 Rissa grense. Geoteknisk rapport, Statens vegvesen, foreløpig ikke datert. Side 17 av 17

21 Vedlegg 1 Sprekkerose, alle sprekker Polplott, alle sprekker SPREKKEROSE/POLPLOTT Fv. 710 Bjugn fabrikker Profil Geo: Ud980D-GEOL-R1 Vedlegg: 1: Side 1 av 1 Dato/Sign: Henrikke M. H. Børsum Statens Vegvesen, Region midt. Ressursavdelingen Berg og geoteknikkseksjonen

22 VEDLEGG 2: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet.

23

24

25 Linje V03: Tverrsnitt, profil Målestokk A3/A4 1:300/1:600

26 Linje V04: Tverrsnitt, profil Målestokk A3/A4 1:300/1:600

27 Linje V05: Tverrsnitt, profil Målestokk A3/A4 1:300/1:600

28 Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Postboks 2525, 6404 MOLDE Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen