Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Transkript

1 Askøy kommune Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Ingeniørgeologisk rapport Hallplassering Heiafjellet/Gråskolten Forprosjekt

2 J Rapport til bruk MaKRo KTLof JMH J Rapport til delutredning MaKRo INT JMH Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Side 2 av 28

3 Innhold 1 Innledning 5 2 Grunnlagsmateriale 6 3 Anleggets utforming 7 4 Geologi og grunnforhold Berggrunn Løsmasser Hydrogeologi Bergmassens oppsprekking Svakhetssoner 12 5 Ingeniørgeologisk vurdering Vurdering av generell geologi Vurdering av de ulike anleggsdelene Hallplassering Bergmassekvalitet Transport- og innløpstunnel Påhugg Utløps- og adkomsttunnel Påhugg Alternativ transporttunnel Påhugg Ventilasjonssjakt Borhullstrasé Utslag 22 6 Forventet sikrings- og tettebehov for hall og tunneler 25 7 Videre undersøkelser 26 Vedlegg 27 Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred 27 Ingeniørgeologisk tegning V Side 3 av 28

4 Sammendrag På oppdrag fra Askøy kommune har Norconsult utført en ingeniørgeologisk vurdering for plassering av renseanlegg i fjell ved Heiafjellet/Gråskolten, vest for Kleppestø på Askøy. Anlegget er planlagt med to haller i berg, transport- og innløpstunnel, utløps- og adkomstunnel, samt borehull fra øst for påkobling til anlegget og ventilasjonssjakt fra hallanlegget. Det vurderes som gjennomførbart å plassere hallanlegget i berget under Heiafjellet/Gråskolten. Bergkvaliteten (utenom svakhetssoner) ved Heiafjellet/Gråskolten ventes å være middels kompetent, men det kan forventes stedvis opptreden av omvandlet berg med redusert kvalitet. Rett over hallene ved anbefalt plassering er det ikke registrert større gjennomgående strukturer. Påhugg og trasé for transporttunnelen vurderes som bergteknisk gjennomførbar. Tunnelen er planlagt med påhugg fra sørenden av Strusshamnvatnet og inn til hallanlegget. Traséen krysser flere lineasjoner i terrenget som kan representere soner med redusert bergstabilitet. Bergoverdekningen til traséen vil være god. Påhugg og trasé til utløps- og adkomsttunnel vurderes som bergteknisk gjennomførbar. Mellom Holmedalshammeren og Heiafjellet vil adkomsttunnelen krysse under Trollaskardet. Her må en påregne redusert bergkvalitet og mulighet for stabilitetsproblemer. Det knyttes også usikkerhet til opptreden av, og beskaffenhet til eventuelle knusningssoner inne i Holmedalshammaren. Men grunnet det begrensede tverrsnittet en adkomsttunnel har, ventes stabilitetsprobleme å være overkommelige. Det bør utføres grunnundersøkelser for å påvise bergoverflaten ved det vestlige påhuggsalternativet, samt der tunnelen krysser under fylkesveien. Det er også gjort en vurdering av alternativ trasé for transporttunnel. Plasseringen for påhugg er ved berghammerne nordøst for Skarholmvegen og begrenses av bebyggelse i NV og svakhetssone i SØ. Påhugget vurderes som gjennomførbart. Det er enkel adkomst da det går en gammel anleggsveg til dette området. Traséen vurderes også som gjennomførbar, men det kan påtreffes soner med mindre kompetent/tettere oppsprukket bergmasse ved kryssing under markerte søkk i terrenget. Det vurderes som gjennomførbart å plassere en eventuell ventilasjonssjakt fra berghallene og opp i dagen. En må i størst mulig grad søke å unngå svakhetssoner med dårlig stabilitet. Borhullstraséene er basert på plasseringen av utslaget. Utslagsalternativ 1 ligger ved en indrettsplass/grusbane nordvest for Rema 1000 i Holmedalen og vurderes som gjennomførbart. Traséen vil få en helning på ca. 13 % inn mot berghallene. Utslagsalternativ 2 ligger ovenfor eiendom 7/79 i et søkk sørvest for Rema 100 i Holmedalen. Med ny hallplassering blir borehullstrasé til dette utslaget ca. 540 meter og helning på ca. 2 %. Dette oppfyller ikke ønsket helningsgrad på borehullet på >4 %. I sammenheng med at borehullet også går under tett bebyggelse, krysser under Trollaskardet og under eventuell ny vegtunnel, er gjennomførbarheten usikker og vi vil derfor ikke anbefale dette alternativet Side 4 av 28

5 1 Innledning På oppdrag fra Askøy kommune har Norconsult utført en ingeniørgeologisk vurdering for plassering av renseanlegg i fjell ved Heiafjellet/Gråskolten, vest for Kleppestø på Askøy. Denne rapporten er en revisjon av ingeniørgeologisk rapport datert 19. april 2013 og inneholder vurderinger for alternativet Gråskolten/Heiafjellet. Gjennomførbarhet for deler av anlegget er tidligere vurdert, men på grunn av ønske fra kommunen om å trekke hallanlegget lengre unna bebyggelsen er det utført en ny vurdering for både hallanlegget og de tilhørende tunnelene. Anlegget er planlagt med to haller i berg samt tilløps- og utløpstunnel, se Figur 1. Det er også aktuelt å etablere et borehull fra berghallene for påkobling og innløp fra øst. Det er også vurdert gjennomførbarhet for en ny alternativ transporttunnel som går fra Heiafjellet til Skarsholmvegen. To alternative borhullstraséer Figur 1: Oversikt over anlegget med alternativer og ønsket område for plassering av hallanlegget Side 5 av 28

6 2 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er lagt til grunn for vurderingene i denne rapporten: - Norconsult, Hovedavløpsrenseanlegg Askøy kommune. Ingeniørgeologisk vurdering av to lokaliteter. Klubben og Holmedalshammaren. - Norconsult, Hovedavløpsrenseanlegg Askøy kommune. Ingeniørgeologisk vurdering av gjennomførbarhet lokalitet Heiafjellet/Gårskolten. - Askøy kommune, Kleppestø sentrum. Områdeplan. Presentasjon YMC - Fossen, H., & Ragnhildstveit, J., Berggrunnskart Bergen 1115 I, M 1: Norges geologiske undersøkelse. - Løsmassekart og lineamentskart hentet fra NGU sine nettsteder ( - Aktsomhetskart for snøskred- og steinsprang, NVE ( - Digitalt kartgrunnlag over området Det er etterspurt geologisk grunnlagsmateriale fra den nærliggende Stongafjellstunnelen på fylkesveg 562. Statens vegvesen har ikke tilgjengelig materiale. Første befaring av området ble utført av ingeniørgeologene Ingvar Tyssekvam, Marianne Rødseth og Kristian Loftesnes mars Der ble det utført en innledende kartlegging med fokus på å avdekke plassforhold, samt større geologiske strukturer/bergkvalitet for de to aktuelle lokalitetene for plassering av hallanlegget. Videre ble det gjort en foreløpig vurdering av påhuggsplassering for tilløps- og utløpstunnel, samt sjakt og borehull. Supplerende befaring ble utført av ingeniørgeologene Ingvar Tyssekvam og Marianne Rødseth 15. september Befaringen ble utført med hensyn på å vurdere ny aktuell hallplassering i Heiafjellet, samt finne påhuggsplassering og vurdere trasé for alternativ transporttunnel Side 6 av 28

7 3 Anleggets utforming Renseanlegget er tenkt plassert i fjell, og i utformingen er det tatt høyde for et fremtidig større plassbehov. Som grunnlag for våre vurderinger har vi lagt til grunn at det bygges to haller med lengde ca. 120 meter, høyde ca. 10 meter. Bredde på hallene er ca. 17 meter, og avstand mellom hallene er 15 meter. Total bredde på anlegget blir da 49 meter. Anlegget er plassert med såle mellom kote 10 og 15 meter. Topp heng for hallene vil da ligge ca. på kote 25 meter. Figur 1 viser en oversikt over anleggets ulike deler. Det er planlagt transporttunnel med bredde ca. 8 meter fra sørenden av Strusshamnvatnet og østover til berghallene under Heiafjellet/Gråskolten. Alternativ transporttunnel er planlagt fra Skarsholmvegen og nordøst inn til berghallene. Fra hallene går utløpstunnel med bredde ca. 4 meter til påhugg i Askhildsvika. Det er planlagt et borhull fra øst for å koble dette området inn på nytt renseanlegg. To ulike traséer/utslag er vurdert. Dimensjonen på et slikt borhull er anslått til Ø mm. Det kan også bli aktuelt å etablere ventilasjonssjakt (Ø1000 mm) fra berghallene opp i dagen. Det foreligger en områdeplan for Kleppestø sentrum. Som det fremgår av planene er det vurdert å anlegge en vegtunnel som vist i Figur 2. Denne vil krysse over planlagt utløps- og adkomsttunnel, samt borehull. Alt. 1 Alt. 2 Figur 2: Planlagt tunnel i områdeplan for Kleppestø sentrum (Askøy kommune, 2013). Utløps- og adkomsttunnel er markert med blå stiplet linje og borehullstrasé er markert med svart stiplet linje Side 7 av 28

8 4 Geologi og grunnforhold 4.1 BERGGRUNN Bergartene i området er en del av Øygardenkomplekset og består av dypbergarter og omdannede dypbergarter dannet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Ifølge NGU berggrunnskart opptrer tre ulike bergarter innenfor det aktuelle området for hallplassering (Figur 3). 1: Amfibolitt, metagabbro (Berghaller, transporttunnel samt ventilasjonssjakt). 2: Granittisk gneis, middelskorning, rød, stedvis grå, stedvis båndet (deler av utløpstunnel). 3: Tonalittisk gneis, finkornet, stedvis mørk grå diorittisk gneis (sørlige deler av utløpstunnel samt borhullstrasé). Begge gneisbergartene har fall mot nord slik at en ved tunnelnivå kan ha gneisbergarter også i den sørlige delen av Holmedalshammaren. Nøyaktig skille mellom granittisk og tonalittisk gneis er noe usikker ifølge kartet. NGUs tolket bergartsskille mellom granittis/tonalittisk gneis og amfibolitt er vist i ingeniørgeologisk tegning V102, men denne er ikke verifisert i felt. Det ble observert en lagdeling mellom gneis og amfibolitt i en skjæring ved Stongafjellsvegen. Lagdelingen har her et fall på mellom mot nord, men det er ikke verifisert at dette er hovedbergartsskillet. Dersom observert fallvinkel og NGUs tolket bergartsskille stemmer vil ikke hallanlegget ligge i hovedbergartsskillet. Men det vil kunne opptre lagpakker med variasjon av bergartene ved hallnivå. N Amfibolitt, metagabbro Tonalittisk gneis,granittisk gneis Figur 3: Berggrunnskart over området. Området rundt Klubben og Holmedalshammaren er markert (Fossen & Ragnhildstveit, 2008) Side 8 av 28

9 4.2 LØSMASSER I følge løsmassekart fra NGU er det lite løsmasser og stor grad av berg i dagen i hele det aktuelle utbyggingsområdet (Figur 4). Dette samsvarer med studier av flyfoto av området. I felt ble det i hovedsak observert tynt løsmassedekke og berg i dagen. Enkelte myrområder med ukjent løsmassemektighet ble observert i og rundt Heiafjellet/Gråskolten. Observerte myrområder Figur 4: Løsmassekart. Rød sirkel viser aktuelt område for renseanlegget, røde linjer skisserer tunneler/borehull og pilene viser hvor det er observert myrområder. Kart fra HYDROGEOLOGI Kart fra NGU over grunnvannsbrønner i området viser at det ligger en brønn i Holmedalshammaren. Det er sannsynlig at denne vil kunne bli påvirket av sprenging utløpstunnelen. Videre finnes det en brønn ved Rundehaugsvegen ca. 300 meter nordøst for aktuell lokalitet (Figur 5) og to brønner i Dalavegen, øst for Holmedalen. Anlegget er plassert i god avstand til disse grunnvannsbrønnene, men hvorvidt disse vil kunne påvirkes avhenger av bergmassens detaljoppsprekking Side 9 av 28

10 Holmedalshammaren Figur 5: Kart over grunnvannsbrønner i området (blå prikk). Rød sirkel viser aktuelt område for renseanlegget og grunnvannsbrønnene som er omtalt er markert med rød stiplet sirkel. Kart fra BERGMASSENS OPPSPREKKING Stereoplott og sprekkeroser for området er vist i Figur 6. Sprekker med fall under 20 er ikke tatt med i sprekkerosene på grunn av usikkerhet i måling av strøkretning til sprekker med lav helningsvinkel. Sprekkeorienteringer i området varierer, men følgende trender er noe høyere representert i det kartlagte materialet: 1 Sprekker med orientering NNØ SSV og fall på mellom mot øst. Det er observert områder med gjennomgående sprekker med ca.1 meter avstand. 2 Sprekker med orientering NV SØ og varierende fall mellom både mot NØ og SV. Avstanden mellom sprekkene varierer ved ulike lokaliteter og er registrert med avstand ned mot 0,4 meter. 3 Foliasjonssprekker. Disse har varierende orientering men hovedsakelig har sprekkene fallvinkel på grader mot NØ. Gjennomsettende sprekker langs foliasjonsplanene er observert med avstand helt ned til ca. 10 cm. Bergmassens oppsprekkingsgrad er kaotisk og varierer mye over området som er vurdert. Stedvis er berget kompetent og storblokkig, mens det også ble observert partier med tettere oppsprukket bergmasse. Dette er spesielt observert i forbindelse med foliasjonsoppsprekkingen. Sprekkestrukturene som er observert opptrer ofte som gjennomsettende og med gjennomnittlig sprekkeavstand på ca. 2 meter. Orienteringen til foliasjonssprekker varierer mye og sprekkeavstanden er stedlig fortettet. Den opptrer i hovedsak som subhorisontal (15-30 ). Stedlig fremstår sprekker langs foliasjonen som gjennomsettende og med mineralfylling, men andre steder opptrer sprekkene mer sporadisk Side 10 av 28

11 A B C D Figur 6: Sprekkerose og stereoplott for området. Sprekker med fall under 20 er ikke med i sprekkerosene, på grunn av usikkerhet i målinger av strøkretning til sprekker med lav helningsvinkel. (A) Sprekkerose for Heiafjellet. (B) Sprekkerose for Holmedalshammaren. (C) Sprekkerose for transporttunnel. (D) Konturplott for hele området Side 11 av 28

12 4.5 SVAKHETSSONER Vi har studert flyfoto og kart for å avdekke lineasjoner i terrenget som kan representere svakhetssoner i berget (Figur 7). Det finnes en god del markerte lineasjoner i området, de fleste av disse har orientering NØ SV, NNØ SSV og VNV ØSØ. Dette samsvarer brukbart med kartlegging gjort ved Heiafjellet og Gråskolten. Figur 7: Kart over geologiske lineamenter i området. Rød sirkel viser området for hallplassering. Kart fra Basert på studie av kart/ortofoto samt observasjoner i felt er lineasjoner i terrenget som kan representere svakhetssoner inntegnet på ingeniørgeologisk tegning V102 i vedlegg. De mest markerte lineasjoner som vil kunne påvirke anlegget er gitt navn «A-F» og vi har anslått fallvinkel av disse basert på målte sprekkesett, se ingeniørgeologisk tegning V102. Under feltkartleggingen ble det registrert flere slepper, knusningssoner og søkk i terrenget med ukjent bergmassekvalitet mot dypet. I søkkene er det flere steder observert en trapping i berghammerne og ikke markerte rette linjeasjoner. Større strukturer i berget opptrer hovedsakelig med følgende orienteringer: 1 Knusningssoner/større søkk i terrenget med orientering NV SØ. Fallet til disse strukturene varierer, fra steilt mot SV til 40 mot NØ. De observerte knusningssonene har ofte en kjerne bestående av 5 20 cm åpne sprekker, stedvis er disse fylt med omvandlet og flisig knusningsmateriale (grus, sand og mulig leir). De tre mest markerte sonene med denne orienteringen (og steilt fall) er kartlagt langs 75 meter skjæring i sørenden av Holmedalshammaren. To av disse er vist i Figur 8. 2 Søkk/gjennomgående sprekkeplan med orientering NØ SV. Trollaskardet («Sone E») utgjør en tydelig struktur med denne orienteringen. «Sone A» og «Sone F» utgjør også tydelige strukturer i terrenget med orientering NØ-SV. I forhold til «Sone E» har de en orientering noe mer mot nord. Analyser utført i Dips viser at retningen til søkkene mulig representerer summen av to sprekkesett, hvor sprekkestrukturen er fortettet, og ikke er ett sprekkesett alene. Det er også registrert soner med mer oppsprukket bergmasse i skjæringer langs Stongafjellsveien med denne orienteringen Side 12 av 28

13 3 Knusningssoner og mindre slepper med orientering VNV ØSØ, og steilt fall mot SV. Sonene opptrer hovedsakelig som partier på opptil et par meters mektighet med tett oppsprekking. Orienteringen varierer noe, stedvis kan det se ut som de veksler mellom å følge to ulike sprekkesett. På ingeniørgeologisk tegning er det inntegnet mange soner som er orientert Ø-V med en variasjon på ± soner er registrert langs 30 meter bergskjæring langs veien ned til Klubben, nær påhugget til adkomsttunnelen Side 13 av 28

14 5 Ingeniørgeologisk vurdering 5.1 VURDERING AV GENERELL GEOLOGI Bergmassen i området fremstår middels kompetent, med unntak av observasjoner langs lineasjonene og knusningssonene, hvor bergmassen stedlig viser tettere oppsprekking, se Figur 8. I eksisterende bergkjæringer i området er det observert en overflateforvitring i form av rustent og mer oppsprukket bergmasse. Observasjoner viser at forvitringen stedlig strekker seg ca. 10 meter ned fra overflaten. Nedenfor denne sonen er det observert bedre bergmasse. Det vurderes at bergforholdene for anleggene vil bedres med økende overdekning. N Figur 8: Eksisterende bergskjæring langs sørlige ende av Holmedalshammaren. To markerte knusningssoner, stedvis med sprekkefylling, sees på bildet. Avstand mellom sonene er ca. 25 meter Side 14 av 28

15 5.2 VURDERING AV DE ULIKE ANLEGGSDELENE Hallplassering Ingeniørgeologisk tegning V102 i vedlegg viser anbefalt plassering av anlegget i Heiafjellet. Plassering av hallanlegg i dette området vurderes som gjennomførbart. Overdekningen i aktuelt område for plassering av hallanlegget varierer mellom ca meter. Det er lite løsmasser i området, med unntak av noen partier med myr. Bergoverdekningen ved angitt plassering vurderes som god. Det går en markert svakhetssone vest for aktuell plassering av hallanlegget. Denne er markert som «Sone A» i ingeniørgeologisk tegning V102. Sonen kan være dannet av to sprekkesett hvor det ene settet har orientering NV-SØ og det andre NØ-SV. Sprekker registrert med disse orienteringene har gjennomgående en helning på mellom Det vurderes derfor at denne sonen er steiltstående, og at den ved hallnivå vil ligge vest for anbefalt hallplassering. Svakhetssoner vil vanligvis avta i mektighet og utbredelse med økende dybde fra overflaten, men det kan ikke utelukkes at det kan påtreffes soner med tettere oppsprukket og omvandlet bergmasse ved hallnivå. Ofte er dette mulig å sikre med konvensjonell sikring og eventuelt i kombinasjon med tung sikring som for eksempel sprøytebetongbuer. Ved anbefalt plassering har vi søkt å unngå flest mulig av lineasjonene terrenget, og over anbefalt plassering er det ikke registrert større gjennomgående lineasjoner/svakhetssoner. Anbefalt orientering av hallene er lengdeakse med retning ØNØ-VSV. Dette er for at hallene skal ha størst mulig vinkel i forhold til foliasjonen i området og hovedandelen av gjennomgående lineasjoner og sprekker som er registret i overflaten Bergmassekvalitet Bergmassen i området fremstår som middels kompetent. Observasjoner i bergskjæringer i nærheten viser noe mer småblokkig og varierende bergmasse. Bergmassekvaliteten observert i overflaten vil ikke nødvendigvis være lik ved hallnivå grunnet overflateforvitring. Berggrunnen er i det aktuelle området markert som amfibolitt og metagrabbro, men ulike bergartslag kan opptre ved hallnivå. For vurdering av bergmassekvalitet er kartlegging i henold til Q-systemet benyttet. Dette er det mest benyttede systemet for bergmasseklassifisering i Norge. Basert på 6 parametere for bergets oppsprekking, sprekkeflatenes egenskaper, bergspenningsforhold og vannforhold blir bergmassen gitt en verdi mellom 0,001 (eksepsjonelt dårlig) og 1000 (eksepsjonelt god). Målinger utført i amfibolitten, ca. 500 meter sørøst fra mulig plassering av anlegget, viser at bergmassen klassifiseres som «middels til dårlig» i henhold til Q-systemet (Q-verdier mellom 1 og 5). For gneisen viser målinger utført, ca. 550 meter sørøst for mulig hallplassering, at bergmassen klassifiseres som «svært dårlig» til «middels» (Q-verdier mellom 0,5 og 7) Transport- og innløpstunnel Transporttunnelen er planlagt med påhugg fra sørenden av Strusshamnvatnet og inn til hallanlegget, se ingeniørgeologisk tegning V102 i vedlegg. Tunnelen vurderes som gjennomførbar. Berggrunnskartet viser at hele tunnelen går i amfibolitt, men det knyttes usikkerhet til bergartsgrensen mot den granittiske gneisen og hvilken bergart en har ved tunnelnivå. Tunnelen bør om mulig ikke gå langs bergartsgrensen Side 15 av 28

16 Påhugg Traséen krysser flere lineasjoner i terrenget. Det er spesielt tre soner som markerer seg og disse er markert som «Sone A-C» i ingeniørgeologisk tegning V102. «Sone C» har tegn til å være dannet av to sprekkesett hvor det ene har orientering NØ-SV med fall på mellom mot SØ og sprekkesett med orientering NV-SØ som viser fall på både 40 mot SV og 82 mot NØ. Den største sonen som tunnelen vil krysse under er «Sone A» og denne er beskrevet i forrige kapittel om hallplassering, se kapittel Transporttunnelen krysser sonene med relativt gunstig vinkel. Tunnelen vil gå parallelt med eventuelle soner med orientering Ø-V, se ingeniørgeologisk tegning V102. Sonene med denne orienteringen er ikke like markerte i terrenget og har kortere utstrekning enn andre observerte soner. Men de kan opptre over lengre strekninger parallelt tunnel, og medføre et økt sikringsbehov langs trasé. Terrenget over traséen stiger jevnt på fra kote ca. 50 meter ved påhuggsområdet til kote ca. 135 meter ved inngang til hallanlegget. Det er lite løsmasser i området og traséen vil ha god bergoverdekning hele vegen. Det kan ventes å kunne påtreffes soner med redusert bergkvalitet, men at dette er håndterbart med konvensjonell sikring eventuelt i kombinasjon med tyngre sikring i form av sprøytebetongbuer. Vi har gjort en enkel vurdering av hvorvidt transporttunnelen vil påvirke/drenere Strusshamnvatnet. Ingeniørgeologisk tegning V102 viser at det er to lineasjoner som går fra Strusshamnvatnet og krysser transporttunnelen. Avstand fra vannet til krysningspunkt er henholdsvis ca. 170 og 220 meter. Disse er markert i Ingeniørgeologisk tegning som «Sone 1» og «Sone 2» 1. Sone 1: Strusshamnvatnet ligger på kote 45 meter, mens tunnelen vil ligge på omtrent samme kote som Strusshamnvatnet der mulig svakhetssone krysser over tunnelen i terrengoverflaten. 2. Sone 2: Tunnelen vil gå på synk inn mot hallanlegget og ved krysningspunktet med svakhetssonen vil tunnelsåle ligge ca. 10 meter lavere enn ved påhugget. Avstanden fra Strusshamnvatnet til tunneltraséen er stor, men beskaffenheten og utstrekningen til antatt sone er ukjent. Det er ikke utført hydrogeologisk vurdering for anlegget, så vår vurdering er basert på vår kjennskap til bergmassen. Sett på høydeforskjellen og avstanden til Strusshamnvatnet vurderes det som liten risiko for at transporttunnelen skal drenere Strusshamnvatnet. Men vi har per nå ikke godt nok grunnlag til å vurdere om det er behov for tettetiltak. Bergteknisk vurderes det som gjennomførbart med påhugg ved sørenden av Strusshamnvatnet. Foreslått påhugg er markert på ingeniørgeologisk tegning V102 i vedlegg og Figur 9, men detaljplassering av påhugget må bestemmes i etterkant av avgravning av løsmassene i området. Påhugget ligger ca. 30 meter fra en parkeringsplass ved Strusshavnveien og er dekket av løsmasser/fylling. Det vil være behov for å etablere en forskjæring for å få tilstrekkelig overdekning inn i berghammeren. I skråningen ovenfor påhuggsområdet er det observert noe løsmasse, men det antas at løsmassene har liten mektighet. Bergmassen ved påhuggsområdet er ikke observert på grunn av løsmassedekket, men måling av Q-verdi ca. 50 meter lenger mot nord viser at bergmassen klassifiseres her som «svært dårlig» til «middels» (Q-verdier mellom 0,5 og 3) Side 16 av 28

17 Påhuggsområdet er ikke markert som skredfarlig på NVE sine aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. Adkomst til transporttunnelen vil bli via eksisterende boligvei med undergang under fylkesveien. Undergangen er ca. 4 x 4 meter. N Påhugg Figur 9: Mulig påhugg for transport- og innløpstunnel. Forskjæring må etableres. Påhugg vil ligge lengre ned og nærmere fjellskråningen enn markeringen vist i bildet. Detaljplassering må bestemmes etter avgravning Utløps- og adkomsttunnel Trasé til utløps- og adkomsttunnelen fra Askhildsvika inn til hallnivå ved Heiafjellet, vist på ingeniørgeologisk tegning V102, vurderes som bergteknisk gjennomførbar. Det er knyttet usikkerhet til opptreden av, og beskaffenhet til eventuelle knusningssoner inne i Holmedalshammaren. Flere soner er observerte i dagen, og de vurderes å kunne medføre stabilitetsproblemer og behov for tung bergsikring dersom de har utholdenhet ned til tunnelnivå. Adkomsttunnelen vil mellom Holmedalshammeren og Heiafjellet krysse under et markert søkk i terrenget, «Sone E». Bergoverdekningen antas her å være > 40 meter. Her må en påregne redusert bergkvalitet og muligheter for stabilitetsproblemer, men det begrensede tverrsnittet en adkomsttunnel har, kombinert med «gunstig» krysningsvinkel, gjør at stabilitetsproblemene ventes å være overkommelige. I kommunens områdeplan for Kleppestø sentrum er det lagt inn planer for en vegtunnel hvor påhugg til tunnelen er lagt til skjæringen i starten av Stongafjellsvegen (Askøy kommune, 2013). Tunnelen vil dermed krysse over utløps- og adkomsttunnelen. Terrenget over området der disse tunnelene vil krysse ligger på ca. kote 60 meter. Tunnelheng til utløpstunnelen vil ved etablering av Side 17 av 28

18 Påhugg såle i påhugg ved kote ca. 4 meter ligge på ca. kote 9 meter, og i krysningspunkt med vegtunnelen er tunnelheng ved ca. kote 12 meter. Kotehøyde for planlagt vegtunnel er ikke kjent, men dersom sålen skal ligge på nivå med dagens veg, vil tunnelsåle ligge på ca. kote meter. Det er da 12 meter med bergmasse som skiller disse tunnelene. Dette vurderes å være gjennomførbart. Bergteknisk vurderes det som gjennomførbart med påhugg ved sjøen i Askhildsvika. To alternativer som begge vurderes som gjennomførbare er markert på ingeniørgeologisk tegning V102 i vedlegg, og er vist i Figur 10. Tilkomst kan trolig etableres langs sjøen fra det eksisterende tankanlegget til Shell (se Figur 11). Det kan bli aktuelt med fylling i sjø, eventuelt kombinert med avgraving i løsmasseskråning langs sjøen bort til påhuggsstedet. - Påhuggsalternativ 1 er delvis dekket av løsmasser/fylling. Mektigheten er ukjent men trolig begrenset. Det bør utføres fjellkontrollboringer for å bestemme detaljplassering. Selve påhugget plasseres inn i en bergskrent, og vil gå inn under eksisterende fylkesvei. Gitt en høyde på rundt 5 meter på adkomsttunnel, samt såle ved kote 4 meter vil bergoverdekningen være rundt 10 meter, dette vurderes som akseptabelt. Ved kryssing under fylkesvegen bør det settes skjerpede krav til anleggsgjennomføring (rystelseskrav evt. stengning av veg ved salver o.l.) - Påhuggsalternativ 2 ligger ca. 15 meter lengre øst, og medfører at en må legge noe mer fylling i sjø rundt et utstikkende bergparti, før en kan etablere påhugg i svingen ved eksisterende adkomstveg til Klubben/Bergen Tankers. Her er det lite løsmasser ved påhuggstedet. Overdekningen er tilnærmet den samme som ved alternativ 1 gitt at en etablerer såle i tunnel ved kote 4. Kort avstand til nærmeste bygning vil medføre skjerpede krav til anleggsgjennomføring (rystelseskrav, tildekking av de første salver o.l). Begge påhuggsalternativene ligger innenfor NVE sitt aktsomhetsområde for både steinsprang og snøskred (Figur 15 og Figur 16 i vedlegg). Det kan virke som om aktsomhetssonene er noe feilplassert (pga. dårlig oppløsning på kartet), og at de egentlig er ment å omfatte bergskjæringen ovenfor eksisterende fylkesvei. Løsneområdet for skred med potensiale for fall ned på påhuggsområdet begrenser seg til skrenten like ovenfor påhugg. Faren både for steinsprang og snøskred vurderes som lav. En portal med noen meters lengde, samt normal sikring av løse blokker ovenfor påhuggsflaten vil ivareta nødvendig sikkerhet mot steinsprang og snøskred for påhuggsområdet Side 18 av 28

19 N Påhuggsalternativ 1 Påhuggsalternativ 2 Figur 10: Mulig påhuggsområde for utløps- og adkomsttunnel. To mulige påhuggsalternativer er inntegnet. Foto tatt fra flytebrygge mot land. Adkomst vil kunne være langs fjorden fra venstre i bildet. N Mulig påhuggsområde Eksisterende tankanlegg Shell Figur 11: Område langs fjorden i Askhildsvika. Mulig adkomst til påhuggsområdene for utløps- og adkomsttunnel går langs fjordkanten Side 19 av 28

20 5.2.4 Alternativ transporttunnel Påhugg Alternativ tunneltrasé er planlagt fra berghammer rett under vestre påkjøringsrampe til Klampavikvegen og inn til renseanlegget. Trasé som skissert i ingeniørgeologisk tegning V102 vurderes som gjennomførbar. Tunneltraséen vil krysse under flere markerte svakhetssoner. Den antatt største sonen tolkes som en fortsettelse av Trollaskardet, markert som «Sone E» i ingeniørgeologisk tegning V102. Denne har samme orientering som flere regionale soner i området. Terrengoverdekningen til tunnelen i partiet hvor den vil krysse under sonen er ca. 25 meter. Mektighet og omfang av sonen er ikke kjent, men det må påregnes å påtreffe forvitret/omdannet bergmasse med tettere oppsprekking og dårligere kvalitet. Størrelsen til tunnelen er begrenset og konvensjonell sikring, eventuelt i kombinasjon med tyngre sikring, som for eksempel sprøytebetongbuer, ventes å ivareta tunnelstabiliteten. Flere andre soner som krysser traséen har orientering som «Sone D». På grunn av tappetrinnstrukturen i terrenget kan disse sonene være dannet av to sprekkesett. Traséen krysser «Sone D» hvor det også er en utflating i terrenget dekket av myr. I dette partiet har tunnelen en terrengoverdekning på ca. 40 meter. Dette vurderes å være god overdekning. På grunn av bredden til myra kan denne sonen være noe mer omfattende enn de andre sonene med samme orientering. Dybden til myra og omfanget av den er ukjent og traséen er derfor lagt slik at den krysser der myra er smalest. Påhuggsplassering som vist i ingeniørgeologisk tegning V102 vurderes som gjennomførbar. Anbefalt påhuggsplassering er i en bratt berghammer med store bergflater på oversiden av et myrområde. Det er en fordel med å plassere et påhugg her, da dette området ikke er bebygd og en har noe avstand til de eksisterende bygningene nordvest for påhugget. Påhuggsplasseringen begrenses av et søkk/svakhetssone i sørøst og av bolighusene i nordvest. Som vist på ingeniørgeologisk tegning V102 har vi valgt å legge påhugget midt i mellom disse avgrensningene. Det er noe større omfang av løsmasser i nordvestre del, samt at en i dette området kommer nærmere inn på bolighusene. Derfor anbefales det at påhugget plasseres som vist i ingeniørgeologisk tegning eventuelt noe mer mot sørøst. Det er anleggsteknisk fordelaktig å plassere et påhugg i dette området da dette tidligere har vært et anleggsområde. Det er enkel adkomst via eksisterende anleggsveg inn fra Skarholmvegen. Løsmassene som ligger opp mot berghammeren er gammel fyllmasse og området er mest sannsynlig benyttet til deponering av tunnelmasser fra drivingen av Stongafjelltunnelen. Fordi berghammeren er bratt ligger deler av området innenfor NVEs aktsomhetsområde for steinsprang og snøskred, se Figur 15 og Figur 16. Det vurderes ikke å være snøskredfare i dette området da berghammerne er for bratte til at det vil akkumuleres store snømengder i dette partiet. Oppsprekkingen i bergmassen tyder derimot på at det kan være fare for utglidning av større bergkiler. Det er registrert et utfall på stedet. Det kan derfor bli aktuelt med sikring av berghammeren over påhugget før arbeidet med sprenging av selve påhugget starter, i tillegg til at det bør vurderes å etablere portal for arbeidssikring og permanentsikring Side 20 av 28

21 Figur 12: Avstandsbilde som viser bergmassen i partiet over aktuell plassering av påhugg for alternativ tunnel Ventilasjonssjakt Vi har gjort en innledende vurdering av mulighetene for plassering av en eventuell ventilasjonssjakt (ca. 60 helning) fra berghallene og opp i dagen. Nødvendig kanaldimensjon er oppgitt til å være Ø1000 mm. Vi har ikke vurdert detaljplassering av sjakten, men det bør være gjennomførbart å plassere en sjakt over berghallen ved dagens plassering. En må i størst mulig grad søke å unngå, men også ta høyde for, svakhetssoner med dårlig stabilitet. Nødvendig kanaldimensjon er vesentlig mindre enn minimumstverrsnittet til en konvensjonelt sprengt sjakt (antatt rundt 18 m 2 ), og det bør gjøres en vurdering av om det kan være kostnadsbesparende å utføre boring og opprømming av ventilasjonshull fra dagen og ned til hallnivå. Sjaktboring forutsetter adkomst for borerigg til toppen av Heiafjellet (dette er ikke avklart), samt at det må være adkomst inn til borehullets bunnpunkt for påmontering av opprømmingskrone etter ferdig boret pilothull. Valg av drivemetode avhenger også av bergkvaliteten i området, som sammen med helningsvinkelen til borehullet påvirker sikringskostnadene til et borhull (f.eks. fôringsrør og behov for injeksjon). Stabilitetsmessig er vertikalsjakt/hull gunstigere enn skråhull Side 21 av 28

22 5.2.6 Borhullstrasé Utslag På den ingeniørgeologiske tegningen V102 i vedlegget, er det markert to alternative traséer basert på steder for utslag av borehull. Dimensjonene til borhullet er anslått til Ø mm og det antas at det monteres fôringsrør i borhullet. I forrige rapport (Norconsult, 2013) begge alternative plasseringer av borhullstraséen vurdert gjennomførbare. Med den nye plasseringen av hallanlegget blir situasjonen for traséene endret. Alternativ 1 vurderes som gjennomførbart og som det beste alternativet. Utslaget er plassert ved en idrettsplass/grusbane nordvest for Rema 1000 ved Holmedalen, se ingeniørgeologisk tegning V102. Lengde på borhullet vil være ca. 300 meter og helning inn mot berghallen vil være ca. 9 %. Traséen krysser ingen markerte svakhetssoner, kun mindre lineasjoner i terrenget med gunstig vinkel. Slik hallanlegget er plassert i dag vil borehullstraséen gå nær parallelt med foliasjonssprekkene i området. Dette er mindre fordelaktig, da dette kan bidra til boravvik og boreproblemer. Vegtunnelen fra områdeplanen krysser under borehullstraséen ikke langt fra området hvor traséen har utslag. Vi har ingen kjennskap til hvor dypt vegtraséen vil ligge i dette området, men siden krysningen ikke er langt fra utslaget vurderes det at borhullstraséen vil ligge såpass høyt i dette området at avstanden vil være tilfredsstillende. Borehullstraséen krysser ikke under noe bebyggelse. Alternativ 2 vil med ny plassering ha en lengde på ca. 540 meter og helning på ca. 2 % og oppfyller ikke ønsket helningsgrad som bør være på >4 % for at borkaks enkelt skal kunne spyles ut av borehullet. I sammenheng med at borhullet også går under tett bebyggelse, krysser under «Sone E» og under en eventuell ny vegtunnel, er gjennomførbarheten usikker og vi vil derfor ikke anbefale dette alternativet. Det er ikke utført hydrogeologisk vurdering av lekkasjepotensialet i området, og det kan derfor ikke fastslås hvorvidt et borehull har potensial for drenering av grunnen. Fôringsrør vil redusere sannsynligheten for drenering av grunnvann over tid. Normalt er det gjennomførbart å bore med den anslåtte diameteren selv om en har partier med dårlig berg. Berggrunnen er ikke detaljkartlagt med hensyn på faren for stabilitetsproblemer langs hullkontur. Mulighetene for opptreden av knusningssoner langs traseen må påregnes, og vurderes nærmere. Ved opptreden av dårlig berg/svakhetssoner kan det være aktuelt med sikring i pilothullet i form av gjenstøpning og enventuelt injeksjon før opprømming til tenkt tverrsnitt. Det er vurdert to alternative utslagsområder, hvor begge utslagsalternativene vurderes som bergteknisk gjennomførbar. Se ingeniørgeologisk tegning V102, samt Figur 13 og Figur 14. Utslagsalternativ 1 ligger ved en idrettsplass/grusbane nordvest for Rema 1000 i Holmedalen. Det er tilstrekkelig bergoverdekning i berghammeren for å etablere utslag for et borhull. I en bergskjæring ca. 50 meter nord for påhuggsalternativet ble det observert bergmasse med skifrig struktur som er småblokkig og småfallent. Det kan ikke utelukkes at bergmassen ved utslagsalternativet har lik bergmassekvalitet som observert i bergskjæringen Side 22 av 28

23 Utslagsalternativ 2 ligger sørvest for Rema 1000 i Holmedalen i et søkk mellom eiendom (Grn/Brn) 7/79, 7/125 og 7/77. Utslagsområdet ligger på høyre side av søkket ovenfor eiendom 7/79, og det er god nok bergoverdekning her for å etablere et utslag. Borehullstraséen til dette utslagsalternativet har usikker gjennomførbarhet og anbefales ikke. N Aktuell lokalitet for utslag Figur 13: Område vest for idrettsplass/grusbane med mulig plassering av utslagsalternativ 1 for borhull Side 23 av 28

24 N Utslagsalternativ 2 Figur 14: Område sørvest for Rema 1000 i Holmedalen med inntegnet mulig plassering av utslag for borhull (utslagsalternativ 2). Borehullstrasé til dette utslagsalternativet har usikker gjennomførbarhet og anbefales ikke Side 24 av 28

25 6 Forventet sikrings- og tettebehov for hall og tunneler Dimensjonene til hallene kombinert med de kartlagte bergmassekvalitetene indikerer at det vil være behov for systematisk bergsikring for tunneler og berghaller. Generelt ventes sikringen å bestå av systematisk bolting og sprøytebetong i heng og vegger. Bredden til hallene medfører behov for boltelengder anslagsvis opptil 6 meter. Usikkerheten til opptreden av, og beskaffenhet til, knusningssoner medfører usikkerhet i forventet sikringsomfang. Opptreden av knusningssoner ventes å kunne medføre behov for tung bergsikring i form av tett bolting kombinert med forbolting og armerte sprøytebetongbuer. Tilpassede driftsopplegg (deling av salver, redusert salvelengde) kan også bli aktuelt. I tunnelene vil sikringen generelt ventes å bestå av bolting og sprøytebetong i heng og vegger. Opptreden av dårlig bergmasse og knusningssoner ventes å kunne medføre behov for tett bolting og sprøytebetong og det kan ikke utelukkes behov for tung bergsikring som for eksempel sprøytebetongbuer. Det må påregnes innlekkasje og smådrypp inn i tunnelene og berghallen, og kan derfor ventes behov for vannskjerming. Det er ikke utført en vurdering av potensialet for større innlekkasje. I den videre prosjekteringen, bør det utføres en hydrogeologisk utredning i området for å kartlegge potensialet for drenasje av sårbare naturområder. Det er generelt lite løsmasser i området, noe som reduserer faren for setningsskader som følge av grunnvannsdrenering. Det er derimot ikke utført kartlegging av fundamenteringsforholdene for hus som ligger i nærheten av adkomsttunnelen og transporttunnelen. Dette må utføres for å kunne fastslå faren for setninger på bygninger Side 25 av 28

26 7 Videre undersøkelser I den videre prosjekteringen av alternativet ved Heiafjellet bør følgende forhold avklares: - Det bør utføres grunnundersøkelser (f.eks. totalsonderinger) ved påhuggsalternativ 1 for utløpstunnel, samt der tunnelen krysser under eksisterende fylkesvei, for å påvise bergoverflate. - Hydrogeologisk undersøkelse for å vurdere anleggets påvirkning av vannbalansen i området og faren for drenasje Side 26 av 28

27 Vedlegg Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred Påhugg utløpstunnel Påhugg alternativ transporttunnel Figur 15: Aktsomhetskart for steinsprang fra NVE ( De aktuelle påhuggsområdene er markert med rød sirkel i kartet. Påhugg utløpstunnel Påhugg alternativ transporttunnel Figur 16: Aktsomhetskart for snøskred fra NVE ( De aktuelle påhuggsområdene er markert med svart sirkel i kartet Side 27 av 28

28 Ingeniørgeologisk tegning V Side 28 av 28

29 Strusshamnvatnet Sprekkerose Heiafjellet Sprekkerose transporttunnel gen Heiafjellet Sto nga fjell sve Alt.1 ol Tr t de ar k las Holmedalshammaren Tegningsnummer V102 Alt.2 Sprekkerose Holmedalshammaren Revisjon J02 Foto figur 8 Klubben Askildsvika Alt.1 Alt J J MaKRo KTLof JMH MaKRo KTLof JMH (gjelder for A1 format) 1:2000 Tegnforklaring Observert svakhetssone 1 m Amfibolitt, metagabbro Antatt svakhetssone 1 m Svakhetssone 1 og 2 etter beskrivelse i x Granittisk/tonalittisk gneis Antatt svakhetssone 1-3 m Berghall Alternativ transporttunnel Antatt svakhetssone > 3 m Oppdragsnummer Tegningsnummer V102 Revisjon J02