Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Transkript

1 FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 8 Ingeniørgeologi for avløpsrenseanlegg i fjell Forstudie

2 J For bruk MaKRo INT WAG Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 2 av 29

3 Innhold 1 Innledning 5 2 Grunnlagsmateriale 6 3 Anleggets utforming 7 4 Geologi og grunnforhold Berggrunn og Løsmasser Hydrogeologi Bergmassens oppsprekking Svakhetssoner 13 5 Ingeniørgeologisk vurdering Vurdering av generell geologi Vurdering av aktuelle stedsalternativer Alternativ E Grønanipa Hallplassering Adkomsttunnel Utslippstunnel Alternativ F Storanipa Hallplassering Adkomsttunnel Våge Utslippstunnel Overføringstunnel Alternativ G Skjendalen Hallplassering Adkomsttunnel Utløpstunnel Overføringstunnel 25 6 Forventet sikrings- og tettebehov 26 7 Behov for videre undersøkelser 27 Vedlegg 28 Ingeniørgeologisk tegning 28 Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred 28 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 3 av 29

4 Sammendrag På oppdrag fra FjellVAR, har Norconsult utført en ingeniørgeologisk forstudie av gjennomførbarheten for plassering av avløpsrenseanlegg i fjell på Litlesotra. Det er tre ulike stedsalternativer for plassering av hallanlegget med tilhørende adkomst- og utløpstunneler. De tre alternativene er: E Grønanipa, F Storanipa og G Skjendalen. Alternativ E vurderes som bergteknisk gjennomførbar med adkomsttunnel fra Våge til renseanlegg under Grønanipa og utløpstunnel til Bassvika, men med forbehold. Både tunnelene og hallanlegget krysser markerte lineasjoner i terrenget, hvis beskaffenhet og omfang er ukjent. Det kan derfor ikke utelukkes at det påtreffes områder med omvandlet og tettere oppsprukket bergmasse både ved hall- og tunnelanlegg. Dette kan medføre behov for mer omfattende bergsikring. Adkomsttunnelen vil også krysse under flere myr- /våtmarksområder, så det må påregnes innlekkasje eller smådrypp i tunnelen. Med forbehold så vurderes alternativ F som bergteknisk gjennomførbar med adkomsttunnel fra Våge til renseanlegg under Stornipa og utløpstunnel til enten Knappen eller Sveneset. Overføringstunnel med borehullsutslag ved Arefjordpollen vurderes også som gjennomførbar. Også her vil hallanlegget og tunnelene krysse markerte lineasjoner i terrenget og myr-/våtmarksområder. Omfanget av disse sonene er ikke kjent, så det må påregnes partier med tettere oppsprukket bergmasse og innlekkasje langs både tunnelene og hallanlegget. Det kan ikke utelukkes behov for mer omfattende bergsikring. Med forbehold så vurderes alternativ G som bergteknisk gjennomførbar med adkomsttunnel fra Skjendalen til renseanlegg under Skjendalen og utløpstunnel til Sveneset eller Rennedalen. Overføringstunnel med borehullsutslag ved Arefjordpollen vurderes også som gjennomførbar. Hallanlegget og tunnelene vil krysse under markerte lineasjoner i terrenget, men i hovedsak med god krysningsvinkel. Behov for mer omfattende bergsikring må påregnes. Traséene krysser under myr-/våtmarksområder og overføringstunnelen vil krysse under Magnusvatnet. Det må påregnes innlekkasje og smådrypp inn i tunnelene og hallanlegget. I den videre planprosessen bør det utføres kjerneboring for å få informasjon om omfang og beskaffenhet av soner over og rundt hallanlegget. Det bør utføres fjellkontrollboringer for å bestemme fjelloverdekningen i områder hvor tunnelene krysser under myrer og vann. Videre bør det utføres hydrogeologisk undersøkelse for å vurdere anleggets påvirkning av vannbalansen i området. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 4 av 29

5 1 Innledning På oppdrag fra FjellVAR har Norconsult utført en ingeniørgeologisk forstudie av tre stedsalternativer for plassering av avløpsrenseanlegg i fjell i området Våge Hjelteryggen på Litlesotra. Denne rapporten inneholder vurdering av gjennomførbarhet for tre aktuelle alternativer, med renseanlegg plassert på henholdsvis Storanipa, Grønanipa eller Skjendalen, se Figur 1. Rapporten gir videre en ingeniørgeologisk vurdering av bergmassen i området og behovet for videre grunnundersøkelser. Storanipa Grønanipa Skjendalen Figur 1: Kart over området på Litlesotra. Området hvor de ulike hallalternativene er plassert er innringet i kartet. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 5 av 29

6 2 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er lagt til grunn for vurderingene i denne rapporten: - Fossen, H. & Ragnhildstveit, J. 2008: Berggrunnskart Bergen 1115 I, M 1: Norges geologiske undersøkelse (NGU). - Løsmassekart og lineamentskart hentet fra NGU sine nettsider ( - Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred fra NVE ( - Digitalt kartgrunnlag over området - Kart, satellitt- og flyfoto fra GisLink ( Befaringen ble utført av ingeniørgeologene Ingvar Tyssekvam, Torgeir Sandøy og Marianne Kanestrøm Rødseth februar Det ble utført en innledende ingeniørgeologisk kartlegging med fokus på å avdekke plassforhold, samt større geologiske strukturer og bergmassekvalitet for de tre aktuelle alternativene. Videre ble det under befaringen vurdert påhuggsplassering til adkomst-, tilløps- og utløpstunneler. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 6 av 29

7 3 Anleggets utforming Det er tre ulike stedsalternativer for plassering av renseanlegg i fjell på Litlesotra. Disse alternativene er (se Figur 2): Alternativ E Grønanipa: Plassering av renseanlegg under Grønanipa. Adkomsttunnel med påhugg fra Våge og utslippstunnel med påhugg i Bassvika. Det er planlagt borehull til sjakt for overføring fra Hjelteryggen. Alternativ F Storanipa: Plassering av renseanlegg under Storanipa ved Våge. Adkomsttunnel med administrasjonsbygg i Våge og utløpstunnel til Knappen (alternativ F1) eller Sveneset (alternativ F2 a og b). Overføringstunnel med borehull til Arefjordpollen (alternativ F2c). Alternativ G Skjendalen: Plassering av renseanlegg ved Skjendalen. Adkomsttunnel fra Skjendalen (alternativ G3b) og utløpstunnel til Sveneset (alternativ G1) eller Rennedalen (alternativ G2). Overføringstunnel med borehull til Arefjordpollen (alternativ G4). I den ingeniørgeologiske vurderingen er det tatt utgangspunkt i at det skal være plass til to parallelle haller. Prosesshallen har lengde ca. 120 meter og høyde ca. 13 meter, mens teknisk hall har lengde på ca. 110 meter og høyde ca. 9 meter (ca. 15 meter høyde ved slamlager). Bredde på hallene er 17 meter og avstand mellom hallene er ca. 12 meter. Den totale bredden på hallen blir dermed ca. 46 meter. Topp heng for fjellhallene for de tre ulike alternativene er: Alternativ E Grønanipa: Topp heng på ca. kote 20 m. Alternativ F Stornipa: Topp heng på ca. kote 25 m. Alternativ G Skjendalen: Topp heng på ca. kote 25 m. For hvert av alternativ er det også planlagt adkomsttunnel med bredde på 8 og 5 meter og utløpstunnel med bredde på 4 meter. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 7 av 29

8 Figur 2: Skisse som viser de aktuelle alternativene (alternativ E, F og G) med tilhørende alternativer for adkomst-, utløps- og overføringstunnel. Heltrukne linjer er tunneler og stiplete linjer er borehull. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 8 av 29

9 Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 8 Ingeniørgeologi for avløpsrenseanlegg i fjell Geologi og grunnforhold BERGGRUNN OG LØSMASSER Bergartene i området er en del av Øygardskomplekset og består av dypbergarter og omdannede dypbergarter dannet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Ifølge NGU sitt berggrunnskart opptrer det én bergart innenfor det aktuelle området, se Figur 3: - Gneis, overveiende granittisk til granodiorittisk med rød alkalifeltspat, uensartet til migmatittisk, stedvis båndet, overveiende amfibol- og biotittrik, stedvis grå granodiorittisk til tonalittisk gneis. Figur 3: Berggrunnskart over området (Fossen, 2008). Området mellom Våge og Hjelteryggen er markert. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 9 av 29

10 I følge NGU sitt løsmassekart er det lite løsmasser og stor grad av berg i dagen i hele det aktuelle utbyggingsområdet, se Figur 4. Dette samsvarer med det som ble observert i felt, hvor det i hovedsak ble observert tynt løsmassedekke og berg i dagen. Myrområder med ukjent løsmassemektighet ble observert ved flere områder, og disse er markert i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Figur 4: Løsmassekart, hentet fra Området mellom Våge og Hjelteryggen er markert. 4.2 HYDROGEOLOGI I følge NGU sitt kart over grunnvannsbrønner, ligger det én grunnvannsbrønn i den vestlige delen av byggefeltet ved Hjelteryggen, se Figur 5. Denne grunnvannsbrønnen ligger ca. 70 meter fra planlagt utløpstunnel, alternativ F2a. Det er usikkert hvorvidt brønnen kan bli påvirket av anlegget. Dette avhenger av detaljoppsprekkingen i området. Det er observert flere myrer-/våtmarksområder, innsjøer og elver i området mellom Våge og Hjelteryggen. Disse er markert på ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Grad av innlekkasje til berghallene og tunnelene avhenger av bergmassens detaljoppsprekking. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 10 av 29

11 Figur 5: Kart over grunnvannsbrønner i området. Rød sirkel viser brønnen som ligger i det aktuelle området for overførings- og utslippstunnel for alternativ F. Kartet er hentet fra BERGMASSENS OPPSPREKKING Sprekkerose og stereoplott for området er vist i Figur 6 og Figur 7. Sprekkeorienteringene varierer, men trendene som er høyere representert i det kartlagte materialet er: 1. Sprekker med orientering V Ø med steilt fall både mot N og S. Sprekkeavstanden mellom gjennomsettende sprekker varierer og viser stedlig en fortetning i oppsprekkingen. 2. Sprekker med orientering NNØ SSV med steilt fall både mot NV og SØ. Observasjoner av gjennomsettende sprekker viser en variasjon, men i hovedsak vises sprekkeavstand mellom 1-5 meter. 3. Sprekker med orientering NNV SSØ med steilt fall både mot NØ og SV. Oppsprekkingen langs sprekker med denne orienteringen viser i snitt en sprekkeavstand på 2 meter, men det er også observert områder med fortetning av oppsprekkingen. 4. Foliasjonssprekker. Disse varierer noe og har en orientering som ligger mellom 310 og 020 med en slak fallvinkel mellom grader mot Ø SØ. Avstand mellom gjennomsettende sprekker langs foliasjonsplanene varierer, fra cm til meter, og en kan forvente variasjoner. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 11 av 29

12 Figur 6: Samlet sprekkerose for hele det kartlagte området. Sprekkerosen viser ikke de subhorisontale sprekkesettene. Se konturplott for orientering av disse. Foliasjon Figur 7: Konturplott for hele det kartlagte området. Polpunktene som representerer foliasjonen er vist i figuren. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 12 av 29

13 4.4 SVAKHETSSONER For å identifisere store lineasjoner i det aktuelle området på Litlesotra, er det studert flyfoto og lineamentskart fra NGU (se Figur 8). Det finnes en god del markerte lineasjoner i terrenget og disse har i hovedsak retning NØ SV, NV SØ og Ø V. Dette samsvarer med det som ble observert i felt. Figur 8: Kart over geologiske lineamenter i området. Rød sirkel viser området mellom Våge og Hjelteryggen. Hentet fra Større strukturer i terrenget er observert med følgende retninger: 1. Soner med retning NØ-SV. Det er observert større gjennomgående lineasjoner i terrenget med denne retningen. De er gjennomgående og kan sees over lengre strekninger. 2. Soner med retning Ø-V. Disse sonene fremtrer ofte som tverrsoner til soner som har retning mot NV-SØ. Det er ikke observert typiske knusningssoner med denne retningen. 3. Soner med retning NV-SØ. Større strukturer med denne retningen er observert og disse strekker seg også over lengre strekninger i terrenget. Det er heller ikke her observert typiske knusningssoner i forbindelse med denne retningen. Basert på studie av kart/ortofoto samt observasjoner i felt, er lineasjoner/soner inntegnet på ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 13 av 29

14 5 Ingeniørgeologisk vurdering 5.1 VURDERING AV GENERELL GEOLOGI Bergmassen i området fremstår som kompetent, med unntak av observasjoner langs lineasjonene i terrenget, hvor bergmassen stedlig viser noe tettere oppsprekking. Lineasjonsretningene samsvarer ikke alltid med hovedsprekkeretningen, men representerer mulig summen av to sprekkesett, hvor sprekkestrukturen er fortettet. Dette gjelder spesielt for lineasjonene som har orientering NV SØ og lar seg til kjenne i at overflaten langs berghammerne viser trappetrinnstruktur og ikke følger kun ett sprekkesett. Fallretningen til disse lineasjonene vil mest sannsynlig ha tilnærmer likt fall som sprekkene som har dannet lineasjonene. Sprekkene har i hovedsak tilnærmet steiltstående fall (mellom grader) og det anslås derfor at flere av lineasjonene har steilt fall. Det er tatt Q-verdi på toppen av området mellom Våge og Hjelteryggen. Q-systemet er det mest benyttede systemet for bergmasseklassifisering i Norge. Basert på 6 parametere for bergets oppsprekking, sprekkeoverflatenes egenskaper, vann og bergspenningsforhold blir bergmassen gitt en verdi mellom 0,001 (eksepsjonelt dårlig) og 1000 (eksepsjonelt god). Måling utført mellom Våge og Hjelteryggen viser at bergmassen kan klassifiseres som god (Q-verdi ca. 20). Bergmassen fremstår lik over store deler av det kartlagte området, men det opptrer soner med tettere oppsprukket bergmasse. Sprekkestrukturene som er observert opptrer ofte som gjennomsettende og med en sprekkeavstand med snitt på ca. 2 meter. Foliasjonen varierer mye og sprekkeavstanden er stedig mer fortettet. Den opptrer i hovedsak som subhorisontal over hele det kartlagte området, og den fremstår noen steder som gjennomsettende, men andre steder opptrer den mer sporadisk. 5.2 VURDERING AV AKTUELLE STEDSALTERNATIVER Alternativ E Grønanipa Hallplassering Det vurderes som bergteknisk gjennomførbart å plassere et hallanlegg med de gitte dimensjoner i området ved Grønanipa, men med forbehold. Plassering av anlegget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Anlegget vil ha topp heng ved kote 20. Dette gir en overdekning i området på mellom meter. Det er lite løsmasser i dette området og bergoverdekningen vurderes som god. Det er ingen bebyggelse oppå terrenget over hallene. Det er observert flere lineasjoner i terrenget i og rundt Grønanipa. Lineasjoner med retning NØ SV krysser over området hvor hallen er planlagt plassert. Det antas at fallet til lineasjonene står n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 14 av 29

15 tilnærmet steilt, og det er observert en tettere oppsprekking i sonene. Det må derfor ventes områder med tettere oppsprukket bergmasse ved hallnivå. Det går en større sone vest for berghallene med retning NV SØ. Her er det et stort myr- /våtmarksområde som strekker seg i samme retning som sonen. Det antas at også denne lineasjonen har tilnærmet steilt fall, med bakgrunn i at fallretningen til sprekkene registrert i området har fall i hovedsak mellom Dersom den har steilt fall, vil den mest sannsynlig kunne unngås ved hallnivå, men dette må verifiseres med kjerneboring. Orientering av hallene er lagt med lengdeakse NØ-SV (retning N050 ), for å ha best mulig orientering i forhold til lineasjonene i terrenget og bergmassens oppsprekking Adkomsttunnel Det vurderes som bergteknisk gjennomførbart å plassere en adkomsttunnel med de gitte dimensjoner i området mellom Våge og Grønanipa, men med forbehold. Plassering av tunnelen er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Overdekningen langs adkomsttunnelen vurderes som god (gjennomsnittlig ca. 35 meter), med unntak av områder hvor traséen krysser under myr-/våtmarksområder med ukjent mektighet. Disse er markert i ingeniørgeologisk kart. Overdekningen vil bli mindre i området rett før tunnelen krysser under Grønanipa, hvor det er myrområde med ukjent mektighet. Det må påregnes innlekkasje og smådrypp inn i tunnelen. Traséen krysser flere lineasjoner i terrenget som kan representerer soner med redusert bergstabilitet. Hovedandelen av de største lineasjonene har retning NV SØ. Det antas at lineasjonene har steilt fall. Sprekkeregistreringene viser at fallet til sprekker med retning N - S i hovedsak ligger mellom mot vest. Det er derfor anliggende å tro at fallet til disse linesjonene faller steilt mot vest. Adkomsttunnelen krysser nært normalt på sonene, noe som er gunstig for å minimere utstrekningen sonene kan få ved tunnelnivå. Det vil også krysses lineasjoner med retning NØ SV og V Ø. Det antas at fallretningen til disse lineasjonene også er steiltstående og det må påregnes områder med redusert bergkvalitet ved tunnelnivå. Påhugg adkomsttunnel Våge Det vurderes som bergteknisk gjennomførbart å plassere påhugg med de gitte dimensjoner ved Våge, men med forbehold. Plassering av påhugget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg og oversiktsbilde over påhuggsområdet er vist i Figur 9. Berghammeren hvor påhugget er planlagt har en høyde på ca. 30 meter og vil derfor ha god overdekning. Det er god plass for å anlegge et påhugg, men det bør tas hensyn til to soner som har retning V Ø og fall mot nord. Disse sonene bør unngås ved etablering av påhugg, men de vil uansett krysses med adkomsttunnelen. Påhugg for alternativ E Grønanipa, kan alternativt flyttes lengre nord for å unngå at adkomsttunnelen krysser sonene. Dersom påhugget plasseres som vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg, kan traséen for adkomsttunnelen for alternativ E legges i en sving for å gå inn med bedre vinkel i forhold til sonene. Påhugget ligger innenfor aktsomhetsområdet for både steinsprang og snøskred som er definert i de nasjonale aktsomhetskartene for skred ( se vedlegg. Terrenget flater av på toppen av berghammernen og det anses som liten fare for snøskred i dette terrenget. Faren for steinsprang begrenser seg til området i overkant av påhuggsområdet. Det ble observert flere løse blokker ovenfor planlagt påhugg og det kan forventes noe blokknedfall i forbindelse med driving av n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 15 av 29

16 tunnelen. Det bør utføres tiltak i form av rensk og eventuelt bolting for å sikre påhuggsområdet både for arbeids- og permanent sikring. Det meste kan nås med mobil kran. Gjennomsettende sone Påhugg alt. E og F Figur 9: Påhuggsområde for adkomsttunnel ved Våge for alternativ E og F. Påhugget er på figuren ikke nøyaktig plassert og ikke i målestokk Utslippstunnel Plassering av traséen er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Traséen vil krysse under en mindre markert lineasjon i terrenget med retning N S. Fallretning til denne lineasjonen antas å være steiltstående. Tunnelen krysser også en lineasjon som ligger nærmest hallanlegget og er orientert NØ SV. Denne krysses med god vinkel. Det opptrer også en lineasjon rett sør for utslippstunnelen som har en orientering som går parallelt med traséen (NØ SV). Det antas at fallet til denne lineasjonen står steilt (80 90 ) mot SØ. Bergmassen i området viser seg til dels å være avløst i enkelte områder. Store gjennomsettende sprekker/soner fører til at større bergblokker står uten feste i sidekantene. Dette ble spesielt observert i bergkollen like nord for traséen, men det ble også observert en lik tendens i bergmassen hvor traséen er planlagt. Detaljplassering av utslippstunnelen vil være en utfordring og det må forventes behov for mer omfattende bergsikring. Tunnelen vil ha begrenset tverrsnitt. Dette gjør at stabilitetsproblemene ventes å være overkommelige, og derfor vurderes traséen som gjennomførbar med de gitte dimensjoner i området mellom Grønanipa og Bassvika. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 16 av 29

17 Påhugg utslippstunnel Bassvika Detaljplassering av påhugg for utslippstunnelen i Bassvika vil kreve spesielle tiltak. Foreløpig plassering av påhugget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg, og påhuggsområdet er vist i Figur 10. Det må etableres en forskjæring for å oppnå god nok bergoverdekning i området og etablere påhugg. Det ble først vurdert å ha påhugget i kollen nord for planlagt trasé, men kartlagt bergmasse i dette området viser at store deler av kollen er avløst av gjennomsettende åpne sprekker i bergmassen. Kollen er ikke egnet for påhugg og tunnel med liten overdekning. Adkomstmulighetene til området er begrenset og vil kunne være en utfordring. Alternativt kan det være en mulighet å drive tunnelen fra Grønanipa med utslag i Bassvika under vann. Påhugg for utløpstunnel i Bassvika vurderes foreløpig som gjennomførbart. Ytterligere undersøkelser vil være nødvendig for detaljplassering av et eventuelt påhugg. Avløst bergmasse Påhuggsområde Bekk Figur 10: Påhuggsområde for utslippstunnel ved Bassvika, alternativ E Alternativ F Storanipa Hallplassering Det vurderes som bergteknisk gjennomførbart å plassere et hallanlegg med de gitte dimensjoner i området ved Storanipa, men med forbehold. Plassering av anlegget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Anlegget vil ha topp heng ved kote 25. Dette gir en overdekning i området på mellom ca meter. Det er lite løsmasser i dette området og bergoverdekningen vurderes som god. Det er ingen bebyggelse i nær avstand. Det er observert flere markerte lineasjoner i terrenget ved Storanipa. Lineasjonene krysser området hvor hallen er tenkt plassert. Disse har orientering på ca og det antas at fallet til lineasjonene står steilt (80 90 ) med fall mot nord. To av sonene har en mektighet på 2 meter på det smaleste. Beskaffenhet til sonen mot dypet er ikke kjent og det kan derfor ikke utelukkes at det påtreffes områder med omvandlet og oppsprukket bergmasse ved hallnivå. Øst for hallen går det også en gjennomgående større lineasjon med strøk NNV SSØ, og antatt steilt fall (80 90 ). En bør forsøke å unngå at denne kommer inn i fjellanlegget. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 17 av 29

18 Orienteringen til hallen er lagt med lengdeakse NØ SV. Dette for å ha best mulig orientering i forhold til lineasjonene og bergmassens oppsprekking Adkomsttunnel Våge Det vurderes som bergteknisk gjennomførbart å etablere en adkomsttunnel fra Våge inn til Storanipa. Traséen er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Adkomsttunnelen har begrenset lengde og overdekningen vil ligge mellom ca. 35 og 55 meter. Det er lite/ingen løsmasse over adkomsttunnelen, så bergoverdekningen vurderes som god. I området er det observert flere lineasjoner/søkk i terrenget som har retning VNV ØSØ med antatt steilt fall mot nord. Overdekningen til tunnelen er god, mellom ca. 30 til 60 meter, men det kan ikke utelukkes at sonene kan påtreffes ved tunnelnivå. Det må tas høyde for områder med økt behov for sikring. Påhugg adkomsttunnel Våge Påhugg for adkomsttunnel for alternativ F Storanipa er den samme som for alternativ E Grønanipa. Se kapittel for vurdering av påhuggsplassering Utslippstunnel Alternativ F1 Det vurderes som bergteknisk gjennomførbart å legge en utløpstunnel fra Storanipa til Knappen, men med forbehold. Traséen er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Første delen av traséen krysser under et myrområdet vest for Vassledvatnet. Mektigheten til myren er ukjent. Ellers går utløpstunnelen i områder med lite løsmasser. Traséen er planlagt å gå under bebyggelsen ved Hjelteryggen. På grunn av kompakt bebyggelse og lite tilgjengelige blotninger, er det kun utført enkelte registreringer av bergmassen i dette området. Løsmassetykkelsen anslås derimot å være liten. Det er observert flere lineasjoner langs traséen i hovedsak med retning NØ SV, men også lineasjoner med retning NV SØ. Det antas at disse lineasjonene har steilt fall. Tunnelen krysser lineasjonene med god vinkel, tilnærmet normalt på, men det må tas høyde for opptreden av områder med tettere oppsprukket bergmasse langs traséen. Vest for Vasseledvatnet, hvor traséen krysser under en myr-/våtmarksområde, er det kartlagt to lineasjoner i terrenget som krysser hverandre. Det må ved dette området påregnes omvandlet og mer oppsprukket bergmasse ved tunnelnivå. Det må også forventes innlekkasje eller smådrypp, spesielt i områdene hvor traséen krysser under våtmarksområdene. Påhuggsområdet ved Knappen er smalt, har liten overdekning og det er vanskelig med adkomstmuligheter, se Figur 11. Det anbefales derfor at utløpstunnelen drives fra Storanipa og avsluttes med boring og utslag under vann på ca. kote -10. Dette vurderes som gjennomførbart. Plassering av påhugget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 18 av 29

19 Påhuggsområdet har begrenset plass. Figur 11: Påhuggsområde for utslippstunnel ved Knappen (alternativ F1). Det aktuelle området er smalt og det er lite plass til å anlegge et påhugg. Alternativet er at tunnelen drives fra Storanipa, og avsluttes med boring, med utslag under vann. Alternativ F2a Utløpstunnel alternativ F2a fra Storanipa til Sveneset vurderes som bergteknisk gjennomførbar, men med forbehold. Plassering av traséen er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Første del av traséen er den samme som utløpstunnel alternativ F1, se avsnitt over, hvor tunnelen krysser lineasjoner med retning NØ SV og NV SØ og et myrområde vest for Vassledvatnet. Disse alternativene skiller lag like øst for Kvernavatnet. Her fortsetter alternativ F2a mot Botlanipene, under bebyggelse og med utslag ved Sveneset. Utløpstunnelen vil sørøst for Kvernavatnet gå under området hvor to markerte lineasjoner krysser hverandre. Disse har retning NØ SV og NV SØ. Det er også myr i dette området, hvis mektighet ikke er kjent. Omfang og beskaffenhet til lineasjonene er ikke kjent, men det må forventes at krysningssonen har utholdenhet ned til tunnelnivå. Utløpstunnelen har et begrenset tverrsnitt og overdekningen i dette området er god. Bergmassen ved områdene med tett bebyggelse er ikke kartlagt i detalj, men det er fra kartstudie identifisert lineasjoner med retning NØ SV som traséen vil krysse. Disse vil krysses med god vinkel, men beskaffenhet og omfang av lineasjonene er ukjent. Påhugg ved Sveneset vurderes som gjennomførbar, men det vil kreve spesielle tiltak. For å kunne etablere påhugg må renseanlegget rives for å etablere påhugg bak denne. Veien til bebyggelsen må derfor også muligens rives midlertidig og det må etableres alternativ tilkomst til boligene i n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 19 av 29

20 området. Plassering av påhugget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg, og påhuggsområdet er vist i Figur 12 og Figur 13. Eksisterende renseanlegg Figur 12: Påhuggsområde for utslippstunnel ved Sveneset, alternativ F2a, F2b og G1. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 20 av 29

21 Figur 13: Påhuggsområde for utslippstunnel ved Sveneset, alternativ F2a, F2b og G1. Alternativ F2b Utløpstunnel alternativ F2b fra Storanipa til Sveneset vurderes som bergteknisk gjennomførbar, men med forbehold. Plassering av traséen er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Overdekningen til traséen, i hovedsak mellom meter, vurderes som god, men den krysser under flere myrområder med ukjent mektighet. Ellers går utløpstunnelen i områder med lite løsmasser. Traséen vil også gå under tett bebygget område før påhuggsområdet ved Sveneset. Tunnelen krysser under lineasjoner med retning i hovedsak mot NØ SV, men også et par lineasjoner med retning NV SØ. Omfanget av disse sonene er ikke kjent, men det kan ikke utelukkes at det påtreffes områder med omvandlet og tettere oppsprukket bergmasse langs traséen. Påhuggsområdet for utløpstunnelen er den samme som utløpstunnel alternativ F2a Overføringstunnel Det er i forbindelse med utløpstunnel alternativ F2b, planlagt en alternativ sidetunnel, alternativ F2c, med borhull til Arefjordpollen for overføring av Straumeområdet/Kystbyen samt Valen/Brattholmen. Denne tunnelen vurderes som bergteknisk gjennomførbar, men med forbehold. Se ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg, for plassering av traséen. Det er god overdekning over utløpstunnelen, men traséen krysser under noen myrområder med ukjent mektighet. Det er ingen bebyggelse over traséen. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 21 av 29

22 I området er det identifisert lineasjoner med retning i hovedsak mot NV SØ. Det kan ikke utelukkes at områder med tettere oppsprukket berg kan opptre ved tunnelnivå, men tverrsnittet til tunnelen er begrenset og overdekningen er god, i hovedsak mellom 60 til 70 meter for tunnelen. Siste del av tunnelen er vurdert å bores med utslag ved Arefjordpollen. Dette vurderes som bergteknisk gjennomførbart, men det ventes å kunne opptre områder med dårlig bergmasse langs borehullet. Det må påregnes sikring i form av gjenstøpning og injeksjon Alternativ G Skjendalen Hallplassering Det vurderes som gjennomførbart å plassere et hallanlegg med de gitte dimensjoner i området ved Skjendalen, men med forbehold. Plassering av hallanlegget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Anlegget vil ha topp heng på kote 25, som gir en overdekning på mellom 60 og 80 meter. Det er lite løsmasser i området rett over planlagt plassering av berghallene. Området ligger ca. 300 meter unna nærmeste bebyggelse. Identifiserte lineasjoner går i hovedsak i retning NØ SV, men har litt ulik orientering. Plasseringen av hallen er avgrenset av disse lineasjonene. Den markerte sonen nordvest for anlegget har en bredde på 2 meter og kan være et resultat av en skyveforkastning. Det antas at denne sonen faller ca mot NV. Omfanget og beskaffenhet til lineasjonen er ikke kjent, så det kan ikke utelukkes opptreden av omvandlet og tettere oppsprukket bergmasse ved hallnivå. Det må påregnes behov for ekstra sikring og mulig tung bergsikring. Det er også lagt inn et alternativ med å legge hallen noe mer mot nordvest. Her vil da den mest markerte sonen med retning NØ SV krysse midt mellom hallene, men med en god krysningsvinkel. Dersom sonen har utholdenhet ned til berghallene, må det påregnes behov for tung bergsikring. Sonen bør undersøkes med kjerneboring, dersom hallen krysser denne. Hallen er lagt med lengdeakse NV SØ for å få bedre krysningsvinkel i forhold til de markerte lineasjonene i området Adkomsttunnel Adkomsttunnel alternativ G3b vurderes som bergteknisk gjennomførbar, men med forbehold. Se plassering i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Overdekningen til tunnelen vil være god og på det meste opp mot ca. 60 meter. Det er generelt lite løsmasser i området, men tunnelen krysser under et myrområde med ukjent mektighet som ligger på ca. kote 70. Det er kartlagt flere lineasjoner i området som har retning NV SØ, NØ SV og V Ø. Traséen vil krysse lineasjonene tilnærmet normalt på, som er fordelaktig. Det går også en sone med retning NV SØ nord for adkomsttunnelen hvor tunnelen svinger, med antatt steilt fall. Det kan derimot ikke utelukkes at det kan opptre områder med tettere oppsprukket bergmasse langs større deler av tunnelen, grunnet begrenset avstand mellom denne lineasjonen og tunnelen. Bergmassen fremgår som mer oppsprukket og overflateforvitret inn mot enkelte soner og foliasjonssprekkene er tydelige og subhorisontale. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 22 av 29

23 Dersom fjellhallen legges som markert med stiplet linje i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg, vil adkomsttunnel alternativ G3a være aktuell. Denne er ikke aktuell for den planlagte plasseringen, siden adkomsttunnelen da vil få for bratt stigning. Men denne traséen er optimal dersom fjellhallen plasseres lengre mot nordvest. Traséen vil krysse flere observerte lineasjoner i terrenget, men med god krysningsvinkel. Den vurderes derfor som bergteknisk gjennomførbar. Påhuggsalternativer Skjendalen Det foreligger to alternativer for påhugg ved Skjendalen, alternativ G3a og G3b. Hvilket påhugg som benyttes avhenger av hallplasseringen, for å sikre tilstrekkelig lengde for adkomsttunnelen. Påhuggsområdet ved Skjendalen vurderes som bergteknisk gjennomførbart, men med forbehold. Plassering av påhugget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Bergmassen i området ved påhugget vurderes som kompetent. Foliasjonssprekkene som er observert er subhorisontale, men sporadiske og ikke gjennomsettende. Påhugget ligger ca. 40 meter fra lokalveien til Hjelteryggen og adkomst vil være ved direkte avkjørsel fra denne veien. Påhugg for alternativ G3a, se Figur 14, ligger ca. 60 meter sør for påhuggsalternativ for trasé G3b. Plassering av påhugg her vurderes også som bergteknisk gjennomførbar. Alternativ G3b er ikke vurdert og må detaljplasseres i videre planfase. Påhugg alt. G3a Figur 14: Påhuggsområde for adkomsttunnel ved Skjendalen, alternativ G3a Utløpstunnel Alternativ G1 Utløpstunnel alternativ G1 med påhugg/utslag ved Sveneset vurderes som gjennomførbar, men med forbehold. Plassering av trasé og påhugg er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg. Utløpstunnelen vil ha første delen av traséen i sammenheng med adkomsttunnelen alternativ G3b, se kapittel Den vil i hovedsak kysse én markert lineasjon i terrenget før den krysser under n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 23 av 29

24 bebyggelse. Retning på denne sonen er NV SØ. Tunnelen krysser sonen med god vinkel, tilnærmet normalt på. På grunn av kompakt bebyggelse og lite tilgjengelige blotninger, er det utført få registreringer av bergmassen i dette området. Tunnelen vil ha påhugg og utslag ved Sveneset som er den samme plasseringen som for alternativ F2a og F2b, se kapittel Alternativ G2 Utløpstunnel alternativ G2 med påhugg/utslag i Rennedalen vurderes som bergteknisk gjennomførbar, men med forbehold. Se ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg, for plassering av trasé og påhugg. Første del av utløpstunnelen vil være i sammenheng med adkomsttunnel alternativ G3b, se kapittel Videre går utløpstunnelen i en sving og ned mot Rennedalen. Traséen krysser en lineasjon i terrenget med retning NV SØ og antatt steilt fall. Omfang og beskaffenhet til denne sonen er ukjent, men det ikke utelukkes at det kan opptre tettere oppsprukket bergmasse langs større deler av traséen. Påhugg/utslag i Rennedalen vurderes som bergteknisk gjennomførbart. Plassering av påhugget er vist i ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg, og påhuggsområdet er vist i Figur 15. Mulig adkomst til området er i bakkant av tre hus, henholdsvis på eiendom (Grn/Brn) 39/23, 39/505 og 39/31. Det er også sett på muligheten for å benytte utløpstunnelen i kombinasjon med adkomsttunnel, men dette avhenger av mulighetene for adkomst til området. Tverrsnittet til tunnelen vil da bli noe større, men terrenget stiger bratt på og det vil være tilstrekkelig overdekning langs traséen. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 24 av 29

25 Påhugg alt. G2 Figur 15: Påhuggsområde utløpstunnel ved Rennedalen, alternativ G Overføringstunnel Det er planlagt et alternativ (G4) med tunnel med borehull til Arefjordpollen for overføring av avløp fra Straumeområdet/Kystbyen samt Valen/Brattholmen. Tunnelen og borehullet vurderes som bergteknisk gjennomførbare, men med forbehold. Se ingeniørgeologisk tegning, se vedlegg, for plassering av traséen. Overføringstunnelen vil i hovedsak ha god overdekning langs traséen. Den vil krysse under to myrer/våtmarksområder og under innsjøen Magnusvatnet. Dybden til myrene og Magnusvatnet er ikke kjent og må verifiseres. Mulig innlekkasje i tunnelen avhenger av detaljoppsprekkingen til berget, men det må forventes behov for tetting av bergmassen ved kryssing under Magnusvatnet. Traséen vil krysse fem markerte lineasjoner i terrenget med retning NV SØ, hvor tre av sonene er i tilknytning til myrområdene og Magnusvatnet. Tunnelen vil krysse disse sonene med en optimal vinkel. Den vil også krysse en markert lineasjon med retning NØ SV. Det kan forventes opptrenden av omvandlet og tettere oppsprukket bergmasse som vil kunne gi behov for mer omfattende bergsikring. Ved dårlig berg langs borehullet, kan det være aktuelt med sikring i form av gjenstøpning og injeksjon. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 25 av 29

26 6 Forventet sikrings- og tettebehov Generelt ventes sikringen i hallene å bestå av systematisk bolting og sprøytebetong i heng og vegger. Bredden på hallene medfører behov for boltelengder anslagsvis opptil 5 meter. Det er knyttet usikkerhet til beskaffenhet og omfang av markerte lineasjoner i terrenget i overkant av alle de tre alternative hallplasseringene. Det kan derfor ikke utelukkes behov for mer omfattende sikring og tung bergsikring som forbolting og armerte sprøytebetongbuer. Tilpassede driftsopplegg (deling av salver, redusert salvelengde) kan også bli aktuelt. I tunnelen vil sikringen i hovedsak bestå av bolting og sprøytebetong i heng og vegger. Andel sikring i utløps og overføringstunnelene vil avhenge av om det legges rør åpent eller i grøft. Det kan ikke utelukkes at det påtreffes områder hvor bergmassen er tettere oppsprukket og det er behov for tett bolting og tung bergsikring i form av forbolting og armerte sprøytebetongbuer. Det må påregnes innlekkasje og smådrypp i tunnelene og berghallene. Det kan ventes behov for omfattende vannskjerming. Store deler av traséen er preget av bart fjell, og det forventes at vannlekkasjer vil være noe nedbørsrelatert og knyttet til vannførende sprekker i bergmassen. Dette avhenger også av grunnvannsstanden i området. Områder hvor traséen går under bekker, myrområder og vann vil det være større tilgang på vann og dermed større potensiale for innlekkasje. Det er ikke utført en vurdering av potensialet for større innlekkasje. I den videre prosjekteringen bør det utføres en hydrogeologisk utredning i området for å kartlegge potensialet for drenasje. Omfang av behov for tetting av berg med injeksjon avhenger av den hydrogeologiske vurderingen. Flere tunneler for utløpsalternativer går under tett bebyggelse. Det er generelt lite løsmasser i området, noe som reduserer faren for setningsskader som følge av grunnvannsdrenering. Det er derimot ikke utført kartlegging av fundamenteringsforholdene for hus som ligger i nærheten av de ulike utløpsalternativene. Dette må utføres for å kunne fastslå faren for setninger på bygninger. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 26 av 29

27 7 Behov for videre undersøkelser I den videre prosjekteringen av alternativ E, F og G bør følgende forhold avklares: Det anbefales at det videre i planfasen utføres kjerneboring ved hallnivå for å bestemme beskaffenhet til lineasjoner som krysser anleggene. Det bør utføres undersøkelser for å bestemme fjelloverdekningen i områder hvor tunnelene krysser under myrer, vann og terreng med usikker bergoverdekning. Dersom det ikke er mulig å utføre fjellkontrollboringer i myr, bør det vurderes behov for å utføre seismikk med fjellkontrollboring i kant av myr som kalibrering av seismikken. Supplerende geologisk vurdering og kartlegging, samt undersøkelser med seismikk/kjerneboring i forbindelse med detaljplassering av anlegg, påhuggssteder og krysning av mulige svakhetssoner. Dette for å detaljert vurdere behov og omfang av bergsikring. Hydrogeologiske undersøkelse for å vurdere anleggets påvirkning av vannbalansen i området, faren for drenasje og krav til begrensing av innlekkasje. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 27 av 29

28 Vedlegg INGENIØRGEOLOGISK TEGNING Ingeniørgeologisk tegning Oversiktskart. AKTSOMHETSKART FOR STEINSPRANG OG SNØSKRED Figur 16 Aktsomhetskart for steinsprang ( 2013). n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 28 av 29

29 Figur 17 Aktsomhetskart for snøskred ( 2013). n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r08-ingeniørgeologisk_rapport_forstudie.docx Side 29 av 29