Sævareid Fiskeanlegg RAPPORT. Sævareid Fiskeanlegg AS. Ingeniørgeologisk rapport RIGberg-NOT-002 OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER AS EMNE DATO / REVISJON: 6. JULI 17 / 1 DOKUMENTKODE: RIGberg-NOT-2

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGberg-NOT-2 6. juli 17 / Side 2 av

3 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-2 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER AS OPPDRAGSLEDER Vigdis Berge KONTAKTPERSON Gustav Folkestad UTARBEIDET AV Stian Andre Løkken KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 2214 Bergen Bergteknikk GNR./BNR./SNR. 96 / X / Fusa SAMMENDRAG I forbindelse med planer om å utvide er Multiconsult ASA engasjert til å utføre ingeniørgeologiske undersøkelser og vurderinger av å etablere fiskeoppdrettsanlegg i et fjellanlegg i Hovden ved Sævareid i Fusa kommune. Det er antatt at det vil etableres to adkomsttunnel og fire bergrom med en spennvidde på meter, lengde på m og høyde på 8 m. Ved den aktuelle lokaliteten er bergmassen generelt sett vurdert til å være av god kvalitet, men deler av området kan være komplisert i forbindelse med to svakhetssoner som krysser hverandre. Det er også hus området som vil ligge over anlegget. Det er vurdert at et ev. anlegg vil havne i Geoteknisk kategori 2, med pålitelighetsklasse (CC/RC) 2. Det er videre behov for å gjøre mer detaljert kartlegging ved detaljprosjekteringen av anlegget, og justere beliggenhet av tunnel påhugg og haller i samsvar med resultatene Kontrollert og justert Frode S. Arnesen Vigdis Berge Klar for KS Stian Andre Løkken REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 2 Utførte undersøkelser... 3 Grunnlagsmateriale... 4 Anleggets utforming... Grunnforhold Topografi, overdekning og løsmasser Berggrunnsgeologi... 7 Oppsprekking Regionale svakhetssoner Lokale svakhetssoner Skredfare ved påhugg Bergmassekvalitet og grunnvannsforhold Bergmasseklasse vestlig del Grunnvann og lekkasje Plassering, orientering og overdekning Geoteknisk kategori... 9 Konklusjon og videre tiltak RIGberg-NOT-2 6. juli 17 / Side 4 av

5 1 Innledning 1 Innledning På oppdrag for AS har Multiconsult ASA utført ingeniørgeologiske undersøkelser og vurderinger av berget i forbindelse med planer om å utvide eksisterende virksomhet med et anlegg i fjell tilknyttet eksisterende anlegg ved Sævareid i Fusa kommune, se figur 1. Fjellanlegget er tenkt å omfatte to adkomsttunneler og fire bergrom, se vedlegg. 2 Utførte undersøkelser Det er gjennomført ingeniørgeologisk kartlegging fra naturlig terreng i felt med hovedvekt på sprekkegeometri og svakhetssoner i berget, samt tolkninger og vurderinger fra de innsamlede data. Feltbefaring ble utført av prosjektingeniør Stian Andre Løkken og rådgiver Frode Johannesen onsdag 3. mai. Det er også utført systematisk registrering og oppbygging av en 3D-terrengmodell med drone, figur 2 viser det kartlagte terrenget. Dronekartleggingen er utført av Ove Steinestø og Torben Nesse fra Multiconsult ASA. Senior rådgiver Frode S. Arnesen fra Multiconsult ASA har tidligere utført et mulighetsstudie fra området som er beskrevet i notat «691-RIGberg-NOT-1» datert Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet: 691-RIGberg-NOT-1 Berggrunnskart fra Norgeskart Skrednett, Flybilder, maps.google.no Bilder og video fra droneflyvning Eurokode 7 Eurokode 4 Anleggets utforming For reguleringsplanene er det er tatt utgangspunkt i fire parallelle haller med spennvidde på m, ca. m lengde og en vederlagshøyde på 8 m. Det antas at det vil være ca. m avstand mellom hallene. I tillegg kommer to tilkomsttunneler, en hovedadkomst og en rømningsvei - m hver, med bredde på ca.,-6 m og høyde på 6, m RIGberg-NOT-2 6. juli 17 / Side av

6 Grunnforhold Grunnforhold.1 Topografi, overdekning og løsmasser Fjellanlegget vil ligge i, den vestlige delen av fjellet Hovden på Sævareid i Fusa kommune. Området er noe kupert og er påvirket av noen større regionale svakhetssoner. Vestsiden av fjellet i området er noe slakere, mens den nordlige og sørlige delen av området har brattere fall. På den vestlige delen av Hovden ligger toppen på ca. 83 moh., dagens anlegg ligger på ca. 4 moh. Dette betyr at fjellanleggene på det høyeste vil ha ca. m overdekning, avhengig av plassering av hallene vil den laveste overdekningen, basert på høydekoter fra være ca. m. Avhengig av plassering av adkomsttunnel vil også denne sannsynligvis ha en overdekning på mellom og 8 m. I henhold til NGU sitt kvartærgeologiske kart, og observasjoner i felt består området av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Det er samtidig noe mer løsmasser i svakhetssonene, disse er også ganske bløte, noe som indikerer at det renner vann langs svakhetssonene. Det er også områder som er tettere bevokst av trær, og grasdekke. Figur 1. Flybilde over området, hentet fra Google Maps. Den røde sirkelen representerer det befarte området og aktuelt område for lokasjon av fjellhaller RIGberg-NOT-2 6. juli 17 / Side 6 av

7 Grunnforhold Figur 2. Bilde fra punktskyen laget med dronevideo som viser området markert med rødt i figur 1..2 Berggrunnsgeologi I henhold til NGU sitt berggrunnskart ligger området under Grasbergdekket som består av omdannede bergarter med antatt alder fra proterozoisk tid. Hovden er delt av en bergartsgrense hvor den sørlige minoritetsdelen består av kvartsitt, dels båndet, mens den nordlige delen består av metagabbro, middelskornet. Sør for Hovden er bergarten kartlagt som Monzonittisk gneis. Alle disse bergartene gir sprengsteinmasser som er egnet til bruk i utfylling og oppbygging av bæredyktig grunn. Generelt sett er dette bergarter som har høy styrke og gir gode muligheter for å etablere bergrom med store spennvidder. Det kan forventes hardt berg med lave borsynkverdier i de partiene av bergmassen som ikke er påvirket av svakhetssoner. Imidlertid kan det forventes høyere borsynkverdier ved driving gjennom lokale svakhetssoner og bergartsgrenser..3 Oppsprekking I forbindelse med feltbefaringen i området ble det registrert ett gjennomgående sprekkesett i bergmassen. I tillegg ble det observert ett annet sprekkesett som ikke var like dominerende eller gjennomgående i hele bergmassen. 1. N-S / 9 o 2. Ø-V / 9 o Det er ellers observert flere tilfeldige sprekker som kan påvirke stabiliteten til ett fremtidig bergrom..4 Regionale svakhetssoner De regionale svakhetssonene i området har orientering N-S og NØ-SV og følger i stor grad fjordene. Det aktuelle området er ikke påvirket av de regionale svakhetssonen.. Lokale svakhetssoner Det er observert på flybilder og i felt lokale svakhetssoner som påvirker bergmassen hvor det planlagte fjellanlegget skal etableres. Det er to dominerende svakhetssoner i området som krysser hverandre, se figur RIGberg-NOT-2 6. juli 17 / Side 7 av

8 6 Skredfare ved påhugg Svakhetssone 1 ligger lengst mot øst og har en orientering fra N-S med et fall på ca. 8 o mot vest. I felt ble det hovedsakelig observert bløte løsmasser i svakhetssonen. Svakhetssone 2 ligger noe mer mot vest enn svakhetssone 1 og har en orientering NØ-SV som gjør at den krysser med svakhetssone 1. Fallet på svakhetssonen er ca. vertikalt. Det er observert bløte masser i svakhetssonen. 6 Skredfare ved påhugg Aktuelle plasseringer av tunnelåpninger er illustrert på figur 3 med svarte sirkler. Det er ikke observert løsmasser som kan føre til løsmasseskred, og det er for bratt i de aktuelle områdene til at snø skal kunne samle se og føre til snøskred her. Det kan være en mindre fare for nedfall av is, men dette kan motvirkes med lokale sikringstiltak. Det er stort sett milde vintre som sjeldent gir lengre perioder med kuldegrader. Det er hovedsakelig skredfare ved steinsprang som er utfordringen i områdene for påhuggene. Dette løses ved lokal sikring med rensk, fjellbolting og utforming av tunnelportal. Figur 3. Utsnitt hentet fra som viser aktuelle områder for steinsprang i henhold til deres database. 7 Bergmassekvalitet og grunnvannsforhold 7.1 Bergmasseklasse vestlig del Bergmassen i den vestlige delen av området vurderes generelt som god og lite til moderat oppsprukket, men at områder i nærheten av og i de to svakhetssonene vurderes til å sannsynligvis være sterkt oppsprukket. Ved forhånds vurdering av sikringsbehov etter Q- systemet er det i hovedsak godt til middels godt berg der hallene er plassert. Tunneler mellom hallene vil passere soner med kraftig oppsprekking og dårlig berg som krever mer omfattende sikring. 7.2 Grunnvann og lekkasje Det er ikke observert noen myrer, innsjøer eller bekker i de aktuelle områdene. Det er, som tidligere nevnt, bløte masser i de svært utholdende sprekkene og svakhetssonene. Det er på bakgrunn av dette rimelig å anta at det vil kunne være lekkasjer inn i bergrom som ligger i nærhet til disse ved regnvær og snøsmelting RIGberg-NOT-2 6. juli 17 / Side 8 av

9 8 Plassering, orientering og overdekning 8 Plassering, orientering og overdekning Den mest gunstige plassering av hallene med tanke på svakhetssoner mot øst og lavere overdekning mot vest er illustrerte med markert område på figur 4. Endelig plassering av hallene må tilpasses overdekning og forløpet til svakhetssoner og utholdende enkeltsprekker. Det vises til uttegning av plassering i eget tegningsvedlegg. Tenkt plassering av tunnelåpninger er illustrert med områder markert med blått på figur 4. Driften og massetransporten er planlagt med utgangspunkt i anleggsområdet i sør. Området i nord kan være en nødutgang/ventilasjonsåpning. Figur 4. Oversikt over aktuelle områder for plassering av fjellhaller (områder markert med rødt). Ogaktuelle lokasjoner av påhugg (områder markert med blått). De blå stiplede linjene indikerer svakhetssonene i området. 9 Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori definerer blant annet omfang av geotekniske undersøkelser og kontroll av prosjektering og utførelse. Geoteknisk kategori bestemmes med bakgrunn i et prosjekts pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad. Det vises til Eurokode 7 for definisjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad. Vanskelighetsgraden deles inn i tre klasser; lav, middels og høy. I dette prosjektet er vanskelighetsgraden vurdert til å være middels. Grunnforholdene i prosjektet er vurdert til å være noe kompliserte, men også oversiktlige, noe som gir en pålitelighetsklasse (CC/RC) på 3, jfr. tabell RIGberg-NOT-2 6. juli 17 / Side 9 av

10 Konklusjon og videre tiltak Tabell 1. Definisjon av geoteknisk kategori. Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4* * * * Tabell 2. Utdrag fra tabell NA. A1 i Nasjonalt Tillegg NS-EN 199. Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Atomreaktorer, lager for radioaktivt avfall Pålitelighetsklasse (CC/RC) X X (X) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i X (X) kompliserte tilfeller 1) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i enkle og oversiktlige grunnforhold 1) Med middels vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse 3 blir geoteknisk kategori 2. Bakgrunnen for valget av geoteknisk kategori 2 og ikke 3 er at grunnforholdene er såpass oversiktlige i området, samt at plasseringen av hallene er lagt i et område som skal unngå de største svakhetssonene og med relativt god kvalitet på bergmassen. Kontroll av prosjektering I henhold til Eurokode, NS-EN 199:2+A1:+NA:16, vil det ved pålitelighetsklasse 3 havne innenfor Prosjekteringsklasse PKK3 hvor prosjektet vil kreve Utvidet kontroll. Konklusjon og videre tiltak Det er gode muligheter for å kunne etablere bergrom i Hovden ved Sævareid i Fusa kommune, bergmassen er vurdert å være generelt god og lite til moderat oppsprukket. Det er viktig å tilpasse utformingen til svakhetssonene ved den østlige delen av fjellet. Sonenes utstrekning og egenskaper kan kartlegges nærmere ved boringer eller geofysiske målinger. Det må videre fastsettes utforming av bergrommene og eksakt plassering av hallene. Ved detaljprosjektering av anlegg er det nødvendig med mer detaljert kartlegging av bergmassen i kritiske områder som påhugg og kryssing av svakhetssoner. Da vil det også være mulig å utarbeide prognoser for sikringsarbeid for estimering av byggekostnad. Rystelsesgrenser, trafikkbegrensninger og andre forhold og begrensninger som angår eksisterende anlegg og naboer må også fastsettes RIGberg-NOT-2 6. juli 17 / Side av

11 96/26 96/ 96/1 F121 96/28 96/ / /3, 96/ /1 96/19 96/ /34 94/,2 93/3 94/14 94/17 94/7 93/1 93/14 93/1 94/3 96/9 96/1 96/ 94/1 96/9 2 F121 94/ /9 96/3 94/21 96/2 94/47 94/2 96/24 96/27 96/1 96/23 94/1 94/3 93/1 2 3 Hovden Vassli 96/ 96/ /3 96/ F /19 93/ /1 94/3 A A B B C C D D E E Meters

12 Snitt A-A Snitt B-B Snitt C-C Meters

13 Snitt D-D Fiskeanlegg % Snitt E-E 1 Meters