NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss KOPI ANSVARLIG ENHET 2214 Bergen Bergteknikk SAMMENDRAG Den 30. juni 2014 ble det foretatt en ingeniørgeologisk kartlegging i dagen på Løfjellet. Det ble utført en kartlegging av sannsynlige svakhetssoner, en registrering av bergarter og oppsprekking. Utover dette er det studert tilgjengelige geologiske kart og flyfoto over området. Fjellmassivet som parkeringsanlegget er planlagt i er lokalisert i Løfjellet, rett øst for Kleppestø Senter. Innenfor planområdet registrerte vi to tydelige depresjoner/kløfter i terrenget i den nordvestlige delen av det planlagte p-anlegget. Parkeringsanlegget bør plasseres og orienteres slik at skjæringer gjennom svakhetssoner og hovedsprekkeretninger begrenses i størst mulig grad. I praksis vil det si at anleggets lengdeorientering burde skjære diskontinuitetene mest mulig vinkelrett. Reguleringsområdet for 2 haller burde være i bredden 60 m. Lengden reguleres inn så mye det er behov for og plass til i lengderetningen. I høyden reguleres det fra kote 45 og nedover. Areal for regulering er minimum 20 m i alle retninger fra anlegget; over, under og på sidene av anlegget. De geologiske forholdene er vurdert slik at tilfredsstillende sikkerhet mot ras og blokknedfall burde oppnås ved bruk sikringstiltak nevnt i kap Innledning I forbindelse med planarbeid for videre utvikling av Kleppestø sentrum av Askøy kommune er det vurdert løsning med parkeringsanlegg i Løfjellet med kapasitet for ca biler. De primære målsetninger med den ingeniørgeologiske vurderingen er å avdekke optimal plassering, orientering og utforming av parkeringsanlegget, plassbehov samt en enkel estimering av sprengnings- og sikringskostnader Kleppestø P-anlegg ANNE HOMMEFOSS FRODE ARNESEN ÅSTA MIDTBØ Kleppestø P-anlegg ANNE HOMMEFOSS/ FRODE ARNESEN ÅSTA MIDTBØ ANDREW DUNN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 Figur 1. Alternativ for parkeringsanlegg i Løfjellet. 1.1 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er gjennomgått: - Berggrunns- og løsmassekart ( - Topografiske kart ( - Flyfoto ( og - Skisserte tegninger og planløsninger hos Multiconsult AS - Byggforskserien Parkeringsplasser og garasjeanlegg. - Befaring 30. juni Utførte undersøkelser Den 30. juni 2014 ble det foretatt en ingeniørgeologisk kartlegging i dagen på Løfjellet. Tilstede på befaringsdagen var ingeniørgeologene Andrew Dunn og Anne Hommefoss fra Multiconsult. Toppen av Løfjellet ble befart til fots, og deler av befaringen ble utført fra Florvågvegen. Det ble utført en kartlegging av sannsynlige svakhetssoner, en registrering av bergarter og oppsprekking. Utover dette er det studert tilgjengelige geologiske kart og flyfoto over området. 3 Topografiske forhold Fjellmassivet som parkeringsanlegget er planlagt i er lokalisert i Løfjellet, rett øst for Kleppestø Senter. Det er flere muligheter for påhuggsområdet for parkeringsanlegget. På grunn av den den kraftige stigningen fra Florvågvegen og mot Løfjellet, er det gode muligheter for å kunne angripe fra denne kanten av fjellet. Fra nordsiden av Løfjellet er det også god mulighet for påhugg, ved Strand. Terrenget stiger her med en del høydemeter på kort avstand i luftlinje. Terrenget begynner å flate noe ut ved ca. kote RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 2 av 10

3 Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg Terrengnivået på Løfjellet når opp til kote 68,62. Sørover på Løfjellet synker terrenget gradvis nedover mot sjøen. Figur 2. Topografiske kart fra Løfjellet, hentet fra Norge i 3D. 4 Grunnforhold 4.1 Bergmasse I følge NGU sitt berggrunnskart ligger området innefor Øygardskomplekset, som er omdannede dyp- og overflatebergarten. Hovedsakelig er bergarten i området granittisk øyegneis. Det går en bergartsgrense vestover på Løfjellet. Lengst vest på Løfjellet er det sannsynligvis at det kan forekomme mer av bergarten tonalittisk til granodiorittisk gneis. Observasjoner gjort fra Florvågvegen og langs de eksisterende utsprengte skjæringene tilsier at bergkvaliteten er god. Det er observert noe overheng langs skjæringen enkelte steder RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 3 av 10

4 4.2 Løsmasse På toppen av Løfjellet er det helt bart, mot øst er løsmassene varierte og for det meste beskjedne. Løsmassene, bestående av jord og vegetasjon som lyng, bartrær og noe løvtrær er hovedsakelig lokalisert der terrenget slaker ut ned mot bebyggelsen og i kløfter og forsenkninger. I store deler av planområdet er det blottlagt fjell i dagen. 4.3 Oppsprekning Følgende sprekkesystemer viser seg å være mest opptredende (for strøk- og fallobservasjoner): Sprekkesett I: Sprekkesett II: Sprekkesett III: 360 / 20 Ø. Foliasjonen 068 / 80 SØ. Steile markerte sprekker. 160 / 90. Steile sprekker. For øvrig forekommer sporadiske sprekker med orientering som kan avvike noe fra de overstående sprekkeregistreringene. Bergarten er grovblokkig og av god kvalitet slik det synes i dagen. 4.4 Svakhetssoner og slepper Innenfor planområdet registrerte vi to tydelige depresjoner/kløfter i terrenget i den nordvestlige delen av det planlagte p-anlegget. Det er sannsynlig at kløftene/svakhetssonene går et lite stykke nedover i bergmassivet, med helning mot nordvest. Disse svakhetssonene er orientert i NØ-SV retning. Se figur 2. De to kløftene registrert i dagen hadde strøk- og fallmålingene: / 70 NV / 80 NV RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 4 av 10

5 Figur 3. De to registrerte kløftene/svakhetssonene på befaringsdagen. Deres retning og fall er inntegnet på figuren. 4.5 Hydrologiske forhold Fra erfaringer i utsprengte tunneler og bergrom i tilsvarende geologiske forhold i Bergen er det forventet at bergartene er relativt tette. Det er ikke kartlagt eller observert sårbare naturområder i nærområdet Spenningsforhold Det er ikke utført spenningsmålinger i bergmassivet, men det antas at spenningene i hovedsak er gravitative. Det forventes ikke problemer med sprakefjell eller andre forhold som oppstår ved høye bergspenninger. Setningsproblematikk Bebyggelsen rundt Løfjellet, spesielt bebyggelsen ved Løfjellsvegen, er mest sannsynlig fundamentert på fjell og sprengstein, og ikke setningsømfintlige masser. Det er derfor aktuelt å anta at skadelige setninger på grunn av endret grunnvannstand ikke vil opptre. 5 Optimal plassering og orientering Foreløpig skal parkeringsanlegget ha kapasitet til ca biler. Parkeringsanlegget skal være lett tilgjengelig og ha kort avstand til fasiliteter, og lett tilgjengelig til blant annet fergekaien. Og skal tilfredsstille gjeldende krav til rømningsveier RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 5 av 10

6 Parkeringsanlegget bør plasseres og orienteres slik at skjæringer gjennom svakhetssoner og hovedsprekkeretninger begrenses i størst mulig grad. I praksis vil det si at anleggets lengdeorientering burde skjære diskontinuitetene mest mulig vinkelrett. Anlegget burde ligget dypt nok i terrenget slik at det kommer under dagfjellsonen, slik at det i hengen vil være et rimelig lag av intakte bergmasser som ikke er dagfjell. Her vil det si at overdekningen bør være ca. 20 m til heng i det planlagte parkeringsanlegget, det vil si heng ved ca. kote 40. Slik parkeringsanlegget er plassert i planområdet i dag, ligger den gunstig i forhold til de antatte svakhetssonene i terrenget. Det planlagte parkeringsanlegget ligger tilnærmet parallelt med sprekkesett III. Sprekkesett III og II kan antas å forårsake noe mer sikring i hallens vegger. I første omgang kan det antas at adkomsttunnelen på nordsiden av Løfjellet kan bli driveteknisk noe mer utfordrende enn andre steder i bergmassivet. De to antatte svakhetssonene går tilnærmet parallelt med adkomsttunnelene inn i hallen. Ut fra skisser og kartgrunnlag er det mulig at svakhetssonene kan skjære hjørnet på planlagte parkeringsanlegget lengst nordvest. Det er usikkert hvor langt svakhetssonene går ned i bergmassivet RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 6 av 10

7 Figur 4. Svakhetssonene fra befaringsdagen grovt skissert på plantegningen som foreligger per dags dato. 5.1 Vannforhold Det kan forventes drypp i anlegget på grunn av sprekker i fjellet, og små vannreservoarer i bergmassivet. Det kan derfor forventes at det må utføres vannsikring i form av duk evt plater. Behov for ventilering og avfukting i anlegget må prosjekteres av ventilasjonsansvarlig. 5.2 Areal parkeringsplasser Minimums mål for parkeringsplasser bør i følge Byggforsk Parkeringsplasser og garasjeanlegg [1]: - Bredde 2,50 m - Lengde 5,00 m - Vanlig parkeringshøyde er 2,25 m, i tillegg kommer dekketykkelser på ca. 400 mm. Det vil si at 2,70 m er minimumshøyden i parkeringsanlegg. - Toveiskjørebane med parkeringsplass på hver side er 16,30 m. - Bruttoareal per plass er 20,37 m 2. Med bruttoarel per parkert bil menes forstås nettoareal for bil pluss andel manøvreringsfeletet. Bruttoarealet per bil varierer med bredden på hver enkelt parkeringsplass og med parkeringsvinkelen RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 7 av 10

8 5.3 Kjørebane og trafikksystem Sirkulasjonssystemet avhenger av størrelsen på parkeringsanlegget. I anlegg som er større enn inntil 400 plasser, som i dette tilfellet, bør anlegget seksjoneres i enheter inntil 300 plasser. Og ved innkjøring til hver seksjon bør det opplyses automatisk om seksjonen er full eller ikke. Hovedtrafikken av fotgjengere bør separeres fra biltrafikken, slik at fotgjengere slipper å gå langs kanten av innkjøringsramper. Det kan være en fordel å bruke halvetasjer i parkeringsanlegg som går over flere plan, slik at det kan brukes korte og slake ramper. Innkjørsel og utkjørsel bør ikke krysse hverandre. Kjørebanebredden måles mellom parkeringsplassene, ikke mellom bilene. Kjørebanebredden andre steder må være minimum 2,6 m ved enveistrafikk og 5,1 m ved toveistrafikk. I tillegg må det være en sikkerhetsavstand til sidehinder, som vegger eller søyler, på til sammen 1,0m. Det er en fordel om sikkerhetsavstanden ikke fordeles likt på begge sider av kjørebanen, slik at eventuelle fotgjengere kan benytte den bredeste siden. Sikkerhetsavstanden på den smaleste siden må være minst 0,25 m [1]. Ramper bør være enveiskjørte. Maksimal stigning [1]: - 1:12 for ramper med risiko for ising - 1:10 for isfrie ramper - 1:8 for korte (maks. 0,5 etasjehøyde) isfrie ramper - 1:12 for ramper med kurve. Stigningen måles 1,5 m fra indre kjørebanekant. Lengden på rampestykket avhenger av stigningen på rampa [1]: - Ved stigning 1:20 anbefales rampestykke på 1,3 m - Ved stigning 1:12 anbefales et rampestykke på 2,1 m - Ved stigning 1:10 anbefales rampestykke på 2,5 m - Ved stigning 1:8 anbefales rampestykke på 3,1 m RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 8 av 10

9 6 Anleggstekniske forhold Fjellanlegget drives ut på konvensjonell måte, ved boring og sprengning. Utover dette blir det mer eller mindre opp til entreprenøren å planlegge hvordan fjellanlegget skal drives ut. Hallene drives ut ved takskive- og pallsprengning. Det må tas hensyn til eksisterende tilfluktsrom. 6.1 Anleggsarbeider i dagen, Anleggsarbeider i dagen omfatter i grove trekk avgraving av løsmasser, sprengning, masseflytting og sikring av skjæringer/skrenter. Sikring av naturlig fjellskrent ovenfor planlagt forskjæring og byggetomt bør komme så tidlig som mulig slik at de etterfølgende arbeider i dagen kan utføres trygt, uten risiko for ras eller steinsprang. Foreløpige undersøkelser/vurderinger indikerer at det blir mest aktuelt å sikre fjellskrent med fjellbolter. Og det forventes moderat sikringsomfang i forhold til fjellskrent og skjøringer. I påhuggene, inntil det blir støpt portal, sikres det med en kombinasjon av forbolter (spilingbolter), bergbånd og sprøytebetong. 6.2 Stabilitetssikring De geologiske forholdene er vurdert slik at tilfredsstillende sikkerhet mot ras og blokknedfall burde oppnås ved bruk av følgende sikringstiltak: Maskinell rensk/ spettrensk Fjellbolter, diameter mm og lengde 2,0-4,0 m. Spilingbolter, diameter 32 mm og lengde 6,0-8,0 m. Fjellbånd. Sprøytebetong, stålfiberarmert og/eller nettarmert. Sprøytebetongbuer benyttes der hvor soner eller andre forhold gir behov for ytterligere forsterkning. Vann-/dryppsikring. 7 Kostnadsoverslag Foreløpig estimert kostnader, ekskludert utvendige portaler og tekniske systemer, ca kr per plass. Detaljert prosjektering må utføres før presise kostestimat er mulig. 8 Arealbehov i forhold til regulering Areal for regulering er minimum 20 m i alle retninger fra anlegget; over, under og på sidene av anlegget. Reguleringsområdet for 2 haller burde være i bredden 60 m. I dette ligger det 2 haller ca. 18 m brede, 10 m pilar og eventuell en rampetunnel ca. 10 m ut og parallelt med hallene. Lengden reguleres inn så mye det er behov for og plass til i lengderetningen. Se figur 5. I høyden reguleres det fra kote 45 og nedover RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 9 av 10

10 Figur 5. Rød markering viser området for regulering. Det må også tas hensyn til andre gjeldende reguleringsplaner i området. Utklippet er hentet fra Norgeskart.no. 9 Referanser [1] Norsk byggforskningsinstitutt, 2005: Parkeringsplasser og garasjeanlegg. Byggforskserien. Planløsning Sending Oslo RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 01 Side 10 av 10