E6 Kulstaddalen nord-åkvik

Transkript

1 Skanska Norge AS E6 Kulstaddalen nord-åkvik Ingeniørgeologisk rapport for Tunnel 1 Detaljregulering Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RA-INGGEO-402 Versjon: A

2 Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Oppdragsgivers kontaktperson: Svein Ivar Sandstaa Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Oppdragsleder: Jimmy Løvø Fagansvarlig: Ingvar Tyssekvam Andre nøkkelpersoner: Torgeir Sandøy A Revisjon for detaljregulering T. Sandøy I. Tyssekvam J. Løvø Oppretting etter 3. partskontroll, Arbeidsgrunnlag T. Sandøy I. Tyssekvam J. Løvø For godkjenning 3. part T. Sandøy I. Tyssekvam J. Løvø Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 29

3 Sammendrag I forbindelse med utbyggingen av E6 Helgeland sør er det igangsatt omregulering av alle parseller, herunder Parsell 4 fra Kulstaddalen nord til Åkvik. Deler av vegtraséen er endret fra tidligere veglinje som ble regulert av Statens vegvesen i Dette har medført en endret veglinje for Tunnel 1 mellom ca. Profil nr Endringen medfører nytt tunnelpåhugg mot nord-øst (Påhugg B2). Endret veglinje gir behov for omregulering av Parsell 4. Denne rapporten tar for seg ingeniørgeologiske vurderinger for Tunnel 1 i området hvor tunnellinjen avviker fra tidligere reguleringsplan. I henhold til retningslinjer i Håndbok N500 og Eurokode 7 er tunnel med tilhørende tunnelpåhugg B2 plassert i geoteknisk kategori 3. Dette gir videre kontrollklasse U (utvidet) som gir krav til utvidet/uavhengig prosjekteringskontroll samt uavhengig utførelseskontroll. Påhugg B2 er innenfor aktsomhetsområder for skred. Dimensjonerende skredfare vurderes å være snøskred sammen med steinsprang. Det er et naturlig terrengsøkk mellom planlagt Påhugg B2 og utløpsområdet som fungerer som en naturlig fangvoll. Dette området må søkes ivaretatt ved videre prosjektering og om nødvendig forbedret. Forutsatt at terrengryggen ivaretas vurderes påhugg å tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred gitt av NA-rundskriv NA 2014/08. Tunneltrasé og Påhugg B2 har nærhet til 132 kv-mast og linje. Det er usikkerhet knyttet til tilstand for nærmeste høyspentmast samt fundamenteringsforhold for nærmeste mast til påhugg. For videre detaljprosjektering anbefales det at det gjennomføres en tilstandsvurdering av mast samt grunnundersøkelser gjennomføres for videre detaljprosjektering av metodikk for uttak av bergmasse og fastsettelse av grenseverdier for anleggs- og sprengningsarbeider. Videre vil det være en byggeforbudssone og en sikkerhetssone ut fra høyspentlinje og -mast. Nærhet til høyspentmast, tilstand av denne samt skråningsutslag i løsmasser ved påhugg må optimaliseres ved videre detaljprosjektering av påhuggsplassering for å ivareta sikkerhet mot skred samt hensyn knyttet til nærheten til høyspentlinjen. Endret linje for tunnel medfører at tunnel går tilnærmet parallelt med flere kartlagte lineamenter som kan representere svakhetssoner i bergmassen. Flere av disse har ukjent forløp mot dypet og bør dermed kartlegges ytterligere i dagen for å forsøke å tolke orienteringen. Videre følger også endret tunneltrasé mer parallelt hovedsprekkesett med orientering noe som kan medføre et høyere sikringsbehov i vederlag og heng. Det er ønskelig å benytte tunnelstein til vegformål. Det må gjennomføres bergtekniske laboratorietester av bergmassen for å kunne avgjøre bruksområder for tunnelsteinen Side 3 av 29

4 Innhold Innledning og bakgrunn 6 Bakgrunn og hensikt 6 Eksisterende grunnlagsmateriale 6 Endring av vegtrasé 6 Rapportens innhold 7 Geoteknisk kategori 7 Prosjekterings- og utførelseskontroll 9 Utførte grunnundersøkelser 10 Ingeniørgeologisk kartlegging 10 Grunnundersøkelser 10 Grunnforhold (faktadel) 11 Områdebeskrivelse og topografi 11 Kvartærgeologi 12 Geologiske forhold 12 Strukturgeologi 13 Svakhetssoner 14 Hydrogeologi 14 Nærliggende bebyggelse og infrastruktur 14 Nærføring til 132 kv høyspentlinje 16 Aktsomhet for skredfare 16 Grunnvannsbrønner 17 Ingeniørgeologiske vurderinger (tolkningsdel) 18 Skredfare for påhugg og endret veglinje 18 Nærhet til 132 kv høyspent 19 Påhuggsplassering, Påhugg B2 19 Bergoverdekning 20 Bergspenning 20 Tolkning av svakhetssoner 20 Bergmasseklassifisering 22 Forventede sikringsmetoder og mengder 22 Metodikk for uttak av bergmasse 22 Bor- og sprengbarhet 22 Anvendelse av bergmasse 23 Hydrogeologi Side 4 av 29

5 Krav til vibrasjoner fra sprengnings- og anleggsarbeid 23 Usikkerhet knyttet til geologiske forhold 24 Supplerende grunnundersøkelser for detaljprosjektering 24 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 25 Ingeniørgeologisk kompetanse under bygging 26 Videre arbeid 27 Referanser 28 Vedlegg Side 5 av 29

6 Innledning og bakgrunn Bakgrunn og hensikt I forbindelse med utbyggingen av E6 Helgeland sør er det igangsatt omregulering av vegstrekningen fra Kulstaddalen nord-åkvik (Parsell 4). Deler av veglinjen er endret fra tidligere vegtrasé som ble regulert av Statens vegvesen i Dette medfører behov for ny detaljregulering av Parsell 4. Norconsult AS er engasjert som rådgiver for Skanska Norge AS. Denne rapporten gir en redegjørelse for ingeniørgeologiske vurderinger for tunneler i Parsell 4 hvor vegtrasé avviker fra tidligere regulert område. Eksisterende grunnlagsmateriale I forbindelse med detaljregulering i 2013 ble det utarbeidet følgende ingeniørgeologiske dokumenter: Geologi. Ingeniørgeologisk rapport 3 stk tunneler E6-04 Kulstaddalen nord-åkvik, Vefsn kommune, til detaljreguleringsplan (Statens vegvesen, 2010a). Skredfarevurdering E6-04 Kulstaddalen nord-åkvik, til detaljreguleringsplan, Vefsn kommune (Statens vegvesen, 2010b). Endring av vegtrasé Det er planlagt 3 tunneler langs Parsell 4. Endret veglinje medfører at Tunnel 1 vil gå utenfor tidligere reguleringsplan fra 2013, se Figur 1. Ny veglinje er omforent mellom Skanska og Statens vegvesen gjennom dialogfasen i prosjektet E6 Helgeland sør. Ny trasé for tunnel avviker fra gjeldende reguleringsplan ved ca. Profil 1630 og går lenger mot nord, men tilnærmet parallell med tidligere veglinje. Se foreløpig plan- og profiltegning Z4003 i Vedlegg A som viser ny vegtrasé sammenstilt med gjeldende reguleringsplan. Opprinnelig Tunnel 1 var ca meter lang og gikk gjennom Åsnevet, mellom Skåtsmyra og Myrmolia inn i et eksisterende steinbrudd utenfor nordlig påhugg. Endringen av tunneltrasé medfører en kortere tunnel på ca. 880 meter. Nytt påhugg mot nord er planlagt å komme ut i markert terrengrygg nedenfor Båtholflåget, som er en markert berghammer («flåg»). Foreliggende veglinje er trukket så langt ut fra fjellsiden som geometrien til veglinjen tillater. Dette med hensyn til at bergoverflaten faller av inn mot fjellsiden og løsmassemektigheten der øker. I tillegg ønskes det å maksimere avstand til fjellsiden med hensyn til skredfare. Veglinje er ikke fastlåst og detaljplassering av påhugg og veglinje er ikke utført. Tunnelklasse for alle tunneler er fastsatt til Tunnelklasse B med tunnelprofil T9,5 (Statens vegvesen, 2010a). Det vil være aktuelt å ta breddeutvidelse for portal i selve tunnelløpet, noe som vil gi tverrsnitt for påhugg på ca. T13,5. Tunnelen er i sør planlagt med slak venstrekurve med radius 900 m. til ca. 1/3 del inn i tunnelen. Videre fortsetter den helt ut i en slak høyrekurve med radius 1100 m. Tunnelen er planlagt med helning fra sør mot nord. I sør enden starter tunnelen i en slak høybrekkskurve. Videre vil den ha gjennomgående 4,1% lengdefall mot nord Side 6 av 29

7 Figur 1: Oversiktsfigur fra Statens vegvesen sin ingeniørgeologirapport. Endring av veglinje for Tunnel 1 og dagsonen er skissert med rød stiplet linje (Statens vegvesen, 2010a). Rapportens innhold Denne rapporten sammenstiller ingeniørgeologiske vurderinger for tunneler i områder hvor ny veglinje avviker fra tidligere regulerte vegtrasé. Rapporten vil dermed omtale forhold som ikke er omfattet av tidligere utførte geologiske rapporter til detaljregulering. For Parsell 4 vil dette omfatte deler av Tunnel 1 med tilhørende ny påhuggsplassering mot nord (Påhugg B2). Ny veglinje går parallelt med tidligere regulert linje og mange vurderinger vil derfor være sammenfallende. Vurderingene Statens vegvesen har gjort til detaljregulering i 2013 anes derfor som relevante og representative også for endret vegtrasé. Det vil derfor i foreliggende rapporter henvises til tidligere utførte vurderinger der hvor dette er hensiktsmessig. Nye forutsetninger og endrede forhold vil bli omtalt og vurdert i foreliggende rapport. Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori fremkommer som en funksjon av prosjektet pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad og fastsettes i henhold til Eurokode 7 (NS-EN :2004+NA:2008). For vegtunneler vil også valg av geoteknisk kategori ha føringer i Håndbok N500 Vegtunneler (Statens vegvesen, 2016) Side 7 av 29

8 Statens vegvesen har tidligere vurdert ut ifra skadekonsekvens og vanskelighetsgrad at tunnelene langs Parsell 4 havner inn under geoteknisk prosjektklasse 2 i henhold til NS I henhold til håndbok N500 ligger alle tunnelprosjekter i utgangspunktet i geoteknisk kategori 3, men kategorien kan variere innenfor forskjellige deler av prosjektet. Ingen tunneler skal defineres som geoteknisk kategori 1. For tunnelpåhugg setter N500 krav om at geoteknisk kategori 3 beholdes gjennom prosjektering og bygging for tunnelpåhugg. Påhuggsområdet er dekt av mektige løsmasser og det er ingen bergblotning i nærhet av påhuggsområdet. Kjennskap til bergoverflaten er gjennom grunnboringer. Faktiske bergforhold vil først avdekkes etter avgraving. Påhugg vil også få nærhet til 132 kv-høyspentlinje som trolig må være i drift under driving av tunnel. Dette er forhold som gjør at driving av tunnel og arbeider i dagsone trolig må gjennomføres med restriksjoner i forhold til både nærhet, sikkerhet og vibrasjoner. Vanskelighetsgraden vil derfor være middel til høy. Konsekvensklasse ved påhuggsområde (CC) kan settes til CC3 da brudd på strømforsyningen vil medføre svært store økonomiske konsekvenser, se Tabell 1. Tabell 1: Valg av konsekvensklasse fra Eurokode 0 Konsekvensklasse CC3 gir Pålitelighetsklasse CC/RC 3. Dette gir geoteknisk kategori 3 ved middels/høy vanskelighetsgrad, se Tabell 2. Tabell 2: Fastsettelse av geoteknisk kategori for tunneler Parsell 4 (NBG, 2011). Konsekvens-/ Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4 * * * 1 NS3480:1988 «Geoteknisk prosjektering Fundamentering, grunnarbeider, fjellarbeider» ble erstattet av NS-EN : Side 8 av 29

9 Prosjekterings- og utførelseskontroll Kontrollform og kontrollklasser ved prosjektering og utførelse er gitt i håndbok N200 Vegbygging (Statens vegvesen, 2014a) og Eurokode 0 (NS-EN NA:2008). Geoteknisk kategori 3 og konsekvens-/pålitelighetsklasse CC/RC 3 gir krav om kontrollklasse U (utvidet), se Tabell 3. Tabell 3: Valg av kontrollklasse gjøre ut ifra geoteknisk kategori og konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (Statens vegvesen, 2014a). Krav til kontrollformer for kontrollklasse U er gitt i Eurokode 0. For kontrollklasse U vil dette medføre et utvidet krav fra kontrollklasse N (normal) ved krav om utvidet prosjekteringskontroll samt uavhengig kontroll av utførelse, se Tabell 4. Tabell 4: Krav til kontrollform er gitt i Eurokode 0 og er avhengig av kontrollklasse (Statens vegvesen, 2014a). Ut ifra vanskelighetsgrad og økonomisk konsekvens for Tunnelpåhugg B2 bør utvidet prosjekteringskontroll utføres av et annet foretak enn prosjekterende (uavhengig kontroll). Det vil være krav om uavhengig kontroll av utførelse Side 9 av 29

10 Utførte grunnundersøkelser Ingeniørgeologisk kartlegging Supplerende geologisk kartlegging for reguleringsplan samt detaljprosjektering er gjennomført. Hensikt med befaringen var å gjennomføre supplerende strukturkartlegging, registrering av bergblotninger, skredfarevurdering samt planlegging av supplerende grunnundersøkelser. Utførte befaringer er oppsummert i Tabell 5 Tabell 5: Oversikt over utførte befaringer Dato Utført av Hensikt Ingvar Tyssekvam Torgeir Sandøy Arnstein Ommedal Torgeir Sandøy Innledende vurdering av skredfare, plassering av vegtrasé og omfang supplerende grunnundersøkelser Skredfarevurdering, utforming dagsone og nærhet til høyspent, supplerende geologisk kartlegging Grunnundersøkelser I forbindelse med tidligere regulert veglinje er det gjennomført grunnundersøkelser til detaljregulering for opprinnelig Påhugg B mot nord. Påhugg mot nord for foreliggende ny veglinje benevnes i denne rapporten Påhugg B2. Det er tidligere ikke gjennomført grunnundersøkelser for Påhugg B2. Supplerende grunnundersøkelser for detaljregulering samt detaljprosjektering pågår under utarbeidelse av denne rapporten. Boringer for påhuggsområdet og dagsone er utført, men geoteknisk rapport er ikke publisert. Resultatene er derfor gjengitt på en foreløpig detaljtegning for Påhugg B2, se Vedlegg A Side 10 av 29

11 Grunnforhold (faktadel) Områdebeskrivelse og topografi Helningskart av påhuggsområde B2 er gitt i Figur 2 og dette viser tydelig det bratte terrenget opp Båtholsflåget ovenfor veglinjen. Området er preget av tett granskog med unntak langs høyspentgate som er rydde, se Figur 3. Mellom påhugg og fjellside er det en naturlig terrengrygg/terrengforsenkning som også kan ses på Figur 3 samt indikert på kart i Vedlegg A. Figur 2: Helningskart som viser påhuggsområde og skissert veglinje (rød stiplet linje) og påhuggsområde mot nord (NGI, 2017). Figur 3: Sammensatt bilde som viser terreng over tunnel. Påhugg er planlagt i granskog midt i bildet. Legg merke til terrengforsenkning til høyre i bildet og høyspentmast (Mast A) til venstre i bildet Side 11 av 29

12 Kvartærgeologi For generell beskrivelse av kvartærgeologiske forhold henvises det til ingeniørgeologisk rapport for detaljregulering Kapittel 2.1 (Statens vegvesen, 2010a). Dagsonen ved Påhugg B2 er av Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlagt til å være tykke havog fjordavsetninger, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet (NGU, 2017). Se Figur 4 for utsnitt av kvartærgeologisk kart. Ved påhuggsområde og langs tunneltrasé er det observert blokker under vegetasjon, men ingen sikre bergblotninger. Langs høgspenttrasé oppover i terrenget er det observert et tynnere vegetasjonsdekke og løsmasser er her definert som tynt humus-/torvdekke av NGU. Figur 4: Utsnitt fra Nasjonal løsmassedatabase (NGU). Stiplet linje viser omtrentlig veglinje og påhuggsplassering (NGU, 2017). Foreløpige resultater fra grunnundersøkelsene indikerer at løsmassene i området i hovedsak er morene, som til dels er meget fast i dybden. Lokalt kan det være topplag (0-5 m under terreng) med mye innhold av silt og leire, men under dette indikerer boringer at det er meget fast. Sør-vest for påhugget indikerer boringer at berg ligger 4-8 m under terreng. Videre viser boringer at dybden til berg øker betraktelig mot nord-øst. Det vil bli utarbeidet en egen geoteknisk rapport i forbindelse med detaljregulering for veglinje som vil omhandle blant annet dagsonen ved påhugget. Geologiske forhold Det er få bergblotninger i området og eksponert bergmasse er kun registrert høyt i terrenget ved potensielle løsneområder for steinsprang. Det ble observert en gabbro med lys matriks, mørk forvitringsoverflate og stengelige pyroksenmineraler, noe som stemmer med Norges geologiske undersøkelse sitt berggrunnskart hvor bergarten er kartlagt som Hyperstengabbro. Bergarten er en del av Helgelanddekkekomplekset som er tolket til å være framskjøvet under den Kaledonske fjellkjededannelsen (NGU, 1996) Side 12 av 29

13 Observert bergmasse fremstår massiv og generelt med lite overflateforvitring i dagfjellsonen. I området over Påhugg B2 er bergmassen svapreget (Båtholflåget). Ut ifra foreliggende bergartskart fra NGU forventes det ingen bergartsskiller langs tunneltraséen, men granittganger og granittiske intrusjoner kan forekomme. Se også ingeniørgeologisk rapport til detaljreguleringsplan Kapittel 2.2 (Statens vegvesen, 2010a). Strukturgeologi Det er ingen bergblotninger i planlagt påhuggsområde. Nærmeste kartlagte bergblotning var opp mot Båtholflåga, se vedlagte ingeniørgeologiske kart. Det er derfor få supplerende sprekkeregistreringer. I forbindelse med utarbeidelse av ingeniørgeologisk rapport til detaljreguleringsplan i 2013 er det utført strukturgeologisk kartlegging langs tunneltrasé av Statens vegvesen samt ved Forsmolia steinbrudd nordøst for Påhugg B2. Se ingeniørgeologisk rapport Kapittel (Statens vegvesen, 2010a) og sprekkerose som er gjengitt i Figur 5. Statens vegvesen beskriver i sin rapport at det generelt er kartlagt 4 sprekkesett med sporadiske sprekker. Videre er sprekkeflatene generelt omtalt som ru og plane. Ny tunneltrasé har orientering mellom 010 og 030 som indikert i Figur 5. Ny tunneltrasé Figur 5: Sprekkeregistreringer for alle sprekker (Statens vegvesen, 2010a). Orientering for ny tunneltrasé er lagt inn i figuren Side 13 av 29

14 Svakhetssoner I forbindelse med gjeldende reguleringsplan er det kartlagt 5 mulige svakhetssoner (a, b, c, d og e). Generelt er det registrert lineamenter med to orienteringer langs tunneltrasé (Statens vegvesen, 2010a): 1. NV-SØ, med antatt steilt fall 2. NNØ-SSV med antatt moderat til steilt fall mot SØ. I forbindelse med endret trasé er det i tillegg kartlagt flere potensielle lineament (f, g, h og i) ut ifra studier av ortofoto, topografiske kart og feltbefaring. Lineamentene er gjengitt på vedlagte ingeniørgeologiske kart og sammenstilt sammen med tidligere kartlagte lineament, se Vedlegg A. Hydrogeologi Det henvises til ingeniørgeologisk rapport Kapittel 4.1 (Statens vegvesen, 2010a). Det er ingen vann eller markerte elver over endret vegtrasé og kun mindre bekker i forsenkninger er observert. Gammel trasé passerte rett under et myrområde (Langmyra), men ny trasé har noe større avstand til denne. Nærliggende bebyggelse og infrastruktur Slik veglinjen foreligger nå vil tunnel passere tett på 132 kv-høyspentlinje ved ca. Profil 2990, se Figur 6 og vedlagte detaljutsnitt for påhuggsområde (Vedlegg A). Selve påhuggsflaten vil ha ca. 62 meters avstand (sprengningssted) til høyspentmast og vil på det nærmeste være ca. 20 meter fra ytterste fase for høyspent (normalt på linjen). Foreløpige graveskråninger vil være ca. 8,5 meter fra midterste fase Side 14 av 29

15 Figur 6: Utsnitt fra vedlagte tegninger som viser detalj av påhuggsområde og nærhet til høyspentlinje (midterste fase) og høyspentmast ved ca. Profil nr Ved kryssing under høyspentmast vil tunnel ved Profil nr være ca. 12 meter horisontal øst for høyspentmast. CL tunnel befinner seg her på ca. kote 64 og høyspentmast på kote 95. Dette gir en vertikalavstand fra heng tunnel (sprengningssted) til mastefundament på ca. 24 meter. Tunneltrasé går tilnærmet parallelt med høyspentlinjen og passerer fire høyspentmaster, se Vedlagt ingeniørgeologisk kart for mastenavn og plassering. Nærmeste avstand fra tunnel (sprengningssted) til høyspentmast er gitt i Tabell 6. Tabell 6: Tabell som viser minste avstand mellom høyspentmast og sprengningssted i tunnel. Mast Horisontal avstand [m] Vertikal avstand [m] Minste avstand [m] A B C D 54, E 59 61,5 85 Det er ikke andre nærliggende bygninger eller bebyggelse til området som avviker fra tidligere reguleringsplan. For vurderinger for sørlige del av tunnel og Påhugg A mot sør-vest henvises det til Statens vegvesen sin ingeniørgeologiske rapport for gjeldende reguleringsplan Kapittel (Statens vegvesen, 2010a) Side 15 av 29

16 Nærføring til 132 kv høyspentlinje Dialog er opprettet med Helgeland kraft med hensyn til nærføring av veglinje til høyspent. Helgeland kraft har et rettighetsbelte som angir en byggeforbudssone rundt høgspentlinjen. Denne strekker seg 15 meter ut fra midterste fase på 132 kv-linjen og 10 meter ut fra ytterste fase. Det er i tillegg definert en sikkerhetssone som strekker seg 30 meter ut fra ytterste fase. Arbeid innenfor sikkerhetssone skal godkjennes og følges opp av Helgeland kraft. Det skal i utgangspunktet ikke bygges innenfor byggeforbudssonen. Særskilte tilfeller kan vurderes av Helgeland kraft. Helgeland kraft er forespurt, men det finnes ikke informasjon om hvordan høyspentmast er fundamentert, relevante tegninger eller informasjon om hvem som har prosjektert linjen. Mast plassert nærmest Påhugg B2 har en slak vinkelendring på høyspentlinje, og denne forventes derfor å være en vinkelmast. Aktsomhet for skredfare Påhuggsområdet er innenfor Norges geotekniske institutt (NGI) sitt aktsomhetskart for snøskred og steinsprang samt NVE sitt aktsomhetskart for steinsprang, se Figur 7. Figur 7: Påhugg B2 er innenfor NGI sitt aktsomhetskart for snøskred og steinsprang (brun skravur) samt NVE sitt aktsomhetskart for steinsprang (sort skravur) (NVE, 2017) Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg er gitt fra Statens vegvesen i NA-rundskriv 2014/08 (Statens vegvesen, 2014c). For E6 Kulstaddalen nord-åkvik er dimensjonerende ÅDT 3250 noe som gir Konsekvensklasse D og akseptabel Sannsynlighetsklasse V, VI og VIII se Figur Side 16 av 29

17 Dette gir at største tillatte årlige sannsynlighet for skred pr. enhetsstrekning er 1/50. Enhetsstrekningen er definert som 1 km. Figur 8: Risikomatrise fra NA-rundskriv 2014/08 som viser akseptabel strekningsrisiko for aktuell vegstrekning (rødt rektangel). Grunnvannsbrønner Det er ingen registrerte grunnvannsbrønner i Nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA i nærhet av tunneltrasé (NGU, 2017) Side 17 av 29

18 Ingeniørgeologiske vurderinger (tolkningsdel) Skredfare for påhugg og endret veglinje Det er tidligere utført skredfarevurdering for gjeldende regulert linje (Statens vegvesen, 2010b). Denne skredfarevurderingen dekker ikke nytt påhugg B2 og tilhørende veglinje. Påhuggsområdet og tilhørende dagsone er innenfor aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang, se Kapittel 3.9. Som helningskartet i Figur 2 og bilde Figur 9 viser så er det bratte eksponerte berghammere (flåg) over påhuggsområdet. Det ble også observert mindre lokale berghammere som ikke er fanget opp av helningskartet. Eksponerte berghammere utgjør ca høydemeter og strekker seg opp til ca. kote 200. Partiet under berghamrene består av vegetasjondekte gamle skredmasser. Figur 9: Bilde tatt fra bunn av utløpsområdet opp mot eksponerte flåg ("Båtholsfloga"). Urmasser i nedre del av fjellsiden ses tydelig på bildet. Nedenfor berghammer er det ansamling av gamle urmasser. Enkelte ferskere steinsprang ble observert. Det er mindre vegetasjon under berghammerne noe som kan tyde på skredaktivitet. Mangel på vegetasjon kan muligens også forklares ved dårligere bonitet i vegetasjonsdekte urmasser. Dimensjonerende skredtyper vurderes å være snøskred samt steinsprang. Berghammeren er imidlertid så bratt at dette forhindrer opplagring av store snømengder da snøskred vil utløses hyppigere på grunn av helning i løsneområdet. Foreliggende veglinje er flyttet så langt ut fra fjellsiden som veggeometri per nå tillater. Dette for å maksimere avstand til fjellsiden, men også ivareta naturlig terrengrygg mellom påhugg/veglinje og utløpsområder (Se tegning V4000, Vedlegg A). Det ble ikke observert steinsprang som har passert denne terrengryggen Side 18 av 29

19 Ved videre detaljprosjektering av veglinje og påhuggsplassering må hensyn til skredfare ivaretas. Det beste tiltaket for skredfare vurderes å være å ivareta naturlig terrengrygg. Det må også vurderes om denne kan forbedres ved å øke høyden på ryggen, særlig i sørvest hvor terrengryggen er minst. Om mulig kan stedlige avgravde masser benyttes om disse er egnet. Dersom naturlig terrengrygg ikke kan ivaretas må det vurderes om masser kan avgraves og ny fangvoll kan etableres. Såfremt naturlig terrengvoll kan ivaretas vurderes veglinje å tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred for sannsynlighetsklasse V, med krav til største årlige nominelle sannsynlighet for skred 1/50. Nærhet til 132 kv høyspent Veglinje og påhugg må detaljplasseres i samråd med Helgeland kraft ut ifra byggeforbudssonen samt risikovurdering for hvilke arbeid som tillates innenfor sikkerhetssonen. Ut ifra nærhet til mastefundament bør det undersøkes om høgspent skal, eller kan, kobles ut i en periode når sprengningsarbeidet er nærmest. Påhuggsplassering, Påhugg B2 Foreløpige resultater fra utførte grunnundersøkelser i påhuggsområdet er gitt i vedlagt detaljtegning for påhugg B2 i Vedlegg A. Grunnundersøkelser pågår ved utarbeidelse av denne rapporten og geoteknisk rapport for grunnundersøkelsene foreligger ikke på nåværende tidspunkt. Alle grunnboringer er i utgangspunktet boret minimum 3 meter i fast berg for bestemmelse av bergoverflate. Grunnboringer indikerer at bergoverflaten faller av inn mot fjellsiden (sørøst). Det er varierende løsmassemektighet i dagsonen men dybden mot berg avtar inn mot påhuggsområdet. Siden bergflaten avtar, samt på grunn av nærhet til høyspentlinje, vil det være aktuelt med et skrått påhugg. Foreliggende påhugg er plassert ved Profil nr i venstre side og Profil nr i høyre side av påhugget (sett i stigende profilering). Dette gir en overdekning i høyre side på ca. 6,1 meter og 7 m i venstre side. Forskjæringene i påhuggsområdet vil få opp mot 13 m høyde. Løsmassetykkelse er av grunnundersøkelser målt generelt til 4-8 meter i påhuggsområdet, men øker utover i dagssonen samt inn mot fjellsiden hvor mektigheten er over 20 meter. Se vedlagte detaljtegning for påhugg for Ved videre prosjektering av påhuggsplassering må det gjøres en tverrfaglig vurdering for å finne optimal plassering av påhugget. Nærhet til mastefundament samt høyspentlinjer vil sammen med skredfare være med å styre påhuggsplasseringen. Det er ønsket å ta volumutvidelse for portal inne i tunnelen, men det må vurderes også om denne må tas utenfor påhuggsflate som portalkonstruksjon. Dette for å redusere tverrsnitt for tunnel og øke bergoverdekningen. Graveskråninger er per nå inntegnet med fall 1:2 i henhold til foreløpige resultat fra totalsonderinger, men geoteknikk må vurdere om helning på masser kan økes i både permanent- og anleggssituasjon. I tillegg må entreprenør sitt behov for avgraving i anleggsfasen også vurderes nærmere. I ytterste konsekvens kan det være aktuelt å spunte løsmasser i områder dersom arealet mot høyspent ikke tillater avgraving. Det må i tilfellet gjøres en geoteknisk vurdering av spuntbarhet for masser. Både vertikal og horisontalkurvatur for tunnel og påhugg må optimaliseres opp mot nevnte problemstillinger og det finnes muligheter for å trekke påhugg lenger ut fra høyspent ved å senke vertikalkurvaturen til veglinja. På grunn av mektige løsmasser er det foreløpig lagt til grunn ca. 7 m bergoverdekning i påhugget. Observasjoner av gabbro langs Parsell 4 indikerer en massiv bergmasse med liten grad av forvitring og ingen distinkt dagfjellsone. Det er imidlertid stedvis observert avløste blokker i øvre del av bergmassen. Det bør derfor tas høyde for at øverste 1-2 meter av bergmasse kan mangle innspenning. Etter avgraving og påbegynt sprengningsarbeid må supplerende geologisk kartlegging Side 19 av 29

20 gjennomføres i påhuggsområdet for å vurdere om det må tas spesielle hensyn ved uttak og sikring av bergmassen inn mot tunnelpåhugget. Bergoverdekning Terrengoverdekningen for tunnel er på det meste ca. 115 meter. Generelt har tunnelen som den foreligger tilfredsstillende overdekning langs hele traséen. Inn mot Påhugg B2 (nord) avtar terrenghelningen over tunnelen ca. ved Profil nr Her er terrengoverdekningen ca. 40 meter og antatt tynt løsmassedekke da det der registrert potensielle blotninger over tunneltraseen her (usikre registreringer). Terrenget ut mot Påhugg B2 faller slakt av, noe gjør at bergoverdekningen her er ventet å avta forsiktig ut mot påhugget. Utvalgte målinger av bergoverdekning er gitt i Tabell 7, fra områder med nærliggende grunnboringer. Tabell 7: Sammenstilling av bergoverdekning innmålt fra bergmodell. Høyde målt langs CL-vegtrase Profil nr. Bergoverdekning Relevante grunnboringer ,5 m P ,1 m P4-12, P ,9 m P4-14, P ,6 m P4-20, P ,7 m P Påhugg 6,1-7 m P4-106 Bergspenning Det er ikke gjennomført bergspenningsmålinger i området. Ut ifra topografiske forhold vil terrengoverdekning bli opp mot 115 meter. Det ventes derfor ikke problemer med for høye bergspenninger grunnet gravitativ spenningsopplagring. Høye horisontalspenninger er ikke kjent fra tidligere anlegg (Statens vegvesen, 2010a). Tolkning av svakhetssoner Det er kartlagt og registrert 9 lineamenter i terrenget over planlagt tunnel, se også Kapittel 3.5. Ut ifra tolkning av lineamentene vil tunnelen slik den foreligger krysse fire av disse svakhetssonene (a, b, c og d). Ny tunneltrasé vil i tillegg følge tilnærmet parallelt flere potensielle svakhetssoner (lineament d, f og i/h). Forløpet til disse sonene mot dypet vil avgjøre hvorvidt de vil komme i kontakt med tunneltraséen. Tolkning og beskrivelse av lineamenter fra Statens vegvesen sin ingeniørgeologiske rapport er sammenstilt med tolkning av nye lineamenter i Tabell Side 20 av 29

21 Endret trasé vil medføre at tunnel går tilnærmet parallelt med flere lineamenter (d, f og h/i). Lineament d er tolket til å ha et fall steilt mot NV noe som vil medføre at tunnel vil krysse lineamentet. Det er usikkerhet til lineament f sitt forløp mot dypet. Som sprekkerose i Figur 5 viser er det kartlagt sprekker med samme orientering med fall både mot ØSØ (40-60 og ), men det er også registrert sprekker med tilnærmet lik orientering og fall mot NV. Lineament f blir noe mindre tydelig mot NØ, men det er tolket at denne kan ha flere potensielle forløp (f1 og f2). Ut ifra tolket lineament f1 antas det at sonen har et steilt forløp mot dypet med mulig fall mot SØ. Det vil derfor være mulighet for at denne vil gjøre seg gjeldende på tunnelnivå. Tabell 8: Sammenstilling av registrerte lineamenter som kan utgjøre potensielle svakhetssoner i bergmassen. Se vedlagte ingeniørgeologisk tegning for navnsetting og tolket forløp til lineamenter. Lineament Antatt mektighet Antatt fall Beskrivelse a < 5 m Steilt Fremstår som et lineament med forventet mektighet <5 meter. Karakteristikk ukjent på grunn av overdekning. b < 5 m Steilt Fremstår som et lineament med forventet mektighet <5 meter. Karakteristikk ukjent på grunn av overdekning. c < 5 m Steilt Fremstår som et lineament med forventet mektighet <5 meter. Karakteristikk ukjent på grunn av overdekning. d < 5 m Steilt mot NV e < 10 m Steilt mot NV f1/f2 < 5 m f1: steilt mot SØ. f2: Mot NV/V. Fremstår som et lineament med forventet mektighet <5 meter. Karakteristikk ukjent på grunn av overdekning. Forventes å krysse ny tunneltrasé Forventet mektighet < 10 m. Usikkert forløp mot tunnelen. Karakteristikk ukjent på grunn av overdekning. Usikkert forløp mot dypet. Potensielt følger lineamentet parallelt med traseen. Fall til sone vil avgjøre om sone vil komme i kontakt med tunnel. Et potensielt forløp kan være vist ved f2. g <5 m Steilt Fremstår som et lineament med forventet mektighet <5 meter. Karakteristikk ukjent på grunn av overdekning. h < 5 m Steilt Kan være samme lineament som i. Fremstår som et lineament med forventet mektighet <5 meter. Karakteristikk ukjent på grunn av overdekning. i < 5 m Steilt Kan være samme lineament som h. Fremstår som et lineament med forventet mektighet <5 meter. Karakteristikk ukjent på grunn av overdekning. Krysser tunnel Profil nr Profil nr Profil nr Profil nr Antas ikke f1 krysser potensielt tunnel. Usikkert forløp. Nei Nei Nei Side 21 av 29

22 Veglinjen går per nå tilnærmet midt mellom lineament d og f1. Dersom supplerende feltkartlegging styrker antagelsen om f1 sitt fall mot SØ bør en vurdere å justere veglinje for å øke avstand til lineamentet, eller forsøke å krysse dette med større vinkel dersom veggeometri tillater dette. Bergmasseklassifisering På grunn av manglende og usikre bergblotninger har det ikke vært mulig å registrere Q-verdier for vurdert område. Det presenteres derfor ikke Q-verdier i denne rapporten. Forventede sikringsmetoder og mengder Det henvises til Statens vegvesen sin ingeniørgeologiske rapport for gjeldende reguleringsplan, Kapittel og Kapittel 6 (Statens vegvesen, 2014b). Da denne rapporten ikke skal danne grunnlag for senere utarbeidelse av konkurransegrunnlag utarbeides det ikke ny prognose for sikringsmengder. Statens vegvesen har tidligere gjennomført kartlegging langs tunneltrasé med tilhørende prognose av antall bergklassefordeling langs tunnel. Endringen av veglinje medfører at orienteringen av tunnelen går mer parallelt med kartlagte hovedsprekkesett med orientering , se sprekkerose Figur 5. Dette kan medføre et økt behov for sikring i vederlag/heng siden sprekkesettet i stor grad vil følge veglinjen. Det er usikkerhet knyttet til svakhetssoner sine forløp. Dette gjelder særlig svakhetssone f og d som går tilnærmet parallelt med tunnelstrasé. Dersom disse gjør seg gjeldende ved tunnelnivå vil disse potensielt kunne følge over en stor andel av tunneltrasé. Om mulig bør lineamentene kartlegges nærmere i felt for å prøve å anslå den potensielle svakhetssonen sitt fall mot dypet. Minst overdekning vil det være ut mot Påhugg B2. Dersom bergmassen her i tillegg mangler innspenning kan det være behov for tyngre sikringsmidler ut mot påhuggsområdet. Metodikk for uttak av bergmasse Tunnelen skal drives med konvensjonell boring og sprengning og dette er lagt til grunn for utarbeidelse av denne rapporten. Ved driving i nærheten av høyspentmaster og i dagsone må krav til forsiktig sprengning og tiltak for å hindre sprut påregnes. Ut ifra grenseverdier for vibrasjoner fra sprengnings- og anleggsarbeider må driveopplegget tilpasses faktiske induserte vibrasjoner fra vibrasjonsmålere. Slik vegtrasé foreligger må det påregnes behov for redusert salvelengde og salvestørrelser ved driving nær høyspentmast. Det kan bli aktuelt med delte tverrsnitt for å redusere salvestørrelser i områder med størst nærhet. Dersom krav til grenseverdier ved sprenging ikke kan overholdes må forsiktig uttak av bergmasse ved pigging og eller splitting vurderes nærmere. Ut ifra fundamenteringsforhold og vibrasjonskrav for høyspentmast må uttaksmetode og strategi for forsiktig uttak av bergmasser vurderes nærmere ved detaljprosjektering av tunnel. Bor- og sprengbarhet Generelt forventes gabbro å ha middels borbarhet og god sprengbarhet Side 22 av 29

23 Tilstedeværelse av granittganger eller granittiske intrusjoner kan gi høyere andel av kvartsmineraler og dermed høyere borslitasje samt være noe mer sprengningssensitiv. Anvendelse av bergmasse Prosjektet vil ha behov for uttak av bergmasse som egner seg til vegformål. Kartlagt bergmasse fremstår som massiv og kompetent og det er erfaringer fra nærligende gabbro-forekomster at denne kan benyttes til vegformål. Forsmolia steinbrudd er et større steinbrudd som drives i samme bergmasse/forekomst og ligger ca. 600 meter øst for Påhugg B2. Det vil være aktuelt å benytte bergmassen til bære- og/eller forsterkningslag for veg. I forbindelse med uttak av masser må det gjennomføres laboratorieanalyser av bergartsprøver for å avgjøre anvendelsesområder til bergmassen til vegformål. Hydrogeologi Statens vegvesen forventer innlekkasje som spredte drypp og mindre punktlekkasjer i forbindelse med vannførende sprekker og svakhetssoner samt økt innlekkasje for påhuggsområder. Denne vurderingen støttes. Avhengig av dagfjellsonens mektighet ved påhugg B2 kan det være noe mer innlekkasje inn mot påhugget på grunn av at overdekningen er mindre her. Drenasjefeltet vurderes imidlertid å være noe begrenset direkte over påhuggsområdet og første del av tunnelen, da terrenget faller av til begge sider for vegtrasé og det her er observert naturlige bekkeløp. I forbindelse med detaljprosjektering må innlekkasjekrav for tunneler fastsettes av hydrogeologer. Krav til vibrasjoner fra sprengnings- og anleggsarbeid Veiledende grenseverdier for sprengningsarbeid bør fastsettes i henhold til NS 8141:2001 (Standard Norge, 2001). For vibrasjoner fra annen anleggsvirksomhet enn sprengning er standard NS :2013 gjeldende (Standard Norge, 2013). For omregulert område som er omtalt i denne rapporten er det ingen nærliggende bebyggelse. Dimensjonerende for grenseverdier til vibrasjoner for sprengings- og anleggsarbeid vil være høyspentmaster og -linje. Det er ukjent om nærmeste høyspentmast til sprengningssted er fundamentert på berg eller løsmasser. Foreløpige boringer i nærområdet indikerer løsmassetykkelser på ca. 5 meter, noe som kan tyde på at mast står på løsmassefundament (plate). Grunnundersøkelser ønskes utført for å kartlegge hvordan mast er fundamentert. For å kunne fastsette vibrasjonskrav for maste og fundament anbefales det at det gjennomføres en tilstandsvurdering av mastefundamentet. I henhold til standardene så anbefales det generelt at nærliggende bygninger og konstruksjoner besiktiges og tilstandsvurderes. Det anbefales generelt at alle bygg fundamentert på berg innen 50 meter fra sprengningssted og hus fundamentert på løsmasser innen 100 meter fra sprengningssted tilstandsvurderes. Et opplegg for vibrasjonsmåling samt fastsettelse av grenseverdier for sprengnings- og anleggsarbeid må vurderes nærmere ved detaljprosjektering for tunnel og påhugg Side 23 av 29

24 Usikkerhet knyttet til geologiske forhold Det er usikkerhet knyttet til forløp og mektighet av registrerte lineamenter. Det er ingen bergblotninger i påhuggsområdet nordøst (Påhugg B2), noe som medfører at beskaffenhet av bergmassen samt eventuell tilstedeværelse av svakhetssoner ikke er kjent. Supplerende grunnundersøkelser for detaljprosjektering Det bør vurderes å gjennomføre refraksjonsseismiske undersøkelser for å kartlegge tilstedeværelsen av potensielle svakhetssoner i påhuggsområde og første del av tunnel inn fra Påhugg B2. Aktuelle undersøkelser for vurdering av grunnforhold og tilstand for høyspentmast (Mast A): - Kjerneboring gjennom betongfundament - Fjellkontrollboring inn under/rundt mastefundament - Georadar - Scanning av betongfundament for kartlegging av armering Side 24 av 29

25 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Det henvises til ingeniørgeologisk rapport for gjeldende reguleringsplan Kapittel 10 (Statens vegvesen, 2010a). I forbindelse med sprengnings- og anleggsarbeid nær høgspentmaster og -linjer må det også utvises særlig forsiktighet både i forbindelse med vibrasjoner og sprut fra sprengning Side 25 av 29

26 Ingeniørgeologisk kompetanse under bygging Det henvises til ingeniørgeologisk rapport for gjeldende reguleringsplan Kapittel 1.6 (Statens vegvesen, 2010a). I tillegg vil det være behov for uavhengig utvidet kontroll av utførelsen for de deler av veglinjen som er definert som geoteknisk kategori 3 og kontrollklasse U (utvidet). I henhold til Håndbok N500 vil dette omfatte alle tunneler og tunnelpåhugg for Parsell 4, se også Kapittel Side 26 av 29

27 Videre arbeid - Detaljprosjektering av påhuggsplassering med fokus på: o Ivaretagelse av voll med hensyn til skredfare o Nærhet til høyspentmast - Tilstandsvurdering og kartlegging av grunnforhold for høyspentmast (Mast A). - Detaljkartlegging langs tunneltrasé med særlig fokus på potensielle langsgående svakhetssoner. - Gjennomføre tester av bergmassen for å avgjøre egnetheten til vegformål - Supplerende geologisk kartlegging av påhuggsområdet etter avgraving for detaljprosjektering av uttaks- og sikringsmetodikk Side 27 av 29

28 Referanser NBG. (2011). Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering. Norsk bergmekanikkgruppe, Versjon 1, November NGI. (2017). Bratte områder Norge. (Norges geotekniske institutt) Hentet fra NGU. (1996). FUSTVATNET berggrunnskart 1926 IV, 1: Norges geologiske undersøkelse (NGU). NGU. (2017). Norges geologiske underseøkelse (NGU). Hentet fra Kart og data - kartinnsyn, geologiske kart (Lastet ned ): NVE. (2017). NVE Skredatlas. (Norges vassdrags og energidirektorat (NVE)) Hentet fra Standard Norge. (2001). NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt - Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. Standard Norge, Utgave: 2. Standard Norge. (2013). NS :2013 Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for byggeog anleggsvirksomhet, bergverk og strafikk. Del 2: Virkning av vibrasjoner på byggverk fra annen avnleggsvirksomhet enn sprengning, og fra trafikk. Standard Norge, Utgave: 1. Statens vegvesen. (2010a). Geologi. Ingeniørgeologisk rapport 3 stk tunneler E6-04 Kulstaddalen nord-åkvik, Vefsn kommune, til detaljreguleringsplan. Statens vegvesen. Rapport nr.: Statens vegvesen. (2010b). Skredfarevurdering E6-04 Kulstaddalen nord-åkvik, til detaljreguleringsplan, Vefsn kommune. Statens vegvesen, Notat-4, Datert , Nr.: Statens vegvesen. (2014a). Håndbok N200 Vegbygging. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Statens vegvesen. (2014b). Geologi. E6 Kulstaddalen nord - Åkvik i Vefsn kommune. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Statens vegvesen. Rapport nr Statens vegvesen. (2014c). Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. NA-Rundskriv 2014/08. Statens vegvesen Vegdirektoratet, datert Statens vegvesen. (2016). Håndbok N500 Vegtunneler. Statens vegvesen Vegdirektoratet Side 28 av 29

29 Vedlegg A Tegninger (Foreløpige versjoner) Z4003 Parsell 04, del 2. Veg 14200, profil , Prinsippskisse tunnel 1, Foreløpig tegning V4000 Parsell 4, E6 Kulstaddalen nord-åkvik. Tunnel 1, profil Ingeniørgeologisk lengdeprofil og plantegning V4001 Parsell 4, E6 Kulstaddalen nord-åkvik. Tunnel 1, profil Ingeniørgeologisk lengdeprofil og plantegning V4002 Parsell 4, E6 Kulstaddalen nord-åkvik, Tunnel 1 Påhugg B2, profil Geologisk lengde- og tverrprofil - Tverrprofiler for Påhugg B Side 29 av 29

30 226/1 226/3 225/1 226/3 225/1 226/3 226/3 225/4 265/1 226/1 226/1 226/1 226/1 225/1 215/1 225/1 215/2 215/1 225/1 226/1 226/1 225/1 225/1/4 225/26 225/23 225/21 225/25 225/7 225/11 225/22 225/1 225/12 225/16 225/3 225/27 225/10 225/1 214/1 225/1 225/1 225/1/3 225/5 215/1 225/8 215/2 225/3 215/3 215/1 215/1 215/1 215/1 225/15 215/1 215/1 225/8 215/5 215/1 225/8/3 225/8 215/1 225/8/2 225/3 225/3 225/13 215/6 215/2 214/1 215/2 219/2 215/2 214/2 219/2 219/2 219/1 219/10 214/2 215/2 219/1 215/2 219/10 214/1 219/1 215/2 214/2 214/1 219/9 219/9 219/4 219/10 219/7 219/5 219/3 219/6 219/3 218/6 213/1 218/6 214/1 218/4 218/8 214/1 219/1 218/4 218/2 214/1 218/2 214/1 218/4/1 218/7 218/4 214/1 213/1 213/4 213/10 213/1 215/2 215/4 214/1 213/1 213/1 213/2 225/1 225/1 225/24 225/19 225/1 226/4 225/8 215/1 215/2 214/1 212/36 213/1 213/2 212/3 212/36 213/4 218/2 218/1,3 218/2 218/2 218/2 218/2 218/2 218/2 218/2 218/1,3 213/4 213/1 213/5 213/2 218/1,3 213/12 213/7 213/2 218/1,3 213/1 218/1,3 213/4 213/4 216/3 213/2 213/11 213/4 213/3 213/5 218/1,3 218/1,3 213/3 213/3 167/1 213/3 213/1 216/3 218/1,3 218/1,3 213/4 218/1,3 216/3 167/1 213/6 213/3 167/1 216/2 213/6 213/5 213/9 216/2 216/2 213/8 213/5 213/5 213/5 167/1 216/2 167/1 216/2 167/2 167/2 167/1 167/5 167/1 216/6 216/2 167/2 216/2 216/2 167/2 167/2 216/1 216/1 216/7 216/6 216/8 216/6 167/3,4 238/2 167/3,4 167/3,4 166/2 167/1 238/2 168/2 216/6 216/2 167/2 167/1 168/2 168/1 166/2 167/1 216/6 168/2 168/1 166/2 167/1 168/1 166/5 166/2 166/2 238/2 169/1 166/2 169/1 166/2 169/1 169/1 169/1 166/2 166/2 166/2 166/4 166/2 170/5 170/1 170/1 170/2 238/2 170/2 170/1 170/24 166/2 238/2 169/1 170/17 170/16 235/1 169/1 170/1 169/1 169/1 170/1 169/1 170/2 170/1 170/2 166/3 166/3 166/2 166/3 166/3 166/2 166/2 166/3 166/3 166/3 170/1 170/1 235/1 170/23 166/3 170/1 170/12 170/18 166/2 169/1 170/2 170/21 170/4 170/2 170/2 166/3 170/1 170/22 166/2 235/1 165/9 165/2 165/2 165/4 165/1 165/1 165/5 165/1 165/1 165/1 165/2 165/2 165/2 165/1 165/1 165/7 165/3 165/8 165/6 165/2 165/10 165/11 164/2 164/2 164/3 164/2 164/2 165/2 165/2 164/2 164/2 164/5 164/6 164/2 164/2 164/1 164/1 164/1 162/1,2,3,5 164/9 164/1 162/1,2,3,5 164/8 164/7 164/4 164/1 162/4 164/1 161/1 161/1 164/1 164/1 160/1 161/1 160/1 164/1 160/5 160/1 161/7 164/1 160/1 160/1 160/1 161/6 160/1 161/1 161/1 160/6 161/1 159/1 160/2 159/1 160/2 161/1 161/1 159/1 159/1 159/1 160/1 160/1 159/2 159/2 160/1 159/2 159/1 159/1 159/1 159/3 159/2 159/2 159/2 159/1 159/6 159/5 159/2 159/2 159/3 158/3 159/3 158/3 158/1 159/3 158/1 159/7 159/3 159/3 158/3 158/1 158/11 158/1 159/3 159/3 159/3 158/10 158/9 158/8 158/1 158/13 158/12 157/5 157/2 157/8 157/6 158/1 158/1 157/17 157/2 157/32 157/3 157/2 157/7 157/2 157/9 157/3 157/38 157/2 157/35 157/2 157/1 157/24 157/19 157/39 141/3 157/20 157/1 157/31 157/30 157/26 157/16 157/22 158/4 157/3 157/3 157/5 158/4 157/3 157/3 158/1 157/34 157/33 157/36 157/2 157/2 157/29 157/15 157/25 157/2 157/28 157/23 157/21 157/11 157/1 157/1 157/37 141/5 141/5 141/5 157/1 141/3 141/5 157/1 157/13 157/1 157/12 157/18 141/3,4 Sameie 141/3,4 Sameie 141/3 141/3 141/3 141/1 141/3 141/2 141/3 141/5 141/2 141/1 141/3 141/2 141/2 141/3 141/5 141/4 141/2 141/9 141/11 141/3 141/1 141/6 141/1 142/1 141/7 141/12 141/8 141/3 141/1 141/1 141/3/4 141/1 142/1 141/1 142/1 141/13 141/3 141/3 141/10 142/1 142/1 143/2 141/1 241/1 141/3 140/8 141/14 141/1 143/1 143/2 142/1 140/2 241/1 140/2 140/9 140/2 140/10 142/2 142/1 143/2 143/1 143/4 143/1 142/2 143/2 140/2 143/3 143/6 143/2 140/2 143/2 140/2 142/2 140/3 156/1,3 143/1 143/1/1 143/5 143/1 143/1 143/2/2 140/3/4 140/3 140/4 140/3/3 140/3/2 140/4 140/3 140/14 144/1 145/3 145/6 145/1 145/2 144/1 156/1,3 156/1,3 156/1,3 144/1 146/35 269/1 146/26 146/28 146/20 146/23 146/29 146/22 146/10 146/2 146/1 124/1 124/36 124/1 124/44 122/3,4,5 o_g/s3 124/23 124/4 124/38 124/31 124/3 124/13 kulvert4 f_v daa B2 124/8 124/39 124/6 122/1 122/10 122/8 124/4 124/42 124/41 124/4 124/43 145/25 145/55 146/25 146/34 146/32 146/18 125/5,6 125/16 L12 daa 14.4 # daa 125/24 B3 daa /14 124/37 145/29 145/18 NS2daa daa LNFR23 125/9 125/ daa L15 V14 125/22 125/21 125/17 125/14 125/28 125/28 125/10 125/7 125/13 o_v1 LNFR daa 145/4 #15 daa /1 145/41 125/15 269/1 125/11 125/1 o_v6 125/1 125/18 125/30 125/1 125/3 125/25 125/9 125/3 125/12 125/14 125/7 125/26 125/29 125/1 126/1 126/5 237/1 kulvert8 145/1 1.0 daa LNFR17 #17 145/41 145/3 145/10 144/1 145/10 f_v16 veg 0.1 daa 145/2 H520_ daa 10.8 daa H370_ 145/6 145/ daa LNFR #18 145/44 145/45 145/51 145/33 145/37 145/27 145/36 145/6 145/49 145/6 145/6 145/14 145/33 145/22 145/24 145/7 145/12 145/41 LNFR20 # daa 145/6 145/26 145/28 f_v15 145/12 145/42 145/ daa #26 145/1 145/48 145/43 145/19 145/6 145/1 kulvert9 LNFR19 # daa 31.2 daa LNFR daa # daa H190_3 145/1 4.1 daa #21 o_v1 o_g/s4 H370_ 144/1 9.7 daa 144/1 145/10 B1 daa /27 145/5 145/7 145/2 145/2 145/7 145/32 145/1 145/2 145/34 145/30 145/1 145/35 145/31 145/1 145/53 145/54 145/2 145/23 145/52 145/46 145/7 145/6 125/27 145/38 145/21 145/40 145/20 145/1 145/16 145/10 145/10 128/1/3 145/3 145/2/1 145/2/3 145/3/1 145/3/4 125/2 125/1 127/2 126/1 124/20 125/1 126/2 127/1 145/39 145/3 145/3/2 145/3/3 145/9 126/2 126/2 124/17 126/2 127/1 127/6 127/8 127/1 127/2 127/2 127/3 145/9 145/3 127/1 124/2 127/2/1 124/11 124/9 126/3 124/9 124/18 237/1 126/1 126/1 126/1 126/1 237/1 124/9 126/4 126/1 LNFR7 # daa 237/1 124/14 126/1 122/1 o_v5 122/1 122/9 122/3,4,5 237/1 140/12 144/1 124/3 124/6 o_v1 NS1daa 4.4 #8 8.2 V13 144/1 144/1 124/7 124/30 124/27 124/4 124/8 124/28 124/22 124/3 124/26 o_v5 124/6 124/6 122/6 122/3,4,5 145/1 126/1 H370_ 124/32 124/ daa 2.4 daa kulvert3 122/3,4,5 140/14/1 144/4 144/7 145/10 145/7 125/19 124/34 124/20 124/12 124/2 124/15 124/16 124/45 124/4 124/25 124/40 LNFR9 LNFR8 LNFR daa #5 daa 24.4 LNFR5 122/1 122/7 122/11 F daa /3,4,5 122/1 122/3,4,5 237/1 LNFR6daa # /1 122/3,4,5 V18 VS daa /1 122/1 o_v1 122/1 117/22 H /33 124/12 124/1 124/11 124/3 7.9 daa 124/13 124/10 122/3,4,5 o_v5 122/3,4,5 117/22 o_g/s3 117/69 117/67 f_v15 124/1 kulvert5 124/2 bru1 LNFR #25 daa 124/3 124/5/2 124/21 f_v12 117/ /87 117/ daa L #11 LNFR #27 daa 98.0 daa LNFR10 # /24 124/5 122/1 123/1,2 117/ / / / / /7 145/1 #3 daa /22 117/22 117/22 122/1 117/ /15 117/26 117/ / /9 117/9 117/ /88 122/1 117/20 117/82 117/ / /8 117/53 117/ daa H190_2 #14daa /20 125/1 kulvert6 124/1 124/35 124/2 124/11 124/3 124/5 124/5 123/1,2 122/3,4,5 117/ / /57 117/58 117/26 117/ /85 117/ /15 144/5 144/3 144/1 145/10 145/6 145/5 145/5 145/17 146/4 146/36 146/37 146/31 269/1 o_v1 H370_ 22.9 daa #9 daa daa LNFR14 kulvert7 H370_ 124/20 124/3 124/2 124/8 124/13 123/6 122/3,4,5 117/ / / / / /60 117/ /5 145/55 146/30 146/2 125/9 LNFR13 # daa 125/1 124/3 124/12 124/9 123/3 123/5 123/9 123/8 123/1,2 117/ daa #4 117/ / /22 117/ /1 145/1 146/2 146/10 LNFR26 146/1 146/2 125/1 125/1 124/1 124/3 124/2 123/3 123/7 123/1,2 123/4 123/1, daa LNFR4 117/ /26 117/ / /1 144/1 145/3 146/2 146/27 146/2 146/2 124/44 124/5 123/1,2 201/4 201/8,9 123/1,2 117/22 117/22 117/ / /1 117/1 144/1 145/1 146/6,11 146/19 146/1 117/ /1 144/6 144/2 144/1 145/3 146/9 146/15 146/24 117/1 143/1 143/1 145/2 145/2 146/9 269/1 146/3 146/16 146/1 146/1 117/85 117/3 117/14 H370_ 117/26 117/ / /20 117/ / / / / / / /140 LNFR3 117/ / /3 117/ daa #3 H190_1 117/56 117/ daa 117/15 117/51 117/14 LNFR1 7.9 #1 daa 117/ / / / / / / / / / / / /45 118/43 117/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /31 117/ / / / / / /31 117/ /1 117/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /31 117/ / / / / / / / / / /28 118/29 117/ / / / / / / / / / / /33 117/ / / / / / /42 117/43 117/41 117/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /29 117/29 117/ / / / / / / /74 117/73 105/ / /70 105/ / / / / / / / / / / /53 105/55 105/52 105/60 105/8 105/29 105/ / /61 105/ /43 105/43 105/68 105/ /58 117/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /31 117/ / / / / / / /68 117/ / /48 117/31 117/ / / /28 235/1 117/ / / / / / / / / / / / / / /54 105/20 117/ / / / / / / /8 105/ /44 117/61 117/28 117/ / / / /77 117/76 117/ / / / / / / / /3 117/ / / / / / / / / /91 117/89 117/ / /5 117/ / /9,14 105/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /31 117/ / / / / / / / / / / / / /49 117/ / / /37 117/ / / / / / /4 117/ / /753 o_v4 117/15 117/15 117/ /15 117/ / /15 buss 117/15 o_v1 kulvert1 o_g/s1 f_v7 117/172 buss 117/1 f_v8 3.8 H370_ daa 117/26 117/26 117/12 117/8 268/1 f_v10 o_g/s2 o_v3 117/8 3.8 daa L24 #24 V9 117/8 117/8 117/12 268/1 117/ / /12 117/62 117/62 117/7,79 117/ / /51 f_v11 LNFR2 #2 4.1 daa 117/8 117/ /15 117/9 117/9 268/1 117/12 117/ /80 117/12 117/6 117/63 117/6 117/78 117/12 117/9 117/9 117/19 117/17 117/ / /6 117/ /6 117/19 105/6 117/6 117/ / / /66 117/ /3 105/16 117/ / /92 117/6 117/ / / / / /67 105/ / / / / / / / / / /71 105/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /307 o_g/s2 o_v2 117/47 117/78 117/50 117/63 117/ / / / / / / / / /3 117/ / / / / / / / /6 105/ / / /66 105/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /3 117/ / / / /9,14 105/ / / / / / / / / / / / /90, / / /40 105/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /36 117/ /64 117/ / /5 105/41 105/33 105/62 105/85 105/84 105/ / / / / / / / / / /31 105/ / / / / / / / / / / / / /31 117/ /8 105/8 105/64 105/59 kulvert2 buss 117/ / / / / / / / / / /83 117/75 117/72 105/ /55, /8 117/ / / / / / / / / / / / / / / / /63 105/65 117/15 117/ / / / / / / / /31 117/ / / / / / / / / / /43 105/ / / /29 105/30 105/83 105/ /2 105/ /1 117/ / / / / / / / / / / / / / / / / /16 117/ /1 105/ / /32 117/15 117/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / /46 105/43 117/16 105/1 117/6 117/6 105/ / / / / / / / / / / / /15 105/16 105/ /3 105/ / /26 117/22 117/9 122/3,4,5 117/ / /1,2 117/ /85 117/22 117/9 117/85 117/ / /3,4,5 117/ / /20 5 FR LN 117/20 #5 aa d /3,4,5 117/ / /1 117/125 o_v 1 122/3,4,5 FR 22 0 a da da AV aa 9.1 d T #3 3 LNFR o_ a 117/ /3 # _ H3 LN 117/ /139 For ingeniørgeologi - Foreløpig /3 _1 90 aa H1 d.1 44 "X:\nor\oppdrag\Sandvika\516\67\ \BIM\Veg\Modell\04 Kulstaddalen nord - Åkvik\Kladd\SiOve\Dispsøknad\\04_3_VEG_PLAN-justering skjæring og tunnel2.dwg - SiOve - Plottet: , 09:32:43 - XREF = 00_t_konstruksjon_omriss-konstruksjoner, _00_t_konstruksjon, Kart_FKB_parsell_06_NTM13, Kart_FKB_parsell_05_NTM13, Kart_FKB_parsell_04_NTM13, Kart_FKB_parsell_07_NTM13, _KART_FKB_VEFSN, 04_e_reguleringsplan-vedtatt niva2, 04_VEG_PLAN-DIALOGFASE, 04_3_VEG_PLAN" 117/ / / / / / / / / / / / / /31 117/ / / / / / / / / / / / / /34 118/32 118/30 118/31 117/ /36 118/35 118/20 118/23 118/21 118/22 105/8/10 117/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /41 118/37 118/38 118/39 118/44 118/42 118/40 118/26 118/25 118/24 117/31 105/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /1 235/1 117/144 ku lve rt3 122/1 122/1 117/51 Påhugg sør Xref 00_t_konstruksjon_omriss-konstruksjoner.dwg Påhugg nord