Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Like dokumenter
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

NV Sykdom og helsesvikt

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

NT-proBNP/BNP highlights

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Kronisk hjertesvikt. en utfordring for første- og annenlinjetjenesten

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Organtransplantasjon i media

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Fimose, strikturer, balanitt, pinlige sykdommer

OPPFØLGING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON (Htx)

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Forslag til nasjonal metodevurdering

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Hjertesvikt-en kasuistikk

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017

Den skrøpelige gamle pasient

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Oppdatert: Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

Ekkokardiografi i vaktsammenheng

Epidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt

Hjertetransplantasjoner i Norge Status Kaspar Broch

Hemodynamikk. Olav Stokland

Stabil angina pectoris

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Kardiogent sjokk. NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Hjertesvikt Behandling

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Del Hjertesykdommer

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Organbevarende behandling

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_ xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Hemodynamikk. Olav Stokland

Den nasjonale statistikken er basert

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Hypertrofi og hjertesvikt

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Hverdagsproblemer hvordan finne riktig kode? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetjenesteutvikling Mars 2019

ÅRSRAPPORT for. Norsk Nefrologiregister

Tx- Til hvem og når?

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Transkript:

Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert hypoksi Man finner høye fylningstrykk og lavt minuttvolum

Forekomst Incidensen av hjertesvikt er økende I aldersgruppen under 50 år er prevalensen i befolkningen omlag 1% I aldersgruppen over 75 år er prevalensen over 10% Hjertesvikt er årsaken til omlag 10% av alle sykhusinnleggelser

Symptomer og klinske funn Dyspnoe Redusert arbeidskapasitet Ødemer Hjertebilyder Knatrelyder over lungene

Diagnostikk Normalt EKG +++ Normalt rtg. thorax + Normal EKKO +++ Normal arbeidsbelastning +++ Normal P-BNP +++ Normal kateterisering ++

Årsaker Koronarsykdom Kardiomyopati Hypertensjon Klaffefeil Annet

Koronarsykdom Gjennomgått hjerteinfarkt er den hyppigste årsaken til hjertesvikt hos menn Kvinner får like mye koronarsykdom som menn, men sykdommen kommer omlag 10 år senere i livet Hos kvinner er derfor hypertensjon en like viktig årsak til hjertesvikt som koronarsykdom

Hypertensjon Dårlig behandlet hypertensjon fører til en økt belastning på hjertet, med påfølgende utvikling av hjertesvikt Først finner man hypertrofi av venstre ventrikkel Deretter blir veggen stiv, med diastolisk dysfunksjon

Kardiomyopati DCM:Dilatert kardiomyopati Man finner en dilatert venstre ventrikkel, med tynn vegg og nedsatt pumpefunksjon Koronarkarene er normale Sykdommen skyldes en sviktende funksjon i selve myokard

Årsaker Materiale med 1300 pasienter med DCM av tilsynelatende ukjent årsak I 50% av tilfellene fant man aldri noen årsak Omlag 10 % hadde koronarsykdom Avleiringssykdommer Revmatiske sykdommer Cytostatika Stråling Peripartum kardiomyopathi

Klaffefeil Alvorlige klaffefeil, som aortastenoser, aortainsufficienser og mitralinsufficienser, vil gi hjertesvikt Behandlingen vil vanligvis være kirurgisk korreksjon Dersom pasienten ikke kan opereres, vil hovedbehandlingen være diuretika

Behandling Salt og væskerestriksjon Diuretika ACE-hemmere Betablokkere Aldosteronblokkere A2-blokkere Levosimedan IABP Mekaniske pumper Transplantasjon

Diuretika Man har aldri klart å dokumentrer at vanlig diuretika øker overlevelsen ved hjertesvikt De fleste pasienter med hjertesvikt har imidlertid et væskeoverskudd, og vil som regel trenge i hvertfall noe diuretika

ACE-hemmere Ett års mortaliteten ved hjertesvikt er historisk ca. 15% ACE-hemmere har i flere randomsierte studier mot placebo, vist at mortaliteten reduseres med 20-30% Den absolutte mortaliteten reduserer til 10-12% Man må tilstrebe maksimal tolererbar dose

Betablokkere Tidligere ble betablokkere oppfattet som kontraindisert ved hjertesvikt Flere store randomisert studier fra 1990- tallet viste at flere betablokkere reduserte mortaliteten med 20%-30% Man oppnådde en ett års mortalitet på 7-8% ved å kombinere ACE-hemmer og betablokker

Aldosteronantagonister RALES-studien viste en 15% reduskjon av mortalitet ved å legge til spironolakton oppå annen behandling hos pasienter med hjertesvikt i NYHA kl. 3-4 EPHESUS-studien viste at eplerenon reduserte mortaliteten med omlag 9% hos pasienter med postinfarktsvikt i NYHA kl. 2-3

A2-blokkere Det er godt dokumentert at A2-blokkere skal brukes hos pasienter som ikke tåler ACE-hemmere pga. hoste Noen studier viser en tilleggseffekt av kombinasjon ACE-hemmer og A2-blokker, mens andre ikke viser noen tilleggseffekt

Levosimedan Levosimedan er et preparat som gis som en kontinuerlig infusjon over 24-timer hos dårlige svikt paisenter Preparatet er en såkalt calcium-sentisiser Teorien er at myocyttene skal bli mere følsomme for calcium, med påfølgende sterkere kontraksjoner, uten økt oksygenforbruk i myocard

Levosimedan Den primære effekten er vasodilatasjon Man må forvente blodtrykksfall Man kan også få ventrikulære arytmier Pasientene ble til å begynne med overvåket med Swan-Ganz-kateter, og arteriekran Nå tillater vi oss å bare bruke en CVK og eventuelt arteriekran

Levosimedan Ved BT-fall brukes noradrenalin Man gir oftest infusjonen uten bolus Effekten henger i 4-6 uker Hos noen pasienter kan det være aktuelt å gjenta behandlingen

Indikasjoner Levosimedan gis for å kunne komme i gang med vanlig medikamentell behandling Vi har brukt preparatet som en bro til transplantasjon En av våre pasienter fikk Simdax tre ganger før TX Fire andre er transplantert En har fått to runder, og venter på nytt hjerte

IABP IABP brukes som sirkulasjonsstøtte ved hjertekirurgi, akutt hjerteinfarkt og som en bro til TX Pumpen legges inn med perkutan teknikk via arteria femoralis Ballongen ligger etter avgangen av arteria subclavia på venstre side, over nyrearteriene

IABP Ballongen drives av en pumpe som står på gulvet ved siden av pasienter Ballongen inflateres med Helium Vanligvis styres den av EKG, slik at den blåses opp i diastolen Dette medfører bedre perfusjon av hjernen og koronarkarene

IABP Kan ikke brukes ved en større aortainsufficiens Relativt kontraindisert ved sepsis Noen pasienter har blitt behandlet i opptil 6 uker i påvente av TX De fleste behandlingene gis ved Rikshospitalet

Mekaniske pumper Tidligere pumper var svært store, og pasienten ble lenket til sengen Man har nå en mekanisk pumpe som implanteres ved Rikshospitalet, som er koplet til en batteripakke som pasienten bærer i beltet Vi har en pasient som ikke kunne transplanteres pga. tidligere malign sykdom

TX Man transplanterer omlag 30-35 pasienter pr. år TX-virksomheten skjer ved Rikshsopitalet Indikasjonen er terminal hjertesvikt, med forventet levetid på under 6-12 mndr. Halvarten av pasientene har kardiomyopati Halvparten har postinfarktsvikt

TX Pasientene kan ikke ha hatt malign sykdom Man har en slags øvre aldersgrense på 66-67 år Jo eldre pasienten er, desto sterkere krav stilles det til at man ellers er helt frisk Omlag 10% dør i løpet av det første året 2/3 er i live etter 10 år

TX-komplikasjoner Den første perioden domineres av infeksjoner og rejeksjoner Pga. kraftig immunsuppresjon får man en del oportunistiske infeksjoer Senere i forløpet domineres problemene av graft-sclerose (prematur koronarsykdom) og cancer