Detaljregulering av Ingeborg Aas' veg 4, offentlig ettersyn Planbeskrivelse

Like dokumenter
Saksprotokoll. Saksprotokoll: Ingeborg Aas' veg 4, detaljregulering, offentlig ettersyn

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II AS datert , senest endret

Byåsveien 162, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Tomset, B3, r , sluttbehandling. Trondheim kommune

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Planident: r Arkivsak: 15/ Tomset, B3, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

TRAFI K K AN ALYS E RI S VO LL AN I CA I N N H OL D. 1 Innledning 2

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, sluttbehandling.

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense.

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Saksframlegg. Detaljregulering av Leistadvegen 1, r , sluttbehandling

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 2055/16

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

Saksframlegg. Reguleringsplan for Vestre Tunhøgda, del av gnr/bnr 16/55, r , sluttbehandling

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 597/16 115/25 DETALJREGULERING BRUBAKKEN Brubakken

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 3737/16

Saksframlegg. Høgskoleringen 11, detaljregulering, r , offentlig ettersyn

3.4 Støy Støygrenseverdier i retningslinje T-1442:2016, tabell 3, gjelder for planen, med følgende presiseringer og unntak:

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 1355/17

Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl., detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Gamle Jonsvannsveien 59, 85, 87 og 89, sluttbehandling

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Lade alle 71, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 127/15

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR I HARSTAD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Ingeborg Aas vei 1, Risvollan Senterområde, offentlig ettersyn

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM

3.2 Universell utforming Boliger og uteområder, inklusiv atkomster, skal utformes med god framkommelighet for orienterings- og bevegelseshemmede.

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID

Saksframlegg. Detaljregulering av Dybdahls veg 3 og 5, r , sluttbehandling

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR..

Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

DETALJREGULERING FURUBRINKEN GNR/BNR 81/41-1.GANGSBEHANDLING

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 62/19

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

Sak 112/18, Detaljregulering av Byåsveien 162, r sluttbehandling Bystyrets møte

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

Planbeskrivelse. Mindre endring: Råholtbråtan gnr/bnr 95/6 Plan ID Flyfoto av eksisterende barnehage og omgivelser

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet utarbeidet av Myrseth AS Arkitektkontor datert

Gamle Jonsvannsveien 59, 85, 87 og 89, detaljregulering, førstegangsbehandling Reguleringsbestemmelser

Plan-nr : Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl.

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Lundlia, gnr/bnr 177/733 og 177/731 offentlig ettersyn

PLANFORSLAG MED KONSEKVENSTUTREDNING DETALJREGULERING AV RISVOLLAN SENTEROMRÅDE PLANBESKRIVELSE oktober 2013/ januar 2014

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Anton Bergs veg 56 A og B, gnr/bnr 194/406 m.fl., r , sluttbehandling

Byåsveien 162, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Alternativ 1

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 2728/16

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato:

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

REGULERINGSPLAN FOR GNR. 286 / BNR. 10 PÅ HEGRAMO, STJØRDAL PLANBESKRIVELSE

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Heimdalsvegen 7 og 9 og Kirkeringen 2, 2B, 4 og 4B, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING B2 GYSTADMYRA DELFELT B.2.2

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører

Saksframlegg. Detaljregulering av Hårstad Mindes veg, gnr/bnr 324/177, 324/5 og 325/220, r , sluttbehandling

Planmal 1.1 Planinitiativ Side 1 av 12

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /16. Arkivsak ID 16/440 Saksbehandler Eva-Mari Rahkola

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Heggdalen, gnr/bnr 52/1 og 52/41, sluttbehandling

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2647, detaljregulering for Jernalderveien 40, Madla bydel

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

Saksframlegg. Detaljregulering av Fernanda Nissens veg, gnr/bnr 13/51, R Sluttbehandling

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

REGULERINGSPLAN FOR Aumliveien 2 og 4

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Egganvegen 1 og 3, sluttbehandling

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4972/16 30/85 DETALJREGULERING DRAMMENSVEGEN 64 Plan-id:

Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak... 1 AVGRENSNING

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR:

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Detaljregulering av Nils Uhlin Hansens veg 14 m. fl., Trondheim kommune.

Saksframlegg. Detaljregulering for Solveien 4, gbnr 81/77, PlanID Sluttbehandling

Beskrivelse for detaljregulering av Underhaugen II. Plan id: Ørland Kommune

1. GANGSBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR LUNDTOMTA

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak...

PlanID Detaljreguleringsplan for Granholtvegen 4. Første gangs behandling.

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Bakgrunn Planforslaget er innsendt <dato> av <navn> som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver <navn>.

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

2. gangsbehandling Plan Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr KA-1, Stangeland

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN

Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

Vedlegg Bakgrunn. Tiltakshaver er Trym Bolig AS. Forslagsstiller er pka ARKITEKTER.

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 2455/16

Fana, Gnr 40, Bnr 180, Nedre Smøråsvegen, Reguleringsplan. Arealplan-ID FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5, 2. ledd nr. 2)

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NYE SANDERUD SYKEHUS Gnr/Bnr. 1/11 m.fl. Stange kommune

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLANID 353 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 1431/17

REGULERINGSBESTEMMELSER 439 Detaljregulering for Hvervenmoen. Bygninger skal plasseres innenfor byggegrense. Byggegrense er vist på plankartet.

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KLEVELANDTOMTA MED TILGRENSENDE EIENDOMMER

Transkript:

Byplankontoret Planident: r20150030 Arkivsak:14/56592 Detaljregulering av Ingeborg Aas' veg 4, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 07.03.16 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : <dato> Det innsendte planforslaget er utarbeidet av Meinich Arkitekter AS som plankonsulent, på vegne av forslagsstiller Ingeborg Aas veg 4 c/o ICA Eiendom AS. Planbeskrivelsen bygger på plankonsulent sin beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer for å belyse planforslaget bedre etter avtale med forslagsstiller. Planstatus Hensikten med planen Planen vil tilrettelegge for en ny utvikling av ICA s eiendom på Risvollan senter. Eksisterende forretning ønskes utvidet, i tillegg til at man utvider arealene for tjenesteyting og vil bygge ut 32 nye boliger. Utviklingen vil føre til at man utvider forretningsarealet ut på eksisterende parkeringsplass. I eksisterende etasje over ønskes det å tilrettelegge for tjenesteyting. Over den nye forretningsutvidelsen ønskes det etablert to nye boliglameller og en ny boliglamell over eksisterende lokaler. Parkering vil bli lagt delvis i underjordisk parkeringsanlegg under bygget, og noe parkering på bakken foran forretningen. Gjeldende reguleringsplan og overordnede føringer Gjeldende reguleringsplan for området er Reguleringsplan for eiendommene Risvold, Blaklieggen, Utleiren, deler av Hoeggen, m.fl. vedtatt 18.11.1970. Utsnitt fra gjeldende plan. Utsnitt fra KPA I kommuneplanens arealdel er området vist som eksisterende boligbebyggelse, og ligger i bestemmelsesområde lokalsenter. Det vil si at området innenfor området skal planlegges helhetlig, ha høy arealutnyttelse, tydelige senterfunksjoner og offentlig torg eller park. Lokalsentre skal samlokalisere boliger, varehandel og andre servicefunksjoner.

Tidligere vedtak i saken Rådmannen v/ Eierskapsenheten fremmet i februar 2011 mulighetsstudie for Risvollan senterområde for formannskapet til orientering. Rådmannen ble bedt om videreføre samarbeidet med Risvollan Borettslag og REN Risvollan AS om planlegging og utbygging av området til blant annet ny kommunal barnehage og et nytt helse- og velferdssenter. ICA valgte da å ikke delta i reguleringen. Reguleringsplanen for Ingeborg Aas veg 1, ble førstegangsbehandlet og lagt ut på høring 1. april 2014. Saken ble ikke fremmet til sluttbehandling da Formannskapet 8.9.15 (PS 190/15) vedtok at realiseringen av nytt helse- og velferdssenter skal skje på Blaklitomta. I saken ble det redegjort for at det skal gjennomføres en egen vurdering på om barnehagen skal ligge på foreslått plassering ved Risvollan senterområde, eller om denne også vil flyttes til en annen lokalitet. Samarbeidet mellom rådmannen, Risvollan borettslag og REN Risvollan AS om en felles reguleringsplan ble derfor avsluttet. Reguleringsplanen for ICA Eiendom sin tomt er revidert etter vedtaket, slik at den kan realiseres uavhengig av hva som skjer på de omkringliggende tomtene. Side 2 Planområdet, eksisterende forhold Planområdet omfatter disse eiendommene: Gnr 85, bnr 252, som eies av tiltakshaver ICA Eiendom AS. Planområdet ligger på Risvollan i Trondheim og måler 4 683 m 2. I dag er planområdet opparbeidet med to etasjers bebyggelse som inneholder en dagligvareforretning med postfunksjon og et legekontor. Bebyggelsen utgjør en BRA på 2 125 m 2, noe som gir en utnytting på ca 45,4 % BRA. Resterende areal benyttes i dag til parkeringsplass. Den eksisterende bebyggelsen preges av å være en del av et bydelssenter i to etasjer, sammenføyet med nabobygget med høyblokken som ligger over senteret med 14 etasjer. Senteret (hele) har en grunnflate på 2.810m² og ligger i nord-sør retning og tar opp i seg høydeforskjellen på eiendommene, slik at det fra tre av sidene kun fremstår med en etasje over bakken. Mot vest har bygget henvendelse mot besøkende fra nærområdet som kommer gående eller syklende, mens den to etasjers fasaden henvender seg mot parkeringsplassen og besøkende som kommer med bil fra øst. Innenfor Risvollan senterområde er det i alt ca 60 arbeidsplasser. Resten av senterområdet (mot øst) benyttes i dag til felles parkering. Rundt selve senterområdet er det åpne, grønne fellesarealer med et godt utbygd gangnett. Tilkomst med bil går via Blaklivegen og er en felles innkjøring for hele senterområdet.

Grunnforhold Østre deler av planområdet ligger innenfor kartlagt kvikkleiresone for Blakli, som er klassifisert i middels faregradsklasse. Gjennomgang av grunnundersøkelser, tidligere utredninger og topografiske forhold viser at planområdet er skredsikkert. Multiconsult AS har utført 3. partskontroll av Trondheim kommunes geotekniske vurdering, og er enig i at planlagte Risvollan senterområde kan klareres med tanke på skredfare, og at det ikke er nødvendig å utføre egne stabilitetsvurderinger for å dokumentere områdestabiliteten. Det må gjøres geoteknisk prosjektering for å dokumentere gjennomførbarhet av de planlagte tiltakene. Det er ikke registrert forurensing i grunnen innenfor planområdet. Det forventes å være mulighet for forurenset grunn på området for den gamle bensinstasjonen, men dette ligger utenfor planområdet. Det er ingen registrerte kulturminner i grunnen. Vann og avløp De kommunale VA-ledningene ligger i tre av de omsluttende gatene, Blaklivegen, Marie Sørdals veg og på vestsiden av området. Det er ingen offentlige ledninger på selve eiendommen. Det skal være nok kapasitet til økt bruk. Det må lages en overordnet VA-plan, ev. må tidligere utarbeidet VA-plan for området oppdateres. Planen må godkjennes av Trondheim kommune v/ Kommunalteknikk og skal følge reguleringsplanen. Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Naturverdier Det er ingen verneverdige naturområder eller viktige vilttrekk i planområdet. Risvollan borettslag, som grenser til planområdet på to sider, har generelt store grøntarealer mellom bebyggelsen. De tilstøtende arealene til senterområdet inngår i den overordnede grønnstrukturen i bydelen, og er vist som viktige grønnstrukturer med lokal verdi for det biologiske mangfoldet. Det er ingen rekreasjonsverdier eller grønnstruktur i selve planområdet. Side 3 Arkitektonisk særpreg og antikvarisk verdi Senteret er oppført på begynnelsen av 70-tallet, og har en tidstypisk stram og logisk utforming. Senteret har enkel detaljering, konstruksjonene er eksponert og skaper rytme i fasaden. Senteret bærer preg av tidens tann både utvendig og innvendig. Vedlikehold og endringer bærer preg av å være lite helhetlig gjennomført. Risvollan er vist som hensynssone for utvalgte kulturmiljø i kommuneplanens arealdel, med følgende beskrivelse: Stor og arkitektonisk epokegjørende rekkehusutbygging fra årene omkring 1970, inkluderer også ett av byens første moderne høyhus. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Trafikkforhold Planområdet ligger like nord for Blaklivegen med kjøreadkomst via Ingeborg Aas veg inn til eksisterende parkeringsplass. Utenfor planområdet, på nivå over Blaklivegen og Ingeborg Aas veg, er det kjørbart gang- og sykkelveinett for Risvollan borettslag i nord og vest, og offentlig veg til boligområde i øst, Marie Sørdals veg. Inne på parkeringsplassen er trafikken i dag i tilknytning til senteret noe uoversiktlig og uten klare avgrensninger mellom kjørende og gående. Det er parkeringsplasser for ca 130 biler. Gang- og sykkeltilbudet på Risvollan er godt utviklet og skjermet for biltrafikk. Det er rundt planområdet flere gang- og sykkelveier som skaper forbindelser både i nord-sør og øst-vest retning, og det er gang- og sykkelvei på begge sider av Blaklivegen. Over Blaklivegen, sørvest for planområdet, er det en gang- og sykkelbro etablert som del av skoleveien for elever ved

Side 4 Utleira skole. Også over Utleirvegen er det etablert planfri kryssing som del av skoleveien. Langs den østre del av planområdet går det en gangvei som forbinder Risvollan med den nye bebyggelsen på Utleir. Denne traseen er markert i kommuneplanens arealdel, og krysser Blaklivegen med gangfelt. Det er grønne rabatter mellom gang/ sykkelvei og kjørefelt. Nærmeste bussholdeplass, Risvollan Senter, ligger i umiddelbar nærhet til senteret rett vest for gang- og sykkelbro over Blaklivegen. Her går linje 8 mellom Stavset og Risvollan, via sentrum. Det er i snitt seks avganger i timen i arbeidstiden og to avganger på kveldstid. Det går også noen pendelruter til og fra Risvollan. Støy og luftforurensing Blaklivegen sør for planområdet er den største kilden til støy fra veitrafikk. Støynivå på fasader med henvendelse mot Blaklivegen og intern kjøreveg vil ligge opptil Lden=64 db. Dette er ekvivalent med gul støysone, der støyskjermingstiltak i fasade og for uterom må vurderes i tråd med gjeldende retningslinjer og kommuneplanens arealdel. Ny bygningsmasse medfører ingen merkbar endring av støynivå ved nabobebyggelse rundt planområdet. Luftkvaliteten og konsentrasjonen av svevestøv for planområdet er vurdert til å være tilfredsstillende. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget legger til rette for 32 leiligheter med en gjennomsnitts størrelse på BRA 67m² i tre boliglameller i to, tre og fire etasjer over forretning og tjenesteytingsetasjene. Forretningsarealet i dag er en dagligvareforretning. Det ønskes å utvide denne med BRA 1402m². Med tjenesteyting ønskes det videreutviklet areal for helserelatert virksomhet. Det tillates ikke barnehage. Deler av eksisterende parkeringsplass ønskes beholdt, men omdisponert og tilrettelagt motomkringliggende detaljreguleringsplan for Ingeborg Aas veg 1. Øvrige arealer forblir slik de er i dag.det er i dag en BYA på 24 % (1.133m²), mens det etter planlagt full utbygging vil være en BYA på 54 % (2.531,5m²), tilsvarende 2.474m 2 BRA. Samferdselsanlegg- og teknisk infrastrukturarealet (parkering, fortau og torg) utgjør 1717m², med 282m² grøntareal på terrengnivå (SVG). På forretningstaket ønskes det opparbeidet 1 423m² til felles grøntareal (uteoppholdsarealet til boligene, i tillegg kommer767m 2 privat areal). Dette utgjør en prosentvis andel av grøntareal innenfor planområdet på 36 %. I kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer til arealformål står det i 27.4 at det «i områder over 1,5 dekar vist som bestemmelsesområde lokalsentre og langs bestemmelsesområde kollektivåre skal det være en arealutnyttelse på minimum 6 boliger per dekar». Med 32 boliger på 4 683m² planområde tilsvarer dette en utnyttelse på 6,8 boliger per dekar. Totalt areal avsatt til handel vil etter utvidelsen være på 2 435m², som ligger innenfor maks forretningsareal på 7.000m² spesifisert i 39.4 i kommuneplanen, også medregnet planlagt handelsutvidelse i reguleringen for Risvollan senterområde. Eksisterende senter er vist opprettholdt i område for kombinert formål; forretning og tjenesteyting. Det planlegges to høye etasjer på nivå 1 og 2. Bebyggelsens struktur og plassering Bebyggelsen på de øvre nivåene er vist som tre leilighetsbygg ito, tre og fire etasjer. To av byggene ligger i øst-vest retning, mens ett bygg ligger i nord-sør retning, parallelt med gang- og sykkelvegen. Høyden på bygget lengst vest er en etasje høyere enn det nærmeste naboliggende rekkehuset, og det blir en naturlig avtrapping på byggene fallende mot vest og den naboliggende rekkehusbebyggelsen.

Side 5 Uteareal Utearealet er planlagt løst på taket av næringsdelen, og på balkonger og terrasser. Bebyggelsesstrukturen omkranser uterommene på taket slik at de blir skjermet fra både sør og vest. Taket av forretningen har direkte forbindelse med bakkenivå på gangvegen nord for planområdet. Gangvegen vil bli hevet noe slik at man får en trinnfri overgang til uterommet. De nye illustrerte blokkene er 6,7m og 9,9m og 13,1m meter over uteoppholdsarealet, og det er henholdsvis 22,5m og 24m til eksisterende bygg på den andre siden. I KPA 30.4 kreves det at «minst halvparten av uterommet skal anlegges på terrengnivå». «Uterom kan lokaliseres på tak over bakkeplan i områder med krav til høy utnytting (minimum 6 boliger per dekar) hvis det kan oppnås gode sol-, støy- og miljøforhold. Uterom over bakkeplan skal ha universell tilgjengelighet og god fysisk og visuell kontakt med omgivelsene, til gangveier, plasser og gater. Dekke må tåle en jordoverdekning som gjør at det kan plantes busker og annen vegetasjon». Illustrasjonene viser et todelt uteoppholdsareal hvor den nedre delen på 438 m² ligger på nivå med inngangspartiene og gangveien nord for boligene. Dette er forbundet med et høyereliggende areal på 985 m² via trapp og rampe. Det vil være god visuell forbindelse mellom disse nivåene, og den øvre delen gjøres universelt tilgjengelig via heis. Det beregnes en overdekning på 0,3-1m slik at arealene kan beplantes.

Side 6 Eksisterende uteområde for senteret på bakkeplan/ plan 1 oppgraderes og etableres som felles torg med nabobebyggelsen, slik at areal for myke trafikanter skilles fra kjøreareal. Torget vil fungere som gågate, adkomstareal foran innganger og møteplasser. Overgang mellom øvre og nedre nivå nord i senterområdet inngår i torgarealet. I dag er det en etablert rampe/ vei som forbinder plassen foran senteret til øvre nivå. Det er laget en illustrasjonsplan/utomhusplan for uteoppholdsarealene og torget som er gjort bindende i reguleringsbestemmelsene. Trafikkløsninger Adkomst med bil til senterområdet vil være fra Blaklivegen via Ingeborg Aas veg, som i dag. Denne reguleres til felles tilkomst for de tre tomtene inne på senterområdet samt den kommunale eiendommen (framtidig barnehage). Trafikksituasjonen for krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas veg vil med planlagt nyskapt trafikk (inkludert framskrivning til 2024) fremdeles være langt unna kapasitetsgrensen for krysset. Gangveger og torg Det eksisterende gangvegnettet skal opprettholdes slik det ligger i dag. Foran forretningsdelen reguleres det offentlig torg og fortau (minimum bredde 3m) som skiller mellom myke trafikanter og biltrafikk. Eksisterende rampe parallelt med gangvegen planlegges opprustet og er vist i illustrasjonsplanen. Varelevering Varelevering vil skje på østsiden av senteret, med inn- og utkjøring fra Ingeborg Aas veg. Selve vareleveringen er adskilt fra annen trafikk, men vil bruke parkeringsarealet som avkjøring. Det vil ikke være konflikt mellom manøvrering og publikum. Varelevering skjer ved oppstilling inn i bygningen. Parkering for både bil og sykkel Parkering for bil er planlagt i egen parkeringskjeller med nedkjøringsrampe. Det er avsatt både HCog EL-bilplasser i henhold til KPA. Det er vist totalt 120 plasser, hvorav 93 p-plasser er i

parkeringsanlegget under bakken og 27 plasser er vist på bakkeplan. Dette er innenfor parkeringsnormen i KPA for ytre sone. Sykkelparkering for besøkende til forretningene og tjenesteyting er regulert ved hovedinnganger og på torget. Sykkelparkering for boligene vil bli etablert ved innganger og i parkeringskjelleren. Side 7 Virkninger av planforslaget Arealbruk, bebyggelse og eksisterende bygninger/ kulturmiljø Dagens senterbebyggelse utvides og funksjonene opprettholdes som i dag. Dette er basen til tre boligbygg ovenpå. Basen fortsetter å forholde seg til samme nivå som eksisterende senterbebyggelse, og definerer området mot nord og vest. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene til utforming av basen med høy kvalitet. Bygningsstrukturer på basen tillates tre etasjer over øvre nivå, og tar med dette opp i seg proporsjoner i området uten å konkurrere med høyhuset. Adkomst fra Blaklivegen opprettholdes som i dag. Ny senterbebyggelse vil ikke belaste tilgrensende boligområder med trafikk. Etablert gang- og sykkelveinett opprettholdes. Torgareal vest av basen og foran senterinngangen samordnes etablert med naboplaner. Sol- og skyggeanalyse Det eksisterende høyhuset vil i løpet av dagen gi en markant slagskygge, som fra ca. kl. 12.00 berører boliger og uteområder i planområdet til ulike tidspunkt. Høyhuset er en premiss i området, og med en plassering vest i planområdet vil det til enhver tid gi noe skygge. Skyggen vil imidlertid ha en klar retning og bevege seg med solen, slik at den kun vil være til ulempe for kortere tidsrom. Det er alltid mer enn 50 % av felles uteoppholdsareal som er i solen i sommerhalvåret. Ny bebyggelse er som eksisterende senterbebyggelse lagt med større volum på nedre nivå, og medfører ingen ulemper i form av skygger til boligbebyggelse på øvre nivå. Boligbebyggelse på øvre nivå gir noe skygge mot nord mot gang-/sykkelvei, og er ikke til ulempe for noen andre. Sol-/ skyggeanalysen viser at planforslaget hensyntar eksisterende boligområder, og at forholdene for ny bebyggelse er ivaretatt på et nivå som er akseptabelt for senterbebyggelse med en høy arealutnyttelse. Planen gir rom for varierte felles uteareal på tak over base, og private på terrasser og på balkonger. Næringsareal Risvollan er lagt inn som bestemmelsesområde lokalsenter i kommuneplanens arealdel. Det legges til rette for at eksisterende senterbebyggelse skal bestå og benyttes til handel og publikumsrettet tjenesteyting. Dette gjelder for de to etasjene senteret har i dag, og for ny utvidelse i horisontalplanet. Maksimalt forretningsareal er innenfor rammen på 7.000m² gitt som krav i kommuneplanen for hele Risvollan lokalsenterområde. Uterom og grønnstruktur Det etableres felles grøntareal (uteoppholdsareal) i tilknytning til boliger på taket av senterbasen. Det er store grønt- og friarealer nord for planområdet. Etablert gang- og sykkelveinett rundt planområdet opprettholdes. Det er vist torg som fortau og sentrale møteplasser både på øvre og nedre nivå, i tilknytning til inngangssoner og gangveisystem. Transportproduksjon og trafikksikkerhet Det er gjennomført en trafikkanalyse i forhold til dagens trafikk og en beregning av nyskapt trafikk, framskrevet med 12 års planhorisont. Trafikksikkerhet for gående og syklende er vurdert, og trafikkflyt med sporingsanalyse for bil og lastebil er utarbeidet med vurdering av punkt for vareleveranser.

Trafikkanalyse Etablert kjøreadkomst fra Blaklivegen via Ingeborg Aas veg opprettholdes og reguleres i naboplanen til felles kjøreveg. Trafikkanalysen gir en beregnet bilturproduksjon for denne planen på totalt 777 bilturer per døgn i tillegg til nyskapt trafikk fra naboplanen på 658. T-krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas veg vil fremskrevet til 2027, fremdeles være langt unna kapasitetsgrensen, uten utbygging (898 kjt/t) og med full utvikling av denne og tidligere planforslag for omkringliggende arealer (1070 kjt/t). Utredning: Trafikkanalyse, COWI 19.4.2013. og 30.6.2015. Trafikksikkerhet, beredskap og ulykkesrisiko Etablert kjøreadkomst fra Blaklivegen via Ingeborg Aas veg opprettholdes og reguleres til felles kjøreveg. Tilgrensende boligområder belastes ikke med ny trafikk. Det reguleres gangtilkomster, men det er ikke lagt inn fortau langs Ingeborg Aas veg. Dette må ivaretas i de neste reguleringsplanene for området. Det er gangforbindelser fra nedre til øvre nivå. I forbindelse med varelevering i området er det gjort sporingsanalyser for lastebil og buss. Det er mulig å kjøre med buss inn i senterområdet, rundt parkeringsplass og ut samme vei. Samme kjøreareal som for varetransport er tilgjengelig for brann og beredskap. Dette gir mulighet for tilkomst til alle bygg. På øvre nivå forutsettes kjørbart gang- / sykkelveinett benyttet som i dag for flytte- og beredskapstransport. Utredning: Vurdering av trafikkflyt og trafikksikkerhet, COWI 18.4.2013. og 30.6.2015. Støy fra trafikk Støynivå på fasader med henvendelse mot parkeringsareal og intern kjøreveg er beregnet å ligge opptil Lden=64 db i dag. Ny bygningsmasse medfører ingen merkbar endring av støynivå ved nabobebyggelse rundt planområdet. Utredning: Risvollan senterområde støyutredning, COWI 26.4.2013. Luftforurensning fra trafikk Tiltaket vil ikke medføre vesentlige endringer i luftkvaliteten sammenlignet med dagens situasjon. Utredning: Utredning av luftkvalitet Risvollan, COWI 8.1.2012. Rasfare Planområdet ligger utenfor kartlagte kvikkleiresoner. Men utenfor planområdet ligger det to kartlagte kvikkeiresoner, Blakli kvikkleiresone, som er klassifisert i middels faregradsklasse, i vest, og Risvollan kvikkleiresone, som er klassifisert i lav faregradsklasse, i nord. I tillegg er det påvist kvikkleire ved gangbroa over Blaklivegen. Gjennomgang av grunnundersøkelser, tidligere utredninger og topografiske forhold viser at planområdet er skredsikkert. Multiconsult AS har utført 3. partskontroll av Trondheim kommunes geotekniske vurdering, og er enig i at planlagte Risvollan senterområde kan klareres med tanke på skredfare, og at det ikke er nødvendig å utføre egne stabilitetsvurderinger for å dokumentere områdestabiliteten. Det må gjøres geoteknisk prosjektering for å dokumentere gjennomførbarhet av de planlagte tiltakene. Krav til dette er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Utredning: Geoteknisk rapport, Trondheim kommune- Kommunalteknikk, 14.5.2013, med vedlagt tredjepartskontroll, Multiconsult, 24.6.2013 Side 8 Energiforbruk Det skal etter krav i kommuneplanens arealdel redegjøres for prosjektets totale energiforbruk og hvordan bebyggelse tenkes løst med hensyn til energieffektivitet. Risvollan senter er innenfor konsesjonsområde for fjernvarme og vil bli tilkoblet dette. Det er etablert en forlengelse av fjernvarmeledninger i Blaklivegen, med stikk inn til planområdet. Ny bebyggelse må forsynes fra ny

Side 9 nettstasjon; frittstående eller som rom i bygning. Plassering og antall må avklares med og godkjennes av TrønderEnergi Nett AS. Dette er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Universell utforming Krav til universell utforming i lover og forskrifter vil legges til grunn for byggetiltak, og området vil med dette oppgraderes og bli tilgjengelig for flere enn i dag. Grøntareal Nytt uteoppholdsareal på tak av senterutbyggingen vil være en markant økning av grøntareal innenfor planområdet. Denne har direkte adkomst til terreng med turveiforbindelse på et allerede etablert gang- og sykkelfelt mot naboliggende grøntarealer i området. Arbeidsplasser Planforslaget legger til rette for at eksisterende arbeidsplasser kan opprettholdes og at nye vil etableres med forretning og tjenesteyting. Andre sårbare forhold Det foreligger ikke opplysninger om annen risiko i form av støy fra andre kilder, annen forurensing eller annen ulykkesrisiko. For andre sårbare forhold er det en 66 kv-luftlinje langs Blaklivegen forbi senterområdet. Gjennomsnittsbelastning for strøm over året er 600 A. Luftlinjen eies av Trønderenergi Nett AS. Det er gjort en beregning av magnetfeltet rundt ledningsnettet, og planområdet ligger utenfor angitte grenseverdier der det påkreves utført tiltak. AVVEIING AV VIRKNINGER Planforslaget legger til rette for en utbygging som vil gi en vesentlig oppgradering av planområdet. Sammen med eventuelle naboplaner vil Risvollan senter omformes fra et noe nedslitt og utflytende handels- og servicesenter med bensinstasjon, til å bli et lokalsenter hvor dagens lov- og forskriftskrav vedr. energiforbruk, universell utforming og uteoppholdsareal legges til grunn for nye tiltak. Det vil for eksisterende boligområde i øst bli en høyere tetthet nært boligområdet, men ulemper er redusert til et minimum ved byggegrenser og høydebegrensning, samt ved at store deler av parkeringsplassene legges i eget parkeringsanlegg under bakken. Tiltak i planområdet vil medføre noe mer trafikk i krysset Ingeborg Aas veg / Blaklivegen. Krysset har imidlertid god kapasitet, også etter framskriving til 2024. Ulempen ved ikke å ha uteareal helt nede på terreng oppveies ved at utearealet er på øvre nivå over trafikkarealer, og større flater blir opparbeidet som grøntareal. Planlagt gjennomføring Tiltak hjemlet i planen kan gjennomføres over flere tidsperioder, som ulike byggetrinn. Det er imidlertid mest kostnadseffektivt og byggeteknisk hensiktsmessig å bygge alt innenfor planområdet samtidig. Innspill til planforslaget Planoppstart ble varslet 5. mai 2015, og annonse i Adresseavisen ble kunngjort 8. mai 2015. I etterkant ble det sendt ut et nytt varsel til eiendommene 85/271 og 85/251 da plangrensen måtte utvides for å regulere tilkomst til planområdet fra Blaklivegen. Det har vært avholdt oppstartsmøte med Byplankontoret i Trondheim kommune, 18.12.2015.

Side 10 12.05.2015 Sør Trøndelag Fylkeskommune Fylkeskommunen stiller ikke krav til at det utføres kulturminneregistrering da sannsynligheten for å finne noe er svært liten. Det kreves dog at det blir stans i arbeidet dersom man skulle finne automatisk fredete kulturminner under utførelse iht. Kulturminneloven. Likeledes at krav til universell utforming ivaretas. Kommentar: Disse forholdene er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. 01.06.2015 Statens vegvesen Vegvesenet har ingen kommentar på nåværende tidspunkt. Kommentar: Ingen 03.06.2015 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har kommet med «vanlig» tilbakemelding om følgende tema; Overordnede føringer, Landbruk og bygdeutvikling, Miljøvern (herunder støy, luftkvalitet, støy og støv i anleggsperioden, og forurensning i grunnen), Samfunnssikkerhet og Universell utforming. Kommentar: Vedrørende overordnede føringer, landbruk og bygdeutvikling (herunder utnytting), samfunnssikkerhet (herunder ROS-analyse) og universell utforming er alle forhold ivaretatt i lovverket, planen og eller i reguleringsbestemmelsene. Vedr. miljøvern er følgende forhold ivaretatt i reguleringsbestemmelsene; støy for boliger, og støy og støv i anleggsperioden. Når det gjelder luftkvalitet og forurensning i grunnen er disse forholdene avklart i rapporten fra Cowi i forbindelse med naboplanen. Denne planen vil ikke endre disse forholdene. Det er målt tilfredsstillende luftkvalitet på planområdet, og det er lite sannsynlig med forurensning i grunnen innenfor dette planområdet. 10.12.16 Risvollan borettslag Risvollan borettslag er skeptiske til høyden dersom man skal bygge 3-4 etasjer over eksisterende bebyggelse. Det er uklart hva dette vil si for de nederste leilighetene i høyblokka som har veranda mot den siden og bebyggelsen bak. Det bes om at dette vurderes og hensyntas i den videre planleggingen. Kommentar: Den planlagte bebyggelsen ligger direkte nord for høyblokka og 30 meter unna, og vil derfor ikke ha innvirkning på lys- og skyggeforhold for de eksisterende leilighetene. Høyblokka har heller ingen vinduer eller verandaer på denne siden. Avsluttende kommentar Denne planbeskrivelsen belyser utforming av reguleringsplanen med bestemmelser. Rådmannens vurdering av reguleringsplanforslaget fremgår av saksfremlegget.