Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Ingeborg Aas vei 1, Risvollan Senterområde, offentlig ettersyn

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: Sak: 50/14 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Ingeborg Aas vei 1, Risvollan Senterområde, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak: 12/18390 VEDTAK: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Ingeborg Aas veg 1, Risvollan senterområde ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Planforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Pir II As datert , sist endret og i bestemmelser, sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet

2 Saksframlegg Detaljregulering av Ingeborg Aas vei 1, Risvollan Senterområde, detaljregulering, offentlig ettersyn Arkivsaksnr.: 12/18390 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Ingeborg Aas veg 1, Risvollan senterområde ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Planforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Pir II As datert , sist endret og i bestemmelser, sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Sammendrag I kommuneplanens arealdel er Risvollan satt av til lokalsenter. Planforslaget skal bidra til en helhetlig utvikling, med samlokalisering av boliger, handel og servicefunksjoner. Trondheim kommune har behov for å utvikle tjenestetilbudene innen helse- og velferd på Risvollan, da det er stadig flere eldre beboere i bydelen. Kommunen eier ikke selv tomter i området, men disponerer 20 leiligheter i høyblokka. Samtidig er det behov for generell oppgradering av næringsarealene og bedre tilrettelegging for allmenn bruk av området. Det er etablert et plansamarbeid mellom Risvollan Borettslag, REN Risvollan AS (heleid av Rema Eiendom Nord AS) og Trondheim Kommune ved Eierskapsenheten. Hovedgrepet er å samle alle helse- og velferdsfuksjoner syd i planområdet, slik at det kan oppnås sambruk av fellesfunksjoner. Velferdsfunksjonene legges i etasjer med grønne uterom på en større sokkeletasje/base. Sentralt i planområdet blir det, som i dag, bilparkering på bakkeplan. Barnehage og ny boligbyggelse legges lengst mot nord, inn mot eksisterende grøntstruktur. Saksfremlegg - arkivsak 12/

3 Illustrasjon som disponering av arealet ICA Eiendom AS eier en sentral tomt som omfatter deler av eksisterende Risvollan senter og deler av tilhørende parkeringsplass. ICA har ikke ønsket å delta i planarbeidet. Planen er derfor utformet slik at ICA sin eiendom blir minst mulig berørt. I brev datert (vedlegg) har ICA likevel innvendinger. Rådmannen mener disse kan avklares til sluttbehandling av planen. ICA s eiendom er markert med rød stiplet linje. Saksfremlegg - arkivsak 12/

4 Bakgrunn Komplett planforslag er innsendt av Faveo Prosjektledelse AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Trondheim kommune v/eierskapsenheten, REN Risvollan AS og Risvollan Borettslag. Planforslaget ble komplettert Plankartet ble teknisk godkjent Hensikten med planen er å utvikle helse- og velferdstilbudene og styrke dagens senter. Planområdet omfatter eller berører følgende eiendommer: Gnr/Bnr Hjemmelshaver eller eierdisposisjon 84/6 Risvollan Borettslag 85/107 og 250 Risvollan Borettslag 85/251 og 271 REN Risvollan AS 85/252 ICA Eiendom AS Gjeldende reguleringsplan for området er R1112F, Reguleringsplan for eiendommene Risvold, Blaklieggen, Utleiren, deler av Hoeggen, m.fl., vedtatt Høring og offentlig ettersyn Planoppstart ble opprinnelig varslet Forslag til planprogram ble sendt på høring og kunngjort i Adresseavisen , samt varslet ved brev av I den forbindelse ble oppstart av planarbeid varslet på nytt. Planbeskrivelse Saksutredningen bygger på forslagstillers beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer for å belyse planforslaget bedre. Tidligere vedtak og planpremisser I kommuneplanens arealdel er planområdet vist som eksisterende boligbebyggelse, framtidig grønnstruktur, bestemmelsesområde lokalsenter og kollektivåre samt hensynssone kulturmiljø. Retningsgivende omfang av forretningsareal er satt til maksimalt 7000 m 2 BRA. Planforslaget er i tråd med overordnet plan, med unntak av justert arrondering av grøntområdet og trase for gangvegen. Mulighetsstudie I forkant av planprosessen gjorde Pir II AS en mulighetsstudie. I prosjektgruppen var Trondheim kommune representert ved både Eierskapsenheten, Byplankontoret, Rådmannens fagstab ved helse og velferd samt helse og utdanning, i tillegg til Risvollan Borettslag og REN eiendom AS. Planforslaget viderefører det anbefalte alternativet fra mulighetsstudien. Rådmannen v/eierskapsenheten fremmet i februar 2011 mulighetsstudien for formannskapet til orientering. Rådmannen ble bedt om å videreføre samarbeidet med Risvollan Borettslag og REN Risvollan AS om planlegging og utbygging. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet ROS-analyse. Følgende tema er omtalt I analysen: Støv og støy, trafikk, høyspentlinje, masseras /skred, ulykke i av- og påkjørsler, ulykker med gående syklende, ulykke ved anleggsgjennomføring, forurenset grunn, kulturminner, veg, bru, kollektivtransport, kraftforsyning, vannforsyning, radongass, nedbør, skole, barnehage, fornminner. Saksfremlegg - arkivsak 12/

5 Planprogram Det kom fem merknader til forslag til planprogram fra Fylkesmannen, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, TrønderEnergi Nett AS, Risvollan Borettslag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Planprogrammet ble fastsatt i bygningsrådet Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Planområdet ligger på Risvollan i Trondheim, i Lerkendal bydel. Planområdet er m 2 totalt. Det avgrenses av Blakliveien i syd, Marie Sørdals vei i øst, en gangvei i vest og rekkehusbebyggelse i nord. Dagens arealbruk Risvollan ble bygd ut tidlig på 1970-tallet og er Norges største frittstående borettslag med 1113 boenheter og et tomteareal på ca. 500 daa. Bebyggelsen består av rekkehus og lavblokker i 2-3 etasjer, samt en 14 etasjes høyblokk med bl.a. 55 leiligheter. Boligene har private balkonger, men ingen grøntarealer ut over det som er felles for Risvollan borettslag. Flyfoto av området sett fra nord Senteret inneholder butikker og servicefunksjoner, samt flere helserelaterte virksomheter. I tillegg har borettslaget service- og velferdsarealer der. Innen planområdet er det også en selvbetjent bensinstasjon, et bilverksted, et gatekjøkken og store parkeringsarealer, som betjener senteret og boligene i høyblokken. Den nordlige halvdelen av planområdet er preget av grøntarealer. Her har det ligget en barnehage, som nå er revet. Et tilfluktsrom stikker så vidt over bakken i nord. Det er frigitt av Sivilforsvaret, og kan rives eller tas i bruk til annet formål. Grunnforhold Grunnundersøkelser, tidligere utredninger og topografiske forhold (jf. PBL 28-1 og TEK10 kapittel 7 og NVE retningslinje ), viser at planområdet er skredsikkert. Multiconsult AS har utført 3. partskontroll av Trondheim kommunes geotekniske vurdering. Det er ikke nødvendig å utføre egne stabilitetsvurderinger for å dokumentere områdestabiliteten. Saksfremlegg - arkivsak 12/

6 Det er mulighet for forurenset grunn på bensinstasjonens område. Ved tidligere miljøteknisk undersøkelse for nordre del området, ble det ikke funnet forurensning over barnehagenormen. Det ligger kommunale VA-ledninger i tre av de omsluttende gatene, Blaklivegen, Marie Sørdals veg og på vestsiden av området. Omfang av omlegging må avklares i den videre prosessen. Naturverdier Risvollan Borettslag har generelt store grøntarealer mellom bebyggelsen, men ingen registrerte verneverdige naturområder eller viktige vilttrekk. Illustrasjon som viser stier gjennom området Rekreasjonsverdi Den nordlige halvdelen av planområdet preget av grøntarealer. I kommuneplanens arealdel er deler av planområdet vist som fremtidig grøntstruktur. Eksisterende gangveier er markert med sorte prikker. Den nordøstlige delen av planområdet er del av et større grøntområde og i de tilstøtende områdene er en rekke områder tilrettelagt for barns lek. Det er ikke kjent at området i dag brukes til aktivitet for barn og unge. Stedets karakter Planområdet er todelt, med et terrengsprang på 3-4 meter. Den sørlige (laveste) delen er preget av asfalt, veier, fortau og store parkeringsarealer. Den nordre delen er hovedsakelig grøntstruktur med gang og sykkelveier. Som kulturlandskap er Risvollan et tidstypisk eksempel med åpne, grønne fellesareal som binder sammen og omkranser boligtun i borettslaget. Gangforbindelser binder sammen grøntområder på hver side av Blaklivegen, og knytter planområdet til naturområder i sørøst. Området er godt eksponert for sollys. Den eksisterende høyblokken gir en markant slagskygge på planområdet fra klokken 12. Bebyggelsens struktur, form og arkitektoniske særpreg Den eksisterende bebyggelsen preges av et bydelssenter i to etasjer samt høyblokken som ligger over senteret med 14 etasjer. Senteret har en grunnflate på ca m 2, ligger i nord-syd retning og tar opp i seg høydeforskjellen på tomten slik at det fra tre av sidene kun fremstår med en etasje over bakken. Mot vest vender bygget mot besøkende fra nærområdet, som kommer gående eller syklende, mens den to etasjers fasaden henvender seg mot parkeringsplassen. I planområdet ligger det også en bensinstasjon og et gatekjøkken. Senteret er oppført på begynnelsen av 70-tallet og har en tidstypisk stram og logisk utforming. Senteret har enkel detaljering, konstruksjonene er eksponert og skaper rytme i fasaden. Senteret bærer preg av tidens tann utvendig og innvendig. Det er ingen bebyggelse av antikvarisk verdi innenfor planområdet. Risvollan er vist som hensynssone for utvalgte kulturmiljø i arealdelen, med følgende beskrivelse: Stor og arkitektonisk epokegjørende rekkehusutbygging fra årene omkring 1970, inkluderer også ett av byens første moderne høyhus. Trafikkforhold Planområdet ligger like nord for Blaklivegen med kjøreadkomst via Ingeborg Aas veg til eksisterende parkeringsplass og bensinstasjon. Blaklivegen er middels trafikkert, med en hastighet Saksfremlegg - arkivsak 12/

7 på 50 km/t. Dimensjonerende trafikkbelastning for T-krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas veg er moderat (716 kjt/t), og langt unna kapasitetsgrensen for krysset (1 200 kjt/t). I dagens situasjon er det beregnet bilturer pr. døgn for planområdet. På parkeringsplassen til senteret er det ca. 130 parkeringsplasserer og ingen klare avgrensninger mellom kjørende og gående. Marie Sørdals veg er smal og mangler fortau. Den er offentlig veg til boligområdet øst for planområdet. Parkering av biler i gaten kan hindre sikt for andre biler og trafikanter. Gang og sykkeltilbudet er godt utviklet og skjermet for biltrafikk. Innenfor planområdet skaper gang og sykkelveier forbindelser både i nord-sør og øst-vest. Det er gang- og sykkelvei på begge sider av Blaklivegen. Som del av skolevei til Utleir skole, er det planfri kryssing over Blaklivegen og Utleirvegen. En gangvei langs den østlige delen av planområdet forbinder Risvollan med den nye bebyggelsen på Utleir. Det er grønne rabatter mellom gang/sykkelvei og kjørefelt. Nærmeste bussholdeplass, Risvollan Senter, ligger i umiddelbar nærhet til senteret rett vest for gang- og sykkelbru over Blaklivegen. Her går linje 8 mellom Stavset og Risvollan, via sentrum. Det er i snitt 6 avganger i timen i arbeidstiden og to avganger på kveldstid. Blaklivegen sør for planområdet er den største kilden til støy fra veitrafikk. Støynivå på fasader mot Blaklivegen og intern kjøreveg vil ligge mellom L den =55 db og opptil L den =66 db. Luftkvaliteten for hele planområdet er tilfredsstillende i forhold til grenseverdiene i forurensningsforskriften. Annen infrastruktur Planområdet ligger i Utleira skolekrets (Utleira barneskole og Hoeggen ungdomsskole). Prognosene for elevtall ved disse skolene viser jevn stigning. Barnehagen ligger i Utleira skolekrets, i opptaksområdet Bratsberg/Utleira/Steindal. Barnehagedekningen i dette området sees i sammenheng med tilstøtende opptaksområde for Nidarvoll/Nardo. Dekningen for de to opptaksområdene samlet er 93 %. Det er under gjennomsnittet for kommunen (96 %). Veksten i barnetallet gjør det nødvendig å opprettholde og øke barnehagetilbudet. Bygging av ny Risvollan barnehage vil øke kapasiteten med to barnegrupper (30-40 plasser) i forhold til den midlertidige Risvollan barnehage. Risvollan senter ligger innenfor konsesjonsområdet (Statkraft) for fjernvarme. Det ligger fjernvarmeledninger i Blaklivegen til eksisterende bygning på området. Statkraft Varme er i ferd med å forlenge fjernvarmetraseen i Blaklivegen, med avstikk til nytt senterområde. Det er en eksisterende nettstasjon sørvest for senteret, og en nettstasjon i eksisterende senter. Ledningsnett for spillvann/vann har generelt god kapasitet i området, og det er god dekning med brannvannskummer. Overvannssystemet har mer begrenset kapasitet. Det er ingen planer om fornyelse av kommunal infrastruktur i forbindelse med prosjektet. Annen risiko eller sårbarhet Det er en 66 kv-luftlinje langs Blaklivegen forbi senterområdet. Gjennomsnittsbelastning for strøm over året er 600 A. Luftlinjen eies av Trønderenergi Nett AS. Saksfremlegg - arkivsak 12/

8 Planforslaget Arealoversikt Areal under terreng regnes ikke med i grad av utnytting. Bruksareal for bebyggelse over samferdselsanlegg er regnet med i felt B/F/T/P. Areal under terreng tilsvarer areal innenfor byggegrense for bebyggelse, m 2, og areal under parkeringsplasser, m 2. I tillegg er det mulig å etablere kjeller utenfor byggegrenser for å kunne etablere sammenhengende kjellerareal, dette er beregnet til ca m 2. Areal under terreng utgjør tilsammen ca m 2. Antall planlagteboenheter er vist i parentes for hvert arealformål. Det er 55 eksisterende boliger i høyblokk, felt B/F/T. Planlagt arealbruk Lokalsentre skal ha høy arealutnyttelse (jf. arealdelen), tydelige senterfunksjoner og offentlig torg eller park. Planområdet reguleres til bolig, barnehage, div. kombinerte formål, samt samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Samferdselsanlegg omfatter areal for offentlig og felles torg, fortau, gang-/sykkelveier, kjøre- og parkeringsareal, samt annen veggrunn. Felles grøntareal er planlagt for ny boligbebyggelse og eksisterende boliger i senteret/høyblokk. Planlagte byggeområder skal legge til rette for følgende funksjoner: Barnehage med 6 avdelinger Helse- og velferdssenter inkl sykehjem med 72 rom Aktivitetssenter og dagtilbud Hjemmehjelpstjenesten Ca. 50 Omsorgsboliger Kulturarena for bydelen Nye handels- og næringsareal Nye ordinære boliger Eksisterende senter og boliger i høyblokk opprettholdes i stor grad Parkering for alle funksjoner samt for eksisterende leiligheter i høyblokk Felles uteoppholdsareal for eksisterende leiligheter i høyblokk Overordnet grøntstruktur med gangveg og hovedturveg Offentlig torg /møteplass Helsestasjon Saksfremlegg - arkivsak 12/

9 Det tillates kjeller under alle områder. Areal under terreng skal ikke regnes med i grad av utnytting. Nødvendige tekniske installasjoner og trapperom kan tillates plassert over gesims når disse er utformet helhetlig med bebyggelsen for øvrig. Planlagte byggeområder Eksisterende senter er vist i område for kombinert formål; forretning/ tjenesteyting. Det planlegges to høye etasjer på nivå 1 og 2. Eksisterende boliger i høyblokk og omsorgsboliger er del av område for kombinert formål; bolig/ forretning/ tjenesteyting. Det tillates forretningsareal i inntil to etasjer, som for dagens senter. Omsorgsboligene har forbindelse til felt B/F/T/P ved at det tillates å bygge over torg, mot øst. Omsorgsboliger og hjemmehjelpstjenesten er plassert i område for kombinert formål; bolig/ forretning/ tjenesteyting/ parkering. Parkering tillates etablert i 1 etasje/på bakkenivå i området, og det tillates en mindre andel forretningsareal. Omsorgsboligene har forbindelse til felt B/ T ved at det tillates å bygge gangbro over kjørevei, mot øst. Helse- og velferdssenter inkl. sykehjem er planlagt i område for kombinert formål bolig/ tjenesteyting. Her er også lagt til rette for kulturarena. Barnehage er plassert i eget felt på øvre nivå, nord for helse- og velferdssenter. Uteareal for barnehagen ligger mot sørvest og mot regulert park/torg for eksisterende boliger i høyblokk. Boligbebyggelse ligger på øvre nivå og kompletterer eksisterende struktur for boliger i Risvollan borettslag. Balkonger og karnapper tillates utkraget over byggegrense mot vest. Planforslaget legger til grunn at eksisterende senter vil bestå. For å gi plass til omsorgsboligene sør for senteret, må litt av den sørligste delen av senteret rives. Det planlegges en Rema 1000-butikk i tillegg til eksisterende ICA butikk. I plan 2 er det tenkt å ha utleie til tjenesteyting og forretning. Adkomst er vist med flere innganger på gatenivå langs fasade mot øst. Langs denne fasaden er det gjennomgang fra parkeringsplassen til Blaklivegen via overbygget torgareal. På øvre nivå, plan 2, er det innganger på vestsiden for gående/syklende fra nærområdet. Planforslaget åpner også for å etablere direkte adkomst fra omsorgsboligene til dette planet i senteret. Gatekjøkken og eksisterende bensinstasjon med tilhørende verkstedhall, forutsettes revet for å gi plass til nytt helse- og velferdssenter med sykehjem. Nord for eksisterende senter ligger det et tilfluktsrom som stikker så vidt over bakken. Dette er frigitt av sivilforsvaret og kan rives eller tas i bruk til annet formål. Ny bebyggelse tar opp i seg basen som tema, på samme måte som eksisterende høyhus med boliger står på en base i form av senteret. Basen under omsorgsboligene og sykehjemmet vil være godt synlig, og det er svært viktig at denne holder høyt nivå på materialbruk, proporsjoner og detaljering. De 51 omsorgsboligene er plassert sør i planområdet, og grenser mot eksisterende senter i vest og Blaklivegen i sør. Adkomst til boligene er enten via inngang på øvre nivå i vest eller sentralt plasserte oppganger med heis og trapp på plan 1. Illustrasjonsplanen viser omsorgsboligene organisert rundt to gårdsrom på taket av en større base for parkeringsanlegg og hjemmehjelps- Saksfremlegg - arkivsak 12/

10 tjenesten på plan 1. Bebyggelsen tar opp i seg terrengforskjellen på ca. 4 meter mot vest. Bebyggelsen er en sammenhengende struktur i 3-4 etasjer. Alle leiligheter har privat balkong eller terrasse. Det er fellesareal i hver etasje. Boligene vil få gode utsyn og solforhold, og det er ingen nordvendte leiligheter. For beboerne er det viktig med nærhet til tilbudet i området. Derfor planlegges det en klimatisert forbindelse fra omsorgsboligene til eksisterende senter på plan 2. Planen viser også mulighet for en innebygget gangbro til sykehjemmet. Helse- og velferdssenteret (HVS) er plassert sydøst i området. Hovedinngang er på grunnplanet (plan 1), tilsvarende dagens nivå for utvendig p-plass. Hovedinngangen er fra vest. Fra inngangen/ foaje er det heis og trapp opp til sengeromsetasjene som er i 3 etasjer over basen. Planområdet har et terrengfall på ca. 6 meter fra Marie Sørdals veg i øst og ned på eksisterende parkeringsplass. Bebyggelsen tar opp i seg denne terrengforskjellen, slik at bebyggelsen fremstår mot syd og vest med 1 etasje mer enn mot nord og øst. Bebyggelsen har en større «base» i 1.etasje, og oppå denne basen et grønt avgrenset uterom, som brukes av sykehjemmet. HVS er organisert i 3 bogrupper a 8 beboerrom, pr etasje fordelt på tre identiske sengeroms etasjer. Avdelingene knyttes sammen av fellesarealer. Her åpner planen for å ha større terrasser vendt mot sydøst og mot vest. På plan 2 er det også utgang til sykehjemmets private hage. Aktivitetssenteret og dagtilbud er plassert på plan 1 under sykehjemmet. Dette gir god nærhet til både sykehjem og omsorgsboliger. Aktivitetssenteret har de mest utadrettede funksjonene og derfor den mest fremskutte plassering mot parkeringsplassen og utearealet foran sykehjemmet. Kulturarena Det er tilrettelagt for etablering av en kulturarena i samme område som Helse- og velferdssenteret. Kulturarenaen skal fungere som bydelens møtested og en plass for frivilligheten. Målet er at alle barn og unge opp til 18 år skal oppleve at de har et tilbud om kultur- og fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø. En behovsvurdering kommunen gjorde i 2012, viste at et slikt anlegg i korte trekk må inneholde en mellomstor kombinert konsert-, teater-, sirkus-, og dansesal, som også kan brukes til øving (korps, kor, dans, teater), verksted, utstillinger, base med undervisningsrom for TKK, mer lagerplass, bydelsbibliotek med resepsjon og evt. kafé. Barnehage En 6-avdelings barnehage er plassert nordøst i planområdet, i god avstand til Blaklivegen, og med nærhet til hovedgrøntdraget i nærområdet. Areal i underetasje/kjeller gir adkomst fra senterområdet og parkeringsplass, og sikrer trinnfri adkomst via heis. Boligbebyggelse Nordvest i planområdet er det vist et leilighetsbygg i 3 etasjer og med 18 leiligheter i størrelser ca. 60 m 2 80 m 2. Bygget ligger i nord-syd retning og følger den strukturen som rekkehusbebyggelsen i området har. Høyden er tilsvarende som den høyeste delen av rekkehusbebyggelsen. Det er tenkt 6 boliger pr etasje, med inngang fra terreng på østsiden av bygget. Det gis mulighet for å bygge balkonger utenfor byggegrense mot vest. Saksfremlegg - arkivsak 12/

11 Boligmiljø Universell utforming Planen kan gi trinnfri adkomst fra parkeringsplass til alle hovedinnganger. Alle etasjer og uterom som ikke ligger på bakkeplan, vil være tilgjengelig via heis. Alle nye boliger skal være utformet som tilgjengelige boenheter. Størrelse, lokalisering, utforming og kvalitet på uterom Det er lagt vekt på å finne bebyggelsesstrukturer som gir gode uteoppholdsarealer for alle brukergrupper, både de private uterommene og felles torg. Krav for ytre sone (arealdelen) er lagt til grunn for beregning av uterom. Illustrasjonen viser uterom delvis på bakkeplan og delvis på tak. Eksisterende uteområde øst for senteret på bakkeplan/plan 1 oppgraderes og etableres som felles torg, slik at areal for myke trafikanter skilles fra kjøreareal. Det skal også etableres et offentlig areal/torg mellom barnehagen og HVS-senteret. Det vil fungere som gågate og adkomstareal foran innganger og møteplasser. Overgang mellom øvre og nedre nivå nord i senterområdet inngår i torgarealet. I dag er det en etablert rampe/vei som forbinder plassen foran senteret til øvre nivå. Ny bebyggelse Omsorgsboliger Omsorgsboligene har et todelt uteareal, som ligger i 2. etasje, på bygningens base. Den ene delen ligger mellom eksisterende senter/boligblokk og omsorgsboligene. Dette arealet åpner seg opp mot senterområdet. Det primære utearealet er sydvendt og har gode solforhold. Det er klart avgrenset og har god nærhet til fellesarealene i hver etasje. Det sydvendte utearealet er noe utsatt for støy fra Blaklivegen, og det må bygges en støyskjerm. Utearealene er tenkt opparbeidet som grønne arealer, med gangveier og variert beplantning. I tillegg er det mulighet for privat balkong og balkonger i forbindelse med fellesarealene. Sykehjem Sykehjemmet har sydvendt uteareal med gode solforhold, skjermet og klart avgrenset. Det er noe utsatt for støy fra Blaklivegen, og støyskjerm er nødvendig. Det private utearealet er tenkt opparbeidet med gangveger, variert beplantning og sansehage. Det er forutsatt syd- og vestvendte balkonger i forbindelse med fellesarealene i hver etasje, samt takterrasse. Ved inngangen er det tenkt en vestvendt forplass som er felles for sykehjem, aktivitetssenter og dagtilbud. Barnehage Barnehagens uteområde ligger i fortsettelsen av grøntdraget fra nord. Uteområdet er relativt flatt med gode solforhold, og er egnet for lek og opphold. Uteområdet vil bli inngjerdet. Deler av det vil få slagskygge fra høyblokken etter kl 12 i månedene fra september til april. Saksfremlegg - arkivsak 12/

12 Bolig Boligene nordvest i planområdet har felles uterom på bakkeplan innenfor felt regulert til boligformål, samt del av felles grøntareal. Det er mulighet for å krage balkonger ut over regulert byggegrense mot vest. Eksisterende boliger Alle eksisterende boliger i høyblokken har privat balkong. Ut over dette har ikke disse boligene i dag tilgang til felles uteareal på bakkeplan. I planforslaget er det regulert inn nytt uteareal på øvre nivå, som er felles for eksisterende og nye boliger. Arealet har gode solforhold, men deler av uteområdet vil få slagskygge fra høyblokken rundt kl 12 i månedene fra september til april, og fra boligbygg rundt kl. 21 midtsommer og på kveldstid hele året. Eventuell medvirkning av barn og unge i utforming av lekeplasser Planforslaget berører ikke områder som i dag brukes av barn og unge. Den nordøstlige delen av planområdet er del av et større grøntområde. I de tilstøtende områdene er det en rekke plasser som er tilrettelagt for lek for barn. Reguleringsplanen for Risvollan lokalsenter bør behandles I ungdommens bystyre og i FAU og elevrådet ved Utleir og Hoeggen skole før sluttbehandling. Støytiltak En støyfaglig utredning viser at fasader for helse- og velferdssenteret, omsorgsboligene og deler av barnehagen mot sør og sørvest, delvis er i gul støysone og vil ha behov for støyskjermingstiltak. Tiltak for deler av barnehagen løses i fasade. For omsorgsboliger og helse- og velferdssenter gir bebyggelsesstrukturen en form hvor boenheter i stor grad har en stille side. Alle boenheter får tilgang til uteareal med tilfredsstillende støynivå. Uteareal for omsorgsboliger og sykehjem etableres på tak over base med støyskjerm og vil oppnå tilfredsstillende støynivå. Uteareal for barnehage kan få behov for støyskjerm for deler av arealet, dette innarbeides som del av utomhusplan. Boliger nord i planområdet vil ha tilfredsstillende støynivå på fasade og balkonger uten ekstra støyskjermingstiltak. Gangveier/torg Eksisterende gangveier i området opprettholdes, og nye gangveier og fortau knytter seg på eksisterende nettverk. Gangvei nord-øst i området vil bli justert/flyttet slik at den følger Marie Sørdals veg mellom boligområde og barnehage. På adkomstnivå fra Blakli-vegen, øst for senteret, reguleres felles torg, som knytter seg til eksisterende gangveisystem. Dette muliggjør skille mellom myke trafikanter og biltrafikk, og bidrar til å styrke de gode forbindelsene i området. Langs Ingeborg Aas veg etableres fortau, som også knytter seg til torgarealet. Etter ønske fra kommunen er areal som opprinnelig var planlagt som felles torg i nord, delvis vist som offentlig torg. Eksisterende rampe parallelt med gangveien planlegges opprustet og er vist i illustrasjonsplan. Gangveier, fortau og torg reguleres med min. bredde 3 m. Illustrasjon gangveier; ny situasjon Varelevering Varelevering skjer på plan 1, med adkomst via Ingeborg Aas veg. Det er i hovedsak skilt mellom gangsoner og kjørevei for varelevering. Varelevering til senteret vil skje fra østsiden, hvor det er tilgang til sokkeletasje. ICA beholder dagens varelevering i nordøstlig hjørne av bebyggelsen. Sporingsanalyse viser at dette er uproblematisk. For levering til søndre del av senteret vil det være Saksfremlegg - arkivsak 12/

13 nødvendig å krysse gangsoner/torg. Her planlegges ny avkjørsel til Blaklivegen for å lette utkjøringen og bedre trafikksikkerheten. Varelevering til helse- og velferdssenter med sykehjem blir fra oppstillingsplass ved kjørevei inne i området. Sykehjem får varelevering til kjøkken 1 gang pr dag, til vaskeriet 1 gang pr uke og rekvisita 1-2 ganger i uken. Varelevering til barnehagen vil skje inntil 3 ganger pr. dag vil, i underetasje og med frakt av varer i heis eller trapp til hovedplan. For annen varelevering kan lastebil kjøre rundt parkeringsplass og ut Ingeborg Aas veg. Der det planlegges bebyggelse over kjøreareal, skal min. fri høyde over ferdig terreng være 4,5 meter. Se vedlegg: Trafikkflyt og trafikksikkerhet, Risvollan senterområde, COWI Parkering Parkering for bil planlegges med adkomst fra Ingeborg Aas veg, i garasjeanlegg i kjeller, på gateplan under omsorgsboliger og på parkeringsplass på terreng i senterområdet. Besøkende til senteret vil benytte parkeringsplassene som ligger på bakkeplan, og deler av parkeringskjelleren. Besøksparkering til sykehjemmet er vist i kjeller under sykehjemmet med adkomst via parkeringskjeller under omsorgsboligene. Det er ikke avsatt egne parkeringsplasser for ansatte. Levering og henting av barn med bil til barnehagen skjer via senterets parkeringsplass, hvor det reserveres hente-/bringeplasser. Herfra går det trapp/heis og rampe opp til barnehagen. For mennesker med nedsatt bevegelsesevne kan det kjøres frem til barnehagen via Marie Sørdals veg, hvor det tillates etablert to HC-parkeringsplasser i tilknytning til barnehagen. Det er ikke avsatt egne parkeringsplasser for ansatte. Det er i tillegg vist HC-parkeringsplasser på øvre nivå for boliger i nord, med adkomst over gangog sykkelvei. Av samlet antall parkeringsplasser skal minst 5 % reserveres for mennesker med nedsatt bevegelsesevne. Det skal tilrettelegges for ladestasjoner for elbil i tråd med krav i kommuneplanens arealdel. Parkeringsplan skal følge tiltak for ny bebyggelse. Parkeringskrav for ytre sone er lagt til grunn for planforslaget. Saksfremlegg - arkivsak 12/

14 Handel og service Min. 1 plass per 100 m 2 BRA plasser HVS-senter med sykehjem 0,1 plasser per boenhet 7-8 plasser Omsorgsboliger 0,1 plasser per boenhet 5-6 plasser Barnehage 2 plasser per 72 storbarnsekv. 3 plasser Boliger (18) Min. 2 plasser / 70m 2 BRA el. Boenhet 36 plasser Parkering for sykkel planlegges etablert på torg og lokalt for de ulike arealformålene. Bebyggelsens tilknytning til infrastruktur Adkomster til offentlig veg Planforslaget opprettholder eksisterende adkomst til planområdet fra Blaklivegen. I tillegg planlegges etablert ny utkjøring til Blaklivegen i vest, fra felles torgareal for å bedre forholdene ved varelevering. Trafikksituasjonen for krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas veg vil med planlagt nyskapt trafikk og framskriving til 2024 fremdeles være langt unna kapasitetsgrensen for krysset. For nytt boligområde i nord vil adkomst være via eksisterende vegsystem for Risvollan borettslag. For 2 HC-parkeringsplasser til barnehagen tillates adkomst via Marie Sørdals veg. Energiløsning, el, fjernvarme Bebyggelsen skal tilknyttes fjernvarmenettet. Ny bebyggelse må forsynes fra ny nettstasjon; frittstående eller som rom i bygning. Plassering og antall må avklares med og godkjennes av TrønderEnergi Nett AS. Ved plassering i bygningsmasse må den plasseres I min. 5 meters avstand fra fra rom med permanent opphold. Høyspent En god del av omsorgsboligene, samt deler av sykehjemmet og legesenteret, vil bli liggende innenfor området der magnetfeltets styrke fra eksisterende høyspentlinje overstiger den anbefalte grensen på 0,4 µt. Det beste tiltaket for å redusere magnetfeltet i området er å legge om dagens luftledning til jordkabel. Eksisterende 66 kv-luftlinje langs Blaklivegen må legges om til jordkabel. Dette er tatt med som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene. Ledningsplan: omlegginger, tilknytning Kommunal AF-ledning og vannledning på østsiden av planområdet må legges om for å frigjøre plass til nytt bygg. Ledningsnett for spillvann og vann har generelt god kapasitet i området og det er god dekning med brannvannskummer rundt hele senterområdet. Overvannssystemet har begrenset kapasitet i området, påslippsmengder må avklares med kommunen. Det blir større andel tette flater, og økt avrenning. Avfallsløsning Ved søknad om byggetiltak skal det legges ved en plan for oppsamling og tømming av avfall. Næringsavfall fra Risvollan senter vil bli håndtert innomhus i beholdere som bringes ut ved tømming. Tømming vil skje fra senterets østside, plan 1. Eksisterende boliger i høyblokk har i dag en sjakt ned til avfallsrom på plan 1. Ved søknad om byggetiltak må det redegjøres for hvordan avfallsordning for disse boligene tenkes løst; ved henting som i dag eller tilkobling til avfallssug. For avfall fra omsorgsboliger, helse- og velferdssenter med sykehjem og barnehage etableres avfallssug og/ eller nedgravde containere. Tømming av avfall kan skje fra oppstillingsareal for varelevering, hvor det er tilrettelagt for adkomst med store biler. Nye boliger har krav til nedgravd bunntømt løsning, jf. arealdelen, for etablering av nye boenheter. Risvollan borettslag vurderer nedgravde renovasjonsløsninger for hele området, og det er naturlig at nye boliger blir del av denne vurderingen. Saksfremlegg - arkivsak 12/

15 Planlagte offentlige anlegg Eksisterende offentlig gangvei som går i nord-syd retning øst i planområdet, opprettholdes som offentlig gangvei og forlenges nordover, samt at det etableres en gangveiforbindelse til grøntdrag i vest. Offentlig gangvei som går øst-vest midt i planområdet opprettholdes. Det etableres fortau langs Ingeborg Aas veg, som knytter seg til torgareal, og deler av torget mot nord er vist som offentlig. Gangveier er vist med en bredde på minimum 3,0 meter. Det etableres ny utkjøring fra felles torg til Blaklivegen. Denne berører eksisterende offentlig gang-/ sykkelvei. Planlagt gjennomføring Krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak innenfor planområdet: - Torgareal for senterområdet skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest for felt B/F/T/P eller B/T kan gis. - Felles park/ torg skal være ferdig opparbeidet senest innen bebyggelsen i felt B gis ferdigattest. - Før ferdigattest for barnehagen kan gis må parkeringsplasser for barnehagen være etablert i felt P eller f_v. - Høyspent luftlinje skal legges om til jordkabel. Tiltaket skal være gjennomført før (innen) det gis ferdigattest for bebyggelsen i felt B/F/T, B/F/T/P eller B/T. Vilkår for gjennomføring Skolekapasitet Planområdet ligger i Utleira skolekrets (Utleira skole (barneskole) og Hoeggen ungdomsskole). Prognosene for elevtall ved disse skolene stiger jevnt. Bebyggelse ikke kan tas i bruk før nødvendig samfunnsservice og teknisk infrastruktur er etablert, jf. arealdelen. Geotekniske forhold Det er tatt med i bestemmelsene at geoteknisk prosjektering må være ferdig før igangsettingstillatelse kan gis. Forurenset grunn Krav om miljøteknisk grunnundersøkelse på bensinstasjonens område er tatt med i reguleringsbestemmelsene. Det er tidligere utført miljøteknisk undersøkelse for nordre del av planområdet. Det ble ikke funnet forurensing over barnehagenormen. Derfor vurderes det at eksisterende fyllmasser på området kan gjenbrukes. Det forutsettes at trykkimpregnert materiale og masse rundt disse fjernes og ivaretas, før graving. Ved bruk av stedlige fyllmasser anbefales at det utføres en ny prøvetaking av overflaten etter opparbeiding. Hvis fyllmassene underveis viser seg å ha en dårligere kvalitet enn kartlagt ved undersøkelsen, må dette revurderes. Det forutsettes at masse med innhold av bygningsavfall fjernes. Alle fyllmasser skal dokumenteres å være rene. Bestemmelsene stiller krav om at tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn må være godkjent av den lokale forurensningsmyndigheten før det kan gis igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten. Krav til anleggsfasen Det stilles krav i bestemmelsene om at plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre Saksfremlegg - arkivsak 12/

16 ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping og støyforhold. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. Radon Radongass er kommentert i ROS analysen og skal undersøkes i forbindelse med byggesak. I følge teknisk forskrift skal bygning prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Bygning beregnet for varig opphold prosjekteres enten med radonsperre mot grunnen, eller tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. Sistnevnte gjelder likevel ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig. Annet Bygninger som skal rives, må fotodokumenteres før riving. Virkninger av planforslaget Her er beskrevet virkninger og konsekvenser, herunder risiko og sårbarhet, som gjennomføringen av planforslaget vil kunne få for miljø og samfunn. I planprogrammet er ulike alternativ for utbygging vurdert. Arealbruk og bebyggelse Høyhuset opprettholdes som i dag, som en kvalitet sentralt i senterområdet. Hoveddelen av eksisterende senterbebyggelse opprettholdes som i dag. Fortetting av senterområdet planlegges ved at ny bebyggelse kan koble seg til eksisterende senter. En tyngde av areal plasseres i en base under lettere bygningsstrukturer for boliger, service og tjenesteyting. Ny base forholder seg til samme nivå som eksisterende senterbebyggelse og definerer området langs Blaklivegen og mot boligområder i øst. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene til utforming av basen med høy kvalitet. Bygningsstrukturer på basen tillates 3 etasjer over øvre nivå, For omsorgsboliger og sykehjemsplasser gir dette samtidig en mulighet for å bevege seg på øvre nivå mellom funksjonene og til uteareal og bydelssenter. Adkomst fra Blaklivegen opprettholdes som i dag. Ny senterbebyggelse vil ikke belaste tilgrensende boligområder med trafikk. Etablert gang- og sykkelveinett opprettholdes og forsterkes med gangveier som vist i kommuneplan. Plassen foran senteret tilrettelegges med torgareal separert fra kjøreareal. Sol og skygge analyse Høyhuset er en premiss i området, og med en plassering vest i planområdet vil den til enhver tid gi noe skygge. Skyggen vil imidlertid kun være til ulempe for kortere tidsrom. Deler av felles uterom for nye og eksisterende boliger samt uteområdet for barnehagen vil få slagskygge fra høyblokken etter kl 12 i månedene fra september til april. Fra ca. kl treffer skyggen sykehjem og omsorgsboliger i øst/sørøst. Midtsommer berører slagskyggen kun senterbebyggelse i nord, vil ikke påvirke solforhold for boliger og uteoppholdsareal, og i mindre grad berøre sykehjem. For omsorgsboliger vil høyhus gi skygge for ulike deler av bebyggelsen i løpet av kvelden. Midtsommer er det kun bebyggelse sørøst i området som berøres. Omsorgsboliger har uteareal som ligger i skygge fra ca. kl Felles uteareal vil for omsorgsboligene være i bruk på dagen i et annet omfang enn for vanlige boliger. For uteopphold på kveldstid er det mulig å legge til rette med terrasser mot vest, i tilknytning til heiskjerner. Saksfremlegg - arkivsak 12/

17 Ny bebyggelse er som eksisterende senterbebyggelse medfører ingen ulemper i form av skygger til boligbebyggelse på øvre nivå. Boligbebyggelsen og barnehagen på øvre nivå gir noe skygge til østvendt uteareal og gang-/sykkelvei, og er ikke til ulempe for boligbebyggelse på øvre nivå, med unntak av ettermidagstid midtvinter. Sykehjemmet vil i hovedsak berøre gang-/sykkelvei og Marie Sørdahls veg i øst med skygge. Etter kl midtvinter vil eksisterende boliger i øst få noe skygge fra sykehjemmet. Sol-/skygge analysen viser at planforslaget hensyntar eksisterende boligområder og at forholdene for ny bebyggelse er ivaretatt på et nivå som er akseptabelt for senterbebyggelse med en høy arealutnyttelse. Planen gir rom for varierte felles uteareal for sykehjem og omsorgsboliger; på tak over base, på terrasser og på balkonger. Næringsareal Risvollan er angitt som bestemmelsesområde lokalsenter i kommuneplanens arealdel, med en begrensning på tillat omfang forretning på 7 000m 2 BRA. Planforslaget legger til rette for at eksisterende senterbebyggelse skal bestå og benyttes til handel og publikumsrettet service. Dette gjelder for de to etasjene senteret har i dag, og for ny bebyggelse med direkte tilknytning til senteret. I tillegg er det gitt rom for et mindre næringsareal i tilknytning til omsorgsboligene. Kulturarena Muligheten for etablering av en kulturarena er vurdert i alternativstudien. Uterom og grøntstruktur Etablert gang- og sykkelveinett opprettholdes i planforslaget. Turvei og gangvei som vist i kommuneplanen etableres. Det skal etableres uteoppholdsareal for boliger, sykehjem og barnehage. Uteareal blir skjermet for støy der beregninger viser at dette er nødvendig. Deler planlagt barnehage ligger i grønnstrukturen, som må justeres som følge av dette. Ny tverrgående turvei er vist i nord, sør for eksisterende vegetasjon mot rekkehus. Det skal etableres torg både på øvre og nedre nivå, i tilknytning til inngangssoner og gangveisystem. Offentlig torg nord for parkeringsplassen, mellom HVS-senteret og barnehagen, vil være den sentrale møteplassen innenfor planområdet og vil være viktig både som forplass til de ulike utadrettede helse- og velferdsfunksjoner og som forbindelse mellom øvre og nedre nivå I planområdet. Trafikk/trafikksikkerhet Det er gjennomført en trafikkanalyse i forhold til dagens trafikk og en beregning av nyskapt trafikk, framskrevet med 12 års planhorisont. Trafikksikkerhet for gående og syklende er vurdert og trafikkflyt med sporingsanalyse for bil og lastebil er utarbeidet med vurdering av punkt for vareleveranser. Etablert kjøreadkomst fra Blaklivegen via Ingeborg Aas veg opprettholdes og reguleres til felles kjøreveg. Tilgrensende boligområder belastes ikke med ny trafikk. Trafikkanalysen gir en beregnet bilturproduksjon på totalt 525 bilturer per døgn i tillegg til dagens T-krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas veg vil fremdeles være langt unna kapasitetsgrensen, både med tiltak i planforslaget etablert (841 kjt/t) og fremskrevet til 2024 (910 kjt/t). Det skal etableres fortau på begge sider av Ingeborg Aas veg, tilknyttet gangvei langs Blaklivegen. Saksfremlegg - arkivsak 12/

18 Fortauet har forbindelser og er gjennomgående i hele senterområdet, nedre nivå. Det er gangforbindelser på tre steder fra nedre til øvre nivå. Etablerte kryssinger over Blaklivegen benyttes og underbygges i planforslaget. Marie Sørdals veg benyttes ikke til kjøreadkomst, med unntak av 2 HC-plasser for barnehagen på egen tomt. Det tillates her å kjøre over gangvei. Det er planlagt en avkjørsel over torg fra varelevering sørvest i planområdet, ut på Blaklivegen. Utkjørsel må merkes og skal kun benyttes for dette formålet. Dette vil bedre, da en unngår rygging for varebil. Kjøreareal for varebil er også tilgjengelig for brann og beredskapskjøretøy. Dette gir mulighet for tilkomst til alle bygg Støy og støv Støyskjermingstiltak må vurderes i tråd med Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, og kommuneplanens arealdel. Ny bygningsmasse medfører ingen merkbar endring av støynivå ved nabobebyggelse rundt planområdet. Tiltaket vil ikke medføre vesentlige endringer i luftkvaliteten sammenlignet med dagens situasjon. Framskrivninger viser at tiltaket vil medføre noe høyere konsentrasjon av svevestøv og at områder nærmest Blaklivegen kan ha konsentrasjoner oppunder nedre grense for gul sone. Planforslaget legger til grunn at innganger og bygningenes henvendelse er plassert mot internt veinett og dette vil være med å redusere ulemper med støv langs Blaklivegen. Grunnforhold og forurensning Grunnundersøkelser og tidligere utredninger viser at planområdet er skredsikkert. Multiconsult AS har utført 3. partskontroll av Trondheim kommunes geotekniske vurdering og er enig i at planlagte Risvollan senterområde kan klareres med tanke på skredfare, og at det ikke er nødvendig å utføre egne stabilitetsvurderinger for å dokumentere områdestabiliteten. Det må gjøres geoteknisk prosjektering for å dokumentere gjennomførbarhet av de planlagte tiltakene. Bestemmelsene stiller krav om at tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn må være godkjent av den lokale forurensningsmyndigheten, igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven kan gis. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset, forevises forurensningsmyndigheten. Folkehelse og barns og unges oppvekstvilkår En tilrettelegging og oppgradering av Risvollan senter vil gi et generelt løft for bydelen. Planforslaget legger til rette for å utvide og utvikle det generelle tilbudet innen forretning, privat og offentlig tjenesteyting samt etablere flere sentrale møteplasser. Barnehagetilbudet bedres. Barnehagens uteareal vil på kveldstid og på fridager være et supplement til øvrig lekeareal i området. Etablering av omsorgsboliger, sykehjem og nye boliger legger til rette for et økt mangfold i botilbud i området. Turveiforbindelse mellom grøntdrag på Risvollan er lagt inn i planforslaget, noe som bidrar til at flere får tilgang til uteområder. Samtidig oppgraderes uteoppholdsarealene på øvre nivå. Krav til universell utforming i lover og forskrifter vil legges til grunn for byggetiltak, og området vil med dette oppgraderes og bli tilgjengelig for flere enn i dag. Eksisterende 66 kv-luftlinje langs Blaklivegen forbi senterområdet planlegges lagt til jordkabel, med tilhørende reduksjon I elektromagnetisk stråling Avveiing av virkninger Planforslaget legger til rette for en utbygging som vil gi en vesentlig oppgradering av planområdet. Risvollan senter vil omformes fra et noe nedslitt og utflytende handels- og servicesenter til et lokalsenter med bredt tjenestetilbud, og hvor dagens lov- og forskriftskrav vedr. energiforbruk, universell utforming og uteoppholdsareal legges til grunn for nye tiltak. Saksfremlegg - arkivsak 12/

19 Det vil for eksisterende boligområde i øst bli en høyere tetthet nært boligområdet, men ulemper er forsøkt redusert til et minimum ved byggegrenser og høydebegrensning. Tiltak i planområdet vil medføre noe mer trafikk i krysset Ingeborg Aas veg/blaklivegen. Krysset har imidlertid god kapasitet, også etter framskriving til For nye omsorgsboliger og sykehjem er uteoppholdsareal i hovedsak plassert på tak over base og som balkonger og terrasser i bebyggelsen. Ulempen ved ikke å ha uteareal på terreng oppveies ved at utearealet er på øvre nivå over trafikkareal, og tilknyttet gang-/ sykkelveinett. Økonomiske konsekvenser for kommunen Planen legger til rette for offentlig tjenesteyting for barnehage, omsorgsboliger og helse- og velferdssenter med sykehjem samt etablering av offentlig torg, fortau og gang/sykkelveg. Utbyggingsform er ikke avklart, men kostnader må påregnes. Det etableres ny offentlig turvei iht. kommuneplanens arealdel. Innspill ved planoppstart og samråd Interessentene har fått direkte varsel om igangsatt planarbeid ved brev, samtidig med kunngjøring i Adresseavisen i desember Planprogrammet ble sendt på høring Samråd med berørte parter/interessenter ble gjennomført i mars Innspill fra denne fasen er ivaretatt i planforslaget. Følgende innspill kom inn: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (brev og ): Må redegjøre for tiltenkt type næringsaktivitet, forutsetter at p-dekninger blir ihht KPA, krav om miljøteknisk grunnundersøkelse av bensinstasjonens areal og Sivilforsvarets areal, krav om grenser ihht T-1442/2012, krever redegjørelse for hvordan prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 er ivaretatt. Minner om at universell utforming må ivaretas i planforslaget. Etterlyser egen vurdering av hensyn til barn og unge. Krav til universell utforming må ivaretas. Kommentar: KPA er lagt til grunn for planforslaget. Innspillene er ivaretatt i planforslaget. Sør-Trøndelag fylkeskommune (brev ): Ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen planområdet, men minner om aktsomhetsplikten. Bygninger som skal rives, skal fotodokumenteres før riving. Kommentar: Det er tatt med i bestemmelsene at bygninger som skal rives, må foto dokumenteres før riving. NVE (brev & ): Ved utleggelse til offentlig ettersyn må det følge geoteknisk dokumentasjon ihht TEK10 og NVEs retningslinjer 2/2011. Kommentar: Ivaretatt i planforslaget. Statens vegvesen (brev ): Ligger i gul støysone, må gjøres støyvurderinger da det skal etableres støyfølsom bebyggelse. Kommentar: Støyutredning for området er vedlagt planforslaget, og Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442/2012 skal tilfredsstilles ved søknad om tiltak. Politiet (brev ): Ber om at det sikres lovlig atkomst til alle lokaliteter for varelevering, søppelhåndtering, transport av barn, bevegelseshemmede, etc. Peker på at dagens løsning ikke er god og medfører konflikter med myke trafikanter. Kommentar: Ivaretatt i planforslaget. Saksfremlegg - arkivsak 12/

20 84/19 Raymond Bergersen, Marie Sørdals veg 29 (Tlf des 2012 og epost ): Ønsker alternativ plassering av barnehage, blir for dominerende for solforholdene på tomta. Ønsker mål på barnehagen (høyde, bredde) og avstand tomtegrense. Ønsker utbygging velkommen. Kommentar: I mulighetsstudien er hoveddel av bygningen vist i en etasje, med mulighet for to etasjer nærmere senterbebyggelsen. Planforslaget legger til rette for at barnehagen i sin helhet kan bygges over 2 etasjer, for et mer effektivt bygg. Fotavtrykket vil da reduseres. Byggegrense for barnehagen er satt med en avstand 4 m til gang- og sykkelvei. 84/4 og 85/360 Kristian Bratseth Uv og Kristin Haugen Uv, Marie Sørdals veg 25 (Tlf des 2012 og epost ): Del av tomta deres er ved en feil tatt med innen planavgrensningen. Skal bygge ny bolig og garasje, ønsker ikke at planen setter begrensninger for dette. Tegninger på bolig/garasje er mottatt. Kommentar: Planavgrensning er justert og berører ikke naboeiendom. Risvollan Borettslag (brev ): Adkomst og parkering for ny boligbebyggelse må utredes. Støtter omlegging av kraftledningen. Ber om at støy- og støvreduserende tiltak vurderes også for eksisterende bygg. Ber om at eksisterende boliger i høyblokka får eget grøntområde. Minner om at parkering til eksisterende boliger i høyblokka må ivaretas. Borettslaget vurderer selv nedgravde søppelløsninger og ber om at ny bebyggelse tilknyttes disse eller tilsvarende anlegg, slik at søppeldunker og containere unngås. Forslag om inkludering av kulturarena i området, støttes. Kommentar: Ivaretatt i planforslaget. Trøndelag brann- og redningstjeneste (brev ): Det presiseres en rekke forskriftskrav som må ivaretas i det videre arbeidet. Kommentar: Kan ivaretas i den videre prosjektutviklingen. TrønderEnergi Nett AS (brev ): Minner om at det må avsettes plass for ny nettstasjon (frittstående eller rom i bygning). Plassering og antall må avklares med og godkjennes av TrønderEnergi Nett AS. Det minnes om at dagens høyspentlinje sør for planområdet eksponerer elektromagnetiske felt over 0,4uT i en avstand på opptil 40m til hver side. Kommentar: Ivaretatt i planforslaget. Rådmannens vurdering Trondheim kommune har behov for å utvikle tjenestetilbudene på Risvollan innen helse- og velferd. Rådmannen ser mulighetene for å oppnå dette og samtidig tilrettelegge for en generell opprusting av senterområdet. Dette vil kunne øke attraktiviteten i området og underbygge kommunens strategi om å styrke byens lokalsentra. Betydningen av å etablere offentlig tilgjengelige møteplasser har vært et viktig aspekt ved ved lokalsentersatsingen. I planforslaget er det tatt inn 952 m 2 av eiendommen til ICA Eiendom AS til offentlig torg. En gjennomføring av torget vil kreve en avtale med grunneier om ervev av arealet. ICA har ikke ønsket å delta i planprosessen, men er holdt løpende orientert. De har ikke kommet med innspill undervegs, men har i brev av reist følgende innvendinger: - tiltak som ICA mener forringer bruk av arealene deres til eget, privat formål - dagens kjøreadkomst, som de forventer blir opprettholdt - kjøring over arealer for myke trafikkanter, som de finner uheldig - bruk av ICA s arealer av andre, bl.a. til å snu lastebiler ved verelevering Saksfremlegg - arkivsak 12/