Ruterrapport 2010:8 2013:3 Versjon 0.9 1.0 22.4.2010 27.6.2013 Handlingsprogram med økonomiplan 2014-2017
Ruter Nøkkeltall Sentrale nøkkeltall fra virksomheten i 2012 er gjengitt nedenfor. For utfyllende informasjon vises det til Ruters årsrapport og øvrig informasjon på www.ruter.no. Reiser totalt med Ruter 295 mill. Transportarbeid personkm med Ruter 1 719 mill. Trafikkøkning fra 2011 3,2 % Reiser buss 133 mill. Reiser metro 82 mill. Reiser trikk 48 mill. Reiser tog 27 mill. Reiser båt 4,5 mill. Bosatte i Oslo og Akershus 1,2 mill. Markedsandel (motorisert) regionen 33 % Markedsandel (motorisert) Oslo 45 % Markedsandel (motorisert) Akershus 21 % Vognkm 85,3 mill. Tilbudte avganger (metro, trikk, buss) 3 741 tusen Tilbudte plasskm (metro, trikk, buss) 7 336 mill. Gjennomsnittlig belegg (metro, trikk, buss) 23 % Omsetning 5 408 mill. kr Trafikkinntekter 2 915 mill. kr Offentlig tjenestekjøp 2 321 mill. kr Soliditet (egenkapitalandel) 16 % Energibruk Ruter 419 GWh Kundetilfredshet 91 %
H2014 - Ruters handlingsprogram med økonomiplan 2014-2017 Sammendrag 4 Innledning 7 Foto Der annet ikke er oppgitt: Fotograf Birdy 1 Ruters målhierarki 8 1.1 Fra visjon til mål 9 2 Fra mål til handling 12 2.1 Fornøyde kunder 13 2.2 Sterk markedsposisjon 15 2.3 Attraktive arbeidsplasser 20 2.4 Effektiv og bærekraftig ressursbruk 21 3 Handlingsprogram 24 3.1 Ruters handlingsprogram 25 3.2 Status gjennomføring av handlingsprogrammet 2013 26 3.3 Handlingsprogram 2014-2017 28 4 Investeringer i kollektivtrafikken 32 4.1 Nasjonale og regionale transportplaner 33 4.2 Investeringer og oppgraderingsbehov 34 4.3 Drift og småinvesteringer i Oslopakke 3 38 5 Økonomiplan 2014-2017 40 5.1 Økonomiplan - driftsprogram 2014-2017 41 5.2 Alternative målbilder 45 Aktuelle ruterrapporter 50 K 2010 3
Sammendrag Kundene driver oss fremover Ruters kunder forteller oss hvor vi skal være i dag og i de kommende årene. De sier de ønsker å bli verdsatt og myndiggjort, og at vi skal slutte å irritere dem. Vi følger nøye med på utviklingen i kundenes tilfredshet, og vet mye om hva som er viktig for både de som reiser med oss, og de som i dag velger andre reisemåter. Nå ønsker vi å grave dypere i denne innsikten og tar kundene med på laget i utviklingen av fremtidens kollektivtilbud. Slik kan vi få både flere, og mer fornøyde kunder i fremtiden. Vi skal ta veksten og må ha rammer for å utvikle et markedsrettet tilbud Ruters rolle som kompetanseorgan for kollektivtrafikk i Oslo og Akershus har gitt en nødvendig regional dimensjon i det strategiske plan- og utviklingsarbeidet. Resultatet har vært sterk vekst, økt kundetilfredshet og en optimalisering av tilgjengelige ressurser. Skal vi oppfylle politiske mål om kollektivtrafikkens rolle i Oslo og Akershus må dette arbeidet fortsette, og forsterkes. Markedsutviklingen gir behov for betydelige investeringer i infrastruktur og materiell de neste 10-20 årene. Fortsatt suksess er avhengig av at det er Ruters planer for et trafikktilbud basert på kunde- og markedsprioriteringer som ligger til grunn for infrastrukturutviklingen. Vi trenger en ny sentrumstunnel for å kunne styrke tilbudet på alle T-banelinjene, og øke nytten av nye linjer som Fornebubanen. Det neste store regionale utredningsprosjektet er en systemanalyse av kollektivtrafikktilbudet i Groruddalen, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo, inkludert mulig trase for Ahusbane. Nye trikker vil gi et løft for bymiljøet i Oslo, og krever betydelige investeringer i oppgradering av skinnegang. Ruter vil ha mer trafikk på skinner, men samtidig er det viktig å være klar over at bussen fortsatt skal ha en sentral rolle i kollektivtrafikken. Bussen står for 45 % av kollektivtrafikken i Ruterområdet og har hatt den største trafikkveksten de siste årene. Selv om vi i fremtiden mater mer til tog og T-bane, vil bussparken øke fra dagens 1200 busser til 2000 busser i 2030. Bussen trenger også infrastruktur, som kollektivfelt, bussanlegg og terminaler. Ruter ønsker å videreføre arbeidet med å sikre arealressurser til kollektivtrafikken, inkludert kollektivfelt, bussanlegg, terminaler, og arealer for innfartsparkering. Tilgjengelige investeringsrammer gjennom Oslopakke 3 strekker ikke til om vi skal sikre de nødvendige infrastrukturløftene, og Ruter vil sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune fortsette arbeidet for å øke statens investeringer i kollektivtrafikken i hovedstadsområdet. Kundeinvolvering i utvikling av nye mobilapplikasjoner. 4 2011
I innspill til NTP-arbeidet har Ruter særlig trukket frem behovet for et tydelig markedsmål, som å ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, langsiktig og tilstrekkelig finansiering og vilje til å styre arealbruken i kollektivtrafikkorientert retning. Behovet for et større statlig engasjement i gode kollektivtrafikkløsninger ble fulgt opp ved at Osloområdet, sammen med åtte andre byområder, inviteres til å søke om midler gjennom Helhetlige bymiljøavtaler og Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. For perioden 2014 2023 er det satt av i alt 26,1 mrd. kroner til disse to ordningene, herav 16,9 mrd. kroner til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, og 9,2 mrd. kroner til belønningsordningen. Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel til skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene. Som det fremgår av K2012 krever den kapasitetsøkningen i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus som er nødvendig for å nå de omforente målene, investeringer i ny infrastruktur som ikke kan finansieres innenfor gjeldende økonomiske rammer. Ruter har utarbeidet er oversikt over prioriterte tiltak som så langt ikke er finansiert eller bare har delfinansiering. Oversikten omfatter også noen driftstiltak, inkludert samordnet kjøp av lokaltogtjenester som ledd i en bymiljøavtale, slik det åpnes for i NTP. Tabellen viser at Oslo og Akershus vil måtte få tildelt den helt vesentligste delen av de Bymiljøavtaler og Belønningsordninger som det er tilrettelagt for i NTP, dersom kollektivtrafikken skal nå de mål som det er bred politisk enighet om. Dette er også rimelig all den tid langt mer enn 50 % av all kollektivtransport i Norge kommer til å foregå i Ruters ansvarsområde i den kommende planperioden. Effektiv og bærekraftig ressursbruk krever målrettede prioriteringer Fremkommelighetsproblemer for kollektivtrafikken har store samfunnskostnader. Busser og trikker i kø koster våre kunder 3 milliarder årlig i tapt tid. Samtidig fører køene til dårlig ressursutnyttelse og høyere kostnader for drift av Innspill til belønningsordning og bymiljøpakker Beløp i mill. 2014-kroner Prosjektportefølje Sum Informasjonsprogram (TID) 560 Kraftfulle fremkommelighetstiltak 732 Oppgradering av Ekebergbanen 445 Toveis trikk i Prinsens gate 182 Oppgradering trikkeinfrastruktur og depot 1 141 Furusetbanen, oppgradering 670 Øvrig oppgradering infrastruktur T-bane 2 090 Ny Oslo S med bussterminal 2 900 Fornyelse, automatisering signalanlegg T-bane 2 000 T-bane til Fornebu, ekskl. depot 4 800 Depot utløst av ny T-bane til Fornebu 2 000 Ny Majorstuen stasjon 2 500 Trikk til Tonsenhagen 850 Fjordtrikken 720 T-bane til Ahus ekskl. depot 2 700 Ny sentrumstunnel ekskl. depot 10 000 Trikk til Hauketo 550 T-bane Gjersrud/Stensrud ekskl. depot 2 250 Tilbudsstyrking ved kapasitets- og frekvensøkning. 1 650 Lokaltog inkluderes ved samordnet kjøp av togtjenester. SUM prosjekter 38 740 Prosjekter aktuelle for finansiering gjennom belønningsmidler og bymiljøpakker 2014-23. Tiltakene er pr i dag ikke finansiert eller bare delfinansiert. Kostnader er nettotall, dvs at kun ikke-finansiert andel av investering fremgår der hvor annen finansiering foreligger (oftest O3). kollektivtrafikken. Ikke minst gir køene et dårligere tilbud til kundene og reduserer våre muligheter til å ta trafikkveksten og få flere til å sette igjen bilen hjemme. Sammen med Bymiljøetaten i Oslo kommune lanserte derfor Ruter i mars i år 100 kraftfulle fremkommelighetstiltak som skal styrke prioritering av kollektivtrafikk Oslos gater, og som skal kunne gjennomføres i løpet av få år. Den første «Kraftpakken» av gjennomføringstiltak leveres sommeren 2013. Et tilsvarende prosjekt skal gjennomføres i Akershus, med vekt på fremkommelighet langs innfartsårene og inn mot knutepunkter. Ruter er også opptatt av at ressursene til kollektivtrafikken skal gi mest mulig og best mulig kollektivtrafikk for kundene våre og for samfunnet. I de senere år har vi sett en sterk økning i kostnader knyttet til utbygging og drift av kollektivtrafikk. Vi ønsker nå å sette søkelys på kostnadsdrivende faktorer i kollektivtrafikken, gjennom en egen utredning som skal gi grunnlag for diskusjon om prioriteringer og standarder. 5
Innledning Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Oslo kommune eier 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % av aksjene. Alle offentlige tilskudd til kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, unntatt statlig tilskudd til NSB, skal kanaliseres gjennom Ruter. Selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning. Ruters oppgave er å tilby attraktiv og miljøvennlig kollektivtrafikk som bidrar til å skape et pulserende hovedstadsområde. Oppgaven ivaretas ved å utvikle, planlegge, bestille og markedsføre et kollektivt trafikktilbud som innenfor gitte økonomiske rammer best mulig svarer på de overordnede samferdselspolitiske målene som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har satt for kollektivtrafikken. Ruter har dessuten en generell oppgave i å være kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter har ambisjoner om å forbedre kollektivtrafikkens rammebetingelser gjennom det strategiske planarbeidet. Samtidig skal det skapes tydelige rammer for utviklingsarbeidet. I aksjonæravtalen mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vedrørende Ruter As er det nedfelt at Ruter skal legge frem en strategisk plan for kollektivtrafikken hvert fjerde år. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner som oppfølging av den strategiske planen. Gjeldende strategiplan, K2012, ble lagt frem i 2011. Planen har vært innspill til statlige prosesser som Nasjonal transportplan 2014-2023 og regionale og lokale planer. K2012 har en horisont frem mot 2060, samtidig som den er mer konkret frem mot 2030 og særlig i handlings- og økonomiplanperioden for de første fire årene 2012-2015. Strategiplanen følges opp og konkretiseres årlig i form av et rullert fireårig handlingsprogram med økonomiplan. Handlingsprogrammet ligger til grunn for budsjettprosessen, og er således styrende for hvilke aktiviteter som prioriteres. I praksis er det først gjennom de årlige tilskuddsbevilgningene fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune at de endelige økonomiske rammene avklares, sammen med politiske føringer for det tilbudet som skal gis. H2014 er behandlet av Ruters styre og er et produkt av interne prosesser og arbeid mot felles mål, samt prosesser der andre aktører i kollektivtrafikkfamilien og representanter for eierne har kommet med innspill. H2014 inneholder en rullering av handlingsprogrammet og økonomiplanen for årene 2014-2017. Organisasjon Ruter har en prosessorganisasjon, hvor det innenfor de fire hovedprosessene salg og marked, utvikling, produksjon og kvalitet er tverrfaglige team. Seks støttefunksjoner med tilsvarende team bidrar til hovedprosessenes arbeid og til ledeprosessens styring av virksomheten. Saksgangen i Ruter skal følge prosesskjeden fra venstre mot høyre, og dermed sikre at kundeperspektivet er utgangspunktet og at problemstillingene belyses på en målrettet og kvalitetssikret måte. Ruters organisasjon. K 2010 7
1 Ruters målhierarki 8 H 2011
1.1 Fra visjon til mål Målstyring i Ruter Som et ledd i å forbedre virksomhetsstyringen i Ruter, er det gjennomført en større revisjon- og forankringsprosess der de ansatte har deltatt aktivt. Nytt målhierarki ble vedtatt i desember 2012, mens kritiske suksessfaktorer og indikatorer kom på plass våren 2013. Målhierarkiet viser sammenhengen mellom kollektivtrafikkfamiliens overordnede visjon og Ruters virksomhetsidé, kundeløfte og posisjonsmål. De overordnede målene med tilhørende kritiske suksessfaktorer og indikatorer er en utdyping og konkretisering av dette. Ruters verdier skal gjenspeiles på alle nivåer i målhierarkiet, og gjennomsyre alle selskapets aktiviteter. Grunnverdiene er: Pålitelig Åpen Nytenkende Verdiene har en ekstern så vel som en intern dimensjon. Det er en avgjørende kvalitet for kundene at tilbudet er pålitelig - til å stole på med hensyn til regularitet og punktlighet. Samtidig skal Ruter og Ruters ansatte fremstå som pålitelige samarbeidspartnere. Ruter skal ha en åpen holdning overfor kunder, myndigheter, eiere, media og samarbeidspartnere. Vi skal fortelle åpent om våre planer, intensjoner og resultater, sørge for økonomisk transparens hos oss selv og for kollektivtrafikken for øvrig, og stille kunnskap og data til disposisjon for interesserte. Verdier Ruters organisasjon bygger på et verdigrunnlag som er utgangspunkt for konkrete spilleregler, fastsatt i nært samspill med de ansatte. Ruter har et stort engasjement og hjerte for kollektivtrafikken og har en kundedrevet produktutvikling. Ruters ekspertise på kollektivtrafikk i regionen og evne til relevant analyse benyttes til å finne nye vinklinger og uprøvde løsninger i arbeidet for en stadig bedre kollektivtrafikk. Ruters målhierarki. 2011 9
Visjon Fotsatt er det for mange som vurderer kollektivtrafikk som en sekundær løsning, som benyttes når bil ikke er tilgjengelig. Ruters ambisjon er å snu disse holdningene og være det primære valget i en dominerende del av markedet. Vår visjon er dermed å være det klart foretrukne alternativet i stadig flere reisesammenhenger - kundene velger oss fordi vi er best, og tenker kollektivtrafikk først. Sammen med operatørene er det, gjennom en grundig prosess, utarbeidet en felles visjon. En felles visjon for kollektivtrafikkfamilien skal sikre at alle aktører jobber mot samme målbilde og leverer gode kundeopplevelser. De langsiktige målene for merkevaren Ruter, der en samlende visjon bidrar som ledestjerne, er at kollektivtrafikken skal fremstå som tydelig, relevant og attraktiv i markedet og bidra til at stadig flere reiser kollektivt. Visjonen skal gi uttrykk for at kunder, politiske myndigheter, operatører, andre leverandører og Ruter på hver sine områder stadig strekker seg i følgende retning: Kundeløfte Kundeløftet skal skape en forventning i markedet til hva Ruter kan og skal levere, og skal være vår konkurransemessige fordel. Overfor kundene kommer dette konkret til uttrykk gjennom trafikktilbud, trafikantinformasjon, kundeservice og reisegaranti. Internt skal kundeløftet hjelpe oss å holde riktig kurs, og tydeliggjøre hvilke forpliktelser vi har overfor våre kunder. Ruter. Enkelt for deg. Bra for alle. Posisjonsmål Vårt posisjonsmål skal bidra til at kundene ser alle fordeler ved å reise kollektivt, både de rasjonelle og emosjonelle. Hyppige avganger, moderne transportmidler, enkle informasjonssystemer og billettløsninger alt dette for at kunden skal komme seg effektivt og sømløst rundt i regionen. De får et pusterom i hverdagen, med små og store opplevelser underveis. De sitter igjen med følelsen av å ha gjort et smart valg - på vegne av seg selv og resten av samfunnet - når de reiser kollektivt. Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg. Visjonsformuleringen peker ut en tydelig og inspirerende retning - alle forstår hvor vi skal. Visjonen er ambisiøs, men samtidig realistisk og mulig å nå. Den inneholder formuleringen sammen som viktig signal om samspill, samarbeid og kollektivtrafikkfamilien på et samlet lag - sammen leverer vi bedre enn hver for oss - sammen med kunden, sammen med samarbeidspartnere og sammen med eiere og myndigheter. Et naturlig førstevalg er kunderettet og en operasjonalisering av preferanse, der konkurransen med bil implisitt defineres. Virksomhetsidé Ruter arbeider ut fra følgende idégrunnlag for virksomheten, med mobilitet som et sentralt utgangspunkt: Den smarte måten å reise på i hovedstadsregionen. Overordnede mål De overordnede målene for Ruter er utformet med utgangspunkt i de krav og mål som er satt for selskapet, og gir en beskrivelse av ønsket resultat av vår virksomhet. Det er gitt en kort definisjon av hvert overordnet mål for å sikre felles forståelse. Fornøyde kunder: Ruter skal gjøre kollektivtrafikken til kundenes naturlige førstevalg ved å ha et enkelt, attraktivt og pålitelig trafikktilbud. Sterk markedsposisjon: Ruter skal bidra til utvikling av et funksjonelt og miljøvennlig hovedstadsområde, ved at kollektivtrafikken tar det vesentlige av veksten i motorisert trafikk. Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper et pulserende hovedstadsområde. 10 2011
Attraktive arbeidsplasser: Ruter skal være en åpen og nytenkende virksomhet som verdsetter sine medarbeidere, og som tiltrekker de rette kandidatene til selskapet. Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer er områder Ruter prioriterer å observere og påvirke for å nå de overordnede målene på en mest mulig ressurseffektiv måte. Effektiv og bærekraftig ressursbruk: Ruter skal bidra til oppnåelse av økonomi- og miljømål ved målrettet prioritering av drifts- og investeringsmidler for kollektivtrafikken. Ruters overordnede mål og tilhørende kritiske suksessfaktorer. H 2011 11
2 Fra mål til handling 12 H 2011
2.1 Fornøyde kunder Kundeopplevelsen i kollektivtrafikken Oslo er ett av Europas raskest voksende storbyområder. Både funksjonsdyktighet og miljø taler for at målet om at kollektivtransporten skal ta det vesentlige av veksten i motorisert transport, opprettholdes. Dette innebærer at Ruter skal få flere og mer fornøyde kunder og økte markedsandeler. Ruter vil være en kundedrevet organisasjon som utvikler, markedsfører og informerer om trafikktilbudet, basert på stadig bedre kunnskap om kundenes preferanser. Ruter vil levere kundene en kollektivtrafikk i hovedstadsområdet som er samordnet, helhetlig, tydelig og slagkraftig. Ruter har med dette som utgangspunkt utarbeidet en kundestrategi, der hovedmålsettingen er forenkling og forbedring av kundeopplevelsen. Til grunn for arbeidet ligger en omfattende kvalitativ datainnsamling i form av dybdeintervjuer og observasjoner av ulike kundesegmenter for generering av innsikt om deres behov, holdninger og atferd. Ambisjonen er klar: Ruter skal vise evne til forandring, slik at kundene opplever varig positiv effekt! Å utvikle fremtidens kollektivtrafikk sammen med kunden vil involvere alt og alle i organisasjonen. En kundedrevet organisasjon er på lag med kunden. Den former fremtiden sammen med kundene. Kundestrategien skal resultere i gode planer, metoder og verktøy for hvordan vi skal behandle, samhandle, se på, oppleve og lytte til kundene og med dette sikre reell innsikt i deres hverdag og preferanser. Ved å invitere kunden inn i hvordan vi jobber og utvikler, får vi deres hjelp til å forbedre oss. I gjennomsnitt er dagens kundetilfredshet høy og omdømmet positivt, samtidig som trafikkveksten er sterk og markedsandelen økende. Nå er utfordringen å komme videre fra denne i utgangspunktet solide posisjonen, slik at vi sikrer at kollektivtrafikken leverer i tråd med ambisiøse mål for fremtiden. Videre suksess krever innsikt i kundepreferanser og nye tiltak tilpasset disse. Kundestrategien bygger opp under visjonen «Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg» og bidrar til grunnleggende kundefokus i tankesett og arbeidsmåter for Ruter og resten av kollektivtrafikkfamilien. Myndiggjør meg ved å gi meg verktøy og kunnskap slik at jeg kan løse utfordringer på egen hånd. Verdsett meg ved å vise at du setter pris på at jeg velger å reise kollektivt. Slutt å irritere meg ved å fikse alle de små problemene jeg møter når jeg skal reise kollektivt. Ruters prinsippmodell for gode kundeopplevelser (live work). Brukerinvolvering i utvikling av ny billettautomat. 2011 13
16 SEGMENTERINGSMODELL OG KUNDESEGMENTER AMBASSADØRER er kollektivtrafikkens fans og er stolte av det! Ambassadørene er urbane, uten bil og trives svært godt med å ha kollektivtransport som sitt primære fremkomstmiddel. MITT ALTERNATIV er avhengig av kollektivtilbudet, da de har valgt å ikke disponere bil. Kollektivreisen er ikke nødvendigvis en preferert reiseform, men en konsekvens av mangel på alternativer. BEVISSTE VENNER er både bil- og kollektivbasert. De er fornøyde kollektivbrukere bevisste på kombinasjonsbruk bil/kollektivtransport, og velger beste løsning ift hver reisesituasjon. OVERBEVIS MEG har kollektivtilbudet lett tilgjengelig, men benytter det lite. Bilen oppfattes som mer komfortabel og praktisk. Segmentet er imidlertid åpne for å lytte til hva kollektivtransport kan gjøre for dem. MEG OG MIN BIL er nesten utelukkende bilbasert. Bilen oppleves som et riktig, komfortabelt og praktisk valg, mens kollektivtransport betegnes som et lite attraktivt og aktuelt alternativ. IKKE KOLLEKTIVT reiser sjelden eller aldri kollektivt av av prinsipp eller mangel på Består av 52.000 personer som primært tilgjengelighet. på tilgjengelighet. Er ikke Er ikke del av del segmenteringsmodellen. av segmenteringsmodellen. bor i Akershus øst eller nord. Er ikke del av segmenteringsmodellen. Segmentering av Ruters marked i kundegrupper med sammenfallende holdninger, atferd og behov. 14 H 2011
2.2 Sterk markedsposisjon Ruters primærmarked utgjøres av 1,2 millioner bosatte og hovedstadsområdets omfattende nærings- og forvaltningsaktiviteter. Dette ga i 2012 grunnlag for 295 millioner kollektivreiser. Markedsandelen, dvs. andel kollektivreiser av motorisert transport, var 33 % for Oslo og Akershus, og hele 45 % for reiser i Oslo. Passasjerveksten i kollektivtrafikken de siste fem årene har vært sterk, og betydelig høyere enn befolkningsveksten. Dermed har kollektivtrafikken tatt markedsandeler, og har bidratt til en demping av veksten i biltrafikk. Denne utviklingen har vært mulig blant annet gjennom en betydelig økning i tilbudet, konkurransedyktige priser på 30-dagersbillett og en dreining av konkurranseforholdet fra bil mot kollektivtrafikk ved økte bompengesatser. Ruters mål om en sterk markedsposisjon bygger på et bredt omforent politisk mål om at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk i årene som kommer. De siste fem årene er målet innfridd for Oslos del. I Akershus øker biltrafikken noe, men mindre enn befolkningsveksten skulle tilsi. En sterk markedsposisjon skal realiseres gjennom å gjøre kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg for kundene. Den sterke befolkningsveksten som ventes å komme i Ruters markedsområde fremover, tilsier at trafikktilbudet styrkes og forbedres. Samtidig ser vi at kapasitetsgrensen er i ferd med å nås for flere av driftsartene. Det kjøres nå det maksimale antall tog pr. time gjennom T-banens fellestunnel (forutsatt at punktligheten ikke skal forringes), og flere trikk- og busslinjer har betydelig trengsel og redusert punktlighet, som skyldes kapasitetsproblemer i infrastrukturen og fremkommelighetsproblemer på vei og gatenett. Det er altså ikke lenger et alternativ å kjøre mange flere busser og trikker til og i sentrum uten at det samtidig gjøres tiltak på infrastruktursiden. Ruter jobber systematisk for bedre fremkommelighet, og har lansert en handlingsplan med 100 tiltak for buss og trikk i Oslo (se kap 2.4). Utvikling i befolkning, kollektivtrafikk og biltrafikk. Indeks: 2007=100. 2011 15
Markeds- og kundeinnsikt har ligget til grunn for utarbeiding av prinsipper for utvikling og optimalisering av trafikktilbudet. I tråd med prinsippene gjennomføres nå en forsiktig omfordeling av ressursene til å kjøre flere avganger i de tyngre markedene hvor kollektivtrafikken har gode forutsetninger for å lykkes. Driftsartene må gis en rolle i kollektivsystemet som best utnytter dens fortrinn. For eksempel er tog kapasitetssterkt og raskt på lengre strekninger. Dermed bør bussene mate passasjerer til togstasjonene langt ute i regionen, og ikke kjøre parallelt med toget til Oslo sentrum. Samtidig bør toget kjøre til sentrum uten flere stopp enn nødvendig, og overlate lokaltrafikken til mer egnede driftsarter. Ny sentrumstunnel og T-bane til Fornebu I 2012 ble det foretatt 82 millioner reiser med T-banen. Leveranse av nye vogner har gjort det mulig å kjøre stort sett bare lange tog (6 vogner) og 8 avganger i timen på utvalgte baner (Grorudbanen, Furusetbanen og Røabanen). Belegget er kun 12 % over driftsdøgnet, noe som uttrykker et potensial for mertrafikk på dagtid og kveldstid. Det er imidlertid rushtidene som dimensjonerer T-banenettet, og her er kapasiteten på mange avganger godt utnyttet. Kapasiteten i T-banenettet er gitt av kapasiteten på fellesstrekningen mellom Tøyen og Majorstuen. Trafikken på de østlige grenbanene er betydelig større enn i vest. Med gjennomgående tog øst-vest oppstår dermed noe ledig plass på det vestlige nettet. For å utnytte den samlede kapasiteten i systemet bedre vil det være positivt å legge til rette for mer trafikk fra vest. Nå bygges Lørenbanen som vil gjøre det mulig å føre minst et tog pr. kvarter fra Grorudbanen til sentrum via T-baneringen og Majorstuen. Samtidig frigjøres en avgang pr. kvarter i fellestunnelen slik at Østensjøbanen i fremtiden kan kjøres med 2 avganger i kvarteret. Nytt signal- og sikringsanlegg kan realiseres i 2020, og vil kunne øke kapasiteten på fellesstrekningen fra 28 tog i timen til 32 tog i timen, det vil si ett tog mer pr. kvarter. Illustrasjon av et mulig T-banetilbud med ny T-banetunnel, Lørenbanen, Fornebubanen samt nye stasjoner i bydeler (Civitas). 16 H 2011
For å utvikle T-banetilbudet ytterligere trengs imidlertid større grep; det vil være klokt å utvikle nye baneløsninger i vest for å utnytte kapasiteten bedre. På lenger sikt trengs en ny sentrumstunnel til avlastning for dagens. Ruters foreløpige utredninger viser at en ny sentrumstunnel bør ligge nokså tett på Oslo sentrum, for å gi best mulig avlastning av dagens tunnel. Samtidig kan tunnelen gis en linjeføring som åpner for nye T-banestasjoner i bydeler som Bislett og Grünerløkka. Sammen med Jernbaneverket og Statens vegvesen er Ruter gitt i oppdrag fra Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å gjennomføre en konseptvalgutredning for økt kollektivtransportkapasitet inn mot Oslo. Vurdering av løsninger for T-bane og tog vil stå sentralt i dette arbeidet, og det forventes en avklaring av det samlede behovet for tunneler for tog og T-bane. Siden vedtaket om nedleggelse av Fornebu som hovedflyplass har det vært en forutsetning at de nye utbyggingsområdene skal ha en banebasert kollektivbetjening. Fornebu er et eksempel på et tungt utviklingsområde som kvalifiserer til å betjenes med et kapasitetssterkt kollektivtilbud. Området betjenes i dag av buss med 55 avganger i timen i rushtiden. Ruter har siden 2008 jobbet med planlegging av ny Fornebubane, og jobber etter prinsippet om at Fornebu skal betjenes med T-bane via Lysaker og Skøyen til Majorstuen. Fornebubanen vil gi en reisetid mellom Fornebu og Majorstuen på 12 minutter. For arbeidsgiverne på Fornebu som skal rekruttere kompetanse fra hele regionen gir dette en tydelig indikasjon på hvor mange flere som potensielt kan ha en enkel reise til og fra jobb på Fornebu ved realisering av banen. Reisetider fra Fornebu senter til stasjoner i hele T-banenettet og busslinjene 20 og 31. De fargede ringene viser hvilke områder som ligger i en radius på 600 meter fra stasjonen, ca. 10 min gange (Asplan Viak). H 2011 17
Nye trikker og oppgradert infrastruktur Trikken har hatt en betydelig trafikkvekst i perioden 2004-2011. En viktig forklaringsårsak ligger i optimalisering av rutetabellen, det å kjøre mer i trafikksterke områder og øke produksjonen vesentlig med det samme antallet trikker. Stikkord for satsingen har vært nettverksfrekvens («kast rutetabellen»-effekt) med avganger på stive 5- og 10-minutter hele dagen. De siste årene har trikken imidlertid nådd kapasitetsgrensen for hva som kan tilbys med dagens vogner og infrastruktur, og opplever utfordringer med å levere et punktlig tilbud. I 2012 ble 4.563 trikkeavganger innstilt, og de reisende gir gjennom kundeundersøkelser tilbakemelding om lavere tilfredshet med tilbudet enn tidligere. Sporveien og Oslotrikken jobber med et effektiviseringsprogram for å sikre at flere trikker er operative til enhver tid, men uforutsette feil og skader på SL95 gjør det vanskelig å ha høy vogntilgjengelighet og stabil drift. Utfordringene for trikken må derfor løses med nye grep. I Ruters trikkestrategi trekkes det frem at det er behov for å anskaffe nye trikker, og de mange problemene knyttet til SL95 gjør det naturlig å se hele vognparken under ett når slike investeringsbeslutninger skal tas. I samarbeid med de øvrige enhetene i kollektivtrafikkfamilien, har Ruter gjennomført en konseptvalgutredning som grunnlag for anskaffelse av nye trikker. Utredningen vil, sammen med Bymiljøetatens plan for oppgraderingen av trikkeinfrastrukturen, fremlegges for politisk behandling i løpet av 2013. Infrastrukturen trenger vesentlig oppgradering, og dersom dette skal skje forut for leveranse av nye trikker, vil det stille store krav til gjennomføringsevne, og gi betydelige driftsforstyrrelser på det meste av trikkenettet. Det er altså lite som tilsier at trikken vil kunne ta stor trafikkvekst i de første årene, men vognkjøp og oppgradering av infrastruktur er nødvendige grep for å legge til rette for at trikken kan oppnå en sterk markedsposisjon i framtida. I dette bildet hører også utredninger om trikkebetjening av nye områder i byen til. Illustrasjon av ny trikk i ny trasé, Fjordtrikken (Placebo Effects). 18 H 2011
Buss øker mest Bussene står for 45 % av kollektivtrafikken i Ruterområdet, og er den driftsarten som øker mest. Dette skyldes flere ting. Det kjøres svært moderne busser, med en gjennomsnittsalder på 3,5 år. Videre er busstilbudet styrket i de områdene hvor den har gode forutsetninger for å konkurrere med privatbilen. Bussens fortrinn er flatedekning og fleksibilitet. I stedet for å kjøre lange ruter parallelt med tog og T-bane, kjøres det nå flere matebusser i høyere frekvens til jernbane- og T-banestasjoner. Dette bidrar samtidig til å redusere noe av presset på gategrunn i Oslo sentrum, forutsatt at de skinnegående driftsartene har kapasitet. I distriktene er enkelte bussavganger erstattet med bestillingslinjer med minibusser. Ruter har anslått at bussparken vil vokse fra dagens ca. 1.200 busser til om lag 2.000 busser i 2030. Det er derfor et stort behov for bedre fremkommelighet på veinettet i Oslo sentrum og inn til/ut fra terminaler og stasjoner i Akershus. Veksten gir samtidig behov for tilgang og utvikling av gode bussanlegg og terminaler. Ruter støtter Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes arbeid med å etablere et infrastrukturselskap som kan ta ansvar for utvikling av disse strategiske ressursene. Båttrafikkens utviklingsmuligheter Båt gir køfrie reisemuligheter og erfaringsmessig fornøyde kunder. Utfordringene er særlig at høye kapital- og drivstoffkostnader gjør båt vesentlig dyrere enn buss, selv om det ikke kreves særskilte investeringer i «kjøreveien». Miljøbelastningen er også større. Båttrafikken utgjør samlet vel 1,5 % av Ruters trafikk, og Nesoddbåtene står alene for 1,2 %. Ruter ønsker fortsatt konsentrasjon om hovedsambandet Nesoddtangen Aker brygge med pålitelig korrespondanse med buss langs Nesoddens vest- og østside. Rushtidsforbindelsen Nesoddtangen Lysaker bør etter hvert også betjene Fornebu, og kan åpnes for trafikk utenom rushtidene når markedsgrunnlaget tilsier det. Lørenskog bussterminal (Catchlight Fotostudio) H 2011 19
2.3 Attraktive arbeidsplasser For at Ruter skal kunne levere god kvalitet, både på strategiske og operative oppgaver, er vi avhengige av å ha motiverte og dyktige medarbeidere. For å oppnå dette må Ruter fremstå som en attraktiv arbeidsgiver som evner å tiltrekke seg, utvikle og beholde kritisk kompetanse. Faglig og personlig utvikling Ruter skal legge til rette for en dynamisk utvikling av kunnskap og ferdigheter, både hos den enkelte medarbeider og for virksomheten som helhet. For å lykkes med dette etableres det en metodikk for å måle kritisk kompetanse opp mot hovedmålene, strategier og de prioriterte satsingsområdene i handlingsplanen. Det legges vekt på kompetanseutvikling både innen fag og ledelse, noe som bidrar til å utvikle Ruters totale humankapital. Årlig gjennomføres det en evaluering av den kompetansen organisasjonen besitter sett opp mot det strategiske kompetansebehovet. Dette danner grunnlaget for prioriteringer i utvikling av medarbeidere og er med på å sikre at nødvendig kapasitet, kunnskap og ferdigheter ivaretas. Prosessene gjennomføres planmessig og forankres med medarbeiderne i de årlige medarbeidersamtalene. Tydelig og motiverende ledelse Lederne i Ruter skal inspirere og vise retning for virksomheten. Ruter utvikler lederne gjennom egne lederutviklingsprogrammer. Det gjennomføres jevnlige drivkraftundersøkelser blant medarbeiderne for å følge utviklingen. Attraktiv i arbeidsmarkedet Ruter skal tiltrekke seg relevant og kompetent arbeidskraft. Antall kvalifiserte søkere til ledige stillinger er en indikasjon på om vi lykkes i arbeidet med å tiltrekke oss de beste kandidatene. Det vurderes løpende hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å profilere selskapet i aktuelle kompetansemiljøer. Det gjennomføres undersøkelser blant de ansatte for å finne ut hvordan Ruter blir oppfattet som arbeidsgiver. 20 H 2011
2.4 Effektiv og bærekraftig ressursbruk Kraftfulle fremkommelighetstiltak Befolkningsveksten i Oslo og Akershus medfører stadig mer trafikk inn mot knutepunktene, langs innfartsårene og i Oslo sentrum. Ruters busser og trikker har store fremkommelighetsproblemer og kundenes tidstap er beregnet til 3 mrd. kroner årlig. Fremkommelighetsproblemene gjør også at materiellet utnyttes lite effektivt; det trengs flere busser, trikker og sjåfører bare for å stå i kø, enn om hastigheten i trafikken hadde vært raskere. Skal kollektivtrafikken framstå som det naturlige førstevalget må det gjennomføres mer kraftfulle tiltak for å bedre fremkommeligheten. Satsing på fremkommelighetstiltak er god ressursutnyttelse og gir god samfunnsnytte. Ved at flere velger å reise kollektivt vil også belastningen på veinettet reduseres og fremkommeligheten for nyttetrafikken og de som må bruke bil forbedres. En prioritering av kollektivtrafikken vil imidlertid medføre redusert fremkommelighet for andre trafikantgrupper på enkelte områder. Når Ruter og Bymiljøetaten nå sammen har fremmet en handlingsplan og 100 kraftfulle fremkommelighetstiltak for buss og trikk i Oslo er det etter en erkjennelse av at det må en sterkere og mer samlet innsats til om vi skal nå målene og utvikle en mer funksjonell by. Flere av tiltakene som foreslås kan gjennomføres raskt, ved relativt enkle virkemidler, og innenfor Ruter og Bymiljøetatens mandater. Andre tiltak vil kreve politisk behandling, bredt samarbeid med andre aktører og vil ta lengre tid å realisere. Arbeidet med gjennomføring og videre utredning av tiltakene vil starte umiddelbart, og det etableres et eget prosjekt med dedikerte ressurser som skal sikre fremdrift og gjennomslag. Kollektivprioritering i Thorvald Meyers gate (fotomontasje Ruter). 2011 21
Slik kan Trondheimsveien utvikles til en høykvalitets kollektivgate med egen trasé for buss og trikk. Utformingen sikrer uforstyrret fremkommelighet som gir pålitelig fremføring (Plan Urban og INBY). Økt produktivitet Ruter samarbeider med Sporveien om utarbeidelse av nye kontrakter for trikk og T-bane basert på enhetstall for produksjonen, noe som vil legge bedre til rette for oppfølging av produktivitet. Sporveien har satt som mål å effektivisere produksjonen med 20 % innen 2015. Gevinsten bør reinvesteres i infrastruktur og drift slik at kundene kan oppleve et bedre tilbud med høyere driftsstabilitet uten at tilskuddene fra Oslo kommune øker tilsvarende. I økonomiplanen i H2014 forutsettes det at Ruters driftsbudsjett i 4-årsperioden ikke øker utover 2013-nivå. Målrettet bruk av ressurser I de senere år har vi sett en sterk økning i kostnader knyttet til utbygging og drift av kollektivtrafikken. Dels skyldes dette ytre faktorer f eks krav som følger av lov, direktiver, dimensjoneringsplikt for skolebusser, universell utforming, men dels skyldes kostnadsøkningen også standardvalg. Ruters utgangspunkt er at ressursene til kollektivtrafikken skal gi mest mulig og best mulig kollektivtrafikk for kundene våre. Ruter vil analysere kostnadsdrivende faktorer som grunnlag for diskusjon om prioriteringer. Det vises samtidig til pågående strategiarbeid med standardisering av bussmateriell, samt kontinuerlig vurdering av nødvendig kvalitetsstandard ved nybygg eller oppgradering av infrastruktur gjennom Investeringsrådet i Ruter. Miljøeffektivitet Ruters miljømål er utledet av Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes ambisjoner og mål for kollektivtrafikken og miljøområdet, som igjen er forankret i nasjonale klimamål. I pågående revidering av miljøstrategien tar Ruter opp dilemmaet og avveiningen mellom kostnader og satsing på miljøteknologi. Viktigst: Økt kollektivandel Ruters viktigste bidrag i miljø- og klimasammenheng er å bidra til en trafikkutvikling der en stadig større del av reisene skjer kollektivt, og dermed med færre negative miljøkonsekvenser enn ved bilbruk. I Osloområdet er miljøkostnadene ved bilbruk i gjennomsnitt fire ganger høyere pr. personkilometer enn for kollektivtrafikk. I bytrafikk og når kollektivtrafikken er elektrisk drevet og skinnegående, er forholdstallet langt høyere. 22 H 2011
Ruter samarbeider om en arealbruk og et utbyggingsmønster som reduserer transportavstandene og legger til rette for effektiv og konkurransedyktig kollektivtrafikk. Lokalisering av Plansamarbeidet (som utvikler regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus) i Ruters lokaler understreker denne tette koblingen. Nest viktigst: Miljøriktig produksjon Den produksjonen Ruter kjøper av operatørene, bør skje på en miljømessig optimal måte, med lave utslipp. Grensen for det optimale går der kostnadene for ekstra tiltak blir så høye at gjennomføringen i praksis skjer på bekostning av å gi et attraktivt tilbud til kundene. Velger for mange bil i stedet, for eksempel fordi bussen ikke går ofte nok, hjelper det ikke på samlet miljøregnskap at bussen har svært lave utslipp. T-bane og trikk kjøres i dag på sertifisert fornybar elektrisitet med vogner som gjenbruker bremseenergi. Nye båter kjøres på naturgass, og moderne skrogkonstruksjon reduserer motstand og dermed drivstofforbruket. Utvikling av ny bussteknologi og tilgangen og prisen på ulike drivstofftyper endrer seg raskt, og Ruter er derfor i gang med en revisjon av miljøstrategien. Ruter skal fortsatt ha høye ambisjoner i miljøsammenheng. Samtidig er det viktig at vi prioriterer de mest målrettede tiltakene. Pilotprosjektet med fem hydrogenbusser i trafikk i Oppegård og Oslo har ekstern finansiering. For øvrig kjøres Ruters ca. 1.200 busser i dag på diesel (965), biodiesel (120), biogass (90) og butanol (20). Ruters hydrogenprosjekt hadde ikke latt seg gjennomføre uten støtteordninger (Catchlight Fotostudio). H 2011 23
3 Handlingsprogram 24 H 2011
1.1 3.1 Ruters handlingsprogram Med utgangspunkt i Ruters fire overordnede mål og tilhørende kritiske suksessfaktorer, er det utarbeidet et bredt forankret handlingsprogram med prioriterte aktiviteter for de neste fire årene. Programmet for 2014-2017 viser i hovedsak prioriterte aktiviteter som har vesentlig kostnadskonsekvens eller har eksternt fokus. Nødvendige aktiviteter for å holde driften i gang er ikke inkludert i handlingsprogrammet. Til grunn for prioriteringene ligger prosesser i Ruter, basert på vurderinger av måloppnåelse og organisatoriske og økonomiske rammer, samt aktuelle vedtak i Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Endrede økonomiske rammer og politiske føringer kan gjøre det nødvendig å foreta nye prioriteringer eller tilpasninger. Dette vil bli fulgt opp gjennom årlige rulleringer av handlingsprogrammet. Langsiktige tiltak, med prosesser som går over flere år, bør imidlertid ligge noenlunde fast, av hensyn til rasjonell fremdrift. Handlingsprogrammet er mest detaljert i begynnelsen av fireårsperioden, da det er lettere å konkretisere de aktivitetene som ligger nærmest i tid. Når det gjelder prosjekter i Oslopakke 3 (O3), og senere Nasjonal transportplan (NTP), vises det til et rammevedtak i 2013, hvor programmet for planlegging av nye tiltak vil bli tilpasset endelig vedtatt O3 og NTP. I denne sammenhengen vises det også til at O3 har en tidshorisont frem til og med 2032, og at tiltak som er aktuelle for gjennomføring relativt sent i O3-perioden, normalt ikke vil medføre aktiviteter i Ruters handlingsprogram de nærmeste fire årene. Programmet presenteres ikke med varianter tilpasset de alternative økonomiske rammene, da målsettingen om å ta det vesentlige av trafikkveksten ligger fast. Likevel er det viktig å påpeke at endringer i økonomiske rammer ikke bare vil medføre konsekvenser for det løpende trafikktilbudet, men vil også påvirke de langsiktige og strategiske prosessene. (Catchlight Fotostudio) 2011 25
1.2 3.2 Status for gjennomføring av handlingsprogrammet 2013 2013 Fornøyde kunder Kundeinvolvering 1. Videreutvikling av nettsider, mobile løsninger og sosiale medier for å optimalisere og sikre effektiv kundedialog. 2. Digitalt kundepanel for å sikre tett kundedialog er etablert. Samspill i kollektivtrafikkfamilien 3. Samarbeid knyttet til felles visjon og samspill i kollektivtrafikkfamilien videreføres. Tilgjengelig og relevant informasjon om kollektivtrafikktilbudet 4. De vesentligste elementene i trafikantinformasjonsog designprogrammet er under utrulling. 5. Videreutvikling av sanntidsinformasjon pågår. Utrulling av skjermer for digital informasjon om bord og på stasjoner pågår. 6. Felles informasjonsvakt utvides og forsterkes og gir kundeinformasjon hele driftsdøgnet. 7. Abonnement på driftsavvik er tilgjengelig via Min side på ruter.no. Enkle og pålitelige billett- og betalingsløsninger 8. 30 % av billettsalget skjer gjennom selvbetjente kanaler. 9. Pilotering av fremtidige elektroniske billetteringstjenester gjennomføres. 10. Ruter lanserer som første selskap mobilbillettering basert på nasjonal ordredatabase. 11. Ytterligere forenkling og kundetilpasning av billettporteføljen gjennomføres. 12. Kundeopplevd oppetid på billettsystemet er minimum 97 %. 13. Ny generasjon billetteringsutstyr i drift på alle busser i Oslo. 14. Invitere fylkeskommuner inn på eiersiden i Interoperabilitetstjenester AS som ledd i å innføre et landsdekkende betalingssystem. Status pr. juni 2013 1. Ruter.no tilgjengelig i alle kanaler fra januar 2013. Arbeid med selvbetjente løsninger for alle digitale flater pågår. Digital strategi for sosiale medier er under utarbeidelse. 2. Avventer føringer fra kundestrategiprosjektet før kundepanel etableres. 3. Ny visjons- og samspillssamling for kollektivtrafikkfamilien gjennomføres høsten 2013. 4. Metrohåndboken er ferdigstilt og nye stoppestedstabeller er ferdig utviklet. Ferdigstilte elementer rulles ut fortløpende. Skiltplaner rullet ut på T-banens sentrumsstasjoner i forbindelse med ruteendringene 9. desember. Manglende ressurser for tiden gjør prosjektet sårbart. 5. Internasjonalt holdeplassanrop er testet på buss og trikk. Videreutvikling av sanntidsinformasjon inkludert internasjonalt holdeplassanrop for T-banen pågår. Samtrafikk implementeres gradvis. Utviklingsprosjekt om overgangsinformasjon pågår. Samarbeid med Clear Channel og Sporveien om informasjonsskjermer. 6. Det er budsjettert med midler til informasjonsvakt i "Trafikantens" budsjett for 2013. Endelige driftstider er ikke på plass. 7. Funksjonsbeskrivelse, Devi 2, er ferdig utarbeidet av Trafikanten, og investeringsmidler for teknisk kravspesifikasjon og kjøp av system er budsjettert i 2013. 8. Arbeid med å definere selvbetjente salgskanaler pågår. Rapporteringsbehov er definert og rapporter utvikles. Plan og tiltak for å realisere målet etableres og igangsettes. 9. Pilot for å teste berøringsfrie bankkort og bankkort på NFC (Near field communication) mobil iht. EMV (Europay, MasterCard og Visa) standard er planlagt høsten 2013. 10. Nasjonal ordredatabase er etablert. Mobilapp for kjøp av enkeltbillett lansert 17. desember 2012. Periodebillett lansert i mai 2013. 11. Ved prisendringen 1. februar 2013 ble kupongkortet og smartbilletten fjernet. Det er nå kun én enkeltbillettpris ved forhåndskjøp. Ytterligere forenklinger planlegges ifm. prisendring 2014. 12. Målingene ligger på rundt 98 %. Oslo Vest-anbudet har bidratt til den positive utviklingen. Det forventes ytterligere forbedringer ved implementering av nye anbudspakker. 13. Nytt utstyr er installert på 78 busser i Oslo vest, 30 busser på linje 21 og 54, samt 17 stk i Vestre Aker. I 2013 er det ønske om å skifte ut på resterende leddbusser. 14. Det er sendt ut invitasjon til alle fylkeskommunene med tilbud om å kjøpe aksjer i Interoperabilitetstjenester AS. 26 H 2011
2013 Sterk markedsposisjon Markedsstyrt trafikktilbud 1. Ny organisering av kollektivtrafikkhistorien er etablert. 2. Utarbeide beslutningsgrunnlag for kjøp av nye trikker. 3. Behandling av trafikkplan nordøst, herunder infrastrukturtiltak og anbudsutlysing. Plan for forutsigbar fremkommelighet til Lillestrøm bussterminal utarbeides. 4. Ny rutemodell med bedre takting på T-banen. Full toglengde på T-banens linje 4/6 og på samtlige avganger på Furusetbanen og Grorudbanen. 7,5 min rute innføres på Røabanen. Økt T-banefrekvens på lørdager. 5. Trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer. 6. Oppfølging av K2012 med hensyn til lokaltogsansvaret i Oslo-området. Status pr. juni 2013 1. Ruter overtok driften av Sporveismuseet og fikk på plass ny driftsavtale fra 1.1.2013. God fremdrift i arbeidet med organisering av drift og vognpark av museet. Detaljering av konsept for nytt opplevelsessenter er under utarbeidelse. 2. Arbeidet med konseptvalgutredningen for anskaffelse av nye trikker er ferdigstilt og og oversendt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. 3. Trafikkplanen ble ferdigstilt og styrebehandlet i mars 2013. Det arbeides med fremkommelighetstiltak rundt Lillestrøm sammen med Statens vegvesen. 4. Tiltakene er implementert med virkning fra 9. desember 2012. Nye vogner kommer fortløpende og medfører gradvis full toglengde på alle avgangene på Grorudbanen. 5. Kontinuerlig arbeid med å styrke tilbudet i henhold til vedtatte prinsipper. 6. Startet et prosjekt i Østfold, "Sømløst i sør", som er et samarbeid mellom NSB, Ruter og Østfold kollektivtrafikk. Forprosjektet skal være ferdig i november 2013. 7. Automatiske passasjertellinger er innført på alle driftsarter, og gir bedre grunnlag for beslutninger om trafikktilbudet. 8. Ruter har tatt en sentral rolle i beredskapskoordineringen av kollektivtrafikken i regionen. Markedsstyrt infrastrukturutbygging 9. Plan for oppfølging av Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan. Oppstart utredninger som har fått prioritet i O3. 10. Ny fergeterminal for øybåtene etableres ved Aker brygge. 7. T-bane: monteres fortløpende ved levering. Ettermonteres på vognsett 84-94. Båt: Ferdig implementert. Trikk: Alt utstyr er på plass. Koordineres med datavarehusprosjektet. Buss Oslo: Revidert skaleringsmodell utviklet, men avventer implementering. Buss Akershus: Ønske om å få på plass telleutstyr på 50 % av bussene på øvre Romerike. 8. Ruter er i ferd med å etablere sin rolle i beredskapskoordineringen i kollektivtrafikken. Ruter har utarbeidet en ny beredskapsplan, som er satt i drift og øvd. Ruter bidrar inn i Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes beredskapsfora, og vil i løpet av høsten 2013 etablere et eget beredskapsfora hvor alle operatørene deltar. 9. Ruter følger opp dette arbeidet i leveranseavtaler med og bestillinger fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. 10. Ruter er i ferd med å inngå avtale med Oslo Havn om eierskap til brygger for øybåter i indre Oslofjord. Fergeterminalen ved Aker brygge forventes ferdigstilt våren 2014. 11. Kolsåsbanen gjenåpner til Avløs/Haslum. 11. Haslum og Avløs stasjon er planlagt åpnet i desember 2013. Effektiv og bærekraftig ressursbruk Målrettet økonomistyring 1. Fornyelse og konkurranseutsetting av driftsavtalen i EBIR. 1. Alternative driftsmodeller utredes, og arbeidet ferdigstilles sommeren 2013. Resultatene vil gi grunnlag for valg av driftsmodell og sourcingstrategi for det elektroniske billetteringssystemet fremover. 2. Finansieringsmodell for Fornebubanen etablert. 2. Det er utarbeidet en rapport med mulige finansieringsmodeller. Rapporten er oversendt Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. 3. Oppfølging av K2012 med hensyn til infrastrukturorganisering. 4. Alle nye kjørekontrakter inneholder inntekts- og kvalitetsinsitamenter på minimum 8 %. Det stilles i økende grad funksjonskrav f.eks. for materiell og ruteopplegg. Ikke-konkurranseutsatte kjørekontrakter bygges opp på enhetstall som grunnlag for utbetaling. 5. Ruter overtar ansvaret for TT-transport i regionen for å sikre bedre samordning mot spesialskyss og ordinær trafikk. Driftsklar infrastruktur og driftsklart materiell 3. Det er gjennomført omorganiseringer i Sporveien, det arbeides med endringer i kontraktsstrukturen og det er utarbeidet en strategi for bussanlegg og skisser til organisering av øvrig buss- og båtinfrastruktur. 4. Inntekts- og kvalitetsinsitamenter på minimum 8 % samt økt grad av funksjonskrav inngår i bussanbudet "Oslo nord-øst" og i anbudet på øysambandet. Det er satt i gang et prosjekt "Målbasert avtalesamarbeid mellom Sporveien og Ruter" som skal utarbeide prinsipper for hensiktsmessige og målrettede avtaler mellom partene. 5. Oslo kommune har fått utarbeidet en rapport kalt «Overføring av TT-ordning til Ruter As». Det avventes videre behandling av denne. 6. Oppgraderingen av Lambertseterbanen ferdigstilles. 6. Planlagt ferdig oppgradert høsten 2013. 7. Stasjonene på Grorudbanen er ferdig oppgradert. 7. Planlagt ferdig oppgradert høsten 2013, når Grorudbanen holdes stengt grunnet anleggsarbeider på Lørenbanen. 8. Oppstart implementering av Ruters strategi for bussanlegg. 8. Avventer tilbakemelding fra Oslo og Akershus vedrørende strategi for bussanlegg. Implementering vil starte etter at strategi er vedtatt. 2011 27