CURRICULUM VITAE Navn Anne Marte Tronsmo Fødselsdato 13.07.1948 Privatadresse Haugerudveien 7, 1430 ÅS Sivil status Gift, 2 voksne døtre Telefon 64942549 Arbeidsgiver Universitetet for miljø- og biovitenskap, 1432 ÅS Telefon, arbeid 64949241 UTDANNING: Cand.mag. i biologi og kjemi ved Universitetet i Bergen, våren 1971. Cand.real. i plantefysiologi ved Universitetet i Tromsø, våren 1975. Praktisk pedagogisk eksamen ved Universitetet i Tromsø, høsten 1975. Dr. scient. i plantepatologi ved NLH, 1983. AKADEMISKE STILLINGER: 2002-2005: Prorektor ved NLH/UMB 1999-dd: Planteforsk Plantevernet: Forsker II 1997- dd: NLH/UMB: Professor i plantepatologi 1994-1996: NLH og Statens Plantevern: Professor II i plantepatologi 1994-1995: Statens Landbrukstilsyn: Rådgiver i internasjonal plantehelseforvaltning 1989-1994: NLH og Statens Plantevern: Førsteamanuensis i Plantepatologi. Opprykk til forsker i kode 1110 fra 1.1.1993 1988-1989: Bioform-Kongsvinger: Engasjement 6 mnd for å lede et prosjekt for initiering og planlegging av bioteknologiutdanning i Kongsvingerregionen 1983-1988: Statens Plantevern: NLVF finansiert forsker og prosjektetleder. Undervisning ved NLH. 1978-1983: Statens Plantevern: NLVF stipendiat i plantepatologi 1977-1978: Universitetet itromsø: Universitetsstipendiat i plantefysiologi.. ANNEN KOMPETANSEUTVIKLING/LEDERUTVIKLING 2004: Teamutviklingsprogram for rektors ledergruppe 2003: UHR s lederutviklingsprogram for nyvalgte rektorer 1992: NLHs etterutdanningskurs "Administrasjon og ledelse", Del II: 20-22. januar 1992 1991: NLHs etterutdanningskurs "Administrasjon og ledelse", Del I: 8-10. april 1991 FORSKNINGSLEDELSE OG FORSKNINGSSTRATEGISK ERFARING 2002-2005: Prorektor ved NLH/UMB 1996-2001: Initierte, søkte og ledet et Strategisk Institutt Program, Naturlig resistens. Programmet som omfattet Planteforsk Plantevernet, tre andre enheter innen Planteforsk, to institutt ved NLH, samt Norsk kornforedling. Utenlandske samarbeidspartnere i Japan, Canada, Sverige og Danmark. 1988-1992: Leder av NLVF-prosjektet "Resistens mot sjukdommer og vinterskader i engvekster og gras til grøntanlegg" 1983-87: Leder av NLVF-prosjektet "Resistens mot parasittære og fysiske skadefaktorer i engvekster" 1990-1991: Medlem av styringsgruppa og leder av den norske delen av det fellesnordiske prosjektet "The molecular and biochemical basis of plant disease resistance" NMR/NKJ 1
1993-1994: Medlem av planleggingsgruppe for utarbeidelse av forskningsprogram for Planteforedling og Frøavl i den nye institusjonen SFL/SPV 1988-1990: Medlem av NLVFs Faggruppe for jord- og hagebruk, fra, med oppgave bl.a. å vurdere og utrede fagområdets forskningsoppgaver og srategi. Grunnlag for Langtidsplan for norsk landbruksforskningen mot år 2000 (NLVF og Landbruksdepartementet). 1985-1987: Norsk representant og sekretær i SNP's utredningsgruppe for "Vinterherdighet". Formål: Utrede forutsetningene for nordisk samarbeid vedrørende forskning og foredling innen "Vinterherdighet" (SNP = Sam Nordisk Planteforedling, underlagt Nordisk Ministerråd). 1984-1988: Medlem av SFLs fagutvalg for foredling og verdiprøving av fôrvekster og gras til grøntanlegg. INTERNASJONALT FORSKNINGSSAMARBEIDE Deltagelse i internasjonale konferanser. I løpet av mer enn 25 år innen forsknig, har jeg deltatt på omkring 50 nordiske og internasjonale kongresser og symposier, på de fleste med egne innlegg, som framgår av lista over abstracts. Forskningstermin i utlandet. 1989-1990. Department of Plant Pathology, Cornell University, Geneva, New York, USA. 1985. USDA Pasture Research Laboratory, State College, Pennsylvania, USA. 1985. Department of Horticulture, University of Saskatchewan, Saskatoon, Canada. Korte opphold 1991 Institutt for plantebiologi, KVL, København, Danmark. 1993 og 1996. Agriculture Canada, Lethbridge, Canada. 1997 og 1998. Hokkaido National Agricultural Experiment Station, Sapporo, Japan. Vert for gjesteforskere: Dr. Colin Eagles, Welsh Plant Breeding Station, Aberystwyth, UK. 6 mnd. 1988. Dr. Naoyuki Matsumoto, Hokkaido Natl. Agric. Exp. Stn, Sapporo, Japan. 6 mnd. 1992. Dr. Tamutso Hoshino, Hokkaido National Industrial Research Institute, Sapporo, Japan. 3 mnd.1995 og 6 mnd. 2000 Dr. Motoaki Tojo, Laboratory of Plant Pathology, College of Agriculture,Osaka Prefecture University, Sakai Osaka, Japan, 3 mnd 2000. UNDERVISNINGSERFARING 1977-1978. Universitetet i Tromsø: Undervisning i plantefysiologi. 1981 dd: NLH: Undervisning i plantepatologi 1989 dd: NLH/UMB: Hovedansvar for all undervisning i Plantepatologi. Underviser i Plantepatologi på alle nivå; Grunnutdanning, hovedfag- og doktorgradsnivå. Veileder for en rekke hovedfags-oppgaver. Veileder for dr. gradstudenter. Medlem av bedømmelsekomiteer for doktorgradsavhandlinger. Hovedansvarlig for arrangement av Nordisk forskerkurs i plantepatologi. Lærer på en rekke Nordiske forskerkurs, hovedsakelig i plantepatologi, men også i andre fag. Lærer på kurs om grassykdommer for greenkeeper i ca 15 år. 2
ANNEN PROFESJONELL ERFARING Medlem / leder av bedømmelseskomiteer for vitenskapelige stillinger og dr. grads avhandlinger i Norge, Sverige og Finland. Referee internasjonale tidsskrift (Acta Agricultura Scandinavica, Canadian Journal of Plant Pathology, European Journal of Plant Pathology, Euphytica, Physiologia Plantarum). Medlem av redaktørpanelet for European Journal of Plant Pathology, 1999 2002. Formann i arbeidsgruppe for overvintringsproblem, NJF. Medlem av styret for NJF, Den Norske avdeling fra 1991, og i hovedkomiteen for NJF kongressen i Norge 1999. Leder i Norsk plantepatologisk forening. Norsk representant til rådet for den internasjonale plantepatologiforeningen. Medlem av NLVFs rådsforsamling. Medlem av NLVFs faggruppe for jord- og hagebruk, fra 1988 til 1990, med oppgave å utarbeide et grunnlag for Langtidsplan for norsk landbruksforskningen mot år 2000 (NLVF og LD). Nestformann i styret for SFL (Statens forskingsstasjoner i landbruk), oppnevnt av LD. Medlem av styret for NORSØK. 1. vararepresentant til Høgskolestyret ved NLH 1999-2001. Prorektor og medlem av Høgskolestyret ved NLH/UMB 01.01.2002-01.08.2005. Medlem av Vitenskapskomitten for mattrygghet, faggruppe 2, fra 2004. Medlen av Universitetsstyret ved UMB fra 01.08.2005. ERFARING RELATERT TIL PROREKTOVERVET VED NLH/UMB Leder av studienemnda ved NLH/UMB 01.01.2002-01.08.2005. UMBs representant i NOVA-KUF 2002-2005. UMBs representant i det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, samt arbeidutvalget, 2002-2005. Fagpolitisk ansvarlig for implementering av studiedelen av Kvalitetsreformen. Ledet arbeidet i Tronsmoutvalget 1 og 2, Studietilbud og Studieorganiseringen. Spesielle oppgaver vedrørende fusjoneringen og omorganiserngen av instituttene ved NLH, derunder samling av plantemiljøene. Medlem av gruppa som utarbeidet Universitetssøknaden. Hovedkontakt til NOKUT i den faglige akkrediteringsprossessen og ansvarlig for utfyllende informasjon til universitetssøknaden. Medlem av gruppa som var ansvarlig for utarbeidelse av Kvalitetssikringsystemet for utdanningen ved NLH/UMB. Medlem av gruppa som utarbeidet Internasjonal strategi. Medlem av UHR utdanningsutvalg. Medlem av nettverket mellom UMB, NVH og landbruksorganisasjonen. Leder av arbeidsgruppa for masterstudiet i Næringsutvikling i utmark og naturbasert. reiseliv (Utmarksmaster) et tverrfaglig studieprogram initiert etter ønske fra landbruksnæringa. Fremmet ideen om Norwegian Plant Science center i gjennom Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, og følger opp gjennom den tverrinstitusjonelle arbeidgruppe på Campus Ås. 3
EGEN FORSKNING Studier av eplesjukdommen begerråte Undersøkelsene vedrørende begerråte på eple omfattet cytologiske, fysiologiske og biokjemiske aspekter ved sjukdommen. Laboratoriearbeidet ble utført ved universitetene i Bergen og Tromsø, feltarbeidet ble utført ved Ullensvang Forsøksgard, Lofthus. Frostherdighet hos strandrør Som stipendiat i plantefysiologi ved Universitetet i Tromsø startet jeg undersøkelser av frostherdighet hos strandrør. I samarbeid med professor Cecil Stushnoff ble en metode for testing av frostresistens utarbeidet og tilpasset for gras. Frostresistens ble undersøkt etter herding under kontrollerte og naturlige forhold. Feltarbeidet ble utført i samarbeid med SF Holt, Tromsø. Fysiologisk grunnlag for frostresistens og resistens mot biotiske skade-faktorer i grasarter. Formål med studiene, somble finansiert av NLVF, var bedre kunnskap om de forandringer som skjer i grasplantene under herding og hvilke egenskaper som er forbundet med sjukdomsresistens, spesielt med sikte på å utvikle bedre metoder for prøving av resistens mot sjukdommer og frostskader. Deler av studiene baserte seg på et omfattende samarbeidsprosjekt mellom SPV og SFL Vågønes. Resultatene fra disse studiene dokumenter blant annet at herding fører til økt resistens mot både fakultative og biotrofe plantepatogene sopper, at grasplanter får lavere vannpotensiale etter herding, at lavt vannpotensiale hemmer vekst av overvintringsoppene Fusarium nivale og Typhula ishikariensis in vitro, at herding fører til økt innhold av løselige karbohydrater, spesielt sukrose, i timotei og strandrør, samtidig som man ser en økning i aktiviteten av enzymet invertase. Fysiologisk og genetisk bakgrunn for resistens mot vinterskader i gras og korn. En videreføring av de fysiologiske studiene ble utført i et NLVF finansiert dr. scient. arbeid (Åshild Ergon), og i samarbeid med Drs. Denis Gaudet og Andre Laroche, Agriculture Canada, Lethbridge, Canada. Resistens mot sjukdommer og vinterskader i engvekster og gras til grøntanlegg Disse undersøkelsene ble utført i samarbeid med forskere (planteforedlere) ved Statens forskingsstasjoner i landbruk og SLFs "Fagutvalg for foredling og verdiprøving av engvekster og gras til grøntanlegg" og ble finansiert av NLVF. Fra en del av disse prøvingene ble resultatene analysert med henblikk på å avklare resistensegenskapenes arvbarhet og innbyrdes sammenheng. Arvbarheten for resistensegenskapene ligger omkring 0,5, og det betyr at seleksjon for disse karakterene bør gi framgang. Resistens mot de ulike biotiske skadefaktorene har en meget høy genetisk korrelasjon, mens det er en svært lav korrelasjon mellom resistens mot biotiske faktorer og resistens mot abiotiske faktorer. 4
SNP-prosjektet "Laboratoriemetoder for prøving av vinterherdighetsfaktorer i korn og engvekster" Dette fellesnordiske prosjektet, finansiert av SNP (samnordisk planteforedling) ble initiert på grunnlag av utredningen " Vinterherdighet" Formålet var å sammenligne de ulike laboratoriemetoder som er i bruk og feltobservasjoner for å komme frem til en sikker og rasjonell metode for testing av foredlingsmateriale. Overvintringssoppenes biologi I samarbeid med gjesteforsker dr. N. Matsumoto ble populasjonsstrukturen av Typhula ishikariensis, studert ved bl. a. å undersøke vegetativ inkompatibilitet. Resultatene fra dette har betydning for både resistensforedlingen og biologisk bekjempelse av sjukdommen. Bioteknologiske tilnærmingsmåter for å fremskaffe sjukdomsresistente planter Under forskningsopphold hos professor H. S. Aldwinckle ved Cornell University, Geneva, N.Y. ble genet for epleskurvresistes forsøkt merket å sette gene tagging (en molekylær merkelapp). Planter dyrket i vevskultur ble transformert med transposon fra mais, både ved bruk av genkanon og Agrobacterium tumefaciens. Molekylært og biokjemisk grunnlagfor sjukdomsresistens i planter. Frostherding av planter induserer sjukdomsresistens. Gjennom et nordisk samarbeidsprosjekt, finansiert av Nordisk ministerråd (NMR)/NKJ, ble gener og genprodukter (proteiner) som uttykkes i planter ved herding undersøkt, og relatert til sjukdomsresistens (samarbeidspartnere drs. D. Collinge, KVL, T. Bryngelsson, SLU). De første resultatene ble presentert på The 2nd EFPP Conference i Strasbourg i august 1992 og er senere hyppig sitert internasjonalt. Indusert resistens. Undersøkelser av indusert resistens er utført i form av oppdrag finansiert av Norsk Hydro. Strategisk Institutt Program, Naturlig resistens Initierte, utarbeidet søknad om, og fikk innvilget fra NFR et Strategisk Institutt Program, Naturlig resistens, for perioden 1997-2001. Var leder av dette programmet som omfattet Planteforsk Plantevernet, tre andre enheter innen Planteforsk, Norsk kornforedling, samt to institutt ved NLH. Utenlandske samarbeidspartnere i Japan, Canada, Sverige og Danmark. Programmet besto av 3 delprosjekt: 1: Naturlig motstandsevne mot vinterskader i korn og gras. Mål: økt kunnskap om sammenhengen mellom «genetisk» sjukdomsresistens og resistens som induseres av kuldebehandling og/eller biologiske faktorer i «gramineer». 2: Resistens mot rotstokkråte i jordbær. Mål: økt kunnskap om naturlig motstandsevne mot rotstokkråte i jordbær. 3: Karakterisering av sjukdomsfremkallende evne hos plantepatogene sopper: Rhynchosporium secalis, Phytophthora cactorum og Microdochium nivale. Mål: økt kompetanse på karakterisering av plantepatogene sopp-populasjoner for å kunne betjene norsk resistensforedling i gras, korn og jordbær. Programmet resulterte i 2 doktorgradsavhandlinger, 4 hovedoppgaver, utenlandopphold for en post doc., og over 20 publikasjoner fra deltagerene i programmet. Resultatene er beskrevet i sluttrapport til NFR og i publikasjonene. 5
Bedre vinteroverlevelse av gressmatter, med fokus på golfgreener i østlandsområdet Vinterskader forårsaket av is, overvintringssopp og uttørking om våren fører til store økonomiske tap på norske golfbaner. Et brukerstyrt prosjekt med NFR finansiering har gitt kunnskap som norske og svenske greenkeepere vil bruke for å til mindre vinterskader og redusert bruk av plantevernmidler. Prosjektet var et samarbeid mellom fem golfbaner, UMB, UMB og Felleskjøpet. Trygge avlinger og god plantehelse ved hjelp av indusert sykdomsresistens Prosjektet følger opp det strategiske instituttprogrammet Naturlig resistens og videreutvikler kunnskapen om indusert resistens som en miljøvennlige form for plantevern. Prosjektet er et samarbeide mellom planteforsk Plantevernet, Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB og Graminor. 6