Lunner kommune ÅRSMELDING 2009

Lunner kommune ÅRSMELDING 29 Rådmannen, 31. mars 21 1

INNHOLDSFORTEGNELSE LESEVEILEDNING... 5 1 RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET... 6 2 SAMFUNNSUTVIKLING... 8 2.1 Måloppnåelse... 8 2.2 Tilbakemelding på strategiske valg... 16 2.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 22 2.4 Regnskap pr. funksjon... 25 3 KOMMUNEORGANISASJON... 26 3.1 Måloppnåelse...26 3.2 Tilbakemelding på strategiske valg... 26 3.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 26 3.4 Regnskap pr. funksjon... 26 4 KULTUR... 27 4.1 Måloppnåelse...27 4.2 Tilbakemelding på strategiske valg... 32 4.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 32 4.4 Regnskap pr. funksjon... 32 5 OPPVEKST... 33 5.1 Måloppnåelse...33 5.2 Tilbakemelding på strategiske valg... 44 5.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 51 5.4 Regnskap pr. funksjon... 54 6 OMSORG... 55 6.1 Måloppnåelse...55 6.2 Tilbakemelding på strategiske valg... 62 6.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 63 6.4 Regnskap pr. funksjon... 65 2

7 TEKNISK... 66 7.1 Måloppnåelse...66 7.2 Tilbakemelding på strategiske valg... 72 7.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 72 7.4 Regnskap pr. funksjon... 73 8 SKATT, TILSKUDD OG FINANSIERING... 75 8.1 Status finans... 75 8.2 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 76 8.3 Regnskap pr. funksjon... 77 9 ÅRSBERETNING... 78 9.1 Økonomisk stilling og resultat av virksomheten samt andre vesentlige forhold... 78 9.2 Økonomisk utvikling... 78 9.3 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser... 83 9.4 Forhold av betydning for økonomisk utvikling, vesentlig og sentral økonomisk informasjon... 84 9.5 Vesentlig avvik mellom budsjettet og regnskapet... 84 9.6 Investeringsregnskapet... 85 9.7 Likestilling... 85 9.8 Miljø... 88 9.9 Arbeidsmiljø... 89 9.1 Interkommunalt samarbeid... 9 1 REGNSKAP... 93 11 ØVRIG INFORMASJON... 14 11.1 Status utviklingsprosjekter... 14 11.1.1 Kvalitetskommuneprogrammet... 14 11.1.2 Andre utviklingsprosjekter... 142 11.2 Sluttregnskap per prosjekt... 144 11.3 Samletabell... 161 VEDLEGG 1 Årsberetning for Gavestyret LOS 29... 163 3

VEDLEGG 2 Årsmelding for Eldrerådet 29... 164 VEDLEGG 3 Årsmelding Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 29... 165 VEDLEGG 4 AMU s årsrapport 29... 166 VEDLEGG 5 Regionrådets årsmelding 29... 168 4

LESEVEILEDNING Som tidligere år vil dette dokumentet bli lagt ut på kommunens hjemmeside, www.lunner.kommune.no, slik at innbyggere og andre interesserte kan få innsikt i Lunner kommunes drift og prioriteringer. Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet og meget kortfattet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse i forhold til målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også i forhold til vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. I tillegg rapporteres KOSTRA-tall og økonomi. Kapittel 8 omhandler skatt og rammetilskudd. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til informasjon som fremkommer i årsregnskapet. Kommunens fortolkning av statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelser omtales i årsberetningen. Dette er særlig aktuelt i forhold til økonomiplanen. Kapittel 1 inneholder regnskap med tilhørende noter. Forhold som påpekes i note kan beskrives nærmere i årsberetningen. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Se innholdsfortegnelsen for en nærmere spesifisering av dette. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Regionsrådets åsmelding og årsberetning fra gavestyret ved Lunner sykehjem vedlegg til Årsmeldingen. 5

1 RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET Kjære leser Året 29 ble preget av endret og redusert tjenestetilbud i henhold til prosessen Balanse 21. For brukerne har dette betydd noe reduserte tjenester innen så vel omsorgsområdet som oppvekstområdet. Året har allikevel vist at reduksjonene gjort i Balanse 21 var forsvarlige. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på at det innenfor flere områder merkes et økt press på bakgrunn av det reduserte tjenestetilbudet. Reduksjonen innenfor Lunner omsorgssenter har ikke medført ventelister eller klager på vedtak. Imidlertid har pårørendeforeningen ved LOS meldt bekymringer med hensyn til bemanningstetthet. Rådmannen vurderer situasjonen fortløpende og mener at tjenestetilbudet er faglig forsvarlig. Trykket på somatiske langtidsplasser har økt mot slutten av året. Dagtilbudet til PU-brukere, som ble flyttet fra LUPRO til Frøystad, har kommet godt i gang og tilbudet oppleves tilfredsstillende. Kalvsjøstua ble opprettet som et tilbud innen psykiatri fra 1 april og tjenesten har kommet godt i gang. Bruk av støttekontakter og brukerstyrt personlig assistent (BPA) som rettighetsutløste tiltak har vært økende og utfordrer rammene innenfor Familie og oppvekst. Fra høsten 29 ble konsekvensene av Balanse 21 merkbare innenfor skole. Dette merkes ved større klasser og økte belastninger for lærere og elever. Det varsles om bekymring for økt sykefravær og førtidspensjonering på grunn av dette nedtrekket. Det har vært stor fokus på å etablere det som regjeringen beskriver som et forsvarlig system som er et kvalitets- og lovlighetssikringssystem. Lese- og skriveopplæringsplanen er gjort gjeldende for skoler og barnehager fra august 29. Tidligere elever ved Solhaugen skole er overført Lunner ungdomsskole. Voksenopplæringen opplever fortsatt økende aktivitet, noe som blant annet kommer som følge av vedtak om økt bosetting av flyktninger. Innen barnehagesektoren er det etablert et eget barnehageteam som startet 1 august 29. Teamet jobber med barn i henhold til enkeltvedtak og følger også opp språk- og begrepsforståelse for alle barnehagebarn. Dette tiltaket oppleves så langt veldig positivt. I tillegg er Kalvsjø barnehage ferdig utbygd og 25 nye plasser er tatt i bruk fra 1 august 29. Det er fortsatt full barnehagedekning ved barnehageårets start 1 august 29. Fra og med 1 august 29 er det også en økning i ressursbruken i barnehage i tråd med de statlige overføringer til sektoren. Dette har brakt vår bemanning noe nærmere gruppe 7 og landsgjennomsnittet. Styrerressursene i de minste barnehagene ble fra samme tidspunkt øket fra 5% til 1%. Flyktningkontoret bosatte i 29 25 flyktninger i Lunner, hvilket betyr at det er bosatt i henhold til vedtak. Boligmarkedet var svært variabelt gjennom året, og i perioder var det vanskelig å bosette. I forbindelse med dette kjøpte Lunner boligstiftelse 2 boliger på Grua som leies ut til flyktninger. Videre skal det arbeides med forslag til en bosettingsplan som sikrer og ivaretar bosetting under ulike situasjoner i boligmarkedet. Mottaket for enslige mindreårige asylsøkere ved Lunby har kommet godt i gang, og dette har gitt et større press på overformynderiet. Innen teknisk område kan nevnes noen større prosjekter i 29. Vann og overføringsledingen mellom Grua og Harestua har hatt sin hovedgjennomføring. Sluttføring skjer i løpet av mars/april 21. Videre er Kalvsjø barnehage bygget ut dette året, noe som økte barnehagekapasiteten fra august. Tiltakspakken førte til et løft med hensyn til vedlikehold av kommunale bygg. Maling, skifting av vinduer og etterisolering kan nevnes som noe som er gjennomført ved flere av byggene. Tiltakspakken 6

betydde også et betydelig løft for Harestua skole med blant annet påbygg for lærerarbeidsplasser og et større vedlikeholdsarbeid med vinduer og fasader. Lunner kommune som organisasjon går inn i 21 med høy måloppnåelse og en drift i balanse. Kommunens organisasjon består av dyktige myndiggjorte medarbeidere som trives, er stolte av arbeidsplassen sin og gir tjenester som innbyggerne setter pris på. Ansatte i Lunner kommune fortjener honnør for den innsatsen de gav for sin arbeidsgiver i 29. Tore M. Andresen, rådmann 7

2 SAMFUNNSUTVIKLING 2.1 Måloppnåelse Tema: Bostruktur Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Styre bostrukturen i forhold til type boliger Det skal tilrettelegges for vekst i befolkningen Befolkningsvekst >,5% årlig,56% Se kommunedelplanen for Samfunn for ytterligere betraktninger og oppdeling av befolkningsveksten og områder. Det skal gis et variert tilbud av boliger. Oppfylt All utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover Vedtatte reguleringsplaner gir mulighet for etablering i eneboliger, tomannsboliger og leiligheter Utbygging innen oppgitt område >8% av all ny BYA Antall avgjorte saker: 39% nord, 61% sør Ledige byggeområder for ulik bebyggelse innen reguleringsplanene for Solheimstorget, Marthetunet, Hadelandsparken, Skolevegen, Sørenga, Jonsrud, del av Håvelsrud, Sveafeltet, Hasselbakken, Nordseth, Skøien Søndre, Skoleberget, Sand Lindgaard og Bakkehaugen, Frøyslie, Helgelandsbråten, Haneknemoen, Grindvoll Vi har i 29 ikke laget oversikt over nytt bebygd areal men i stedet rapportert antall byggesaker med BYA fordelt nord og sør. 8

Tema: Arealforvaltning Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Styre bruk og Sikre landbrukets Ikke omdisponere A- 1 Tilleggsareal til boligtomt utvikling av arealene i produksjonsarealer eller B-jord kommunen slik at bærekraft og livskvalitet ivaretas. Legge til rette for næringsinteresser Det skal til enhver tid være planavklarte arealer for Oppfylt Haganskogen nord, Tangenmoen, Roshov, Roa syd, Del av Ødegården og Grua Auto, Stryken industripark. Skape gode bomiljøer, jfr. målsettinger bostruktur Opprettholde kulturlandskapet Utbygging skal skje ved fortetting. Sentrumsnære utbyggingsarealer skal ha høy utnyttelsesgrad Grenser mellom mulige utbyggingsområder og arealer med aktivt jordbruk næringsutbygging Avvik fra utfyllende bestemmelser og retningslinjer for dispensasjonspraksis < 5 pr. år Det skal ikke omdisponeres kulturlandskap utenom sentrumsnære områder Nye tomter skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer) 49 34 administrative vedtak 15 politiske vedtak 1 Omdisponert kulturlandskap ved utvidelse av en boligtomt (Lyse Klevengen) Oppfylt Utnyttelsesgrad >3% Oppfylt Dette gjelder ved nye reguleringsplaner. Det skal være min. 3 m buffersone mellom utbyggingsområde og arealer med aktivt jordbruk. Oppfylt Iverksatt for nye fradelinger, nye reguleringsplaner som ikke er i samsvar med kommuneplanen og vil iverksettes for revisjon av kommuneplanens arealdel. 9

Tema: Miljøvern, natur- og kulturlandskap Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Stanse tap av biologisk mangfold Ikke igangsatt Ta vare på spesielle områder, fravær av forurensing. Kartlegging av kommunens område og gjennomføring av tiltak jfr. Handlingsplan for biologisk mangfold 27-21. Ikke avsatt midler og personressurser til å gjennomføre oppgaven. Ta vare på og evt. forbedre vannkvalitet. Ta vare på særlig viktige kulturminner. Veileder for byggeskikk for Hadeland og Land følges Særlig verdifullt kulturlandskap skal ivaretas Friluftslovens bestemmelser om retten til fri ferdsel i utmark skal vektlegges. Vanndirektivet er oppfylt. Nyere tids kulturminner i Myllaområdet er kartlagt. Igangsatt Ikke igangsatt Vurdering av utbygging av avløpsnett i kommunedelplan for Teknisk. 5% stilling som kontrollør av separate avløpsanlegg. Bidrar til 5% stilling som prosjektleder vannområde Randsfjorden (fellesprosjekt) og prosjektleder for Leira/Nitelva (fellesprosjekt). Ikke avsatt midler og personressurser til å gjennomføre oppgaven. Antall avvik < 1% Ikke igangsatt Veilederen er ikke spesifikk nok til at avvik kan måles. Ny utarbeides eventuelt sammen med revidert arealplan Kulturlandskap som er gradert og kulturlandskap vurdert som særlig verdifullt skal ikke omdisponeres. Stengsler i strandsonen i Myllaområdet er kartlagt og ulovlige stengsler er fjernet Ikke igangsatt Kartlegging gjennomført. Ikke avsatt midler og personressurser til å gjennomføre oppgaven. Kan innarbeides som Hensynsoner ved revisjon av arealplanen Sak fremmet for Utviklingsutvalget i etterkant av kartlegging. Vedtak fulgt opp i etterkant i form av kontakt med grunneiere og anmodning om tilrettelegging for allmennheten sommer 21. 1

Tema: Klima og energi Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legg til rette for bærekraftig Økt binding av co2 i skog Øke med 4 planter pr. daa. Skogbrukets kontaktutvalg har satt dette på dagsorden i sine møter i 29. energibruk som bidrar til naturlig Økt bruk av trevirke i bygninger Øke bruken i treverk i nye bygg med 5% Ikke igangsatt For omfattende arbeid å skulle dokumentere bruk av treverk i alle bygg det blir gitt tillatelse til. utvikling av klima og miljø. Det skal være miljøvennlige oppvarmingskilder både i bolig- og næringsbygg Bruken av bioenergi i registrerte anlegg skal økes fra 12 GWh til 2 GWh innen 214 Et nytt vedfyrt gårdsanlegg er satt i gang. Andre har kvidd seg for å investere på grunn av Det er ikke mulig å skaffe nøyaktige tall for endring av vedforbruket. Men mange har installert varmepumper i private hjem, som erstatter bruken av ved. Dette har ført til at varmekomforten er økt, elforbruket er stabilt og vedforbruket Øke bruken av lokalt virke til bioenergi-formål Kommunal virksomhet skal være et godt eksempel i forhold til ENØK-tiltak Kommunale tjenestesteder skal være miljøfyrtårnsertifisert Alle kommunale bioenergi-anlegg benytter lokale råvarer. Kommunale bygg skal redusere forbruk av energi med 2% innen 212 (fra 29) Innen 214 skal alle tjenestesteder hvor det er mulig og hensiktsmessig være miljøfyrtårnsertifisert. finanskrisen. Det er lokal leverandør av flis til Lunner barneskole Energioppfølging igangsatt (E-Save) Nattsenkning av varme ved Lunner rådhus. Beregnet besparelse på 6 kw årlig. Utskiftning av 28 vinduer på Harestua skole. Beregnet besparelse på 25 kw årlig. Igangsatt redusert. Kommunen har satt i gang forberedelser for bioenergioppvarming av Harestua skole og Lunner omsorgssenter Igangsatt sertifisering for 3 tjenesteder. 11

Tema: Geodata Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bruk av geografiske data til det beste for innbyggerne i kommunen, nå og i Godt grunnlag for å forta riktig valg i forhold til innbyggernes behov og kommunens økonomi. Andel objekter som kan stedfestes er registrert > 8% framtiden Innbyggerne får dekket alle sine Geodatabehov innenfor felles WEB-løsning for Gran, Jevnaker og Lunner. Alle boliger, hytter og relevante bygninger i kommunen skal ha en offisiell adresse Alle eiendomsgrenser skal være riktig registrert Geografisk informasjon nyttiggjøres i all relevant saks- og kundebehandling. Alle grunneiere skal kunne finne planstatus for sin eiendom Antall tilb.meld. om feil i basene < 2 pr. år Automatisk overføring av data fra lokalt system til WEBløsningen >5 baser Alle gatelys i gatelysbase med automatisk feilmelding Andel byggetillatelse på Internett. Byggsøk >2% Andel boliger, hytter og relevante bygninger registrert med offentlig adresse > 95% Andel eiendommer riktig registrert >8% Antall saks- /kundebehandlere som bruker geografiske data >2 ansatte Andel planer med omriss og egenskaper > 9% 85% For å kunne beregne andel objekter så må det defineres hvilke type objekter som skal registreres og man må vite totalmengden. Dette er nå definert i målsettingen. Tilbakemeldinger på feil i basene er ikke registrert. Det jobbes kontinuerlig med kvalitetsheving spesielt av eiendomskartverk og adressering. Oppfylt Oppfylt 3% 92,3% 72,2% 15 38% 6 baser overføres automatisk 5 søknader, 9 meldinger (ikke med i beregningsgrunnlaget for %-andel) 12

Tema: Samfunnssikkerhet og beredskap Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikring av lokal- samf. i forbindelse med, og håndtering av, uønskede hendelser og ulykker. God krisehåndtering Kriseplaner Årlig øvelse Oppdaterte kriseplaner 1 Ja Papirøvelse, og varslingsøvelse. 2. hvert år øves en av kommunene på Hadeland av de to andre. Tema: Landbruk Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Økt lokal produksjon og økt lokalt forbruk av økologiske varer Bruk av økologiske varer i kommunal drift skal øke med Totale areal som er drevet økologisk har økt fra 4 44 daa i 28 Opprettholde et levedyktig landbruk som ivaretar hensynet til produksjonsvolum, natur- og kulturlandskap. Øke bruken av lokalt virke til bioenergi-formål Opprettholde sysselsetting i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer 5%. Alle kommunale bioenergi-anlegg benytter lokale råvarer. Det er etablert en ny Inn på tunet - næring pr. år. til 453 daa i 29 Et større anlegg benyttet flis utenfra. De øvrige fyres med lokal flis/ved. Målet er ikke nådd Tema: Annen næring Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legge forholdene til rette for ny og eksisterende næring. Prosjekt Økoløft har, sammen med Lupro, etablert lokal innkjøpsordning. Tolv produsenter har vært gjennom gratis førsteråd. For offentlig virksomhet gjelder EØS regler for innkjøp som ikke har anledning til å favorisere lokal produksjon. En stor utfordring er å skaffe stabile kjøpere av de tjenester som tilbys. Bredbånd Dekningsgrad 1% Ikke registrert Kommunene skrev kontrakt med Direct Connect AS 17.6.9. Hovedpoenget i kontrakten er få dekket de "hvite områdene" på bredbåndskartet, slik at vi når målet om 1 % dekning på Hadeland. Avtalt framdrift er at alle som har bestilt innen 31.12.9, skal være tilknyttet innen utgangen av februar 21. Det skal arbeides aktivt for at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen Veksten i nye arbeidsplasser er større enn veksten i antall yrkesaktive innbyggere Nye arbeidsplasser -49 / -31 = -1,58 Tallene for arbeidsplasser er fra 28 slik at innbyggertall hentes fra samme periode. Det gir at det er tapt 1,58 arbeidsplasser per tapt innbygger. 13

Tema: Kommunale eiendommer Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Forvalte kommunens bebygde og ubebygde eiendommer i henhold til politiske vedtak. Kommunen skal ikke eie eiendommer /bygninger som kommunen kan klare seg uten. Alt som er definert for salg er avhendet. Avhending av eiendom skal skje til gjeldende markedspris. Effektiv arealutnyttelse. All solgt eiendom er solgt til høystbydende. Alle arealer har en planlagt bruk. Løken skole, ferdig solgt juni 9 Næringstomt 116/71 ferdig overdratt jan.9 Harestua gamle skole overdratt nov. 9 Harestua skole er helt og Løken skole delvis gitt bort. Næringstomta: Kr. 12,- pr. m2, i 27 Kommunens eiendommer er gått gjennom i 29 og fått merknader om planlagt bruk. Tema: Kommunen som demokratiarena* Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Engasjere og involvere kommunes innbyggere i det lokale folkestyret. Reell og kompetent Politisk styring Alle kommunestyrerepr. har gjennomført program for folkevalgtopplæring. Delvis gjennomført styring. Mulighet for involvering av alle 5 åpne møter i løpet av året. Spørretime i 4 folkemøter er gjennomført for k-delplanene Spørretime i 4 k- Betalt høsten 27. Opprinnelig kjøpt av ett firma men så overdratt til et annet. Enhetlig program for folkevalgtopplæring lages til neste 4 års periode. Planlagte elementer er gjennomført. K. styret: 8 møter F. skapet: 8 møter Utv.utvalget: 8 møter Eldrerådet: 8 møter 14

Samarbeid mellom forvaltningen og befolkningen Likestilling Det skal gis informasjon fra de politiske møtene tilknytning til hvert kommunestyremøte. Andel tjenestesteder som har samarbeidsutvalg med definert myndighet > 7% Antall treff på hjemmesida > 6 pr. dag i årlig snitt Alle oppnevnte utvalg skal ha min. 4% representasjon av hvert kjønn. Antall treff på overføring av kommunestyrene på web > 1 i snitt i løpet av året * Dette tema er fra planperioden 211-214 flyttet til kommunedelplan Kommuneorganisasjon. styrer av 8 = 5% 5 % 756 F. skapet: 4 menn (m) 3 kvinner (k) Utv.utv:5m 4k K.styret: 14m 11k Eldrerådet: 3m 4k Råd for mennesker m nedsatt funksjonsevne: 2m 3k Kontrollutv: 2m 3k Klagenemnd: 3m 2k Valgnemnd: 6m 1k Valgstyret: 4m 3k 38 treff i snitt per møte i 29 under overføringen) (18,5 treff/måned utenom selve overføringstiden) Ungdomsrådet: 4 møter Råd for mennesker m nedsatt funksjonsevne: 4 møter 4 skoler og 6 barnehager. Det eneste utvalget som ikke oppfyller kravet om 4 % representasjon av hvert kjønn er valgnemnda. Dette er et nytt tiltak som ble igangsatt i 29. 15

2.2 Tilbakemelding på strategiske valg Tema: Generelt Strategiske valg Det åpnes for at arbeidet med kommunestruktur kan tas opp igjen. Lunner kommune vil i framtida være liten i forhold til de krav som stilles om tjenester til innbyggerne. Spesielt gjelder dette faglighet og valg av hensiktsmessige løsninger. I dag løses dette, på stadig flere områder, med interkommunale samarbeider. Tema: Bostruktur Strategiske valg All utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover Dette gjennomføres for å kunne ivareta jordvernhensyn og kulturlandskapet, samtidig som vi får til en god samordning mellom arealbruk og transport. Tema: Arealforvaltning Strategiske valg Ikke omdisponere A- eller B-jord Dette skal gjøres for å opprettholde landbruksområdene og den produksjonen som disse muliggjør. Utnyttelsesgraden på sentrumsnære tomter skal være større enn 3%. Dette gir fordeler i forhold til infrastruktur, jordvern og bærekraftig utvikling. Det innebærer ikke at husene nødvendigvis skal bygges større, men at tomtene skal være mindre. Tilbakemelding Forslag til endring av teksten til venstre slik at den gjøres om til: Arbeidet med kommunestruktur skal tas opp igjen Det er utfordrende å ha stabil bemanning på mindre tjenestesteder. Fagmiljøene blir små. Kommunesammenslåing vil ha størst betydning for de som jobber på rådhuset (ikke ytre enheter). Tilbakemelding Målsettingen 8/2 viser seg å være ullen fordi ulike politikere tolker det ulikt. Bl.a. mener enkelte at fordelingen ikke skal gjelde spredt utbygging men bare utbygging. Det betyr at den spredte utbyggingen undergraver den målsettingen vi har om 8/2 og at planavklarte områder nord i bygda ikke realiseres (kanskje). Tilbakemelding Gjennom reguleringsplaner er det omdisponert 9 daa B-jord i 29. Det er ikke omdisponert A- eller B-jord gjennom dispensasjonsvedtak. Målsettingen viser seg å være ullen fordi ulike politikere tolker det ulikt. Bl.a. mener enkelte at 3% kan bebygges innenfor allerede regulerte felt med lavere utnytting dvs. de kan bygge større bolig uten at dette genererer flere boenheter. Flere boenheter sentralt burde vært målsettingen. Andre politikere mener at 3% skal gjelde for sentrumsnære områder som det igangsettes regulering på nå og videre framover. 16

Tema: Miljøvern, natur- og kulturlandskap Strategiske valg Nyere tids kulturminner i Mylla-området skal kartlegges. Mylla-området er under press i forhold til hytteutbygging. Det er derfor viktig at vi får registrert bevaringsverdige kulturminner i området. Grunneiere, lag og foreninger skal inviteres med på et samarbeid slik at eksisterende turveier, gutuer og gamle ferdselsårer kan registreres. Det er viktig at de gamle ferdselsveiene blir kjent. Dette fordi det gir innbyggerne en fin mulighet til å bruke naturen samtidig som det ikke er i konflikt med landbruksinteressene. Kulturlandskap vurdert som særlig verdifullt skal ikke omdisponeres. Det er viktig at særlig verdifullt kulturlandskap bevares. Dette fordi kulturlandskapet er av stor verdi for kommunens innbyggere og kanskje det som i størst grad gir kommunen sitt særpreg. Tilbakemelding Det er ikke budsjettmessig avsatt ressurser til å følge opp. Det er ikke budsjettmessig avsatt ressurser til å følge opp. Vurdering av hvilke områder som er særlig verdifullt kulturlandskap kan gjøres i forbindelse med kommuneplanrevisjonen. 17

Tema: Klima og energi Strategiske valg Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Lunners største kilde til klimagassutslipp er biltransport. Det er derfor viktig at planlegging av boligområder, veier, gang- og sykkelveier og kommunale tjenestetilbud reduserer behovet for bruk av bil. En aktiv skogpolitikk skal føre til økt opptak og lagring av co2. Lunner består av ca.75% skog og det årlige opptaket er tre ganger utslippet. Dette opptaket kan øke gjennom økt plantetetthet i foryngelsesbestand og ved å velge rett treslag i forhold til jordbunnsforhold.. Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme. Lunner kommune skal både i egen tjenesteproduksjon og som forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Plan- og bygningslovens muligheter skal nyttiggjøres. Det skal arbeides med Miljøfyrtårnsertifisering av de kommunale enhetene og oppmuntre eksterne bedrifter til dette. Det å miljøfyrtårnsertifisere egne enheter fører med seg energibesparende tiltak og bevissthet knyttet til bruk av ressurser. At eksterne bedrifter i kommunen blir miljøfyrtårnsertifisert kan også gi dem et konkurransefortrinn. Tilbakemelding Gjennom enkelte politiske vedtak kan det se ut til at politikere vil ha spredt utbygging som utløser både skoletransport og transport til fritidsaktiviteter. Gjennom skogbrukets kontaktutvalg er dette satt på dagsorden i 29. Skogbrukets eget pådriverprosjektet fortsatte sitt arbeid i 29, der valg rett treslag var et viktig tema. Kommunen har vedtatt å bygge biobrenselanlegg som nærvarmeanlegg for Harestua skole, Eventyrskogen barnehage og Lunner omsorgssenter. Anbudsrunden vil foregå i 21. I samarbeid med Lunner Almenning ses det på muligheten til å legge til rette for dette i nye Harestua sentrum. Arbeidet med å sertifisere Eventyrskogen barnehage og kommunens driftsavdeling er i gang. De andre enhetene fortsetter suksessivt etter. Klimapådriveren er ny sertifisør for private bedrifter i regionen. Én bedrift er allerede meldt til sertifisering. 18

Tema: Geodata Strategiske valg Det gode samarbeidet med Gran og Jevnaker kommuner innen geodata og web-løsning videreføres. Gevinsten med samarbeid er både økonomisk effektive løsninger og at forvaltning og distribusjon av data kan skje på en mer effektiv måte. Felles prosjekter produserer større mengde data til en rimeligere pris for den enkelte kommune. Geografisk informasjon skal nyttiggjøres i all relevant kunde- og saksbehandling. Det skal gjennomføres opplæring og gis informasjon om hvilke muligheter som finnes. Geografisk informasjon har tradisjonelt vært brukt innen tekniske fagområder. Det har imidlertid anvendelse på de fleste fagområder i kommunen og bør derfor brukes av flere områder. Lunner kommune deltar i et samarbeidsprosjekt (geovekst) hvor hensikten er å kartlegge og ajourføre tettstedene i Lunner. Prosjektet er planlagt med oppstart i 21. Eksisterende data gir ikke riktig informasjon om kommunens tettsteder. Dette prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, Statens kartverk, Statens veivesen, Jernbaneverket, Hadeland Energi, Telenor og landbruket. Gjennom et geovekst-samarbeid reduseres kostnadene fra ca. 1 mill. kroner til kr 45 for Lunner kommune. Tilbakemelding Inntrykket er at samarbeidet ikke går helt på skinner. At kommunene prioriterer ulikt når det gjelder hvilke fagdatalag som skal prioriteres. Lunner jobber konsekvent med digitalt eiendomskart, adressering og innlegging av plandata. Dette er fagdatalag som betyr sikkerhet for innbyggeren (gateadresse) og som har juridisk betydning. Lunner nedprioriterer da for eksempel kartlegging av turstier. Det må samsnakkes med prosjektleder om dette punktet. Analyseverktøy er tatt i bruk til bl.a. å få oversikt over hvor Lunners befolkning bor. Fulgt opp gjennom investeringsbudsjett for 21. 19

Tema: Samfunnssikkerhet og beredskap Strategiske valg Risiko og sårbarhet, herunder radonforekomster, skal vurderes i all planlegging, drift og forvaltning Vårt samfunn er sårbart i forhold til plutselige og uforutsette hendelser. Beredskapsmessige hensyn skal derfor ivaretas i all planlegging, for å hindre at unødvendige situasjoner oppstår. Dette for å sikre innbyggerne og andre som befinner seg i kommunen best mulig mot at kriser og ulykker skjer; altså samfunnssikkerhet og trygghet så langt det er mulig. Det reetableres beredskapsråd i kommunen Beredskapsrådet skal være kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Rådet skal være et forum for utveksling av informasjon og koordinering av kommunens og andre berørte aktørers tiltak. Reglement og sammensetning legges fram for kommunestyret til vedtak. Det skal gjennomføres årlige øvelser. For å sikre vår evne til å håndtere kriser er det viktig at vi har erfaring og gode rutiner. Tema: Landbruk Strategiske valg Lunner kommune skal øke forbruket av økologiske varer i kommunal drift, med 2 % innen utgangen av 21. Gjennom økt etterspørsel av økologiske varer, vil en stimulere til økt produksjon av økologiske varer. I tillegg vil kommunens holdning til økologiske varer bidra til å sette økt fokus på økologisk produksjon, økt bevissthet om lokal matproduksjon og miljøeffekten av kortreist mat, samt at Lunner er en del av en miljøregion og er en Grønn energikommune. I Lunner kommune skal Inn på tunet være en naturlig del av de ulike omsorgstiltakene for barn, ungdom, eldre, psykiatri og psykisk utviklingshemmede. Gjennom økt bruk av tilbudene innen Inn på tunet, skapes arbeidsplasser inne landbruket, som igjen bidrar til opprettholdelse av landbruket i kommunen. Tilbakemelding Ny interkommunal Ros analyse vurderes gjennomført. Den inkluderer oversikt over radonforekomster. Inngår i grunnlaget for reguleringsplanarbeidet. Oppstart av etableringsprosess høsten 21 med bakgrunn i erfaringene med krisehåndteringen av pandemien i 29/21. Målsetning om å legge sak frem til politisk beslutning innen årets utgang. Kriseberedskapen ble igangsatt i forbindelse med Pandemi. Hvert annet år øves en av kommunene på Hadeland av de to andre kommunene. I 21 er dette Gran. Tilbakemelding Prosjekt Økoløft har i 29 hatt fokus på informasjon om kosthold og forbrukersiden av økologiske produkter. Her er det i samarbeid med Lupro, etablert en nettbasert innkjøpsordning. Når det gjelder økt økologisk produksjon, er det gjennomført kurs, med på følgende gratis førsteråd for 12 produsenter. Arbeidet med dette fortsetter i 21. Enkelte tilbud fungerer svært godt. Flere ønsker å drive Inn på Tunet, men det er fortsatt en utfordring å få stabilitet med hensyn på kjøp av tjenestene. 2

Tema: Annen næring Strategiske valg Vi skal på vår hjemmeside markedsføre muligheter for næringsetablering i form av næringsarealer og ledige næringslokaler som finnes i kommunen. Lunner kommune har stor grad av pendling ut av kommunen. På den måten eksporterer vi kompetansen ut istedenfor å bruke den til verdiskaping i egen kommune. I tillegg er pendling byrdefullt for mange av våre innbyggere. Utrede potensialet for å etablere en næringspark sør i kommunen. Vår beliggenhet tilsier at vi burde være attraktive i forhold til nyetableringer. Derfor har vi behov for å avklare mulighetene for en evt. næringspark og beliggenhet for denne. Tema: Kommunale eiendommer Strategiske valg Eiendommer som skal avhendes markedsføres. Kommunen skal ikke eie eiendom som ikke er nødvendig i forhold til nåværende og fremtidig drift. Tilbakemelding På kommunens hjemmeside er det link til http://www.ledigtomt.no/ Planlagt oppstart senere i kommunedelplanperioden. Ses i sammenheng med Harestua sentrum og Hadelandsparken og øvrig utbygning langs Rv 4 Tilbakemelding Det planlegges økt aktivitet på dette høsten 21 21

Tema: Kommunen som demokratiarena* Strategiske valg Tilbakemelding Det skal utarbeides opplæringsprogram for folkevalgte. Dette skal utarbeides for valgperioden med årlig vurdering av tiltakene. Det er nedsatt et utvalg av politikere som foreslår godtgjøring til folkevalgte. Dette utvalget skal også utarbeide forslag til opplæringsprogram. Dette programmet utarbeides for valgperioden, men tiltakene vurderes årlig for å fange opp aktuelle temaer. For inneværende valgperiode utarbeides opplæringsprogrammet innen 1.1.9. Det skal gjennomføres åpne møter i tilknytning Gjennomføres til alle kommunedelplanprosessene På denne måten gir vi informasjon, involverer innbyggerne og gir dem mulighet til å komme med innspill vi ellers ikke ville fått. Kommunen skal være pådrivere i forhold til private utbyggere når det gjelder informasjon og åpne møter. Kommunen har kompetanse og praktisk erfaring som kan lette informasjonsflyten mellom private utbyggere og innbyggerne. Det skal legges ut informasjon på hjemmesida Gjennomføres. før, under og etter gjennomføring av møter i kommunestyret, formannskap og utviklingsutvalg På denne skaper vi større engasjement og er et supplement til pressen. * Dette tema er fra planperioden 211-214 flyttet til kommunedelplan Kommuneorganisasjon. Utarbeides våren 211 for kommende valgperiode. Viktig rolle for kommunen og kommunen prioriterer å aktivt delta med bakgrunn i 2/8 på Harestua Sentrum, Hadelandsparken og aktiviteter knyttet til Rv 4. som Liåker og Bellmansjordet. Grp. 7 Landet u/oslo 2.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Samfunn (ureviderte tall) 27 28 29 Gran Jevnaker Andel kvinner 49,9 49,9 49,9 5,4 51,1 49,8 5, Andel menn 5,1 5,1 5,1 49,6 48,9 5,2 5, Andel skilte og separerte 16 66 år 12, 12, 11,9 12,5 15,3 11,2 11,2 Andel enslige innbyggere 8 år og over 68,7 69,6 64,9 65,4 68,8 65,3 66,7 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 81,3 Forventet levealder ved fødsel, menn 76,3 Levendefødte pr. 1 innbyggere 11,2 11,1 9, 1,6 1,4 12,4 12,1 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,3 58,2 57,6 44,7 68,4 76,6 75,1 Andel arbeidsledige 16 24 år,9 1,8 1,3 1,8 3,8 2,2 2,2 Andel arbeidsledige 25 66 år,9 1,2 1,5 1,4 1,6 1,9 2, 22

Befolkningsutvikling I alt 5 6 15 16 19 2 39 4 66 67 79 8 89 9-> 1.1.24 8 463 598 1 29 448 2 236 2 999 674 268 31 1.1.25 8 55 62 127 5 732 65 278 36 1.1.26 8 518 598 1 21 5 74 659 273 38 1.1.27 8 522 61 1 183 489 2 135 3 127 666 276 36 1.1.28 8 598 61 1 164 492 2 117 3 225 664 283 43 1.1.29 8 552 589 1 157 49 2 14 3 299 681 277 45 1.1.21 8 6 586 1 129 492 1 986 3 383 679 296 49 Endring 48-3 -28 2-28 84-2 19 4 Lunner kommune har hatt en beskjeden vekst i folketallet fram til 28. I løpet av 28 har vi hatt en nedgang i folketallet på 46 personer. Endringen kan deles opp i et flyttetap (innflytting utflytting) på 73 personer og et fødselsoverskudd (fødte døde) på 26 personer. Tilsvarende er det en økning i 29. Endringen i 29 viser en dreining mot eldre innbyggere og har tilsvarende konsekvens for inbyggertilskuddet og dermed statens forventede bruk av ressurser i kommunen. Sammenligner vi alderssammensetningen i Lunner med de to andre hadelandskommunene ser vi følgende: Lunner skiller seg ut fra de andre to kommunene ved at vi har forholdsmessig flere barn i skolepliktig alder, flere i yrkesaktiv alder og færre eldre. Dette gir utslag i forhold til de tjenester kommunen skal yte og det inntektsgrunnlaget som ligger til grunn. Lunner er i Oppland en skattesterk kommune, men får som følge av kriteriene i inntektssystemet lavere rammetilskudd. Framskriver vi med middels befolkningsutvikling en sammensetning i 212 vil vi få en utvikling hvor antall barn blir redusert og antall eldre i gruppen 67 79 år øker. Dette er en start i forhold til det vi kan kalle en eldrebølge i Lunner kommune. Så må det bemerkes at vedtak om større utbyggingsområder vil kunne endre denne prognosen Levekår Indeks 28* hadde følgende fordeling: Kommune Indeks 28 Sosialhjelp Dødelighet Uføre- Trygd Attf.- Penger Arbeid sledige Overg. Stønad Lav utd. Lunner 5,2 4 6 7 6 4 4 6 Gran 6,7 5 9 8 7 2 9 9 Jevnaker 6,8 4 7 9 5 6 1 6 Indeks for levekår er å forstå slik at jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Indeks for utdanningsnivå er å regne som en supplerende opplysning, og er således ikke regnet inn i indeksen. *SSB har besluttet å ikke publisere levekårsindeksen fremover. 23

Arealforvaltning (Kostratall) 27 28 29 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioriteringer Netto dr.utg. til kulturminner, natur- og 153 162 315 4 349 343 483 nærmiljø pr. innbygger i kroner Netto dr.utg. til naturforvaltning og 22 2 19 18 47 55 friluftsliv pr. innbygger i kroner Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 22-38 32 vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 4 3 46 46 36 38 33 byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 12 12 12 8 85 87 kartforretning (kalenderdager) Saksgebyret for privat forslag til reg.plan, 21 42 42 27 8 25 5 139 28 223 jfr, PLB 3, i kroner Saksgebyret for oppføring av enebolig, jfr. 6 9 9 7 1 9 9 1 6 5 12 67 6 711 PLB 93 pkt. a, i kroner Std. Gebyr for komb. kart og delingsforetn. 14 4 14 4 14 4 13 13 828 11 292 Tilsv. en boligtomt 75 m 2 Kr. Dekningsgrader Lengde av tilrettelagte turstier og løyper 14 14 14 337 97 9 8 for sommerbruk Km pr. 1 innbyggere Kommentar til Kostratallene: Lunner kommune bruker mindre kommunale midler til disse formålene enn sammenligningsgruppa i KOSTRA. Gebyrnivået ligger på landssnittet eller noe over dette. Næring og landbruk (Kostratall) 27 28 29 Gran Jevnaker Antall Landburseiendommer 494 495 119 251 Produktivt skogareal 218 583 214 84 422 95 151 736 Avvirkning av industrivirke for salg m3 36 158 112 624 34 53 Jordbruksbedrifter 133 127 323 68 Jordbruksareal i drift i alt (dekar) 26 265 25 395 73 299 15 188 Pendling Se SSB Folke- og boligtelling 21 på http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/533/fob_533_tabeller.pdf Grp. 7 Landet u/oslo 24

2.4 Regnskap pr. funksjon Funksjon Regnskap Justert Oppr. bud. Regnskap Avvik Nr. Beskrivelse 29 bud. 29 29 28 31 Plansaksbehandling -52 854 82 88 1 216 32 Bygge-, delings- og seksj.saker -148 233 85-7 -3 33 Kart og oppmåling -4 942 92 74 71 325 Tilrettelegg. og bistand næringsliv 38 386 424 358 178 329 Landbruksforvaltn og -næringsutv. 57 1 28 1 265 1 268 1 113 33 Samferdselsbedr./transporttiltak 9-9 59 36 Naturforvaltning og friluftsliv 86 641 728 736 143 Avviksforklaring: Funksjon 31 Mindreinntekter Dette er et selvkostområde som hittil ikke har gått med overskudd (iht. politisk vedtatte gebyrer). Det er derfor ikke noe fond å finansiere disse mindreinntektene med. Funksjon 32 Mindreinntekt, ettergivelse av tvangsmulkt Funksjon 329 Mindreforbruk landbrukskontoret Funksjon 36 Naturforvaltning mindreforbruk kr 6 Handlingsplan for biologisk mangfold og vannbruksplan Randsfjorden Fallvilt mindreutgifter og ikke budsjetterte inntekter kr 4 Miljøvern merforbruk kr 14 (klimapådriver) 25

3 KOMMUNEORGANISASJON 3.1 Måloppnåelse Planen blir først vedtatt i 21. 3.2 Tilbakemelding på strategiske valg Planen blir først vedtatt i 21. 3.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) 27 28 29 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til adm, styring og 3 12 2 668 3 321 2 687 3 258 3 56 3 911 fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 19 Funksjon 2 812 1 91 2 27 1 948 1878 1 916 2 161 Lønnsutg. ført på funksjon 19 791 678 618 28 573 Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av totale 8,2 6,6 7,3 5,6 6, 6,5 6,4 lønnsutgifter minus lønn ført på 19 Herav lønn ført på funksjon 19 3, 2,4 2, - - 1, 1,7 Kommentar til Kostratallene: Den kraftige endringen i netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter per innbygger skyldes i hovedsak svingninger i premieavviket Folkevalgte (ureviderte tall) 27 28 29 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Brto driftsutgifter Funksjon 1, i kr. Pr. 526 311 297 392 424 325 361 innbygger Brto driftsutgifter Funksjon 11, i kr. Pr. innbygger 13 81 78 115 62 81 3.4 Regnskap pr. funksjon (alle tall i 1 kr.) Funksjon Regnskap Justert Oppr. bud. Regnskap Avvik Nr. Beskrivelse 29 bud. 29 29 28 1 Politisk styring -19 2 549 2 531 2 582 2 658 11 Kontroll og revisjon 216 616 831 833 88 12 Administrasjon 1 63 2 743 22 346 23 596 2 424 18 Div. fellesutgifter 146 867 1 13 844 537 29 Interkommunale samarbeider -12-12 Avviksforklaring: Funksjon 11 Mindreforbruk revisjon kr 198 Mindreforbruk kontrollutvalg kr 18 Funksjon 12 Mindreforbruk Fellestjenesten som skyldes vakanser og sykelønnsrefusjoner. Den lave bemanningen har medført at utviklingsoppgaver mv ikke er igangsatt. Lønnsoppgjøret noe rimeligere enn budsjettert. Funksjon 18 Mindreforbruk AFP kr 165 Merforbruk overformynderi kr 4 Mindreforbruk reservert tilleggsbevilgning kr 21 Funksjon 29 Skatteoppkreveren 26

4 KULTUR 4.1 Måloppnåelse Barn og unge Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Uviklingshemmede og barn og unge med spesielle behov skal ha gode fritidstilbud. Oppnådd Barn og unge skal ha tilgang på kultur- og fritidstilbud som gir mulighet for varierte aktiviteter, deltagelse og sosiale møteplasser både gjennom offentlige/kommunale og frivillige tiltak. Ungdom mellom 13-2 år skal ha et organisert fritidstilbud og selv kunne påvirke innholdet i dette. Alle utviklingshemmede skal gis min. ett fritidstilbud. To nye prosjekter/tiltak skal etableres i 29 for barn/unge med spesielle behov. Ungdomsklubben skal ha minst to åpne kvelder pr. uke. Oppnådd, ungdomsklubben har hatt åpent 2 dager i uken og følger skoleruta. *Fix-Fax (kulturskolen) *Hundekjøring -høst *Idrettsskole Ungdommen kan i enda større grad påvirke innholdet i klubbdriften. Viktig med ressursperson som kan følge opp og motivere klubbarbeidere og barn og unge. Øke oppslutningen i klubben med 1% i forhold til forrige år. Klubben har opplevd et større snitt av brukere i 29. Vanskelig å tallfeste dette. Brukertilfredshet med tilbud i ungdomsklubben =/> 4 Ingen brukerundersøkelse gjennomført. 27

Barn og unge forts. Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Ungdom skal ha et variert fritidstilbud i skolenes høst- og vinterferier Min. 5 aktivitetstilbud i hver av ukene. Vinter- og høstfestival 29 gjennomført med variert program. Ungdom skal gis arrangementer med trygge rammer og voksen tilstedeværelse. Oppslutning på arrangementene min. 7% i forhold til kapasitet. Det gjennomføres min. 3 større arrangementer i løpet av året. Halvparten av aktivitetene har hatt over 7 % oppslutning. Resterende aktiviteter har hatt noe i underkant. Oppnådd. *Kvalifisering hadelandstalenter *Finale hadelandstalenter *Potetfestivalen Vi har sett over en lengre periode at disse arrangementene har hatt en forebyggende effekt i forhold til den tidligere problematikken, særlig knyttet til natt til 1. og 17.mai. Arrangementene er rusfrie Fravær av uro natt til 1. og 17. mai Alle arr. er rusfrie og vi har opplevd få eller ingen problematikk med rus mot våre arr. 28

Kulturskolen Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Barn og unge gis en kulturskole-opplæring i samsvar med evner og forutsetninger. Fra skoleåret 9/1: Antall årstimer er oppnådd. Utvikle elevenes kunstneriske og skapende evner og fremme deres forståelse og opplevelse av kunst som almennmenneskelig uttrykksformer. Utvikle elevenes evner og anlegg ut fra den enkeltes forutsetninger, slik at de kan få en meningsfylt og stimulerende fritidsaktivitet og et grunnlag for en senere yrkesutdanning Antall årstimer fiolin: 3 Antall årstimer trekkspill: 3 Antall årstimer gitar: 6,5 (tilsvarer 2 elever pr. årstime) Korps: 13,5 årstimer I løpet av 4- årsperioden skal bevilgningene tilsvare sammenligningsgruppe 7 i KOSTRA Ikke oppnådd. Timene til de ulike instrumentene er noe omdisponert pga søkermassen. Budsjettet for 29 ble ikke økt. Mulig økning jfr. pågående arbeid med Kommunedelplan for kultur. Dette ivaretas gjennom Den kulturelle skolesekken. Være en ressurs for det øvrige skoleverket og kulturlivet i arbeidet med å gi opplæring i og fremme forståelse og interesse for kunst i lokalmiljøet Jfr. ovennevnte punkt. Legge til rette for samhandling på tvers av kunstfag 29

Museer Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Videreutvikle og styrke museenes rolle som formidler av tradisjonskunnskap og samtidskunnskap Opprettholde aktivitet i museene som kommer kommunens innbyggere tilgode Tilskudd til museer minst på nivå med kommunegruppe 7 i KOSTRA Ikke oppnådd. Budsjett 29 ikke økt. Kunstformidling Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre alle barn, unge og eldre profesjonelle kunst- og kulturopplevelser Alle elever i grunnskolen skal møte mangfoldet innen det profesjonelle kunst og kulturområdet. Alle elever i grunnskolen skal delta i og oppleve scenekunst, litteratur, visuell kunst, og lokalkultur/historie minimum 6 tilbud pr Det er gitt 5 tilbud pr. elev i 29 Økonomisk ramme ble ikke utvidet for 29 og derved kunne det ikke gis tilbud i tråd med målet. Eldre i omsorgssituasjon skal ha varierte kunst- og kulturopplevelser av god kvalitet. år. Alle eldre i omsorgssituasjon skal gis minimum to kunst- og kulturopplevelser årlig. Målet er oppnådd. 3

Idrett Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Alle som ønsker å utøve idrett og fysisk aktivitet skal gis muligheter for dette. Komme opp på landsgj.sn. for tilskudd til idr.lag/foreninger og for netto driftsutg. f38 Ikke oppnådd. Sikre at alle i Lunner kommune gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet på et nivå som passer den enkelte. Universell utforming av alle anlegg/områder. Oppnådd ved anlegg/områder det er søkt spillemidler til. Budsjettet for 29 ble ikke økt, derimot ble det en reduksjon i forhold til 28. Anlegg som søker spillemidler er i.h.t. statens krav pålagt å ha universell utforming. Økt helsefremmende og trivselskapende fysisk aktivitet blant befolkningen Sikre områder/arealer/ anlegg til idrett og fysisk aktivitet Lunner kommune skal oppnå status som FYSAK-kommune Er innarb. i pågående arbeid med Kommunedelplan for kultur. Ikke oppnådd. Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legge til rette for et samordnet og harmonisert kulturtilbud i Gran og Gi et godt og variert kultur- og fritidstilbud til alle innbyggere i Lunner kommune Bevilgninger til kultur tilsvarende kommunegruppe 7 i KOSTRA Ikke oppnådd. Budsjettet for 29 ble ikke økt. Lunner kommuner Ikke oppnådd. Styrke de frivillige lag/foreningene Kulturelle lag/foreninger skal ha gratis lokaler til sine aktiviteter Komme opp på landsgj.sn. for tilskudd til lag/foreninger Kulturrådet og idrettsrådet har min. 2 samrådsmøter med kulturkontoret i året Skolelokaler stilles til gratis disposisjon Delvis oppnådd Oppnådd. Kulturkontoret har hatt flere møter med idrettsrådet. Kulturrådet er ikke reetablert. 31

4.2 Tilbakemelding på strategiske valg Planen blir først vedtatt i 21. 4.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) 27 28 29 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter kultursektoren i % av 2,9 3, 2,3 3,8 3,3 3,7 4,3 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren pr 81 855 725 1424 1124 1174 1587 innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr. 164 192 22 249 299 217 25 innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn 26 15 8 63 6 134 16 og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kultur- 146 153 121 217 128 224 24 og musikkskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger 111 55 111 537 52 158 211 Antall lag som mottar kommunale dr.tilsk. 37 6 55 87 13 38 35 Kommunale driftstilskudd til lag og 3432 12483 6618 85839 19615 28463 26645 foreninger pr lag som mottar tilskudd Kommentar til Kostratallene: Det brukes vesentlig mindre innenfor kultur innenfor aktivitetstilbud barn og unge, kultur- og musikkskole, idrett og driftstilskudd til lag og foreninger sammenlignet med andre kommuner. Når det gjelder folkebibliotek ligger netto driftsutgifter tilnærmet lik gruppe 7, men lavere enn landet for øvrig. 4.4 Regnskap pr. funksjon Funksjon Regnskap Justert Oppr. bud. Regnskap Avvik Nr. Beskrivelse 29 bud. 29 29 28 231 Aktivitetstilbud barn og unge 232 715 946 1 17 969 365 Kulturminnevern -14 39 25 37 Bibliotek -46 1 869 1 823 1 776 1 642 375 Museer 236 236 294 228 377 Kunstformidling 278 381 659 661 72 38 Idrett og tilsk andres idr anlegg 165 288 453 382 469 383 Musikk- og kulturskoler -2 1 43 1 41 893 1 38 385 Andre kulturaktiviteter -2 791 789 83 788 39 Den norske kirke 11 2 986 2 997 3 3 3 13 392 Andre religiøse formål 7 147 153 154 144 Avviksforklaringer: Funksjon 231 Mindreforbruk kr 13 skyldes differanse mellom budsjett og det kulturkontoret har fakturert. Fakturert beløp vil øke i 21. Mindreforbruk hjem for en 5-lapp kr 4 Mindreforbruk forøvrig ses til dels i sammenheng med merforbruk f234 Funksjon 377 Mindreforbruk kr 278 pga fravær av søknader om midler utover det som er behandlet i kommunestyret. Funksjon 38 Mindreforbruk kr 15 pga fravær av søknader om midler Ikke utbetalt Lunner skytterlag kr 72 Merforbruk Frøystad kr 12 32

5 OPPVEKST 5.1 Måloppnåelse Tjeneste: Helsestasjonstjeneste Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Alle gravide skal få tilbud om konsultasjon hos jordmor fra tidlig i svangerskapet Minst 7% gravide kommer til jordmor før uke 2 Nesten oppnådd Være pådrivere i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid knyttet til barn og unge i alder -2 år, samt vordende foreldre Alle førstegangsfødende får tilbud om foreldreforberedende kurs via jordmor eller lege. Gravide med behov for spesielle tiltak får etablert tidlig kontakt med helsesøster for særskilt oppfølging Alle barn mellom -5 år får oppfølging på helsestasjonen > 75% av de førstegangsfødende deltar på foreldreforberedende kurs. Kurset oppleves som nyttig Etablerte rutiner for informasjonsutveksling mellom lege, barnevern, sosialtj., flyktningetj. og helsestasjon fungerer Alle foreldre med barn i alderen -5 blir fulgt opp etter gjeldende helsestasjonsprogram og det reviderte nasjonale programmet Foreldreveiledning Gjennomført tre kurs vårsemester og to kurs høst med deltakere i forhold til intensjonene Ikke klart å etablere rutiner Gjennomført Noen 1.gangs gravide sier de ikke er blitt informert fra fastlegen om tilbudet, men tilfeldig fått høre fra venner at det er jordmor på helsestasjon. Noen kommer derfor seinere i gang hos jordmor enn de hadde ønsket. Gode tilbakemeldinger om nyttig kurs fra alle deltakerne via evalueringsskjemaet de fyller ut siste kvelden. Samarbeidet er greit fra sak til sak Har også startet så smått opp med EPDS: Kartlegging og støttesamtaler for gravide og barselkvinner i forhold til depresjon. 33