Kommunenes utgifter i 2006 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere

Kommunenes utgifter i 2006 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere Rapport fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag Mars 2008

1. Innledning... 4 1.1 Mandat... 4 1.2. Sammensetning av arbeidsgruppe... 4 2. Bakgrunn og formål for undersøkelsen... 5 3. Metode og gjennomføring... 5 3.1 Utvelging av kommuner og valg av kartleggingsmetoder... 5 3.1.1 Systematisk oppfølging av 11 kommuner... 5 3.1.2 Postal undersøkelse til de øvrige kommunene... 6 3. 2 Målgruppen for undersøkelsen / faktiske brukere av tjenester... 6 3.2.1 Avgrensing og presisering... 6 3.2.2 Faktisk identifisering av målgruppen og brukere... 6 3.2.3 Kobling av brukere, tjenester og økonomi... 6 3.3 Utforming av skjema og veiledning... 7 3.3.1 Hovedstruktur på spørreskjema og veiledning... 7 3.3.2 Sentrale krav til avgrensing av utgifter og inntekter... 7 3.3.3 Ulike metoder for utgifts- og inntektsberegning... 8 3.4 Praktisk gjennomføring av kartleggingen... 9 3.5 Svarprosent, representativitet og datakvalitet...9 3.5.1 Svarprosent og representativitet... 9 3.5.2 Datakvalitet... 10 4. Tidligere kartlegginger av vertskommunale utgifter... 10 4.1 SSB-undersøkelse i 2004-2005... 10 4.2 KS-undersøkelse 2006... 11 5. Beskrivelse av nåværende tilskuddsordninger... 11 5.1 Vertskommunekompensasjon...11 5.2 Tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak... 11 5.3 Særskilte tiltak til beboere med særskilte behov i asylmottak... 12 5.4 Refusjonsordning for utgifter til barnevernstiltak... 12 5.5 Andre tilskuddordninger... 12 6. Resultater... 13 6.1 Utgifter til ordinære mottak / avdelinger... 13 6.1.1 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)... 13 6.1.2 Andre vertskommunale utgifter (Del 2)... 16 6.1.3 Samlede netto netto driftsutgifter forholdet mellom utgifter og vertskommunal kompensasjon... 19 6.2 Utgifter til avdelinger med forsterkede plasser... 19 6.2.1 Om forsterkede avdelinger... 19 6.2.2 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)... 19 6.2.3 Andre vertskommunale utgifter (Del 2)... 22 6.3 Utgifter til avdelinger med plasser for enslige mindreårige... 22 6.3.1 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)... 22 6.3.2 Andre vertskommunale utgifter (Del 2)... 24 7. Oppsummering av resultatene... 25 7.1 Utgifter til ordinære mottak / avdelinger... 25 7.2 Utgifter til avdelinger med forsterkede plasser... 26 7.3 Utgifter til avdelinger med plasser for enslige mindreårige... 27 2

7.4 Utgifter knyttet til enkelpersoner med særskilte behov... 27 7.5 Gjennomgang av tilskuddsordninger... 28 3

1. Innledning I 2007 fikk Beregningsutvalget for kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting av flyktninger i oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Utlendingsdirektoratet (UDI) å kartlegge vertskommunenes utgifter for statlige mottak for asylsøkere. Dette arbeidet har foregått høsten 2007 og fram til februar 2008, og er et særskilt oppdrag som ikke inngår i Beregningsutvalgets årlige kartlegginger. Beregningsutvalget er administrativt underlagt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og IMDi har ikke ansvar eller oppgaver ift den vertskommunale kompensasjonen. Det er UDI som administrerer ordningen og som derfor har finansiert denne kartleggingen. Målet med undersøkelsen er å kartlegge utgifter til ordinære mottak / ordinære avdelinger, forsterkede mottak (FA) og avdelinger for enslige mindreårige (EMA). Vertskommuner som kun har transitt- og ventemottak inngår ikke i undersøkelsen. 1.1 Mandat Beregningsutvalget skal foreta en kartlegging av alle utgifter kommunene hadde som vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere i 2006. Kartleggingen skal baseres på innhentede opplysninger fra alle vertskommuner for ordinære asylmottak, mottak med forsterkede plasser og mottak med avdelinger for enslige mindreårige. Kartleggingen og beregningene skal gi et så korrekt bilde som mulig av kommunenes faktiske utgifter. Dette gjelder primært utgifter på de områder vertskommunekompensasjonen er ment å dekke: helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Refusjoner og andre inntekter skal trekkes fra eller spesifiseres. Det er også ønskelig å få kartlagt vertskommunale utgifter på andre utgiftsområder. For andre utgifter enn helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon ønsker oppdragsgiver primært å få dem identifisert med et anslag over hvilken størrelsesorden det dreier seg om. Beregningsutvalget er selv ansvarlig for å fastsette metoder for innhenting og gjennomgang av opplysninger om utgiftene fra kommunene, og valg av beregningsmetoder. Hensikten med kartleggingen fra oppdragsgivers side er å få best mulig dokumentasjon av faktiske utgifter som grunnlag for å vurdere om det kan være aktuelt å utvide grunnlaget for vertskommunekompensasjon. 1.2. Sammensetning av arbeidsgruppe Beregningsutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe for å gjennomføre undersøkelsen i mai 2007. Gruppen har bestått av: Bjørn Holden, IMDi, leder Ohene Aboagye, IMDi Sigbjørn Iversen, Oslo Kommune Nina Gran, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Sekretariatet i Beregningsutvalget v/ Kari Kraakenes, Statistisk sentralbyrå (SSB) 4

2. Bakgrunn og formål for undersøkelsen Bakgrunnen for kartleggingen er at mange kommuner har rapportert store utgifter til beboere i mottak som overstiger dagens statlige kompensasjon. Det foretas i dag ingen regelmessig kartlegging av kommunenes utgifter som vertskommuner for statlige mottak. AID/UDI har derfor tatt initiativ til en grundig kartlegging av utgiftene. Formålet med denne undersøkelsen er: 1. Dokumentere forholdet mellom kommunenes utgifter og den vertskommunale kompensasjonen 2. Skape et sikrere grunnlag for å foreta eventuelle justeringer i tilskuddsordningen (tilskuddsnivå og tilskuddsprofil) Hensikten er å gi et så korrekt bilde som mulig av kommunenes faktiske utgifter. Dette gjelder primært utgifter på de områder vertskommunekompensasjonen er ment å dekke: lovpålagte oppgaver innenfor helsetjenester, barnevern og tolketjenester og i tillegg utgifter til administrasjon. Det er også ønskelig å få kartlagt vertskommunale utgifter på andre utgiftsområder. Her inngår grunnskoleundervisning som også er en lovpålagt oppgave for vertskommunene. 3. Metode og gjennomføring 3.1 Utvelging av kommuner og valg av kartleggingsmetoder Alle de 54 vertskommunene som hadde mottak i drift høsten 2007 fikk henvendelse fra utvalget om å delta i kartleggingen. 1 3.1.1 Systematisk oppfølging av 11 kommuner Utvalget valgte i samarbeid med UDI ut 11 av kommunene, som ble besøkt av arbeidsgruppen for en grundig gjennomgang av spørreskjema og veiledning. På møtene fikk kommunene opplæring i å gjennomføre undersøkelsen. Det ble drøftet ulike framgangsmåter for å kartlegge utgiftene. På møtene ble foreløpige resultater drøftet og kvalitetssikret. Kommunene ble valgt ut fra geografisk beliggenhet, kommunestørrelse, mottaksstørrelse og type mottak. Alle vertskommuner med forsterket avdeling ble besøkt. To av disse har også avdeling for enslige mindreårige. I tillegg ble en av de tre andre vertskommunene med avdeling for enslige mindreårige besøkt. Seks av de besøkte vertskommunene hadde rene ordinære mottak. De kommunene som ble besøkt var: Hobøl, Skedsmo, Stokke, Kristiansand, Sandnes, Flora, Sogndal, Trondheim, Levanger, Bardu og Salangen. Alle kommunene som ble besøkt besvarte undersøkelsen. 1 En vertskommune der mottaket skulle nedlegges i kartleggingsperioden ble ikke tatt med. Det samme gjaldt vertskommunen for enslige mindreårige under 15 år der mottaket skulle legges ned ved utgangen av 2007. 5

3.1.2 Postal undersøkelse til de øvrige kommunene De 43 øvrige kommunene fikk først informasjonsbrev om den kommende kartleggingen. Deretter ble spørreskjema og veiledning sendt kommunene med seks ukers svartfrist. Ved behov kunne kommunene kontakte arbeidsgruppen for å få nærmere veiledning. Få benyttet denne muligheten. 27 av disse kommuner besvarte undersøkelsen. To besvarelser kunne ikke brukes på grunn av ufullstendige data. 3. 2 Målgruppen for undersøkelsen / faktiske brukere av tjenester 3.2.1 Avgrensing og presisering Målgruppen i undersøkelsen er alle personer som oppholdt seg i statlige mottak for asylsøkere i kommunen i perioden 01.01.2006-31.12.2006. Kartleggingen gjelder vertskommunale driftsutgifter og driftsinntekter i den tiden disse personene bodde i mottaket i 2006. Eventuelle utgifter til personer etter at de har flyttet ut fra mottaket skal ikke regnes med. 3.2.2 Faktisk identifisering av målgruppen og brukere Vertskommunene kjenner i utgangspunktet ikke til hvem som bor i asylmottak med mindre vedkommende er bruker av kommunens tjenester. Selv om kommunen har levert tjenester til personer i asylmottak, kan det i ettertid være vanskelig å identifisere disse brukerne. Årsaken til dette er blant annet at kommunene for flere tjenester ikke registrerer brukere som bosatt i asylmottak. Det kan dessuten i ettertid være vanskelig å identifisere brukere ved hjelp av navnelister fra asylmottak, ettersom opplysninger om asylsøkeren skal slettes når vedkommende flytter ut av mottaket. UDI har oversikt over hvor mange personer som har bodd i mottak i kommunen i løpet av året. Vertskommunene fikk oversendt en rapport som viste antall personer fordelt på aldersgrupper. Denne rapporten var et hjelpemiddel for å beregne omfanget av brukere i ulike aldersgrupper og ulike tjenester i de tilfelle hvor kommunene ikke hadde oversikt over dette på egenhånd. Samlet sett er det en større usikkerhet knyttet til identifisering av hvor stor del av målgruppen som er brukere av kommunale tjenester i denne undersøkelsen enn i Beregningsutvalgets årlige kartlegging av utgifter til bosatte flyktninger. Det er derfor en større risiko for at brukere ikke er identifisert og at relevante utgifter til disse brukerne ikke er tatt med i undersøkelsen. Her kan de to framgangsmåtene som nevnt over ha gitt ulike utslag. 3.2.3 Kobling av brukere, tjenester og økonomi Selv om brukere i målgruppen er identifisert, er det på samme måte som ved Beregningsutvalgets ordinære kartlegginger, variasjon fra tjenesteområde til tjenesteområde hvorvidt det er enkelt å koble sammen personer, tjenester og økonomi. Dette betyr at det for flere tjenester har vært nødvendig for kommunene å foreta en skjønnsmessig vurdering av hvor mange brukere som har brukt hvilke tjenester til hvilken kostnad. 6

De områdene hvor det er lettest å finne utgiftene direkte, er klientutgifter i barnevernet, utgifter som en følge av enkeltvedtak i helsetjenesten og utgifter knyttet til stillinger og tjenestesteder som er øremerket til målgruppen. 3.3 Utforming av skjema og veiledning Ettersom formålet med undersøkelsen er å kartlegge kommunens utgifter ved å være vertskommune for asylmottak, er skjema og veiledning basert på inndelingen i KOSTRA. 3.3.1 Hovedstruktur på spørreskjema og veiledning Spørreskjemaet består av to deler som er sortert etter tjenesteområder og tilhørende KOSTRAfunksjon. Årsaken til denne todelingen er at det i mandatet er presisert at kartleggingen primært skal omfatte utgifter på de tjenesteområder som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke. Del 1 omfatter vertskommunens netto driftsutgifter til de tjenesteområdene vertskommunekompensasjonen er ment å dekke. Dette er: Helsetjenester Barnevern Tolketjenester Administrasjon Del 2 omfatter utgifter til grunnskole og andre tjenesteområder der kommunen kan ha vertskommunale utgifter. Dette kan blant annet være: Ekstratiltak i grunnskolen og skolefritidsordning Barnehager Sosiale tjenester Kultur- og ungdomstiltak Dersom kommunen har andre utgifter knyttet til det å være vertskommune for asylmottak, skal dette også angis i skjema med spesifikasjon av aktuell KOSTRA-funksjon. 3.3.2 Sentrale krav til avgrensing av utgifter og inntekter For å sikre at det kun er relevante utgifter som er tatt med, at utgiftene ikke er tatt med to ganger og at også alle relevante inntekter er tatt hensyn til, ble følgende krav presisert i veiledningen: Det skal ikke tas med utgifter til drift av asylmottak, med mindre vertskommunale utgifter er regnskapsført under mottaket. Dette er kun aktuelt for kommunale mottak ettersom det er kommunens netto driftutgifter som skal kartlegges. Det skal ikke tas med utgifter som er finansiert gjennom ekstra bevilgninger til asylmottak, kun eventuell vertskommunal egenandel Både utgifter og inntekter som er bokført i regnskapsåret 2006 skal være med. Det er viktig å ta med alle statlige tilskudd og refusjoner som er mottatt for å dekke vertskommunale utgifter. Dersom vertskommunen og mottaket deler på finansiering av enkelte stillinger (for eksempel helsesøster) er det de vertskommunale netto driftsutgifter som skal tas med Flere av funksjonene som er listet opp inneholder både helse- og sosialutgifter. Her skal utgifter knyttet til vedtak etter kommunehelseloven være med i del 1. Utgifter på de samme funksjonene som er knyttet til vedtak etter sosialtjenesteloven skal føres under riktig funksjon under del 2. 7

Kommunene må undersøke / vurdere om helseutgifter føres på andre funksjoner enn de som er nevnt under helsetjenester. Disse skal også med i kartleggingens del 1. I de 11 kommunene hvor det ble gjennomført kommunebesøk, var det en grundig gjennomgang av disse kriteriene. 3.3.3 Ulike metoder for utgifts- og inntektsberegning Spørreskjemaet var et regneark. Det var utformet slik at det for hver KOSTRA-funksjon med vertskommunale utgifter skulle registreres beløp for brutto driftsutgifter og brutto driftsinntekter. Netto driftsutgifter fremkom direkte i regnearket. Utgiftsberegning I veiledningen og på kommunebesøkene ble det redegjort for at kommunen kunne bruke ulike framgangsmåter for å anslå vertskommunale driftsutgifter. En egen kolonne var avsatt for at kommunen kunne vise hvilken framgangsmåte som var brukt og hvordan utgiftene helt konkret var beregnet. Følgende framgangsmåter var både aktuelle og har vært brukt av ulike kommuner på ulike tjenesteområder for å kartlegge utgiftene: 1. Dersom kommunen kjente de eksakte utgiftene (særskilt regnskap for målgruppen) føres disse direkte i skjemaet. 2. Det er også mulig å angi utgiftene gjennom å beregne hvor mange månedsverk/årsverk som brukes til asylsøkere på de ulike tjenesteområdene. Utgiftene blir da antall månedsverk / årsverk multiplisert med brutto driftsutgifter per månedsverk / årsverk. 3. Alternativt er det mulig å anslå utgiftene ved å telle opp antall besøk og multiplisere med kostnad per besøk. Dette bør baseres på et anslag på tidsbruk per asylsøker. 4. Det er i tillegg mulig å beregne utgiftene mer indirekte og da gjennom å vurdere hvor stor prosentandel av kommunens samlede utgifter på hver KOSTRA-funksjon som går til målgruppen. En slik prosentberegning kan være basert på anslag over andel årsverk/stillinger eller et anslag over hvor stor andel av brukerne som tilhører målgruppen og en vekting av tidsbruken overfor personer bosatt i asylmottak sammenliknet med en gjennomsnittsbruker. De fleste kommunene har i hovedsak basert seg på beregningsmåte 1 og 2. I det følgende oppsummeres de viktigste framgangsmåter for de tjenestene som inngår i tilskuddsordningen. I helsetjenesten er det mest vanlig å beregne ressursinnsatsen i månedsverk / andel av årsverk. Der hvor kommunen har fattet enkeltvedtak i pleie- og omsorgstjenestene er utgiftene beregnet direkte. I barnevernet er administrativ innsats ofte beregnet i månedsverk / andel av årsverk, mens tiltaksutgiftene gjerne er hentet direkte ut av fagsystemet. Tolkeutgifter har vært anslått direkte der kommunene har hatt særskilt registrering av dette, og ellers gjennom en vurdering av hvor stor andel asylsøkerne har utgjort av samlet antall brukere. 8

Administrative utgifter er mer skjønnsmessig beregnet og primært gjennom en vurdering av antall timeverk / månedsverk knyttet til arbeidet med å være vertskommune. Inntektsberegning I veiledningen er det presisert at kommunene skal trekke fra alle driftsinntekter knyttet til asylsøkere. Alle inntekter som er regnskapsført i 2006 skal være trukket fra. Dette gjelder også ekstraordinære tilskudd, blant annet skjønnstilskudd fra UDI. Ved regnskapsføringen skal anordningsprinsippet benyttes. Alle kjente inntekter skal bokføres også i de tilfeller der tilskudd ennå ikke er mottatt, vel å merke når det er på det rene at man faktisk vil få tilskudd. 3.4 Praktisk gjennomføring av kartleggingen Her følger en kronologisk oversikt over hovedfaser / aktiviteter i kartleggingsprosessen: Tid Aktivitet Mai-juni Utforming og godkjenning av mandat for undersøkelsen August Utforming av utkast til skjema og veiledning Primo august Utvelgelse av besøkskommuner i samarbeid med UDI og forespørsel om deltakelse Ultimo august Alle 11 besøkskommuner har bekreftet deltakelse Primo september Testing / gjennomgang av skjema med tre kommuner: Skedsmo, Stokke og Levanger Primo september Utsending av informasjonsbrev til 43 vertskommuner om postal undersøkelse Medio september Informasjon om undersøkelsen på KS-samling for vertskommuner Ultimo september Utsending av spørreskjema og veiledning til alle 54 vertskommuner Oktober Kommunebesøk 1. november Frist for innsendelse Arbeidsgruppemøter med gjennomgang av innsendte skjema avklaring, utsendelse av Medio - ultimo november oppfølgingsspørsmål til kommunene Primo desember Sammenstilling av foreløpige kartleggingsresutater 10. desember Oversendelse av foreløpig resultat til UDI og AID Januar - februar Innhenting av tilleggsinformasjon, utarbeidelse av endelig resultat og sluttrapport 7. mars Oversendelse av sluttrapport til UDI og AID 3.5 Svarprosent, representativitet og datakvalitet 3.5.1 Svarprosent og representativitet 38 av 54 kommuner har svart på undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 70,4. Ved en nærmere gjennomgang ble to av besvarelsene forkastet. Resultatene er derfor basert på 36 kommuner og en svarprosent på 66,7. En slik svarprosent er tilstrekkelig for at resultatet er representativt for vertskommunene samlet sett. Ved utgangen av 2006 var det 7 925 avtalte plasser i asylmottak disse 54 kommunene i følge oversikt fra UDI. I de 36 kommunene som er med i kartleggingen var det til sammen 5 542 plasser, altså 69,9 prosent av antall plasser i de kommunene som ble spurt om å delta. Alle 11 kommuner som ble besøkt har svart. Svarprosenten for de 25 kommunene som fikk godkjent besvarelse i den postale undersøkelsen er 58,1. Blant vertskommunene for statlige mottak finnes både flere av de største byene og mange små kommuner. Kommunene som har besvart undersøkelsen har fra 2 200 til 162 000 innbyggere. Mer enn 9

halvparten av vertskommunene har under 10 000 innbyggere. Tabellen under viser fordelingen av vertskommuner og svarfordeling etter kommunestørrelse. Vertskommuner i alt etter størrelse Kommuner som har svart etter størrelse Folkemengde 1.1. 2007 0-4999 30 % 33 % 5000-9999 24 % 19 % 10000-19999 24 % 22 % 20000-49999 9 % 8 % 50000-> 13 % 17 % N 54 36 3.5.2 Datakvalitet Samlet sett vurderer arbeidsgruppen at datakvaliteten er tilfredsstillende nok til å gi et pålitelig bilde av vertskommunale utgifter i 2006. Slik det er lagt opp til gjennom mandatet, er det høyere datakvalitet for de utgiftsanslagene som er gjort under del 1 enn del 2 i spørreskjemaet. Videre er det klare holdepunkter for at datakvaliteten er høyere i det materialet som er sendt inn fra de 11 kommunene som ble besøkt enn fra de øvrige kommunene. Et fellestrekk for disse kommunene er at de fikk en forholdsvis ensartet opplæring. Eventuelle uklarheter i spørreskjema og framgangsmåter ble drøftet og avklart. Dette bidro til en bedre forankring og organisering av datainnsamlingen i kommunene. Det har sannsynligvis også styrket kvaliteten på innrapporterte data. Kvaliteten på besvarelsene fra den postale undersøkelsen er varierende. Det ble foretatt flere henvendelser for å få en bedre kvalitet på innsendte data. Noen av kommunene hadde også her en svært grundig og informativ dokumentasjon for sin utgiftsberegning. For kommuner som ikke har vært besøkt er det en risiko for at utgifter ikke er tatt med. Blant annet er det usikkert i hvilken grad alle utgifter til tolk er fanget opp i del 1. Det kan også være registrert tolkeutgifter innenfor tjenesteområdene i del 2. Dette er sikret i de besøkte kommunene. Det er en sannsynlighet for at de største kommunene har et større apparat, og dermed kan gi bedre tjenester, spesielt innen helse og barnevern. De to kommunene med høyeste utgifter var blant de største. 4. Tidligere kartlegginger av vertskommunale utgifter 4.1 SSB-undersøkelse i 2004-2005 SSB, foretok på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet i perioden desember 2004 - mars 2005 en kartlegging av kommunenes utgifter til asylmottak i 2003 (SSB Notater 2005/20). Undersøkelsen viste at et flertall av kommunene i undersøkelsen ikke fikk dekket alle sine utgifter til lovpålagte oppgaver gjennom vertskommunekompensasjonen. Det var stor variasjon i utgiftsbildet mellom kommunene. Utgifter til helsetjenester utgjorde 60 prosent. Kommunene med de største utgiftene hadde etablert 10

egne helsetjenester for flyktninger tilrettelagt for målgruppen. Disse hadde derfor kapasitet til å håndtere tunge brukere. 4.2 KS-undersøkelse 2006 På bakgrunn av henvendelser fra vertskommuner for asylmottak har KS innhentet opplysninger om utgifter i et utvalg kommuner. Resultatene indikerte at kommunene ikke fikk dekket sine utgifter gjennom den overførte vertskommunekompensasjonen. Dette gjaldt både i forhold til de grunnleggende tjenestene og som følge av store utgifter til enkeltpersoner, spesielt barn. Denne kartleggingen ble etterfulgt av et styrevedtak i KS, som anbefalte at AID skulle gi Beregningsutvalget i oppdrag å kartlegge kommunenes utgifter som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere. 5. Beskrivelse av nåværende tilskuddsordninger Det foreligger flere tilskuddsordninger overfor asylsøkere. Disse er forvaltet av ulike forvaltningsorgan og ulike sektorer. Det er kommet fram gjennom kartleggingen at kommunene opplever at de ulike tilskuddsordningene er vanskelige å orientere seg i og ikke i tilstrekkelig grad er samordnet. 5.1 Vertskommunekompensasjon Vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere mottar et vertskommunetilskudd fra staten for å yte lovpålagte tjenester til beboere i mottak. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon og var i 2006 på kr 180 600 per kommune (per bydel i Oslo) og kr 1 960 per mottaksplass. I 2007 ble tilskuddet prisjustert til kr 188 000 per kommune og kr 2 030 per mottaksplass. Nåværende ordning ble opprettet i 1995, og satsene har senere vært prisjustert ved et par anledninger. Tilskuddsordningen er styrket i 2008 ved ekstra tilskudd til vertskommuner med forsterkede avdelinger og avdelinger for enslige mindreårige. 5.2 Tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak Barn og unge (6-15 år) i asylmottak har rett og plikt til grunnskoleundervisning. Det gis tilskudd til ordinær grunnskoleopplæring (statsbudsjettet kap 225 post 64). I 2006 var tilskuddsbeløpet per elev kr 61 389 per skoleår. Beløpet fordeles på 10 måneder. Tilskuddet til barn og unge i mottak skal også dekke særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Tilskuddet gis også til opplæring av ungdom mellom 16-18 år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. I 2008 er tilskuddsbeløpet for asylsøkere kr 63 960, mens tilskudd til norske elever er basert på en enhetskostnad på kr 74 225. Til sammenlikning er statlige bestemte satser for oppgjør mellom fylkeskommuner for grunnskoleelever i barnevernet uten behov for spesialundervisning på kr 83 000. I tillegg har også disse elevene rett til spesialundervisning og tilrettelagt undervisning jf Opplæringslovens 5. Dersom kommuner har netto driftsutgifter til spesialundervisning utover grunnskoletilskuddet, er det per i dag ingen andre ordninger som finansierer dette for elever som ikke er bosatt i kommunen. (Tilskuddet gis gjennom inntektssystemet / rammetilskuddet for bosatte.) 11

5.3 Særskilte tiltak til beboere med særskilte behov i asylmottak Dette er en ordning som i utgangspunktet kun er rettet mot mottaket ved driftsoperatør. Driftsoperatørene kan søke UDI om refusjon av utgifter til tiltak for enkeltpersoner. De fleste midlene går til vakthold, tiltak for funksjonshemmede og styrkingstiltak overfor enslige mindreårige. Det er unntaksvis gitt refusjon av barnevernsutgifter (4 kommuner i 2006) og tiltak i grunnskolen i enkelte kommuner (2 kommuner i 2006), selv om tilskuddsordningen ikke egentlig er ment å dekke dette formålet. UDI opplyser at slike utgifter er blitt innvilget fordi det har vært urimelig at vertskommunene skulle dekke disse. (2,7 av totalt 36 millioner utbetalt i skjønnsmidler i 2006 ble utbetalt til vertskommuner.) Dekning av slike utgifter må godkjennes av AID. Kommuner opplyste at saksbehandlingen i UDI og AID kan være svært lang, og at man derfor i flere tilfeller ikke visste hvorvidt en søknad ville utløse tilskudd på et senere tidspunkt. Det foreligger heller ikke kriterier for i hvilke tilfelle vertskommunen kan få tilskudd. 5.4 Refusjonsordning for utgifter til barnevernstiltak Vertskommunene kan få dekket utgifter til barnevernstiltak overfor enslig mindreårige asylsøkere som er iverksatt etter Barnevernslovens 4-4 og hvor utgiftene overskrider egenandelen på kr 12 190 per måned per barn (i 2008: kr 12 360). Det kan også gis refusjon til barnevernstiltak overfor barn som bor sammen med sine foreldre. Barnevernstiltak må i disse tilfellene være hjemlet i Barnevernslovens 4-8 annet og tredje ledd, samt 4-12 og gjelde omsorgsovertakelse på grunn av omsorgssvikt hos foreldre eller andre med foreldreansvar. Her gjelder samme egenandel som nevnt over. Refusjon dekker ikke hjelpetiltak i familien (forebyggende arbeid) eller tiltak på grunn av barns atdferdsproblemer jf. Barnevernslovens 4-36. 5.5 Andre tilskuddordninger Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester omfatter også asylsøkere. I 2006 kunne vertskommuner få dekket inntil 70 % av netto lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader som oversteg som kr 745 000. I 2008 dekkes inntil 85 % av netto lønnsutgifter som overstiger kr 800 000. Før 2008 kunne den faktiske refusjonsprosenten i praksis variere fra langt under til noe over 70 % av lønnsutgiftene over utgiftstaket avhengig av antall ressurskrevende brukere i kommunen. Det er en egen tilskuddsordning for flyktninger med kjente funksjonshemminger som bosettes i kommunene. Ordningen gjelder ikke asylsøkere. 12

6. Resultater 6.1 Utgifter til ordinære mottak / avdelinger 6.1.1 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1) Hovedfunn - forholdet mellom utgifter og kompensasjon Resultatene viser at i gjennomsnitt hadde de 36 kommunene som deltok i kartleggingen, samlede utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon som var 2,2 ganger høyere enn det kommunene fikk utbetalt i kompensasjon. Forholdet mellom utgifter og tilskudd i 2006. Gjennomsnitt Median Høyeste Laveste Alle 36 kommuner 2,2 1,8 7,9 1,0 Herav: 11 besøkte kommuner 3,7 2,6 7,9 1,4 25 kommuner - postal undersøkelse 1,6 1,4 4,4 1,0 Tabellen over viser forholdet mellom utgifter og inntekter. Her fremkommer gjennomsnitt, median, høyeste og laveste verdi. Gjennomsnittet beregnes ved å summere utgiftene i alle vertskommunene som har deltatt i kartleggingen og dividere på totalt vertskommunetilskudd til de samme kommunene. Medianen er den verdien som ligger på midten i en fordeling hvor utgiftsnivået er rangert etter størrelse. Medianen blir ikke påvirket av ekstreme verdier, slik gjennomsnittet blir. Dersom det er stor forskjell mellom median og gjennomsnitt, indikerer dette at noen kommuner har svært høye eller svært lave utgifter, og disse kommunene trekker gjennomsnittet ned eller opp. For å vise variasjonen mellom kommunene tar vi også med høyeste og laveste rapporterte utgiftsnivå. Tabellen over viser at det er stor variasjon i de utgiftene som vertskommunekompenasjonen er ment å dekke (helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon). Den store variasjonen kan blant annet skyldes ulikheter i tjenestetilbudet, men også skyldes store utgifter til enkeltpersoner. Dette kan omfatte både helsetjenester og barnevernstjenester.. Tabellen viser forøvrig at det er forskjell på resultatet fra de 11 besøkte kommunene og de øvrige kommunene. Årsaken til dette kan være at disse 11 kommunene fikk særskilt oppfølging og/eller at de ikke er fullt ut er representative. Erfaringen fra kommunebesøkene tilsier at vi ikke har fanget opp alle utgiftene hos de kommunene som kun besvarte skjemaet på egenhånd. En kommune skilte seg ut på grunn av at kommunen har skaffet leiligheter til barnefamilier mens de fortsatt har vært asylsøkere. Dette kan ha ført til høyere vertskommunale utgifter. For del 1 gjelder dette først og fremst en andel av tolkeutgiftene, som ellers ville vært dekket av staten gjennom driftsoperatøren. Dersom denne kommune tas ut, vil gjennomsnittet bli redusert til 2,0 ganger vertskommunekompensasjon. 13

Samlet utgiftsnivå og utgiftsfordeling Samlet sett hadde de 36 kommunene som har svart på undersøkelsen utgifter på 37,2 millioner i del 1 i undersøkelsen til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Det vertskommunale tilskuddet til disse kommunene i 2006 var på 16,8 millioner. Figuren under viser utgiftsfordelingen mellom tjenesteområdene. Administrasjon 8 % Tolketjenester 14 % Helsetjenester 55 % Barnevern 23 % Dersom vi holder den før omtalte kommunen utenfor, var de samlede utgiftene 32,3 millioner. Fordelingen mellom de fire tjenesteområdene blir da henholdsvis 57 % til helsetjenester, 23 % til barnevern, 12 % til tolketjenester og 9 % til administrasjon. Utgifter per mottaksplass For å gjøre det mulig å sammenlikne utgifter i vertskommuner med mottak av ulik størrelse, presenteres i det følgende netto driftsutgifter per mottaksplass. Tabellen under viser utgifter per mottaksplass for kommunene samlet. Utgiftene er fordelt på tjenesteområder. 14

Utgifter per mottaksplass fordelt på tjenesteområde. 2006. Tjenesteområde Gjennomsnitt Median Høyeste Laveste Helsetjenester 3 862 3 263 10 524 1 662 Barnevern 1 590 1 030 5 324 0 Tolketjenester 963 593 6 016 0 Administrasjon 578 345 3 699 0 Sum alle tjenesteområder 6 994 5 879 21 678 3 170 Herav: 11 besøkte kommuner 11 087 9 181 21 678 4 531 25 kommuner - postal undersøkelse 5 017 4 487 14 501 3 170 Gjennomsnittlige utgifter per mottaksplass var kr 6 994, mens den gjennomsnittlige kompensasjonen var kr på kr 3 150 per mottaksplass (kr 1 960 per plass pluss tilskuddet per vertskommune fordelt på antall plasser). Medianutgiften var på kr 5 879,- per plass. Det er stor variasjon i utgiftsnivået på del 1 mellom kommunene fra kr 21 678 per plass til kr 3 170 per plass. Dette kan skyldes forhold knyttet til ulike asylsøkeres behov for/bruk av vertskommunale tjenester. Det kan også knyttes til ulikheter i tjenestetilbudet i den enkelte kommune. For eksempel om kommunen har etablert en egen flyktninghelsetjeneste og dermed kan ha kapasitet til å yte tjenester til tyngre brukere / personer med større behov for helsetjenester enn gjennomsnittet. Helseutgifter etter tjenesteområde Utgifter til helsetjenester utgjør 55 % av de samlede utgiftene. Derfor er det interessant å se hvordan disse utgiftene fordeler seg på ulike tjenestetyper. Figuren under viser at det er Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste som har størst andel av utgiftene. Dette er tjenester som i stor grad retter seg mot barn og unge (0-20 år). Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at mange kommuner også har utgiftsført andre helsetjenester til målgruppen på denne KOSTRA-funksjonen (232). Den nest største andelen gjelder Diagnose, behandling, rehabilitering. Dette omfatter først og fremst utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Flere kommuner har også utgiftsført psykisk helsearbeid under denne KOSTRA-funksjonen (241). 15

Pleie, omsorg, hjelp i institusjon (253) 0 % Diagnose, behandling, rehabilitering (241) 24 % Aktivisering, eldre og funksjonshemmede (234) 1 % Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet (254) 9 % Forebygging, skole og helsestasjonstjenest e (232) 56 % Forebyggende arbeid, helse og sosial (233) 10 % 6.1.2 Andre vertskommunale utgifter (Del 2) Samlet utgiftsnivå og utgiftsfordeling Undersøkelsen omfatter også utgifter til tjenester som ikke skal dekkes av vertskommunekompensasjonen. 33 av 36 kommuner har rapportert at de har utgifter til en eller flere av disse tjenestene. Samlede utgifter var på 17,5 millioner i 2006, og av dette gikk 11,6 millioner til grunnskoleundervisning. Figuren under viser utgiftsfordelingen mellom tjenesteområdene. 16

Kultur- og ungdomstiltak 7 % Andre tjenester 3 % Sosiale tjenester 7 % Barnehage 16 % Grunnskole 67 % Figuren over viser at det er utgifter til grunnskole som utgjør den største andelen. Når det gjelder grunnskoleopplæring, er det en særskilt tilskuddsordning for dette jf Kapittel 5. Dersom kommuner har netto driftsutgifter til spesialundervisning utover grunnskoletilskuddet, er det per i dag ingen andre ordninger som finansierer dette for elever som ikke er bosatt i kommunen. (Tilskuddet gis gjennom inntektssystemet / rammetilskuddet for bosatte.) Utgifter per mottaksplass i 2006 Tjenesteområde Gjennomsnitt Median Høyeste Laveste Grunnskole 2 184 1 056 12 482 0 Barnehage 537 92 6 712 0 Sosiale tjenester 220 0 1 394 0 Kultur- og ungdomstiltak 242 57 983 0 Andre tjenester 109 0 1 585 0 SUM alle tjenesteområder 3 291 1 922 21 740 0 Herav: 11 besøkte kommuner 6 360 6 274 21 740 1 227 25 kommuner - postal undersøkelse 1 809 1 508 8 413 0 Tabellen over viser for det første at samlede utgifter per mottaksplass i gjennomsnitt er kr 3 291. Sammenliknet med de utgiftene for de tjenestene som vertskommunekompensasjonen dekker, som er kr 6 994 per plass, utgjør dette 47 %. De 11 besøkte kommunene har vesentlig høyere utgiftsnivå de øvrige kommunene. For denne delen av undersøkelsen kan det ha hatt større betydning at utvalget har besøkt kommunene, og dermed gjennomgått tjenesteområdene på en systematisk måte. 17

I brev til kommunene som deltok i den postale undersøkelsen ble det understreket at oppdragsgiver kun ønsket et anslag over utgiftene. Det er derfor nokså sannsynlig at disse kommunene har brukt mindre tid på denne delen av undersøkelsen enn besøkskommunene. Når vi ser på de enkelte tjenesteområdene er det grunnskolen som har det høyeste utgiftsnivået. Det er viktig her å presisere at utgiftene er beregnet per mottaksplass og ikke per elev. Det er vanskelig å anslå størrelsen på kommunens egenandel per grunnskoleelev. I utgangspunktet er kommunene bedt om kun å utgiftsføre netto driftsutgifter til ekstratiltak og spesialundervisning ut over ordinær grunnskoleopplæring for barn og ungdom i målgruppen som ikke dekkes av grunnskoletilskuddet. Grunnskoletilskuddet gis til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak i grunnskolealder (1. 10. klasse) og ungdom i statlige asylmottak som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. Eksempler på relevante tiltak kan være: Netto merutgifter (grunnskoletilskuddet trekkes fra) til innføringsklasse for barn i målgruppen Netto merutgifter til undervisning i særskilt norsk/morsmål Støttelærer Assistenter Leksehjelp Miljøarbeider Tolk ved foreldresamtaler PP-tjenesten 23 kommuner oppgir at utgifter til grunnskoleundervisning er høyere enn tilskuddet. Det er stor variasjon i utgiftsnivået. Enkelte kommuner har hatt enkeltelever med behov for meget ressurskrevende tiltak. For øvrig rapporteres det om utgifter over tilskuddsnivået blant annet på grunn av egne innføringsklasser og ekstra lærere og / eller assistenter. Det vil ha stor betydning hvor stor andel av asylsøkerne på det enkelte mottak som er elever i grunnskolen. Samlet sett indikerer dette at grunnskoletilskuddet ikke fullt ut dekker kommunenes utgifter. Det er mulig at dette dels skyldes at flere kommuner har et dyrere ordinært skoletilbud enn hva grunnskoletilskuddet dekker. Dette kan delvis skyldes at tilskuddet til asylsøkere er lavere enn beregnet tilskuddsnorm for andre elever. For denne målgruppen skal tilskuddet også dekke norsk og morsmålsopplæring, og mange kommuner oppgir kostnader til mottaksklasser, ekstra lærere og / eller assistent. Det er ikke alle kommunene som har avgrenset kartleggingen til kun å omfatte ekstratiltak. På den andre siden har det vært vanskelig å identifisere ekstrautgifter i enkelte kommuner, slik at det også kan foreligge underrapportering. Det er vanskelig å anslå størrelsen på kommunens egenandel per grunnskoleelev. Undersøkelsen viser at det kan være hensiktsmessig å foreta en nærmere kartlegging av utgifter og inntekter på dette tjenesteområdet. Det kan for øvrig nevnes at en kommune skiller seg ut med høye barnehageutgifter, men at dette skyldes en kombinasjon av små barnehager med en høy andel asylsøkerbarn i mottak med få plasser. 18

6.1.3 Samlede netto netto driftsutgifter forholdet mellom utgifter og vertskommunal kompensasjon Gjennomsnittlige netto driftsutgifter til vertskommunale tjenester (del 1) og samlede vertskommunale tjenester ( del 1 og 2) delt på vertskommunekompensasjon Samlede vertskommunale Vertskommunale tjenester (del 1) utgifter i alt (del 1 og 2) Alle 36 kommuner 2,2 3,3 Herav 11 besøkte kommuner 3,7 5,8 25 kommuner - postal undersøkelse 1,6 2,1 Tabellen over viser i høyre kolonne forholdet mellom de samlede vertskommunale utgifter og tilskuddet, det vil si både på del 1 (utgifter som inngår i tilskuddsordningen) og del 2 (utgifter som ikke inngår i den vertskommunale tilskuddsordningen). I gjennomsnitt hadde de 36 kommunene som deltok i kartleggingen vertskommunale utgifter som var 3,3 ganger det kommunene fikk utbetalt i kompensasjonen. 6.2 Utgifter til avdelinger med forsterkede plasser 6.2.1 Om forsterkede avdelinger Fire ordinære mottak har avdelinger med forsterkede plasser. Hver av de fire mottakene er 20 forsterkede plasser avsatt til beboere med særskilte behov for oppfølging. På www.udi.no omtales formålet med disse plassene: Den forsterkede avdelingen skal gi et midlertidig botilbud for beboerne inntil det er aktuelt med tilbakeføring til ordinært mottak, bosetting ved oppholdstillatelse eller uttransportering etter endelig avslag på asylsøknad. Forsterkede plasser er øremerket for beboere med særskilte hjelpebehov: a.. personer med psykiske lidelser, men som ikke er så syke at de er innlagt på psykiatrisk institusjon. b.. personer med en atferd som er til stor belastning for andre beboere (som kan skyldes en psykisk lidelse, men som ikke er begrenset til det). c.. personer med alvorlig somatisk sykdom/funksjonshemming. Plassene brukes også i forebyggende hensikt. De forsterkede avdelingene er også et frivillig botilbud. 6.2.2 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1) Hovedfunn forholdet mellom utgifter og kompensasjon Samlet rapporterte de fire vertskommunene for asylmottak med forsterkede avdelinger utgifter til disse avdelingene på 2,7 millioner i 2006. Kommunene opplyser at utgiftsnivå og fordeling av utgifter på ulike tjenester kan variere mye avhengig av behovene til beboere som til enhver tid bor i disse 19

avdelingene. I 2006 var de rapporterte utgiftene for 20 plasser i hver av de fire kommunene hhv kr 224 000, kr 493 000, kr 559 000 og kr 1 470 000. I beregningene av forholdet mellom utgifter og tilskudd i tabellen under er tilskuddet til forsterket avdeling beregnet ut fra antall plasser i forsterket avdeling i forhold til totalt antall plasser i mottaket. Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke og forholdet mellom utgifter og tilskudd i 2006. 1000 kr Forsterket avdeling 4 kommuner Gjennomsnitt Median Høyeste Laveste Samlede utgifter delt på beregnet andel av vertskommunekompensasjon 10,9 8,4 20,7 4,1 Utgifter i alt til forsterket avdeling 686 526 1 470 224 Resultatene viser at i gjennomsnitt hadde de 4 kommunene som deltok i kartleggingen, samlede utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon som var 10,9 ganger høyere enn det kommunene fikk utbetalt i kompensasjon i 2006. Det er også stor variasjon mellom kommunene fra 4,1 ganger til 20,7 ganger så høye utgifter som vertskommunalt tilskudd. Mottak med forsterkede avdelinger har også ordinære avdelinger. Enkelte har i tillegg avdeling for enslige mindreårige. I fordelingen av utgifter mellom ordinær og forsterket avdeling er vertskommunene avhengig av å bruke et visst skjønn i sine beregninger da den kommunale tjenesten ikke alltid vet hvilken avdeling vedkommende bor i. Det er kontrollert for hvor stor betydning dette kan ha for resultatet gjennom at det er foretatt en beregning av de gjennomsnittlige utgiftene for de 27 kommunene som kun har ordinært mottak. For disse kommunene er de gjennomsnittlige utgiftene 2,1 ganger det vertskommunale tilskuddet mot 2,2 ganger tilskuddet for alle 36 kommuner. Dette viser at bruk av skjønn ved fordeling av utgifter mellom avdelinger har hatt mindre betydning for sluttresultatet når det gjelder de ordinære avdelingene. Flere av kommunene som ble besøkt informerte om at personer som har behov for særskilt oppfølging som kan utløse ekstra utgifter for kommunene, i stor grad bor spredt på ordinære mottak og ikke er samlet på forsterket avdelinger. Dette bekreftes også av UDI. Utgifter til enkeltpersoner med særskilte behov som krever oppfølging, vil derfor både forekomme i forsterkede avdelinger og i ordinære avdelinger. Selv om utgiftene i forsterkede avdelinger til dels er basert på skjønn, varierer mellom kommunene og fra år til år, viser kartleggingen at utgiftsnivået i forsterkede avdelinger var langt over tilskuddsnivået i 2006. Det vertskommunale tilskuddet var i 2006 det samme per plass i forsterket avdeling som i ordinær avdeling. Det skjedde det en kraftig oppjustering av tilskudd til disse fire vertskommunene med 2 millioner per vertskommune og med statsbudsjettet for 2008. I år er det høy grad av sannsynlighet for at vertskommunenes utgifter blir dekket fullt ut av statstilskuddet. Samlet utgiftsnivå og utgiftsfordeling Figuren under viser utgiftsfordelingen mellom tjenesteområdene. 20

Administrasjon 10 % Tolketjenester 7 % Helsetjenester 39 % Barnevern 44 % Figuren over viser at det er utgifter til barnevern og helsetjenester som utgjør hoveddelen av utgifter til de forsterkede avdelingene i 2006. I forhold til ordinære avdelinger er det en større utgiftsandel til barnevern og en lavere utgiftsandel til helse. Det er viktig å merke seg forskjellen på utgiftsandel og utgiftsnivå. Som tabellen senere i rapporten viser, er det et vesentlig høyere utgiftsnivå i forsterkede avdelinger for alle tjenestene som er omfattet av vertskommunekompenasjonen. Utgifter per mottaksplass Tjenesteområder Gjennomsnitt Median Høyeste Laveste Helsetjenester 13 524 8 128 32 500 4 263 Barnevern 15 199 13 648 33 500 0 Tolketjenester 2 493 1 793 6 000 0 Administrasjon 3 375 3 000 7 500 0 SUM forsterkede avdelinger 34 321 26 292 73 500 11 200 Det er rimelig at utgifter per mottaksplass er vesentlig høyere enn for ordinære avdelinger. Alle tjenesteområder har et høyere utgiftsnivå. De to tjenestene som skiller seg ut er barnevernet og helsetjenester Høyt utgiftsnivå til barnevern skyldes flere forhold. I disse avdelingene er det en høyere andel familier i en kritisk omsorgssituasjon. Hyppigheten av barnevernstiltak kan være høyere enn i ordinære avdelinger. I tillegg kan de forekomme flere vedtak om barnevernstiltak som ikke utløser refusjon fra staten. (Hjelpetiltak i familien og omsorgsovertakelse på grunn av atferdsavvik hos barn og unge) Høyt utgiftsnivå til helsetjenester handler i større grad om voksne enn barn. I ordinære avdelinger var det tjenester overfor barn og unge som hadde størst betydning. Dette følger av hensikten med forsterkede avdelinger. Denne kartleggingen omfatter kun kommunens netto driftsutgifter. 21

Utgifter til 2. linjetjenesten sykehus og poliklinisk behandling er ikke tatt med i denne undersøkelsen. Tabellen over viser for øvrig at det er store variasjoner i utgiftene mellom mottakene. Kommunen med de laveste samlede utgiftene opplyser at det har vært vanskelig å trekke vertskommunale utgifter til forsterket avdeling ut fra de totale vertskommunale utgiftene. Det er derfor en risiko for en viss underrapportering av utgiftene til forsterket avdeling. Det er behov for å gjenta at utgifter også varierer over tid. Vertskommunene har gitt tilbakemelding om at det er store variasjoner i utgiftene til hver enkelt avdeling over tid. 6.2.3 Andre vertskommunale utgifter (Del 2) Her har kun to av kommunene rapportert om begrensede utgifter til grunnskolen. Utover dette er det ikke rapportert om utgifter til tjenesteområdene i Del 2 av skjemaet. 6.3 Utgifter til avdelinger med plasser for enslige mindreårige 6.3.1 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1) Fem kommuner har asylmottak med avdeling for enslige mindreårige. Alle har deltatt i undersøkelsen. Vertskommunen for mottaket med plasser for enslige mindreårige under 15 år er ikke med i denne kartleggingen, ettersom mottaket skulle nedlegges ved utgangen av 2007. En av kommunene har også transittavdeling for enslige mindreårige. Utgiftene til denne avdelingen er ikke tatt med i kartleggingen. Hovedfunn forholdet mellom utgifter og kompensasjon Til sammen hadde vertskommunene for disse mottakene netto driftsutgifter på 3,3 millioner i 2006. Utgiftene for de fem kommunene var på henholdsvis kr 202 000, kr 207 000, kr 464 000, kr 1 023 000 og kr 1 424 000. Tabellen under viser forholdet mellom utgifter og tilskudd til plasser for enslige mindreårige. Det vertskommunale tilskuddet var i 2006 det samme per plass i disse avdelingene som i ordinær avdeling. Utgifter som vertskommunekompesasjonen er ment å dekke og forholdet mellom utgifter og tilskudd i 2006. 1000 kr Enslig mindreårig avdeling 5 kommuner Gjennomsnitt Median Høyeste Laveste Samlede utgifter delt på beregnet andel av vertskommunekompensasjon 8,7 7,7 13,2 3,5 Utgifter i alt til avdeling for enslige mindreårige 664 464 1 424 202 I beregningene av forholdet mellom utgifter og tilskudd i tabellen over er tilskuddet til avdeling for enslige mindreårige beregnet ut fra antall plasser i denne avdelingen i forhold til totalt antall plasser i mottaket. 22

Resultatene viser at i gjennomsnitt hadde de 5 kommunene som deltok i kartleggingen, samlede utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon som var 8,7 ganger høyere enn det kommunene fikk utbetalt i kompensasjon. Det er også stor variasjon mellom kommunene fra 3,5 ganger til 13,2 ganger så høye utgifter som vertskommunalt tilskudd. Flere mottak med avdelinger for enslige mindreårige har også ordinære avdelinger. I fordelingen av utgifter mellom ordinær og enslige mindreårig avdeling er vertskommunene avhengig av å bruke et visst skjønn i sine beregninger, ettersom kommunen ikke alltid vet hvilken avdeling fra asylmottaket brukeren tilhører. Selv om utgiftene i enslige mindreårige avdelinger til dels er basert på skjønn, varierer mellom kommunene og fra år til år, viser kartleggingen at utgiftsnivået i avdelinger for enslige mindreårige er langt over tilskuddsnivået i 2006. Det vertskommunale tilskuddet var i 2006 det samme per plass i avdelinger for enslige mindreårige som i ordinær avdeling. I forbindelse med at tilskuddsordningen i statsbudsjettet for 2008 ble styrket, ble det avsatt to millioner samlet til vertskommunene for avdelinger med plasser for enslige mindreårige. Samlet utgiftsnivå og utgiftsfordeling Figuren under viser utgiftsfordelingen mellom tjenesteområdene Administrasjon 20 % Helsetjenester 28 % Tolketjenester 3 % Barnevern 49 % Om lag halvparten av de samlede vertskommunale utgiftene til avdelingene for enslige mindreårige går til barnevernstjeneste. Dette er en høyere utgiftandel enn både i ordinære og forsterkede avdelinger. 23

Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke per mottaksplass Tjenesteområder Gjennomsnitt Median Høyeste Laveste Helsetjenester 8 068 9 238 13 357 326 Barnevern 13 772 12 163 21 938 0 Tolketjenester 964 567 2 770 0 Administrasjon 5 873 2 941 15 271 0 SUM avdelinger for enslige mindreårige 28 543 25 799 50 872 9 850 Tabellen over viser at utgifter per mottaksplasser er vesentlig høyere enn for ordinære avdelinger og noe i underkant av utgiftsnivået i forsterkede avdelinger. Det er ikke overraskende at barnevernet er den viktigste utgiftsposten. Tabellen over viser også at det er stor variasjon i utgiftsnivået. Det er også stor variasjon i utgiftene over tid. To av kommunene opplyser at det for en del av tjenestene er vanskelig å skille ut utgiftene til avdeling for enslige mindreårige fra de totale vertskommunale utgiftene. De rapporterte utgiftene til avdeling for enslige mindreårige kan dermed være for lave for disse kommunene. 6.3.2 Andre vertskommunale utgifter (Del 2) Tre av fem kommuner har rapportert utgifter til andre tjenester enn de som dekkes av vertskommunekompensasjonen. Til sammen var disse utgiftene på 2,1 millioner. Som figuren under viser, gjelder dette først og fremst utgifter til grunnskoleopplæring. 24

Kultur- og ungdomstiltak 6 % Andre tjenester 3 % Barnehage 1 % Sosiale tjenester 1 % Grunnskole 89 % For nærmere beskrivelse av ordningen for grunnskoletilskudd vises til kapitel 5.2 7. Oppsummering av resultatene 7.1 Utgifter til ordinære mottak / avdelinger 7.1.2 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke Resultatet av denne undersøkelsen viser at den vertskommunale kompensasjonen dekker i gjennomsnitt bare 45 prosent av vertskommunenes samlede utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon; det vil si at utgiftene er 2,2 ganger kompensasjonen. Kommunenes egenandel kommer delvis som følge av at de har større utgifter enn tilskuddet dekker for den vanlige driften/oppfølgingen av de vertskommunale tjenestene til asylmottaket. Det skyldes også store utgifter til enkeltpersoner som det ikke finnes tilskuddsordninger/kompensasjon for. Gjennomsnittlige utgifter per mottaksplass var kr 6 994, mens den gjennomsnittlige kompensasjonen var kr på kr 3 150 per mottaksplass (kr 1 960 per plass pluss tilskuddet per vertskommune fordelt på antall plasser). Medianutgiften var på kr 5 879,- per plass. Det er stor variasjon i utgiftsnivået på del 1 mellom kommunene fra kr 21 678 per plass til kr 3 170 per plass. Dette kan skyldes forhold knyttet til ulike asylsøkeres behov for/bruk av vertskommunale tjenester. Det kan også knyttes til ulikheter i tjenestetilbudet i den enkelte kommune. For eksempel om kommunen har etablert en egen flyktninghelsetjeneste og dermed kan ha kapasitet til å yte tjenester til tyngre brukere / personer med større behov for helsetjenester enn gjennomsnittet. 25