Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014

Transkript

1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 21 1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 214 Sluttrapport fra Beregningsutvalget august 215

2

3 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 21 3 Innhold 1 Innledning Sammendrag Beregningsutvalgets målgruppe Tilskudds- og refusjonsordninger for enslige mindreårige Tilskuddsordninger Refusjonsordning Hovedkonklusjoner Kartlegging av utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad Metode og representativitet Resultat for Sosialhjelp- og Introduksjonsstønadsundersøkelsen Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige Metode og representativitet Resultat Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige Barne- og ungdomsvernet Sosial råd og veiledning Ekstratiltak i grunnskolen Introduksjonsprogram Bolig-/boligadministrasjonstjenester Eksamensrettet grunnskoleopplæring Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet Kultur- og ungdomstiltak Felleskostnader Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige Barnevernsutgifter Brutto barnevernsutgifter Netto barnevernsutgifter Metode Sosialhjelp SSBs kontroller av data Beregning av utgifter til utbetalt sosialhjelp per person i målgruppen Vurdering av datakvaliteten Introduksjonsstønadsundersøkelsen Bruk av KOSTRA og kontroll av data Beregning av gjennomsnittlige utgifter til utbetalt introduksjonsstønad per person i målgruppen Beregningsutvalgets vurdering av datakvaliteten Administrasjonsundersøkelsen... 19

4 4 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i Valg av kommuner Gjennomføring av undersøkelsen Kartlagte utgiftsområder Barne- og ungdomsvernet Sosial råd og veiledning Bolig-/boligadministrasjonstjenester Ekstratiltak i grunnskolen Eksamensrettet grunnskoleopplæring Introduksjonsprogram Sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet Kultur- og ungdomstiltak Felleskostnader Tilskuddsordning for enslige mindreårige Beregning av en gjennomsnittsutgift per person per år for Vurdering av kvaliteten på datamaterialet Kvalitetssikring Utgifter til kommunale helsetjenester Drøfting styrker og svakheter ved undersøkelsen Styrker Svakheter Vedleggstabell Tabeller Tabell 2.1 Samlede utgifter per enslig mindreårig for kartleggingen av 214 og Tabell 3.1 Andel mottakere av sosialhjelp og introduksjonsstønad av enslige mindreårige. Landstall for 214 og Tabell 4.1. Målgruppen i Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige (EM) i 214 og Tabell 5.1 Andelsberegninger for enslige mindreårige (EM) i barnevernet 214 og Tabell 5.2 Barnevernsutgifter før og etter refusjon Tabell 5.3 Kommunenes barnevernsutgifter per EM med tiltak i 214 og Figurer Figur 4.1 Utgiftsfordeling Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige... 1 Figur 4.2 Antall enslige mindreårige fordelt på ulike boløsninger per Figur 5.1 Boløsning for enslige mindreårige 214 og

5 1 Innledning 5 1 Innledning Beregningsutvalget gjennomfører etter mandat fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet en årlig kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Utvalget er sammensatt av fire representanter fra kommunesektoren og fire representanter fra staten. Kartleggingens målgruppe er flytninger og personer med opphold på humanitært grunnlag som i en femårsperiode omfattes av integreringstilskuddsordningen. Kartleggingens resultat presenteres i to rapporter. En hovedrapport viser kommunenes utgifter til bosetting og integrering av alle flytninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Denne rapporten kalles heretter hovedundersøkelsen 1. Den andre rapporten ser spesielt på utgifter til enslige mindreårige over femårsperioden hvor de mottar integreringstilskudd. Målet er å se i hvilken grad integreringstilskuddet, enslig mindreårige-tilskuddet og barnevernsrefusjon dekker kommunenes utgifter til denne målgruppen. Kartleggingen er satt sammen av tre delundersøkelser som viser utbetalt sosialhjelp, introduksjonsstønad og administrasjonsutgifter for enslige mindreårige. Sosialhjelp og introduksjonsstønadsundersøkelsen består av landstall hentet fra kommunenes KOSTRA-rapportering. Administrasjonsutgiftene kartlegges ved hjelp av spørreskjema i 14 utvalgskommuner. Dette blir gjort fordi det ikke er mulig å hente ut disse opplysningene direkte fra allerede eksisterende kommunerapportering. I utvalgskommunene var 22 prosent av alle enslige mindreårige bosatt ved utgangen av 214. Beregningsutvalget anser dette for å være et representativt utvalg. Kommunenes helseutgifter til målgruppen er ikke en del av undersøkelsen, men det legges en prisjustert sats for helseutgifter til de kartlagte utgiftene. Kapittel 2 i denne rapporten gir et kort sammendrag av innholdet i kartleggingen og dens hovedkonklusjoner. Utviklingen i utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad fremstilles mer inngående i kapittel 3, mens kapittel 4 utdyper resultatene i administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige. Kapittel 5 ser nærmere på barnevernsutgifter siden dette er den klart største utgiftsposten for enslige mindreårige. Metoden brukt i de tre delundersøkelsene presenteres i kapittel 6, samt svakheter og styrker ved kartleggingen. Alle utgiftsbeløp oppgitt i denne rapporten er avrundet, med mindre annet er oppgitt. 1 Nærmere beskrivelse av Beregningsutvalgets mandat og sammensetning finnes i hovedrapporten Kommunenes utgifter til integrering og bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 214 på

6 6 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i Sammendrag 2.1 Beregningsutvalgets målgruppe Målgruppen i denne undersøkelsen har vært personer som har utløst integreringstilskudd og enslig mindre årig-tilskudd i det aktuelle kartleggingsåret. Personer som utløser enslig mindreårig-tilskudd er: Alle barn og unge under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar i Norge. Tilskuddet utbetales selv om personene har fylt 18 år ved bosettingen, gitt at personen ved ankomst til landet er registrert som enslig mindreårig og at søkerens faktiske alder da var under 18 år. Tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 2 år. Personer som utløser integreringstilskudd: Flyktninger eller personer med opphold på humanitært grunnlag bosatt i opp til fem år Tilskudds- og refusjonsordninger for enslige mindreårige Tilskuddsordninger I 214 var integreringstilskuddets sats for enslige mindreårige kroner fordelt over fem år. I tillegg utbetales det et særskilt tilskudd for enslige mindreårige på kroner per person per år. Det særskilte tilskuddet differensieres første året. Det utbetales fra og med den måneden vedkommende blir bosatt, til og med det året den enslige mindreårige fyller 2 år Refusjonsordning Barnevernsutgifter til enslige mindreårige blir refundert av Bufetat utover en kommunal egenandel på 16 5 kroner per måned, eller kroner per år (214). Rundskriv Q-5/24 gir retningslinjer for hvilke utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger som kommunene kan få refundert som klientrettede utgifter i barnevernet. Utgifter som ikke refunderes, i følge rundskrivet, er blant annet kjøp eller tilpassing av bolig, møbler og inventar, skole/utdanning, helsetjenester, reiser for barnet eller besøkende til barnet, vergelønn og tolk. I 214 er regelverket endret slik at kommunene får refundert 8 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen. Denne endringen fra tidligere 1 prosent refusjon trådte i kraft fra og med siste kvartal For å lese mer om integreringstilskuddet, se Beregningsutvalgets hovedrapport «Kommunenes utgifter til integrering og bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 214».

7 2 Sammendrag Hovedkonklusjoner Tabell 2.1 Samlede utgifter per enslig mindreårig for kartleggingen av 214 og Endring fra 213 Administrasjonsundersøkelsen % Sosialhjelpsundersøkelsen ,6 % Introduksjonsstønadsundersøkelsen % Samlede utgifter % Utgifter til helsetjenester ,1 % Samlede utgifter inkl. utgifter til helsetjenester ,4 % Integreringstilskuddet sats enslig mindreårig ,6 % Gap mellom tilskudd og samlede utgifter ,9 % Integreringstilskuddets dekningsgrad 72 % 63 % 5 % Kilde: Administrasjons-, sosialhjelps- og introduksjonsstønadsundersøkelsene Kommunenes gjennomsnittlige utgifter er beregnet til kroner per enslig mindreårig (EM) over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Dette beløpet inkluderer da utbetalt sosialhjelp (28 6), introduksjonsstønad (34 9), utgifter til administrasjon og integreringstiltak (967 ) per person over femårsperioden, samt en prisjustert sats for helseutgifter (3 2 kroner). Samlet sett er det en oppgang på 24,4 prosent eller 28 1 kroner fra 213, men utviklingen er sammensatt. Det er en nedgang i utbetalt sosialhjelp og introduksjonsstønad per enslig mindreårig sammenliknet med 213. Utgiftsveksten i 214 skyldes derfor økte administrasjonsutgifter per enslig mindreårig flytning i utvalgskommunene over femårsperioden. Økte administrasjonsutgifter per person kan spores tilbake til en kraftig oppgang i barnevernsutgifter. Vekst i utgifter til barnevern vil ha stor effekt på gjennomsnittskostnad per person i undersøkelsen ettersom dette området utgjør 85 prosent av de totale utgiftene. Utgiftsøkningen skyldes i stor grad endringen i den statlige refusjonsordningen for barnevernsutgifter for enslige mindreårige som ble innført med helårseffekt i 214. Fra og med siste kvartal 213 fikk kommunene ikke lenger refundert 1 prosent, men 8 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen. I tillegg var det i 214 en høyere andel av enslige mindreårige i barnevernet med tyngre, dyrere tiltak som overstiger kommunenes egenandel sammenliknet med 213. For å komme frem til kommunenes gjennomsnittlige utgift på kroner per enslig mindreårig over fem år er inntekter fra enslig mindreårig-tilskudd og barnevernsrefusjon trukket fra. Dette beløpet kan dermed sees opp i mot integreringstilskuddets sats for å finne tilskuddets dekningsgrad. Etter at integreringstilskuddets sats på kroner er trukket i fra gjenstår en gjennomsnittlig utgift på kroner per enslig mindreårig. Integreringstilskuddets dekningsgrad er 63 prosent av den beregnede utgiften. Kommunene har altså utgifter til enslige mindreårige utover det som dekkes av barnevernsrefusjon, enslig mindreårig-tilskudd og integreringstilskudd.

8 8 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i Kartlegging av utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad 3.1 Metode og representativitet Siden formålet er å kartlegge utgifter på landsnivå brukes landsgjennomsnittet for sosialhjelp og introduksjonsstønad. Datakilden er innrapporterte data fra kommunene til SSB (KOSTRA), koblet mot Utlendings databasen. Introduksjonsstønad utbetales til deltakere i introduksjonsprogrammet. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, mens deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetaling og introduksjonsstønadsutbetaling per enslig mindreårig beregnes for hvert av de femårskullene som mottar integreringstilskudd. I 214 gjelder dette personer som er bosatt fra 21 til 214. Alle utbetalingene til enslige mindreårige som tilhører et årskull summeres og deles på totalt antall enslige mindreårige i samme årskull. Til slutt summeres gjennomsnittsutbetaling per flytning for alle de fem årskullene som omfattes av tilskuddsordningen Resultat for Sosialhjelp- og Introduksjonsstønadsundersøkelsen Summen av gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp per enslig mindreårig for hvert av de fem årskullene (21 214), ga i 214 et samlet beløp på 28 6 kroner. Utbetalt introduksjonsstønad per enslig mindre årig i 214 var på 34 9 kroner for femårskullet. Dette er en nedgang i utgifter på 13,6 prosent eller 4 4 per person fra 213 for sosialhjelp. Samme utvikling ser man for utbetalt introduksjonsstønad som synker med 14 prosent og 5 7 kroner per person. Slik tabell 3.1 illustrerer, skyldes nedgangen i utgifter at det er en lavere andel enslige mindreårige som mottar både sosialhjelp og introduksjonsstønad. Siden det beregnes utgifter per enslig mindreårig i målgruppen og ikke per stønadsmottaker, vil en nedgang i andelen av enslige mindreårige i målgruppen som mottar sosialhjelp og introduksjonsstønad, gi en nedgang i gjennomsnittlige utgifter per person. Endringer i alderssammensetning innenfor målgruppen kan forklare variasjon i utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad. Dette er fordi det er først ved fylte 18 år at man har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram slik at man kan få utbetalt introduksjonsstønad. Yngre enslige mindreårige går ofte i andre tiltak, som grunnskole eller eksamensrettet grunnskoleopplæring. I tillegg er det ofte eldre enslige mindreårige (18 2 år) som mottar sosialhjelp, mens de feste enslige mindreårige under 18 år er klienter i barnevernet. Andelen enslige mindreårige som er 19 år og over faller fra 51 prosent i 213 til 39 prosent i 214. Dette kan forklare mye av nedgangen i utbetalt sosialhjelp og introduksjonsstønad i årets kartlegging. Tabell 3.1 Andel mottakere av sosialhjelp og introduksjonsstønad av enslige mindreårige. Landstall for 214 og Andel EM som mottar sosialhjelp 18 % 15 % Andel EM som mottar introduksjonsstønad 13 % 9 % Andel EM 19 år og over 51 % 4 % Kilde: Sosialhjelpsstatistikk og Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, Statistisk Sentralbyrå. Utbetalt introduksjonsstønad per person beregnet for hele målgruppen av flyktninger er kroner over femårsperioden. Utbetalt sosialhjelp per person beregnet for hele målgruppen av flytninger er 92 6 kroner over femårsperioden.

9 4 Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige 9 4 Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige 4.1 Metode og representativitet For å kartlegge kommunenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse for enslige mindreårige (EM) er det gjennomført en egen spørreskjemaundersøkelse. Dette blir gjort fordi det ikke er mulig å hente ut disse opplysningene direkte fra allerede eksisterende kommunerapportering. De 14 kommunene som deltok i EM-undersøkelsen i 214 er (nye kommuner er understreket) Sarpsborg, Ski, Bærum, Gjøvik, Drammen, Lier, Sandefjord, Skien, Kragerø, Kristiansand, Bergen, Flora, Trondheim og Stjørdal. I disse kommunene er 475 enslige mindreårige bosatt av totalt enslige mindreårige i målgruppen i Norge i 214. Det er en dekningsgrad på 22 prosent. Tjenesteområdene som kartleggingen omfattet var barnevernstjenester, sosialkontortjenester, innvandrer/flytningkontortjenester, administrasjon av introduksjonsprogram, eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, bolig/boligadministrasjonstjenester, støttekontakt og ekstratiltak i grunnskolen. Kultur- og ungdomstiltak og felleskostnader knyttet til disse områdene er kartlagt i Beregningsutvalgets hovedundersøkelse, og det er samme beløp per person i hovedundersøkelsen som er brukt i denne kartleggingen. Beregningsutvalget har videre kartlagt hvor mye statlig, særskilt tilskudd til enslige mindreårige kommunene har mottatt, samt inntekter fra barnevernsrefusjon. Disse inntektene blir trukket fra de totale kostnadene i kommunene. Undersøkelsen omfatter ikke kommunale nettoutgifter knyttet til helsetjenester. Det legges kun til en pris justert sats til de samlede kartlagte utgiftene basert på en tidligere kartlegging av helseutgifter til målgruppen. I kapittel 6, som omhandler kartleggingens metode, skrives det nærmere om kartlegging av helseutgifter. For å beregne gjennomsnittsutgift per enslig mindreårig er utgiftene summert for utvalgskommunene, og dividert på totalt antall personer i målgruppen i utvalgskommunene per , korrigert for nettoflttinger til og fra kommunene i løpet av 214. Tabell 4.1. Målgruppen i Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige (EM) i 214 og Endring Endring i % Antall EM, utvalgskommunene % Antall EM, hele landet % Kartleggingens dekningsgrad 21 % 22 % Antall førstegangsbosatte EM 214, utvalgskommunene % Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen

10 1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i Resultat Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige Beregnede utgifter til integreringstiltak og administrasjon for de kartlagte områdene er kroner per person i målgruppen i 214. Dette beløpet er da fratrukket refusjonsordninger, som barnevernsrefusjoner og sykelønnsrefusjoner, samt enslig mindreårig-tilskudd. Dette tilsvarer 967 kroner per person for femårskullet. Det multipliseres med fem for å få utgifter for fem år. Dette gjøres fordi integreringstilskuddet blir utbetalt over fem år, og dermed må utgiftene også være for fem år. Figur 4.1 viser utgiftsfordelingen blant tjenesteområdene som kartlegges i Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige. Barnevernet er det området som har de største utgiftene og tjenesteområdet med de sikreste tallene. I barnevernsutgiftene kan det ligge fere utgifter, som for eksempel boligutgifter og lønn til personalet i kommunale tiltak. Dette kan være en av årsakene til at barnevernsutgiftene er en stor andel av de totale utgiftene. Nedenfor gjennomgås resultatet for hvert enkelt utgiftsområde i Administrasjonsundersøkelsen. Figur 4.1 Utgiftsfordeling Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige Utgiftsfordeling enslige mindreårige Bolig 4 % Sosial råd- og veiledning 1 % Netto barnevern 85 % Ekstratiltak i grunnskolen 1 % Eksamensrettet grunnskoleopplæring 6 % Kultur,5 % Introduksjonsprogram 2 % Felleskostnader 1 % Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen Barne- og ungdomsvernet Barnevernsutgift per enslige mindreårig er i årets kartlegging på 31 4 kroner etter at statlig barvernsrefusjon er trukket fra. Dette er en økning fra 213 med 93 1 kroner, eller 44 prosent. I 214 er det en økning i både brutto og netto barnevernsutgifter per enslig mindreårig. En økning i brutto utgifter kan skyldes endring i sammensetning av kommunene i kartleggingen, samt et endret behov for oppfølging av barnevernet innenfor samme kommune fra år til år. I 214 er det høyere andel barn med tiltak som overstiger kommunenes egenandel og en høyere andel barn som er bosatt i dyre tiltak som bemannet bolig, sammenliknet med 213. En økning i nettoutgiftene er i stor grad grunnet endringen i refusjonsordningen for barnevernsutgifter for enslige mindreårige fra 1 prosent til 8 prosent fra og med siste kvartal 213.

11 4 Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige 11 Kapittel 5 ser nærmere på kommunenes barnevernsutgifter for enslige mindreårige Sosial råd og veiledning Kommunene blir bedt om å oppgi utgifter innenfor sosialtjenester til administrasjon, rådgiving, og tiltak til målgruppen. I årets undersøkelse utgjorde dette tilsammen 1,7 millioner kroner; noe som gir en gjennomsnittsutgift per enslig mindreårig på 3 8 kroner. Fire kommuner oppga ingen utgifter på dette området. Dette er en nedgang på 12,4 prosent fra 213-kartleggingen. Nedgangen i administrasjonsutgifter speiler utviklingen på landsnivå i sosialhjelpsundersøkelsen som vise lavere utbetalt sosialhjelp per enslig mindreårig i 214 enn i Ekstratiltak i grunnskolen Det ble oppgitt at det var i gjennomsnitt 73 enslige mindreårige mellom 6 og 15 år i grunnskoleopplæringen, og i gjennomsnitt 43 enslige mindreårige som var i innføringsklasser i 214. Totale utgifter til ekstratiltak i grunnskolen var på 2,1 million kroner, som gir en utgift per enslig mindreårig på 4 4 kroner. Fem kommuner oppga ingen utgifter på dette området. Dette er en nedgang fra 213-kartleggingen på 25 prosent eller 1 5 kroner per enslig mindreårig. Utgifter til ekstratiltak kan variere mye fra år til år etter endringer i elevenes behov Introduksjonsprogram 44 enslige mindreårige deltok i introduksjonsprogrammet i utvalgskommunene. Beregningsutvalget brukte tall fra hovedundersøkelsen for å beregne driftsutgifter til administrasjon av introduksjonsprogrammet per introduksjonsdeltaker i de ulike kommunene. Disse tallene ble brukt på de enslige mindreårige introduksjonsdeltakerne for å finne utgifter på dette området. I tillegg ble det beregnet driftsutgifter per deltager på introduksjonstiltak som ble ført på andre KOSTRA-funksjoner enn 275. De totale utgiftene for introduksjonsprogram var på 2, 9 millioner kroner, som gir en utgift per enslig mindreårig på 6 3 kroner. Fire kommuner hadde ingen enslige mindreårige deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette er en oppgang fra 213-kartleggingen på 4 kroner eller 6,3 prosent per enslig mindreårig. Her vil endringer i sammensetningen av utvalgskommuner fra år til år påvirke resultatet; enkelte kommuner har fere enslige mindreårige i introduksjonsprogrammet Bolig-/boligadministrasjonstjenester Det spesielle med enslige mindreårige er at de ofte bor i bokollektiv eller barnevernsinstitusjoner. De totale boligutgiftene kom på 7,4 millioner kroner, som gir en utgift på 15 6 kroner per person. Dette er en oppgang på 26 prosent, eller 3 4 kroner fra 213. Medianutgiften var på 11 kroner. To kommuner oppga å ha ingen utgifter på dette området. Boligutgiftene består av boligutgifter til enslige mindreårige som ikke har barnevernsvedtak, som for eksempel bor på hybel, boligutgifter for enslige mindreårige hvor utgiftene er lavere enn den kommunale egenandelen, eller boligutgifter som ikke blir refundert av Bufetat. Noen boligutgifter, spesielt til barnevernsinstitusjoner og bokollektiv ligger under barnevernsutgiftene ettersom det kun delvis ytes refusjon for boligutgifter.

12 12 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i 214 Figur 4.2 Antall enslige mindreårige fordelt på ulike boløsninger per Boløsninger Barnevernsinstitusjon; 4 Bolig med ppfølging; 135 Annet; 14 Fosterhjem i familie og nære nettverk; 22 Fosterhjem utenom familie og nære nettverk; 29 Egen bolig/hybel; 221 Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen Eksamensrettet grunnskoleopplæring 3 Det var i gjennomsnitt 247 enslige mindreårige som deltok i eksamensrettet grunnskoleopplæring i 214, med en totalutgift på 9,8 millioner kroner. Delt på alle enslige mindreårige i undersøkelsen, gir det en utgift per person på 2 8 kroner. Medianutgiften var på 19 4 kroner. To kommuner oppga å ha ingen utgifter på dette området. Dette er en nedgang fra 213-kartleggningen på 14 prosent eller 3 4 kroner per enslig mindreårig Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet Det var kun tre kommuner som oppga å ha utgifter til støttekontakt. Her ble totalutgiften på 7 kroner, som gir en gjennomsnittlig utgift per enslig mindreårig på 15 kroner Kultur- og ungdomstiltak Det ble ikke spurt om utgifter til kultur- og ungdomstiltak, men det ble brukt utgiftene per person i de enkelte kommunene fra hovedundersøkelsen. Kommunenes gjennomsnittlige utgifter til kultur- og ungdomstiltak er beregnet til 1 5 kroner per enslig mindreårig i utvalgskommunene. Totale utgifter var på 732 kroner. Det er lite endring fra kartleggingen av 213 på dette området Felleskostnader Det ble ikke spurt om utgifter til felleskostnader, men det ble brukt utgift per person som ble oppgitt i hovedundersøkelsen. De beregnede totalutgiftene til felleskostnader var på 1, 1 million kroner og snittutgift per enslig mindreårig ble 2 3 kroner Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige blir trukket fra de totale utgiftene. Totalt enslig mindre årigtilskudd i utvalgskommunene var 77,2 millioner kroner, som gir et gjennomsnittlig tilskudd per enslig mindreårig på kroner. I 213 var gjennomsnittlig mottatt enslig mindreårigtilskudd kroner per enslig mindreårig, noe som var 9 prosent av helårstilskuddet (satsen var 13 8 kroner i 213). I 214 utgjorde gjennom- 3 Det er beregnet et gjennomsnitt for elever i eksamensrettet grunnskoleopplæring, da kommunene har oppgitt antall elever på vårog høstsemesteret.

13 4 Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige 13 snittlig mottatt enslig mindreårigtilskudd kroner, som er 88 prosent av helårstilskuddet (satsen var kroner i 214). Dette vil si at det er noen færre enslige mindreårige med helårstilskudd i 214 sammenliknet med 213. Årsaken er at nybosatte EM utgjorde en større andel av målgruppen i 214 enn i 213.

14 14 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i Barnevernsutgifter Beregningsutvalget ser nærmere på utgifter i barnevernet siden dette er det største utgiftsområdet for enslige mindreårige. Økningen i barnevernsutgifter på 44 prosent fra 213, er den store kostnadsdriveren i EM-undersøkelsen for 214. Tabell 5.1 Andelsberegninger for enslige mindreårige (EM) i barnevernet 214 og Andel av EM i barnevernet 91 % 9 % Andel refusjonsberettigede av alle EM i tiltak 82 % 78 % Andel refusjonsberettigede av alle EM 75 % 7 % Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen Det er vekst i både brutto og netto barnevernsutgifter per enslig mindreårig i barnevernet fra 213 til 214. I de 14 utvalgskommunene er det bosatt 475 enslige mindreårige, hvorav 433 har barnevernstiltak. Slik tabell 5.1 illustrerer, er det en høyere andel av enslige mindreårige i 214 som har tiltak hvor kostnadene overstiger kommunenes egenandel sammenliknet med 213. Kommunenes månedlige egenandel for tiltak i barnevernet var i 214 på kroner årlig. Siden det beregnes utgifter per enslig mindreårig i målgruppen og ikke per enslig mindreårig i barnevernet, vil en oppgang i andelen av enslige mindreårige med dyrere barnevernstiltak, gi en oppgang i gjennomsnittlige utgifter per enslig mindreårig. Den andre hovedårsaken bak økte barnevernsutgifter er endringen i refusjonsordningen hvor kommunene ikke lenger mottar 1 prosent refusjon, men 8 prosent. Totale barnevernsutgifter etter at barnevernsrefusjon er trukket fra er 31 4 kroner per person i målgruppen i 214. Tabell 5.2. viser barnevernsutgifter for 214 fordelt både på antall enslige mindreårige i hele undersøkelsen og per enslig mindreårig i barnevernet. Kolonne 1 viser brutto og netto barnevernsutgifter for hele gruppen av enslige mindreårige som er kartlagt. Kolonne 2 viser brutto og netto barnevernsutgifter for den andelen av enslige mindreårige som har barnevernsvedtak. De to neste avsnittene utdyper veksten i både brutto- og netto barnevernsutgifter. Tabell 5.2 Barnevernsutgifter før og etter refusjon 214 Per EM med barnevernstiltak Per EM Barnevernsutgifter før refusjon og andre inntekter Barnevernsutgifter etter refusjon og andre inntekter Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen 5.1 Brutto barnevernsutgifter Brutto utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige inkluderer utgifter til lønn, sosialutgifter og andre driftsutgifter, før statlig refusjon og andre driftsinntekter er trukket fra. I de 14 utvalgskommunene var det brutto utgifter til barnevernstiltak på 356 millioner kroner i 214. Økning i brutto barnevernsutgifter per enslig mindreårig i barnevernet i kartleggingen av 214 kan komme av en rekke forhold. Endring i sammensetning av kommunene i kartleggingen fra år til år vil føre med seg noe variasjon. Som beskrevet i tidligere er det en høyere andel av enslige mindreårige i undersøkelsen som har dyre tiltak som overstiger kommunenes egenandel i 214 enn i 213. Boløsningene kommunene rapporterer inn for 214 viser at fere enslige mindreårige bor i bolig med oppfølging sam-

15 5 Barnevernsutgifter 15 menliknet med 213. Figur 5.1 viser boløsninger for enslige mindreårige i 213 og 214. Samtidig er det færre enslige mindreårige som bor i egen hybel i 214 enn 213. En høyere andel enslige mindreårige i tiltak med oppfølging i bemannet bolig i stedet for egen hybel, vil gi høyere utgifter per enslig mindreårige i undersøkelsen. Enslige mindreårige mellom 18 og 2 år bor ofte i egen hybel, mens yngre enslige mindreårige har bolig med oppfølging. Økte utgifter per enslig mindreårig kan skyldes at andelen EM som er 19 år og over har sunket i 214. Et stort bosettingskull av enslig mindreårige som var bosatt i 29 går ut av målgruppen i 214, fordi de ikke lenger mottar integreringstilskudd. Figur 5.1 Boløsning for enslige mindreårige 214 og 213 Boligløsning enslige mindreårige Fosterhjem Egen Bolig med Barnevernsbolig/hybel oppfølging institusjon Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen 5.2 Netto barnevernsutgifter Netto barnevernsutgifter for enslige mindreårige er brutto barnevernsutgifter fratrukket statlig refusjon for barnevern og andre driftsinntekter, som sykelønnsrefusjon. Enslig mindreårig-tilskudd er ikke trukket fra. Barnevernsutgiftene etter refusjon og andre inntekter er trukket fra (netto) var på 143 millioner i 214 sammenliknet med 15,5 millioner kroner i 213. Dette utgjør en kraftig økning på 44 prosent fra 23 8 kroner per enslig mindreårig med barnevernstiltak i 213 til 33 2 kroner per enslig mindreårig med barnevernsvedtak i 214. Endringen i nettoutgifter skyldes i stor grad at fra og med siste kvartal 213 fikk kommunene ikke lenger refundert 1 prosent, men 8 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen. I tillegg er det enkelte barnevernsutgifter som ikke refunderes jf Rundskriv Q-5/24, som tolk, skoleutgifter, møbler og inventar osv. Kommunal egenandel for et år var i 214 på kroner. Avviket mellom kommunal egenandel og utgift per enslig mindreårig med barnevernstiltak er kroner.

16 16 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i 214 Tabell 5.3 Kommunenes barnevernsutgifter per EM med tiltak i 214 og 213 Utgifter per EM med barnevernstiltak Endring Endring i prosent Barnevernsutgifter før refusjon og andre inntekter % Barnevernsutgifter etter refusjon og andre inntekter % Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen

17 6 Metode 17 6 Metode 6.1 Sosialhjelp På oppdrag av Beregningsutvalget beregner SSB kommunens utgifter til utbetalt sosialhjelp til personer i målgruppen. Beregningene bygger på opplysninger innrapportert til KOSTRA og baserer seg på gjennomsnittstall for alle kommuner som har levert data til publisering av endelige tall rundt 15. juni 215. Årlig henter SSB inn oppgaver fra alle landets kommuner om personer som mottar sosialhjelp som grunnlag for produksjon av Norges offisielle statistikk om sosialhjelp. Det blir gitt individopplysninger om stønadsbeløp og antall måneder med stønad. For å skille ut enslige mindreårige fra denne kartleggingen er SSBs befolkningsfiler koblet mot filer fra utlendingsmyndighetenes Utlendingsdatabase (UDB). Sosialhjelpsoppgavene som er innrapportert fra kommunene kobles så opp mot befolkningsfilene, for å finne ut hvem som er i målgruppen, samt utbetalinger knyttet til disse. Resultatet av koblingene viser samlede stønadsutbetalinger, og antall personer i målgruppen fordelt på kommune og bosettingsår. For mer informasjon om SSBs statistikk over sosialhjelp og for kommunefordelte tall, se: og SSBs kontroller av data Tall på utbetalt sosialhjelp publiseres i KOSTRA to ganger årlig ureviderte tall rundt 15.mars og reviderte tall rundt 15.juni. I perioden fra den foreløpige KOSTRA-publiseringen 15.mars til den endelige KOSTRA-publiseringen i juni, rettes feil i datagrunnlaget bl.a. ved innhenting av oppdaterte/rettede opplysninger fra kommunene. For å eliminere eventuelle feil, er alle innsendte opplysninger fra kommunene kontrollert for de typer feil som lar seg etterspore i SSBs egne kontroller (som ugyldig fødselsnummer, opplysninger som ikke er gitt, opplysninger som er inkonsistente eller tall som avviker sterkt fra foregående år) Beregning av utgifter til utbetalt sosialhjelp per person i målgruppen For å gi best mulig bilde av utgiftene til bosetting over tid, uavhengig av størrelsen på de ulike årskullene, er det etter Beregningsutvalgets mening mest relevant å bruke gjennomsnittlig utbetaling per person for hvert enkelt årskull og summere disse gjennomsnittsbeløpene, siden denne summen ikke er påvirket av antall personer i de enkelte årskullene. Med denne beregningsmåten tar man hensyn til at sammensetningen av hvert bosettingskull varierer fra år til år. Den gjennomsnittlige utbetalingen til alle i målgruppen multiplisert med fem ville vært mindre presis enn summen av de gjennomsnittlige utbetalingene for hvert enkelt årskull. Gjennomsnittlig utbetaling av sosialhjelp per person i målgruppen i et bosettingsårskull er beregnet ved at summen av alle utbetalingene til sosialhjelpsmottakere i målgruppen som tilhører dette årskullet, er delt på totalt antall personer i målgruppen i samme årskull. Dette beløpet vil både være avhengig av hvor stor andel av målgruppen som er sosialhjelpsmottakere og hvor høye beløp hver registrerte stønadsmottaker får i støtte. Tallene i rapporten viser dermed gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetaling per person i målgruppen, ikke per person som mottar sosialhjelp Vurdering av datakvaliteten Sosialhjelpsundersøkelsen baserer seg på endelige KOSTRA-tall per 15. juni 215 fra alle kommuner der Beregningsutvalgets målgruppe var bosatt.

18 18 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i 214 Utgiftene til utbetalt sosialhjelp utgjør 2,7 prosent av de samlede utgiftene i Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til enslige mindreårige. Beregningsutvalget vurderer at datakvaliteten på datauttrekk på sosialhjelpsundersøkelsen er god, fordi dette er individopplysninger som kan kvalitetssikres. For SSB er det ikke mulig å avdekke i hvilken grad sosialhjelpsutbetalinger eller utbetalinger av introduksjonsstønad blir underrapportert, dvs. at personer har fått støtte uten at dette er innrapportert og ført på SSBs registreringsskjema (KOSTRA-skjema 11 og 11B). 6.2 Introduksjonsstønadsundersøkelsen Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere i alderen år rett og plikt til fulltidsdeltakelse i et introduksjonsprogram. Programmet kan som hovedregel vare i inntil to år, og deltakeren mottar introduksjonsstønad i programperioden. Etter behov og individuell vurdering kan programtiden utvides til inntil tre år. Introduksjonsordningen ble obligatorisk fra 1. september 24, og loven gjelder i første rekke personer som har fått opphold som flytninger eller har fått opphold på humanitært grunnlag etter asylsøknad, samt deres familiemedlemmer. Som nyankomne regnes personer som er bosatt i en kommune etter avtale i løpet av de siste to år, og den enkelte må ha behov for grunnleggende kvalifisering, det vil si trenge hjelp til å komme ut i ordinært arbeid eller ordinær utdanning. På oppdrag av Beregningsutvalget beregner SSB kommunenes utgifter til utbetalt introduksjonsstønad til personer i målgruppen. Beregningene bygger på endelige KOSTRA-tall per 15. juni 215 for alle kommuner hvor Beregningsutvalgets målgruppe var bosatt. For mer informasjon om SSBs statistikk over introduksjonsstønad og for kommunefordelte tall, se: og Bruk av KOSTRA og kontroll av data På samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen bruker SSB opplysninger fra KOSTRA for å beregne utgifter til utbetalt introduksjonsstønad for Beregningsutvalgets målgruppe. Opplysninger om utbetalt introduksjonsstønad hentes fra KOSTRA-skjema 11B «Registreringsskjema for introduksjonsstønad». Her ligger individopplysninger om stønadsbeløp og antall måneder med stønad. For å skille ut Beregningsutvalgets målgruppe i dette materialet er SSBs befolkningsfiler koblet mot filer fra utlendingsmyndighetenes Utlendingsdatabase (UDB) på samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen. SSBs situasjonsfiler for befolkningen er korrigert for nettofltting i løpet av året. Data om introduksjonsstønad som er innrapportert fra kommunene kobles så mot befolkningsfilene, for å finne ut hvem som er i målgruppen samt utbetalinger knyttet til disse. Resultatet av koblingene viser samlede stønadsutbetalinger og antall personer i målgruppen fordelt på kommune og bosettingsår. Opplysningene kontrolleres på samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen Beregning av gjennomsnittlige utgifter til utbetalt introduksjonsstønad per person i målgruppen Samme metode som for sosialhjelpsundersøkelsen brukes for å beregne gjennomsnittlig utbetaling av introduksjonsstønad. Også for introduksjonsstønadsutbetalingene viser tallene i rapporten gjennomsnittlig utbetaling per person i målgruppen, ikke per person som mottar introduksjonsstønad Beregningsutvalgets vurdering av datakvaliteten Introduksjonsstønads- og sosialhjelpsundersøkelsen baserer seg på data fra alle kommuner som har innrapportert data til KOSTRA. Beregningene i denne rapporten er basert på endelige tall per 15. juni 215.

19 6 Metode 19 Introduksjonsstønad er en ordning som ikke ville eksistert dersom det ikke var bosatt flytninger. Disse utgiftene utgjør 3,1 prosent av de samlede utgiftene. Beregningsutvalget vurderer at datakvaliteten på datauttrekk på introduksjonsstønadsundersøkelsen er god, fordi dette er individopplysninger som kan kvalitetssikres. 6.3 Administrasjonsundersøkelsen For å kartlegge kommunenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse er det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse. Dette blir gjort fordi det ikke er mulig å hente ut disse opplysningene direkte fra allerede eksisterende kommunerapportering. Spørreskjemaet som er brukt er utarbeidet av Beregningsutvalget. Innhenting og bearbeiding av opplysningene i spørreskjemaet er gjennomført av sekretariatet i IMDi på anmodning av og i samarbeid med Beregningsutvalget. Spørreskjemaet er vedlagt bakerst i rapporten Valg av kommuner Kommunene som er med i Beregningsutvalgets hovedundersøkelse får tilsendt spørreskjemaet for Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til enslige mindreårige. Rundt 2 kommuner deltar i Beregningsutvalgets hovedundersøkelse. For å få kontinuitet og bedre datakvalitet deltar kommunene i cirka fem år. Dette betyr at det hvert år er noen nye kommuner. Kommuner med mange personer i hovedmålgruppen 4 deltar hvert år. Ved valg av kommuner til hovedundersøkelsen er det lagt vekt på å få med kommuner som er geografisk spredt, er av ulik størrelse og samlet har en stor andel av hovedmålgruppen. Noen av kommunene har ikke anledning til å svare på enslig mindreårig kartleggingen grunnet få eller ingen enslige mindreårige bosatt i kommunen, eller vanskeligheter med å dokumentere utgiftene Gjennomføring av undersøkelsen I hver enkelt kommune blir det oppnevnt en kontaktperson, som har som oppgave å koordinere arbeidet med innhenting av opplysninger fra de ulike etater. Beregningsutvalget inviterer hvert år utvalgskommunene til et to dagers introduksjonsseminar i desember, for kartleggingene for det inneværende året. I februar og mars hvert år besøker Beregningsutvalget utvalgskommunene. Det avholdes møter med representanter for de ulike kommunale etater/kontorer som fremskaffer grunnlagsdata. Foreløpig utfylte skjemaer blir sendt inn på forhånd og gjennomgått under besøket, og uklarheter og spørsmål fra kommunene blir tatt opp. Beregningsutvalget gjennomgår hvert enkelt svarskjema og ber om tilleggsinformasjon der noe synes uklart, for å redusere usikkerheten i resultatene Kartlagte utgiftsområder I spørreskjemaet blir kommunene bedt om å oppgi faktiske regnskapstall eller anslå hvor stor del av kommunens samlede kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene som i det aktuelle kartleggingsåret ble brukt på målgruppen. Dersom kommunene ikke kjenner de faktiske regnskapstallene benyttes det som oftest en fremgangsmåte hvor kommunene bruker opplysninger om målgruppens andel av alle klienter for å beregne kapasitetsandelen. Først har en funnet opplysninger om hvor mange klienter som finnes totalt og hvor mange 4 Hovedmålgruppen er Beregningsutvalgets målgruppe i hovedundersøkelsen; flytninger og personer med opphold på humanitært grunnlag som utløste integreringstilskudd i 214, og som var førstegangsbosatt i perioden

20 2 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flytninger i 214 av disse som tilhører målgruppen. Deretter vekter kommunene målgruppens utgifter ut fra hvor mye tid som i gjennomsnitt brukes per klient i målgruppen sett i forhold til gjennomsnittet for øvrige klienter. Utvalget har laget en veiledning for vurdering av vektingsfaktoren. Beregningsutvalget er kritisk til vekter høyere enn 1,75. Kommunale tjenester som inngår i denne spørreskjemaundersøkelsen er: Barne- og ungdomsvernet NAV/sosialtjenesten innvandrer-/flytningkontortjenester tolketjenester bolig-/boligadministrasjon ekstratiltak i grunnskolen eksamensrettet grunnskoleopplæring introduksjonsprogrammet sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet Utgifter til kultur- og ungdomstiltak og felles kostnader er basert på kommunenes utgifter i hovedundersøkelsen. Her følger en nærmere gjennomgang av de enkelte tjenesteområdene Barne- og ungdomsvernet Klientrettede utgifter til enslige mindreårige med tiltak i barnevernet har de feste kommunene oversikt over, slik at man kan få frem eksakte tall for utgiftene på dette området. Ved beregning av barnevernstjenestens utgiftsandel på funksjon 244, administrasjons- og saksbehandlingsutgifter, er usikker heten på lik linje med sosialtjenesten. Kommunene har blitt bedt om å trekke fra barnevernsrefusjon og andre inntekter, som for eksempel sykelønnsrefusjon Sosial råd og veiledning Beregningsutvalget kartlegger enslige mindreåriges andel av utgiftene til administrasjon og tiltak innenfor sosialtjenesten knyttet til råd, veiledning og vedtak om økonomisk sosialhjelp, samt ikke-klientførte tiltak og vergelønn. Noen kommuner har særskilt organisering av flytningtjenester, som ved eget flytningkontor, flytningkonsulent m.m. I disse kommunene kan man lettere skille ut kostnadene til flytninger og deretter enslige mindreårige. Disse tjenestene føres på KOSTRA-funksjon 242. I kommuner der det ikke er særskilt organisering, må man finne fram til de enslige mindreåriges andel av tjenestekapasiteten i de forskjellige områdene Bolig-/boligadministrasjonstjenester Totale utgifter til bolig kartlegges ved telling av antall boliger til de enslige mindreårige og et anslag av markedsverdier. I tillegg kommer boligadministrative oppgaver (de enslige mindreåriges andel av disse). Identifisering av boliger som reelt er disponert til de enslige mindreårige kan i noen tilfeller være vanskelig. Disse boligutgiftene er utgiftene som ikke blir refundert av Bufetat, jamfør rundskriv Q-5/24. For å få refundert boligutgifter fra Bufetat må barnevernsutgiftene være høyere enn den kommunale egenandelen. I tillegg er det slik at kommuner som får refundert boligutgifter ikke får refundert alle utgiftene. Bolig utgiftene som blir oppgitt i boligdelen av skjemaet, er ikke ført andre steder.