1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig med «epikrise» etter avsluttet poliklinisk helsehjelp/dagbehandling som ved innleggelse? En rapport om hva «vi» har tenkt og gjort? Eller: En henvisning til neste ledd? Hva trenger neste ledd å vite?
Må innholdet endres? Forteller vi for mye om det vi har tenkt og gjort, og for lite om vår vurdering av hva som bør skje videre? Etter mitt syn: Ja. Hva må inn: Hvordan regner vi med at det skal gå? Hva bør oppfølger være spesielt obs. på? Er det noen forventede komplikasjoner? Råd hvis disse oppstår. Når bør neste ledd evt. ta kontakt hvis det oppstår problemer.
Eksempel: Palliativ stråleterapi av smertefull metastase Epikrisen full av stråledoser og teknisk informasjon. Hva trenger oppfølgende lege/sykepleier? Når forventes smertene å avta? Hvordan bør analgetikadoser reguleres når smertene avtar? Hva hvis det ikke inntreffer smertelindring? Når bør man ta ny kontakt med sykehuset?
Epikrise i hånden? Det er ikke mulig å ha en komplett epikrise klar ved avreise for alle, spesielt viss dette også gjelder poliklinikk/dagbehandling. Ikke tid til å gjøre den helt ferdig. Prøvesvar/beskrivelser er ikke ferdige eller ferdig signert. Vurdering av overlege ikke tilgjengelig der og da.
Epikrise i hånden? II På den annen side: Mange pasienten trenger informasjon om oppfølging med en gang. Sykehjem Fastlege som skal ta imot pasienten etter få dager.
To alternativer 1. For «enkle» pasienter kan man lage komplett og ferdig epikrise, som følger pasient ved avsluttet helsehjelp og gis «i hånden». 2. For mer sammensatte pasienter må dette deles i to: En epikrise med den informasjon man har, oppdatert medikamentliste og planlagte dosejusteringer og annen oppfølging for den nærmeste tid etter utreise/avsluttet behandling. Det må fremgå klart av denne at det kommer oppfølgende informasjon. Et nytt dokument med oppfølgende informasjon (prøvesvar + en samlet vurdering av status og videre oppfølging), der det fremgår klart at dette er det avsluttende dokument.
Koordinator ved kompliserte pasientforløp Ikke et spørsmål om, men hvordan: Eksisterende pasientrettighetslov Oppdragsdokument-/styringsdokumenter.
Ulike koordineringsbehov: Langvarig (år), kronisk sykdom eller skade, som involverer flere enheter i (flere?) sykehus og primærhelsetjeneste. Koordineringen er her primært en kommunal oppgave, men kommunen kan ikke forventes å holde orden på de enkelte enheter som må delta innenfor spesialisthelsetjenesten. Komplisert utredning og behandling, der denne er tidsavgrenset og i hovedsak skjer innenfor spesialisthelsetjenesten: Her må koordineringen skje i og mellom sykehus.
Medisinsk planlegging - koordinering God logistikk forutsetter to typer innsats: Medisinsk planlegging Praktisk koordinering To personer: Planleggende lege Pasientkoordinator
Planleggende lege Eget notat. Så alle kan se hva som skal gjøres Så du selv husker hva du har tenkt Hva skal gjøres av undersøkelser eller prosedyrer? Godt utfylte rekvisisjoner Hva mangler av informasjon på vurderingstidspunktet, der dette må innhentes? Invasive prosedyrer: Marevan? Hva skal mottagende lege være spesielt oppmerksom på når pasienten kommer? Vurdering av svar som ikke var der da henvisningen ble vurdert.
Koordinators oppgaver I Være pasientens kontaktpunkt i sykehuset. Gi fortløpende praktisk informasjon om alt som skal skje, samt å gi mental støtte. Sørge for egnet pasientreise og innkvartering, tilpasset pasientens tilstand og det som skal skje i sykehuset. Bestille timer til alle enkeltundersøkelser, prøver og prosedyrer, samt tilrettelegge for alt det praktiske som må forberedes eller følges opp etterpå. Koordinere pasienttimer, pasientreise, forberedelser og oppfølging, så disse henger logisk sammen og ikke kolliderer tidsmessig.
Pasientkoordinators oppgaver II Hente inn informasjon og prøvesvar fra andre sykehus. Samarbeide med pasientkoordinatorer ved andre sykehus, slik at de tallrike kreftpasientene som må forholde seg til flere sykehus ikke opplever at det svikter i vekslingene. Formidle rask kontakt til lege når pasienten har problemer eller spørsmål som pasientkoordinatoren ikke kan håndtere.
Viss alle møter - sett fra Fagavdelingen i Helse Vest «Vi vet hva vi har, ikke hva vi får.» Leger tvinner tommeltotter: Nei! Oppfølging/kontakter om andre pasienter. Annen journaldokumentasjon/godkjenning Men: Vurdere hva man gjør med den som ikke møtte, fra Aktivt ettersøke Bare gi en ny en ny time Alt dette må dokumenteres i journal Andre timer (f. eks radiologi) går tapt Transport går tapt Bedre oppgaveplanlegging: Mindre avbrytelser på Poliklinikken
Gevinster Manglende oppmøte fører til at man får en konflikt mellom det å få pasienten raskt tilbake «on track» og det å bruke «planlagt» lege. Innsparte ressurser merkantilt og hva gjelder transport kan omdisponeres til andre nyttige formål, som bl.a. bedre merkantil støtte for legene.
Ny pasient- og brukerretighetslov: Alle får rett og frist Klart tidskritiske Ikke tidskritiske i det hele tatt Hvordan forene 0 fristbrudd med riktig prioritering i alle deler av pasientforløpet? Hvordan håndtere pasientutsatt time? Hvem skal si ja, og hvem skal bestemme når pasienten så settes opp? Bør vi ha noen regler for hvilke utsettelser merkantile/sykepleiere kan gjøre, og hvilke som krever vurdering av lege. Behov for å kunne dele pasientpopulasjonen i 2-3, basert på hvor tidskritisk tilstanden er.
Det enkleste og viktigste først Et utall av mulige forbedringer i kontakt mellom pasient/pårørende og sykehus. På kort sikt: Få folk til å møte er viktigst Lavthengende frukter må tas først, selv de i toppen av treet ser mer spennende ut Vi har en særlig forpliktelse for de som ikke er velutdannede og intellektuelt sterke: Løsninger som øker tilgjengelighet og sikkerhet for alle må komme foran avanserte IKT-løsninger for velutdannede, yngre mennesker som er nest- eller tredje mest alvorlig syke.