Det Kgl. Arbeids- og sosialdepartement Vår dato 14.09.2015 Postboks 8019 Dep Deres dato 16.06.2015 0030 Oslo Vår referanse REG/8787 Deres referanse 15/2261 Høringssvar: Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev datert 16. juni 2015 med frist for merknader 14. september 2015. NHO vil med dette gi innspill til overnevnte høring. 1. Innledning Intensjonen i stortingsproposisjonen hva gjelder tiltaksområder og de forslagene som nå er utarbeidet er gode. Flere av tiltakene er utformet med sikte på økte aktivitetskrav, økt prioritering av unge og tidlig innsats. Det er også lagt til rette for at flere tiltaksplasser skal kunne brukes i ordinære virksomheter. Dette må imidlertid utvikles naturlig over tid ved at bedriftene frivillig kan tilby slike ordninger. I denne sammenheng er virkemiddelbruken i større grad enn tidligere rettet mot etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. I den forbindelse kan det være fornuftig med ordninger som stimulerer bedriftene i relasjon med attføring, oppfølgingstjenester og NAV til å bidra med arenaer for personer som står utenfor arbeidslivet. Skrittvis endring som evaluerer effektene av arbeidsmarkedspolitikken er nødvendig slik at en oppnår kunnskap om hvorvidt tiltakene treffer etter sin hensikt. Det er viktig å påpeke at det allerede i dag jobbes flere steder tett mot det ordinære arbeidslivet i attføringsarbeidet. NHOs prosjekt "Ringer i vannet" (RiV) er et godt eksempel på dette. RiV bygger på en metodikk med inkludering tilpasset næringslivets behov og hvor kandidatenes kompetanse og arbeidsevne blir utviklet i tråd med de krav arbeidsgiver setter, og hvor bedriftenes arbeidskraftsbehov i sentrum. Denne metodikken mener vi har overføringsverdi til andre tiltak. Det er positivt at departementet planlegger oppstart av nytt tiltaksregelverk 1. januar 2016. 2. Endringer i midlertidig lønnstilskudd Lønnstilskudd kan være et effektivt virkemiddel for å integrere personer i arbeidslivet, men i slike ordninger vil det ofte være en fare for tilpasninger som ikke er intendert. NHO peker blant annet på dette i brev datert 5. mars 2015 sendt til Stortingets Arbeids- og sosialkomite, med Arbeids- og sosialdepartementet i kopi. Midlertidig lønnstilskudd har etter NHOs syn mindre risiko for negative bivirkninger, som f.eks. kostnadsoverføringer fra arbeidsgiver til det offentlige. Forslaget om å utvide målgruppen for midlertidig lønnstilskudd til også å gjelde personer med sammenhengende sykefravær på minst ett år, er interessant. Dette kan være et riktig tiltak for å beholde personer i arbeid, da alternativet for disse ofte er et passivt trygdeløp.
2 Tiltakets suksess avhenger av at arbeidsevne- og produktivitetsvurderingen er i samsvar med kompensasjonsnivået. Dette ansvaret tillegges NAV som skal vurdere dette med jevne mellomrom. At etaten har denne kompetansen og ressursene til å utføre denne utredningen og oppfølgningen for hvert individ er derfor vesentlig. 3. En ny varig lønnstilskuddsordning Departementet foreslår å erstatte forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) med ett nytt varig lønnstilskudd. NHO er kritiske til slike utforminger som er av varig karakter, noe vi også tidligere har uttalt. Det er en rekke områder som er problematiske når det kommer til lønnstilskudd, og disse øker med ordningens lengde. Formålet med ordningen er ifølge departementet å øke muligheten for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt bidra til å forebygge uførepensjonering. Evalueringen av TULT er mangelfull og sier ikke noe om hvorvidt tiltaket gir økt sannsynlighet for å få ordinært arbeid. Det er imidlertid vist at ordningen, i den skala den har hatt, treffer målgruppen og bidrar til å forsinke eller hindre overgangen til uførepensjon. Å unngå at man får uønskede tilpasninger som ikke er intendert er også vanskelig. NHO har tidligere vist til erfaringene fra "fleksjob" ordningen i Danmark, hvor det ble en økt bruk av denne ordningen i kommuner med svak økonomi. Det er mistanke om at relativt svake kommuner i noen tilfeller bruker fleksjob-ordningen som en sosial forhåndsregel eller for å spare penger. Selv om Danmark har en annen ansvarsfordeling av sosiale ytelser enn i Norge, er det en tilpasning som også kan oppstå her i landet. Det er svært viktig at slike ordninger utformes riktig, slik at uheldige "bivirkninger" unngås. Det å vri innretningen av TULT-tiltaket i retning av et rekrutteringstiltak og at dette blir hovedregelen, kan begrense bekymringen for overforbruk. Å sette riktig uføregrad er utfordrende, særlig i tilfeller hvor denne vurderes til å være liten. NHO har tidligere pekt på at dersom det skal innvilges lønnstilskudd, må arbeidsevnen vurderes til å være vesentlig nedsatt. Slik forslaget nå foreligger stilles det ikke krav om at arbeidsevnen må være nedsatt med en viss prosent, utover at den må være "vesentlig" nedsatt. Uføretrygden er utformet for å være inntektssikringsordningen når arbeidsevnen er vesentlig redusert, og ordningen legger også til rette for å kombinere arbeid og uføretrygd. Etablering av TULT må ikke fremstå som et alternativ til uføretrygdordningen. Det er vanskelig å vite hvor grensen for vesentlig nedsatt arbeidsevne går, og desto mindre prosenten for nedsatt arbeidsevne er, desto vanskeligere er det å fastslå denne. Å sette en kompensasjonsgrad som svarer til faktisk arbeidsevne er da vanskelig. Om man skal gi en slik stønad vil det derfor være viktig at denne gis i de tilfellene det ikke er noen tvil om vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne, som gruppen som har vært på TIA-tiltak. Forslaget om varig lønnstilskudd bør starte i det små og evalueres før det brer videre om seg. Når man skalerer opp ordningen, kan effektene bli annerledes enn de man har sett i ordningens nåværende størrelse. I en evaluering må også grensegangen mellom uføre og lønnstilskudd gås opp. I tillegg vil en sterk økning i bruk av varig lønnstilskudd kunne gå på bekostning av andre tiltak fordi en eventuell økning må finansieres innenfor den samlede rammen fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet. NHOs erfaringer er at det ikke nødvendigvis er behovet for
3 lønnstilskudd som er barrieren for å få bedrifter til å ansette personer med varig nedsatt arbeidsevne. Det etterspørres også tett oppfølgingsbistand både i forkant og etterkant av ansettelsen. 4. Endringer i arbeidspraksistiltaket Et mer målrettet bruk av arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv er etter NHOs syn bra. Basert på erfaringene fra prosjektet RiV, vil NHO understreke at mange i målgruppen for disse tiltakene vil ha behov for opplæring i forkant av kontakten med ordinært arbeidsliv. Tett oppfølging underveis i attføringsprosessen er også sentralt for å lykkes med varig overgang til ordinært arbeid, uavhengig av tiltaket. Det er derfor positivt, og helt nødvendig, at det legges opp til en tett oppfølging av hver enkelt deltaker. En godt definer rollefordeling vil da være positivt, slik beskrevet i høringsbrevet. En oppfølging fra NAVs side minst hver tredje måned kan synes å være for lite, spesielt i starten da det spesielt er viktig å se om utplasseringen er vellykket. Dersom den ikke er det, må det avgjøres om man skal fortsette utplasseringen. Å fjerne driftstilskuddet og inkludere det i det nye inkluderingstilskuddet vil være en forenkling som gjør det mer oversiktlig for bedriftene. NHO mener også at det bør gjennomføres en evaluering på effektene av forslaget etter at det har vært i bruk i en periode. 5. Et nytt arbeidsforberedende tiltak NHO er positive til å slå sammen tiltakene kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA) og arbeidspraksis i skjermet bedrift (APS) til et nytt midlertidig tiltak i skjermet arbeidsmiljø arbeidsforberedende trening (AFT). Etter vårt syn vil AFT være et tiltak som gir et godt grunnlag for å jobbe etter RiV metodikken, og bør satses på i tråd med Stortingets uttalelse om at: "Stortinget ber regjeringen særlig prioritere økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT)". Tiltaket gjør det mulig å jobbe langsiktig i en kombinasjon mellom opplæring og arbeidsforberedende trening i tiltaksbedriften, men også i kombinasjon med praksis i ordinært arbeidsliv med tett oppfølging. Ut ifra forslaget leser vi at det skal legges stor vekt på oppfølging. I forskriftens 13-4 heter det: "For å sikre framdrift i tiltaket skal NAV-kontoret vurdere status og progresjon for den enkelte tiltaksdeltager hver tredje måned". Videre står det i høringsbrevet at: "det legges til grunn at Arbeids- og velferdsetaten har tett dialog med tiltaksarrangøren om deltakeren sin utvikling gjennom hele tiltaksperioden". Det er positivt at man har et godt fokus på oppfølging, men vi er bekymret for hvordan dette vil bli i praksis. Det er viktig at oppfølgingen er individbasert og ikke blir tuftet på generelle krav uten at individuelle hensyn tas. Samtidig må den være innrettet slik at det ikke blir en unødvendig rapporteringsbyrde for bedriftene. Dette må ha oppmerksomhet i implementeringen av forslaget.
4 En betydelig andel av de utenfor arbeidslivet har sammensatte behov. Forutsigbarhet og videreutvikling av kompetanse for denne målgruppen er viktig. Dette tiltaket vil kunne være aktuelt for personer som ikke uten videre kan dra nytte av det anbudsutsatte tiltaket Oppfølging fordi det må gjøres en større jobb i forkant. På den andre siden er det slik at et velfungerende AFT-tiltak nettopp kan lose folk tilbake til jobb innenfor en rimelig tidshorisont og hvor alternativet uten slik intervensjon lett blir uføretrygd. NHO er både av samfunnsøkonomiske årsaker og individets behov særlig opptatt av denne målgruppen fordi disse i større grad enn personer som står nært arbeidsmarkedet vil ha nytte av slik arbeidsrettet oppfølging. NHO ser også store muligheter til å inkludere flere av disse til jobb i NHO-bedriftene gjennom Ringer i Vannet. Dette forutsetter imidlertid at AFT-tiltaket gis en riktig innretning hvor målet om arbeid defineres klart og tydelig, og hvor man som i dagens APS-tiltak, også bruker eksterne bedrifter for utplassering og da med tett og bred oppfølging både av arbeidsgiveren og kandidaten. NHO synes videre det er positivt at det legges til rette for yrkesfaglige løp i AFT tiltaket. Hvordan dette passer inn med bedrifter som er bundet av tariffavtale bør vurderes særskilt for å sikre god implementering. 6. Permisjonsordning i Varig tilrettelagt arbeid Det er positivt at det nå åpnes for at personer på tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) får muligheten til å søke permisjon fra tiltaket for å prøve å seg i ordinært arbeid. Dette vil fjerne risikoen for brukeren som vil kunne gå tilbake på VTA dersom det måtte være nødvendig. For bedriftene er det også viktig at man VTA arrangøren fortsetter oppfølgingen under utplasseringsperioden. Dermed kan man vurdere fortløpende om utplasseringen er vellykket. Dette minimerer risikoen for bedriften som stiller seg til disposisjon for utplassering og eventuell ansettelse. Derimot synes NHO at perioden på 3 måneder er noe kort. En mulighet for å ha VTAdeltageren i praksis på en periode opp mot 6 måneder ville kunne gi bedriften og deltakeren et bedre inntrykk om utplasseringen er så vellykket at en ansettelse kan være aktuelt. 7. Nytt inkluderingstilskudd for arbeidssøkere NHO er positive til forslaget om å etablere et nytt inkluderingstilskudd som vil erstatte dagens tre rammefinansierte drifts- og tilretteleggingsordninger. Etter vårt syn vil forenklingen bidra til å gjøre ordningen mer tilgjengelig og ha en positiv effekt på arbeidsgivers inkluderingsevne. 8. Ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale for arbeidssøkere Forslaget om en ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale kan være fornuftig. Slik vi ser det tar forslaget tak i de utfordringene dagens ordning har, og gir en mer forpliktende avtale som har en tydelig avgrensning av målgruppe og innhold. Når det gjelder målgruppen er NHO enig at det må være et spesielt fokus på de som trenger det mest, og at unge arbeidssøkere under 30 år med nedsatt arbeidsevne derfor skal prioriteres. Dette er i tråd med prioriteringen i IA-avtalen. Likevel ser ikke NHO noen grunn til at det bare er arbeidstakere som skal kunne inngå en slik avtale med NAV. Arbeidsgivere som ønsker en slik avtale, når de ansetter personer med nedsatt arbeidsevne, bør ha krav på at NAV inngår en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale
5 med dem. En slik mulighet gir bedriftene en bedre forsikring på at de får et tett samarbeid med NAV og vil kunne gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ta inn personer med utfordringer knyttet til å komme inn i arbeidsmarkedet. Vennlig hilsen, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Avdeling arbeidsliv Alf Åge Lønne Avdelingsdirektør