Ekstern eller intern attføring?
|
|
- Jens Bent Hovland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Attføringsbedriftenes skriftserie. Rapport nr. 1 Ekstern eller intern attføring? En undersøkelse av hvor deltakere i arbeidsrettede tiltak får arbeidstrening og oppfølging Jon Qvortrup og Flemming Trondsen Attføringsbedriftene og ASVL
2 Innhold Sammendrag Bakgrunn og problemstilling Innledning Problemstilling Metode og gjennomføring Disponering Arbeidspraksis i skjermet virksomhet APS eksternt Navs preferanser Tiltaksarrangørens preferanser Utfyllende kommentarer til bruken av APS eksternt Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift KiA eksternt Navs preferanser Tiltaksarrangørs preferanser Utfyllende kommentarer til bruken av KiA eksternt Arbeid med bistand Arbeid med bistand eksternt Navs preferanser Tiltaksarrangørenes preferanser Utfyllende kommentarer til bruken av AB eksternt Konklusjon Litteratur
3 Sammendrag Undersøkelsen viser at andelen tiltaksdeltakere i ekstern arbeidspraksis per 1. november 2012 var 32,3 prosent for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, 26,7 prosent for Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og 75 prosent for Arbeid med bistand. Sammenlignet med en tidligere undersøkelse innebærer dette en relativ stor økning når det gjelder andelen som får arbeidstrening i ordinære bedrifter i APS. For alle tiltakene var det store variasjoner både mellom tiltaksarrangører og mellom fylker når det gjaldt andelen tiltaksdeltakere i ekstern arbeidspraksis. Generelt mener tiltaksarrangørene selv at de er noe mer positive til ekstern arbeidspraksis for deltakerne enn det Nav-kontorene er. Blant mange av tiltaksarrangørene var det et ønske om å gjøre mer bruk av ekstern utplassering i fremtiden. 2
4 1 Bakgrunn og problemstilling 1.1 Innledning I arbeidet med å finne jobb til personer med nedsatt arbeidsevne er det i senere år blitt lagt stadig større vekt på at den trening, opplæring og tilrettelegging som tilbys, skal ligge så nært opp mot det ordinære arbeidslivet som mulig. I mange tilfeller betyr dette at deltakerne i arbeidsrettede tiltak mottar store deler av arbeidstreningen og oppfølgingen i eksterne bedrifter, og ikke internt hos de forskjellige tiltaksarrangørene. Mye tyder på at det de siste fem til ti år er skjedd et paradigmeskifte der en er i ferd med å forlate tankegangen om at personer med nedsatt arbeidsevne må gjennom arbeidstrening og opplæring før de kan få prøve seg ut i det ordinære arbeidslivet. I stedet er attføringen blitt mer målrettet, og det er oppstått et mer nyansert syn på hvilken type bistand som vil gi best resultater for enkeltindivider. Der noen har mest nytte av forutgående opplæring og arbeidstrening, vil andre tjene mest på tidlig utplassering i det ordinære arbeidslivet. Generelt er trenden at flertallet av deltakerne, uansett bistandsbehov, kommer tidligere ut i det ordinære arbeidslivet enn tidligere. 1.2 Problemstilling Denne utviklingen er imidlertid i liten grad dokumentert. Inntrykket en sitter igjen med hvis en leser Forskrift om arbeidsrettede tiltak er tvert imot at personer med nedsatt arbeidsevne hovedsakelig får sitt tilbud på skjermede arenaer internt hos tiltaksarrangørene. Den nylig avsluttede NOU-en om arbeidsrettede tiltak (NOU 2012:6) gjør lite for å endre på dette inntrykket og synes faktisk å legge til grunn at attføringsdeltakere i liten grad får utprøving og opplæring eksternt, men uten at det fremlegges tall. Tilsvarende kritiseres arbeidsrettede tiltak i en nylig Civita-rapport for "innlåsning" av deltakere i tiltak (Riekeles 2012), men heller ikke her er påstandene støttet av empiri. I begge tilfeller bygger altså analyser og konklusjoner om gjennomføringen av arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne på forestillinger om virkeligheten, snarere enn på konkrete empiriske undersøkelser. Så vidt vi vet, er Møller og Sannes (2009) de eneste som tidligere har undersøkt størrelsen på andelen av attføringsdeltakere som får attføring i ordinære bedrifter. Denne evalueringen av arbeidsmarkedstiltakene fant at det både i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KiA) var rundt 25 prosent som mottok arbeidstrening på eksterne arenaer. 3
5 For Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TiA) var tallet rundt 6 prosent 1 0F. Allerede disse funnene bryter altså i noen grad med forestillingen om at deltakere kun får opplæring på interne, skjermede arenaer. Tallene Møller og Sannes la frem viste imidlertid at det var store variasjoner mellom Nav-kontor og tiltaksarrangører når det gjelder i hvilken grad ekstern attføring blir benyttet. Formålet med denne undersøkelsen er å samle inn data som kan vise i hvilken grad tiltaksarrangørene benytter seg av eksterne arbeidstreningsarenaer for sine deltakere vel fire år etter Møller og Sannes' rapport ble publisert. I tillegg ønsker vi å se nærmere på tiltaksarrangørenes syn på bruken av ekstern attføring, og Navs syn på det samme, slik dette siste oppfattes av tiltaksarrangørene. Vi ser også på eventuelle variasjoner i bruken av tiltakene fylkene i mellom. Målet er å gi et beskjedent bidrag til mer empirisk funderte analyser av arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. I undersøkelsen har vi valgt å konsentrere oss om de tre tiltakene APS, KiA og AB. APS er et av de største tiltakene både kostnadsmessig og når det gjelder antall deltakere. Dessuten er det i forbindelse med dette tiltaket at påstanden om innlåsning oftest fremsettes. Det er derfor interessant å se hvor mange deltakere som får sin attføring eksternt nettopp fra dette tiltaket. De to andre tiltakene vi har valgt å se på er KiA og AB. Begge disse tiltakene er såkalte formidlingstiltak, det vil si at målsetningen er at deltakerne skal oppnå arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet etter endt tiltak, i motsetning til APS der formålet er forberedende arbeidstrening. 1.3 Metode og gjennomføring Undersøkelsen er basert på data samlet inn ved en spørreundersøkelse rettet mot samtlige medlemmer av bransjeforeningen Attføringsbedriftene og av ASVL, til sammen 307 tiltaksarrangører. Spørreskjemaet ble sendt til alle daglige ledere ved hjelp av det elektroniske verktøyet SurveyXact, og selve datainnsamlingen ble gjennomført i tidsrommet november til desember Det ble gjennomført to purringer med e-post i tillegg til at det også ble purret per telefon. Den endelige svarprosent var på ca. 85 (262 tiltaksarrangører), men med noe lavere svarprosent for enkelte av spørsmålene. Av de 262 tiltaksarrangørene som besvarte undersøkelsen oppga 199 (76 prosent) at de hadde deltakere i APS per 1. november 2012, 61 tiltaksarrangører (23 prosent) hadde KiA- deltakere mens 129 tiltaksarrangører (49 prosent) hadde deltakere i Arbeid med bistand. I den følgende analysen tar vi utgangspunkt i nettoutvalget på 262 tiltaksarrangører. 1 Spørsmålet som ble stilt var: "Hvis ja, oppgi omtrent hvor stor andel av tiltaksdeltakerne som til enhver tid er i ekstern arbeidspraksis". 4
6 I undersøkelsen har vi spurt tiltaksarrangørene om hvor mange deltakere som var utplassert eksternt den 1. november Hensikten med å spørre om det nøyaktige antallet deltakere for en bestemt dato er å unngå upresise anslag fra respondentene og dermed lavere datakvalitet. Vi går ut fra at den valgte datoen er representativ for andelen av tiltaksdeltakere som til en hver tid er i ekstern arbeidspraksis. Samtidig gir dette oss et konservativt estimat av andelen tiltaksdeltakere som utplasseres eksternt siden mange deltakere som ikke var utplassert den aktuelle datoen vil være det på et senere tidspunkt i tiltaket. 1.4 Disponering Funnene i undersøkelsen presenteres tiltaksvis. For hvert tiltak presenteres først tall som viser andelen deltakere som fikk opplæring eller arbeidspraksis i det ordinære arbeidsmarkedet per 1. november Deretter vises tall som viser Navs preferanser for tiltaket, slik tiltaksarrangørene oppfatter det. Så vises tiltaksarrangørenes egne preferanser. Til sist i hvert kapittel gis et sammendrag av tiltaksarrangørenes synspunkter på bruken av eksterne arbeidstreningsarenaer for det respektive tiltaket. 5
7 1 2 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Arbeidspraksis i skjermet virksomhet skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Det skal utarbeides en plan for den enkelte deltaker. Tiltaket kan bare tilbys personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid og som anses å ha særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og som har behov for tett og bred oppfølging. Tiltaket kan vare i inntil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. 2.1 APS eksternt Tiltaksarrangørene oppgir at 32,3 prosent av APS-deltakerne var utplassert eksternt per 1. november 2012 (1356 av 4197 deltakere, N=138). Dette er en økning på i overkant av 7 prosentpoeng sammenlignet med Møller og Sannes' undersøkelse som bygger på tall fra Mens vi i vår undersøkelse tok utgangspunkt i nær hele populasjonen av attførings- og vekstbedrifter 2, var Møller og Sannes' undersøkelse basert på et mye mindre utvalg, men våre funn betyr uansett at andelen deltakere som er ute eksternt enten er økende eller større enn tidligere antatt. Som i Møller og Sannes 2009 viser våre tall at det er store variasjoner tiltaksarrangørene i mellom når det gjelder andelen av deltakere som er ute. Hos 27 av tiltaksarrangørene er ingen deltakere ute mens 32 tiltaksarrangører har 50 prosent eller flere av deltakerne ute. Tre tiltaksarrangører har mer enn 90 prosent av deltakerne sine ute. I gjennomsnitt hadde den enkelte tiltaksarrangør 28,5 prosent av APS-deltakerne i ekstern arbeidstrening per 1. november Alle medlemmer av bransjeforeningen Attføringsbedriftene og ASVL. Det er et kun et fåtall av tiltaksarrangørene som ikke er medlemmer av en av disse organisasjonene. 6
8 Figur 2-1. Forskjeller mellom tiltaksarrangører i andelen av deltakere ekstern i APS 1. november N= Tiltaksarrangører 2.2 Navs preferanser Vi ba tiltaksarrangørene svare på hva de oppfatter som Navs primære ønske når det gjelder valg av kvalifiserings- og arbeidsarenaer. 63 prosent oppga at det lokale Nav-kontoret vil at APS-deltakere skal ha sin attføring som en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift. 18 prosent av Nav- kontorene ville utelukkende ha APS-deltakere i ordinære bedrifter. Dette betyr at vel fire av fem Nav- kontor ønsker en eller annen grad av ekstern attføring for sine APS-deltakere. Samtidig er det 18 prosent av Nav-kontorene som ifølge tiltaksarrangørene fortsatt foretrekker at APS-deltakerne skal få opplæring og arbeidstrening på en intern arena hos tiltaksarrangøren. Fig I valget mellom tiltaksbedrift eller ordinær bedrift, hvor oppfatter dere at NAV lokal primært ønsker utplassering av APS-deltakere? N=194. kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 20% kvalifisering/arbeid i tiltaksbedrift 18% Nav lokal ønsker at APS-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift 63% 7
9 2.3 Tiltaksarrangørens preferanser Vi ba også tiltaksarrangørene om å oppgi sine egne preferanser når det gjelder valg av attføringsarena for deltakere i APS. 78 prosent av tiltaksarrangørene ønsker at APS-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom tiltaksbedrift og ordinær bedrift, 15 prosent ønsker at APS bare skal foregå eksternt. Kun 7 prosent ønsker at APS-deltakerne primært skal være i tiltaksbedriften. Figur 2-3a. Hva er din bedrifts holdning til bruken av ordinære bedrifter som attføringsarena for APS - deltakere? N=194. kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 15% kvalifisering/arbeid internt i bedriften 7% Bedriften ønsker at APS-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom tiltaksbedrift og ordinær bedrift 78% Slår vi kategorier sammen, er det 93 prosent av tiltaksarrangørene som ønsker at APS-deltakere skal ha hele eller deler av attføringen i ordinære bedrifter. Det tilsvarende tallet for Nav er 83 prosent. Figur 2-3b. Nav og tiltaksarrangørers preferanser når det gjelder ekstern bruk av attføring i APS. N=194. APS-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 15% 20% APS-deltakere bør ha sin tiltaksbedriften 7% 18% Tiltaksarrangør Nav APS-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid og ordinær bedrift 63% 78% 8
10 2.4 Utfyllende kommentarer til bruken av APS eksternt Ifølge tiltaksarrangørene er det store lokal variasjoner i føringene Nav legger på bruken av APS- tiltaket. Enkelte steder ønsker Nav ikke å gjøre bruk av ordinære bedrifter som attføringsarena og søker primært inn deltakere til interne plasser. Det kan også være uenigheter mellom Nav lokal og Nav fylke når det gjelder bruk av APS eksternt. Dette fører til svært store variasjoner fylkene i mellom når det gjelder i hvilken grad APS-plasser brukes eksternt. I Møre og Romsdal, som eneste fylke, ønsker Nav ikke å gjøre bruk av eksterne arbeidstreningsarenaer for APS-deltakere. Figur 2-4. Forskjeller mellom fylkene i andelen av eksterne deltakere i APS 1. november ,6 54,9 50, ,9 40,9 37,6 37, ,1 34, , ,8 27,1 22,3 20,2 12,2 0,6 Mange av tiltaksarrangørene gir uttrykk for at de ønsker å utvide bruken av ekstern praksis fordi de mener det øker sjansen for at deltakeren skal få jobb etter endt tiltak. Valget av ekstern eller intern praksisplass bestemmes ofte ut i fra hvilket arbeidstreningstilbud som finnes i tiltaksbedriften. Dersom deltakeren har ønske eller behov for arbeidstrening innenfor et område som ikke dekkes av tiltaksarrangøren, blir det et argument for å velge en ekstern praksisplass. Det omliggende arbeidsmarkedet kan også være med på å avgjøre om deltakeren får ekstern eller intern praksis. Dersom det ordinære arbeidsmarkedet er anstrengt, eller ikke kan tilby den typen stilling deltakeren kan ha nytte av å prøve seg i, faller valget på en intern plass. Det kan skje til tross for et overordnet ønske om mer ekstern praksis. 9
11 Ofte foretrekker tiltaksarrangørene en todelt løsning der man har deltakeren i tiltaksbedriften til vedkommende oppfattes som rede for en ekstern arbeidsutprøving. Noe forenklet kan man kanskje si at avklaringsfasen legges til tiltaksarrangøren, mens den konkrete utprøvingsfasen kan skje i ordinær bedrift. Vi kan ikke tallfeste hvor mange av deltakerne dette dreier seg om, men det betyr at det er flere enn 32,3 prosent av deltakerne som får arbeidstrening eksternt i løpet av APS. De tiltaksansvarlige understreker gjerne at det er funksjonsnivået til den enkelte deltaker som avgjør hvilken arena som er mest hensiktsmessig å bruke til praksis. Det er altså snakk om individuell tilpassing. Dersom deltakeren har lavt funksjonsnivå, taler det i retning av en intern plassering. I mange tilfeller mener tiltaksarrangørene at deltakere står for langt fra arbeidslivet til å kunne nyttiggjøre seg en praksisplass i en ordinær bedrift, eller det kan være vanskelig å finne en arbeidsgiver som er villig til å tilby praksisplass. Det fremste argumentet for en intern plassering er at deltakeren får bedre oppfølging der enn eksternt, og at deltakeren er i en situasjon der han eller hun har behov for slik oppfølging. 10
12 3 Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KiA) retter seg mot personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid og som anses å ha behov for tilrettelagt opplæring og arbeidstrening. I arbeidsmarkedsbedriftene skal tiltaksdeltaker gis høyere reell og formell kompetanse gjennom tilrettelagt opplæring og arbeidstrening. Maksimal varighet er to år, med mulighet for forlengelse dersom det er nødvendig for å oppnå fagbrev. 3.1 KiA eksternt I følge tiltaksarrangørene var 26,7 prosent at deltakerne i ekstern praksis 1. november 2012 (189 av 709 deltakere, N = 53). For KiA ligger dermed andelen i ekstern attføring på omtrent samme nivå som i 2009-undersøkelsen. Også for KiA er det store variasjoner mellom tiltaksarrangørene når det gjelder andelen av deltakere som får attføring eksternt. Hos 19 av tiltaksarrangørene var ingen av deltakerne ute. Fire tiltaksarrangører hadde flere enn 90 prosent av deltakerne ute per 1. november I gjennomsnitt hadde den enkelte tiltaksarrangør 23,5 prosent av KiA-deltakerne i ekstern arbeidstrening den 1. november Fig Forskjeller mellom tiltaksarrangører i andelen av deltakere ekstern i KiA 1. november N= Tiltaksarrangører 11
13 3.2 Navs preferanser På spørsmål om hvordan tiltaksarrangørene oppfatter Navs preferanser når det gjelder bruk av KiA- tiltaksplasser, svarer 17 prosent at Nav lokal primært vil at deltakerne skal ha kvalifisering eksternt. 21 prosent svarer at Nav foretrekker intern bruk av tiltaksplassene mens et klart flertall av lokale Nav-kontor, 62 prosent, vil ha en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift. Figur 3-2. I valget mellom tiltaksbedrift eller ordinær bedrift, hvor oppfatter dere at N av lokal primært ønsker utplassering av KiA-deltakere? N=58 kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 17% kvalifisering/arbeid i tiltaksbedrift 21% Nav lokal ønsker at KiA-deltakerne skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift. 62% 3.3 Tiltaksarrangørs preferanser Når det gjelder tiltaksarrangørene, ønsker 17 prosent at KiA-deltakerne primært skal ha sin kvalifisering/arbeid eksternt i ordinære bedrifter. Kun 5 prosent ønsker at KiA-deltakerne skal ha kvalifisering/arbeid internt mens 78 prosent foretrekker at kvalifisering/arbeidstrening skjer i en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift. 12
14 Figur 3-3a. Hva er din bedrifts holdning til bruken av ordinære bedrifter som attføringsarena for KiA- deltakere? N=58. kvalifisering/arbeid i ordinære bedrifter. 17% kvalifisering/arbeid internt i tiltaksbedriften 5% Bedriften ønsker at KiA-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom tiltaksbedrift og ordinær bedrift 78% Sammenstiller vi svarene på de to spørsmålene ser vi at det er like mange Nav lokal som tiltaksarrangører som primært ønsker at KiA-deltakere skal ha sin kvalifisering i ordinær bedrift, 17 prosent. Derimot ser vi at Nav lokal i langt større grad enn tiltaksarrangørene ønsker at kvalifiseringen skal skje internt hos tiltaksarrangøren. Tilsvarende er tiltaksarrangørene tydelig mer positive til en kombinasjon. Både blant Nav lokal og tiltaksarrangører er det imidlertid er klart flertall som foretrekker kombinasjonen av intern og ekstern attføring. Fig. 3-3b Nav og tiltaksarrangørers preferanser når det gjelder bruk av ekstern attføring i KiA. N=58 KiA-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 17% 17% KiA-deltakere bør ha sin tiltaksbedriften 5% 21% Tiltaksarrangør Nav KiA-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid og ordinær bedrift 62% 78% 3.4 Utfyllende kommentarer til bruken av KiA eksternt Flere oppgir at Nav primært ønsker tiltaket brukt som fagopplæringsarena. Nav lokal kan også søke inn en deltaker til en intern arbeidsarena tidlig i løpet, før deltakeren eventuelt får ekstern praksis 13
15 senere i kvalifiseringsprosessen. Også for KiA tyder kommentarene på at det er store forskjeller i måten Nav lokal/fylke bruker tiltaket på. Det er for få deltakere i KiA på landsbasis til at det er verdt å sette opp en tabell som viser forskjellene, men igjen peker Møre og Romsdal seg ut ved at Nav i dette fylket ikke tillater at hele eller deler av attføringsprosessen finner sted i ordinære bedrifter. Flere av tiltaksarrangørene har som ambisjon at flere skal ut eksternt enn det som var tilfelle ved undersøkelsestidspunktet. De fleste ønsker en kombinasjon av en ekstern og intern arena, mens enkelte ønsker at hele KiA-løpet skal foregå ute. Argumentasjonen for mer ekstern praksis handler i stor grad om deltakerens muligheter for jobb i senere. Idealet er en arbeidstreningsarena som gir reell arbeidstrening med ansettelse i etterkant. Tilfanget av kvalifiserings- og arbeidstreningsarenaer eksternt og internt påvirker valget av hvor deltakeren utplasseres. Når tiltaksarrangøren er godkjent lærlingbedrift, og selv kan tilby aktuelle fag, i krav av regelverket, får deltakeren intern praksis. Ofte skjer det i kombinasjon med en utplassering i det ordinære arbeidsliv senere i løpet. Noen tiltaksarrangører oppgir at valget av intern eller ekstern kvalifiserings-/arbeidstreningsarena, er et økonomisk spørsmål. Dersom det ikke følger med lønnsmidler, eller den ordinære bedriften ikke har evne eller vilje til å betale differansen mellom faktisk lønn og tilskuddet fra Nav, blir det vanskelig med ekstern utplassering. Det er stort spenn i deltakernes helse- og funksjonsnivå, og dette har også betydning for valget av attføringsarena. Dersom oppfatningen er at brukeren har et helse- eller funksjonsnivå som er lite egnet for ekstern praksis, plasseres brukeren internt. 14
16 4 Arbeid med bistand Arbeid med bistand skal gi hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på integrering av personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv. Tiltaket kan gis i form av kartlegging, bistand til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt råd og veiledning til arbeidsgiver/tiltaksarrangør. Arbeid med bistand kan kombineres med andre arbeidsrettede tiltak når dette er hensiktsmessig. Arbeid med bistand kan også brukes i forbindelse med overgang fra skolegang eller soning i institusjon til arbeid eller til tiltak. Arbeid med bistand retter seg mot personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid og som har behov for tilrettelegging og oppfølging for å få eller beholde arbeid. Maksimal varighet er tre år. Dersom tiltaket brukes ved overgang fra skole eller soning i institusjon kan varigheten forlenges med inntil seks måneder. Rundt halvparten av bedriftene som deltok i undersøkelsen, oppgir at de tilbyr Arbeid med bistand. Det er relativt få utfyllende kommentarer til bruken av AB eksternt. Trolig skyldes dette at Arbeid med bistand i utgangspunktet er innrettet med tanke nettopp på ekstern utplassering. Det ville derfor være overraskende hvis tiltaket ble brukt på en annen måte. 4.1 Arbeid med bistand eksternt 75 prosent av tiltaksdeltakerne er ute i ekstern bedrift (3020 av 4027, N=98) 1. november I Arbeid med bistand skal attføringen per definisjon skje eksternt. Vi kan derfor gå ut fra at nær 100 prosent vil være ute i løpet av tiltaket. Allikevel vil deltakerne være hos tiltaksarrangøren i forbindelse med oppstart i tiltaket, før praksis, og mellom praksisperioder. I en viss forstand kan derfor andelen deltakere som er i praksis ses som et mål på hvor flinke tiltaksarrangørene er til å finne praksisplasser til deltakerne. 15
17 Figur 4-1. Forskjeller mellom tiltaksarrangører i andelen av eksterne deltakere i AB 1. november N= Tiltaksarrangører 4.2 Navs preferanser 94 prosent av tiltaksarrangørene oppfatter at NAV lokal primært ønsker ekstern utplassering av AB- deltakere. 6 prosent oppgir at de oppfatter at NAV lokal ønsker en kombinasjon av ekstern og intern utplassering for deltakerne. Det er kun én bedrift som mener NAV primært ønsker intern plassering. Figur 4-2. I valget mellom tiltaksbedrift eller ordinær bedrift, hvor oppfatter dere at Nav lokal primært ønsker utplassering av AB-deltakere? N=124 kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 94% kvalifisering/arbeid i tiltaksbedrift 1% Nav lokal ønsker at AB-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom 6% ordinær bedrift og tiltaksbedrift 16
18 4.3 Tiltaksarrangørenes preferanser 92 prosent av tiltaksarrangørene foretrekker eksterne arenaer som attføringsarena for AB-deltakere. 7 prosent av tiltaksbedriftene foretrekker en kombinasjon av intern og ekstern plassering. Kun én bedrift foretrekker primært intern praksis. Sammenstiller vi svarene på de to spørsmålene, kan vi si at holdningene til NAV og tiltaksarrangørene stort sett sammenfaller når det gjelder AB: AB-tiltakets deltakere skal i all hovedsak ha praksis eksternt. Figur 4-3a. Hva er din bedrifts holdning til bruken av ordinære bedrifter som attføringsarena for AB- deltakere? N=123. hovedsarbeidsplass i ordinær bedrift 92% hovedsarbeidsplass internt i tiltaksbedriften 1% Bedriften ønsker at AB-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom 7% tiltaksbedrift og ordinær bedrift 17
19 Figur 4-3b. Preferanser når det gjelder intern eller ekstern attføring i AB. N=123. AB-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 92% 94% AB-deltakere bør ha sin 1% tiltaksbedriften 1% Tiltaksarrangør Nav AB-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid 7% tiltaksbedrift og ordinær bedrift 6% 4.4 Utfyllende kommentarer til bruken av AB eksternt Flere av tiltaksarrangørene oppgir at enkelte arbeidstakere ikke er tilstrekkelig avklart med hensyn til arbeidsevne og oppmøte når de søkes inn i tiltaket og at de derfor, i noen tilfeller, benytter en intern plass først, for å gjøre personen klar til et møte med det ordinære arbeidslivet. Med andre ord kan det se ut som om AB-tiltaket fra tid til annen bli tilordnet funksjonen som avklaringstiltak. Figur 4-4. Forskjeller mellom fylkene i andelen av eksterne deltakere i AB 1. november ,6 91,8 88,3 86, ,1 82,7 81,6 80,5 79,8 76,9 76,7 76, ,4 62, ,3 18
20 Enkelte tiltaksarrangører mener det kunne være hensiktsmessig å etablere en kombinasjon mellom ekstern og intern praksis. Årsaken er at de ønsker en tilstrekkelig avklaring av deltakerens arbeidsevne før personen får praksis i en ordinær bedrift. I noen få tilfeller oppgir tiltaksarrangører at intern arbeidsarenaer benyttes unntaksvis, dersom arbeidsmarkedet ikke gir tilstrekkelig muligheter for ekstern praksis. 19
21 5 Konklusjon Denne undersøkelsen har vist at det er store forskjeller mellom både tiltaksarrangører og fylker når det gjelder andelen tiltaksdeltakere som får arbeidstrening i ordinære bedrifter fra tiltakene Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og Arbeid med bistand. Samtidig er det et ønske blant mange tiltaksarrangører om å øke denne andelen i tiden fremover. Andelen tiltaksdeltakere i ekstern arbeidspraksis per 1. november 2012 var 32,3 prosent for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Sammenlignet med en tidligere undersøkelse gjennomført av Telemarksforskning (Møller og Sannes 2009), der andelen var 25 prosent, innebærer dette en relativ stor økning når det gjelder andelen som får arbeidstrening i ordinære bedrifter i APS. Det er stor grad av enighet mellom tiltaksarrangørene og Nav om at det er ønskelig å benytte eksterne arbeidstreningsarenaer som en del av APS. Basert på opplysninger fra tiltaksarrangørene selv er tiltaksarrangørene noe mer positive til bruk av APS eksternt enn Nav-kontorene er det. I ett av fylkene, Møre og Romsdal, tillater ikke Nav at APS-deltakere utplasseres eksternt. For Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift var andelen tiltaksdeltakere i ekstern arbeidspraksis per 1. november ,7 prosent. I Telemarksforsknings undersøkelse fra 2009 var andelen 25 prosent. For KiA ser det derfor ikke ut til å være store endringer når det gjelder bruken av ekstern arbeidspraksis. Også for KiA er det et ønske hos de fleste tiltaksarrangører og Nav-kontor om benytte seg av ekstern utplassering og arbeidstrening for deltakerne. Ifølge tiltaksarrangørene er Nav imidlertid betydelig mer positive til at KiA-deltakerne kun skal ha kvalifisering og arbeidstrening internt hos tiltaksarrangørene (21 prosent) enn det tiltaksarrangørene selv er (5 prosent). 75 prosent av deltakerne i Arbeid med bistand var i ekstern praksis per 1. november Tiltaksarrangørene peker på at AB-tiltaket i en del tilfeller blir brukt til avklaring og at det er derfor ikke flere av deltakerne er ute. Andelen deltakere som er i praksis kan også ses som et mål på hvor flinke tiltaksarrangørene er til å finne praksisplasser til deltakerne. 20
22 Litteratur FOR nr 1320: Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. Møller, G. og J. Sannes (2009). Evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter. Rapport nr. 2009: 253 Telemarksforskning (TMF). NOU Arbeidsrettede tiltak. Riekeles, H. (2012). Helse og arbeid. Civita-notat 15/
Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016
Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016 Nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene er foreslått iverksatt fra 1. januar 2016 Regjeringen har i Stortingsprop. 39 L foreslått en rekke endringer i
DetaljerInnholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19
Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt
DetaljerMagne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter
Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer
DetaljerRettledning for Benchmarking Attføring (BATT)
Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) I dette dokumentet beskrives indikatorene og forklares hvordan de skal måles og innrapporteres. Til sammen er det 13 indikatorer. For indikatorene brukertilfredshet,
Detaljer«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»
«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet
DetaljerHØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK
Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo Vår sak nr.: 2015-AR-01494 Deres ref: 15/1433-2 410. 0 Lisa Dato: 14.8.2015 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK
DetaljerKravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00
Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak
DetaljerOVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud
(Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon
DetaljerKravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)
Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til
DetaljerAmento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter
Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift
DetaljerNy finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen
Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært
DetaljerHvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup
Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup Sagt om attføringsbedriftene: Arbeidsmarkedstiltakene er ikke gode nok Attføringsbransjen leverer
DetaljerKompetanse i attførings- og vekstbedrifter
Attføringsbedriftenes skriftserie. Rapport nr. 3 Kompetanse i attførings- og vekstbedrifter 11.3.214 Jon Qvortrup Attføringsbedriftene Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og problemstilling... 3 1.1 Innledning...
DetaljerDel I. Alminnelige bestemmelser
Forskrift om arbeidsrettede tiltak 17. juli 2008 Kapittel 1. Fellesbestemmelser 1-1. Formål Del I. Alminnelige bestemmelser Hovedformålet med denne forskriften er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter
DetaljerHvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet
3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre
DetaljerBedriftsrapport 2014. Publisert 27. februar 2015. Mentro
Benchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport 2014 Publisert 27. februar 2015 Mentro Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling måles i timer, men rapporteres i dager. For eksempel vil 15 timer brukt til kompetanseheving
DetaljerForslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0180 OSLO Oslo, 14. september 2015 Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak Et godt utgangspunkt for arbeidet med å
DetaljerBenchmark Attføring (BATT) Resultater for 2016: Fylkesrapport. Hedmark
Benchmark Attføring (BATT) Resultater for 2016: Fylkesrapport Hedmark Innhold Kompetanseutvikling... 3 Hospiteringspartnere/samarbeidsavtaler med næringslivet... 3 Ekstern arbeidspraksis/hospiteringsdeltakere...
DetaljerKravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter
Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter - Avklaring i skjermet virksomhet - Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) - Arbeid med bistand (AB) - Varig tilrettelagt arbeid (VTA) - Kvalifisering
DetaljerBenchmark Attføring (BATT) Resultater for 2016: Fylkesrapport. Østfold
Benchmark Attføring (BATT) Resultater for 2016: Fylkesrapport Østfold Innhold Kompetanseutvikling... 3 Hospiteringspartnere/samarbeidsavtaler med næringslivet... 3 Ekstern arbeidspraksis/hospiteringsdeltakere...
DetaljerBenchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2014 Fylkesrapport Publisert 27. februar 2015. Østfold
Benchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2014 Fylkesrapport Publisert 27. februar 2015 Østfold Innhold Kompetanseutvikling... 3 Hospiteringspartnere/samarbeidsavtaler med næringslivet... 3 Hospiteringsdeltakere...
DetaljerResultater for 2013. Origod AS
Benchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2013 Bedriftsrapport Origod AS NAVs tilfredshet NAVs tilfredshet er et snittall mellom 1 og 6, snitt for alle besvarelser av alle spørsmålene. Skala fra 1 til
DetaljerHøringsnotat om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi
Høringsnotat om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi Innledning Arbeids- sosialdepartementet viser til Meld. St. 33 (2015 2016) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet hvor det
DetaljerMestring gjennom «grønne arbeidstilbud»
Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling
Detaljer4-2013. Nyhetsbrev tall og analyse
4-213 Nyhetsbrev tall og analyse Nyhetsbrevet denne gangen omhandler: Oppland på vei opp 3 i jobb Statistikk t.o.m august 213 Oppgang i Oppland Alle de fire opplandsbedriftene som har sendt inn tall leverer
DetaljerBedriftsrapport 2015
Benchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport 2015 RAPPORT TIL KONTROLL KIM senteret Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling måles i timer, men rapporteres i dager. For eksempel vil 15 timer brukt til kompetanseheving
DetaljerHva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om
DetaljerPERSONER SOM AVSLUTTET ARBEIDSRETTEDE TILTAK I HVOR VAR DE ETTER SEKS MÅNEDER?
PERSONER SOM AVSLUTTET ARBEIDSRETTEDE TILTAK I 2013. HVOR VAR DE ETTER SEKS MÅNEDER? Av Gro Askeland, Jostein Ellingsen og Ola Thune Sammendrag NAV benytter et bredt spekter av arbeidsrettede tiltak for
DetaljerBenchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport Via3 AS
Benchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport 2016 Via3 AS Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling måles i timer, men rapporteres i dager. For eksempel vil 15 timer brukt til kompetanseheving rapporteres
DetaljerBenchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport KIM senteret
Benchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport 2016 KIM senteret Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling måles i timer, men rapporteres i dager. For eksempel vil 15 timer brukt til kompetanseheving rapporteres
DetaljerSpørreskjema til NAV-kontoret
Spørreskjema til NAV-kontoret Dette skjemaet er ment for forberedelse før besvarelse av undersøkelsen via tilsendt e-post lenke. Skjemaet inneholder en oversikt over alle spørsmål i undersøkelsen. Dere
DetaljerEn døråpner til arbeidslivet
En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,
DetaljerAttføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk
Attføringsbedriftene Bransjestandard for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk ATTFØRINGSBEDRIFTENES BRANSJESTANDARD FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAKET ARBEID MED BISTAND Innledning
DetaljerGenerell informasjon om Prima AS
Generell informasjon om Prima AS Prima AS er et aksjeselskap som ble stiftet i 1992 med Trondheim kommune (60 %) og Trondheim Røde kors (40 %) som eiere. Selskapets administrasjon, samt en del produksjonsavdelinger,
DetaljerNAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler
NAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler SOR-konferanse, Oslo Kongressenter Folkets hus 23. oktober 2015 Anne Kverneland Bogsnes Fylkesdirektør i NAV Hordaland NAVs strategi 2011-2020 Visjon: Vi
DetaljerJeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV
Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat
DetaljerSammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken
Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen
DetaljerNyhetsbrev tall og analyse
2-214 Nyhetsbrev tall og analyse Nyhetsbrevet denne gangen omhandler: Flere enn 1 i jobb i første kvartal Statistikk for januar til mars 214: flere enn 1 i jobb i første kvartal I følge månedsrapportene
DetaljerPresentasjon for Stortingspolitikerne Wold og Werp
Presentasjon for Stortingspolitikerne Wold og Werp 9. Januar 2015 Vi skaper utvikling og vekst gjennom opplæring og arbeid! www.modumasvo.no www.modumindustrias.no Sverre Pedersen, daglig leder Tema i
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde
DetaljerGenerell informasjon. Verdier
w w w.pr im a- a s. n o Generell informasjon Prima er et aksjeselskap, stiftet i mars 1992. Selskapet eies av Trondheim kommune ( 60 % ) og Trondheim Røde Kors ( 40 %). Selskapets administrasjon samt en
DetaljerEN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?
EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.
DetaljerVekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010
Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene
DetaljerFRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID
FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering
DetaljerForskrift om arbeidsrettede tiltak mv.
Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. DATO: FOR-2008-12-11-1320 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 13 s 1841 IKRAFTTREDELSE: 2009-01-01 ENDRER: FOR-2001-12-20-1544,
DetaljerASVLs strategi og handlingsplan ASVLs medlemsbedrifter bidrar til utvikling gjennom arbeid. Bildet er tatt på Flyndra.
ASVLs strategi og handlingsplan 2017-2019 ASVLs medlemsbedrifter bidrar til utvikling gjennom arbeid. Bildet er tatt på Flyndra. Foto: Lena Knutli 1 ASVLs visjon Arbeid for alle! Grunnlovens bestemmelse
DetaljerHøringssvar: Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak
Det Kgl. Arbeids- og sosialdepartement Vår dato 14.09.2015 Postboks 8019 Dep Deres dato 16.06.2015 0030 Oslo Vår referanse REG/8787 Deres referanse 15/2261 Høringssvar: Forslag til forenklinger og endringer
DetaljerBenchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2014 Fylkesrapport Publisert 27. februar 2015. Sogn og Fjordane
Benchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2014 Fylkesrapport Publisert 27. februar 2015 Sogn og Fjordane Innhold Kompetanseutvikling... 3 Hospiteringspartnere/samarbeidsavtaler med næringslivet... 3
DetaljerEt enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov
Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov 1. Innledning Dagens tiltaksstruktur er komplisert og uoversiktlig. Det er gjennom årenes løp opprettet mange parallelle og overlappende ordninger. Dette
DetaljerHøringsnotat - endringer i dagpengeforskriften 3-1 og ny 6-9
06.02.2019 Høringsnotat - endringer i dagpengeforskriften 3-1 og ny 6-9 Departementet foreslår i høringsnotatet endringer i bestemmelsen i dagpengeforskriften som omhandler inntekter opptjent gjennom deltakelse
DetaljerHvordan gir vi mennesker nye muligheter sammen?
Hvordan gir vi mennesker nye muligheter sammen? IA-dag Modum kommune 20. februar 2015 Sverre Pedersen Daglig leder Visjon Vi skaper utvikling og vekst gjennom opplæring og arbeid Formål en bro til arbeidslivet
DetaljerKIA og TIA Kvalifisering og Tilrettelagt arbeid i AMB
KIA og TIA Kvalifisering og Tilrettelagt arbeid i AMB I kravspesifikasjonen fra NAV står følgende: «I arbeidsmarkedsbedriftene skal tiltaksdeltaker gis høyere reell og formell kompetanse gjennom tilrettelagt
DetaljerRetningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving
Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende
DetaljerHvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket?
VTA-seminaret 19.- 20. mai 2009. Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? Innlegg den 20. mai ved Jan Greger Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet.
DetaljerDeltakere i arbeidsrettede tiltak. Tiltak. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Tiltaksdeltakere". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte
DetaljerDeltakere i arbeidsrettede tiltak. Tiltak. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Tiltaksdeltakere". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte
DetaljerModumkommune KOMMUNESTYRET
Modumkommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/1766 X60 Tove Halvorsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/12 KOMMUNESTYRET 18.06.2012 64/12 HØIUNGSUTTALELSE: UTREDNING OM ARBEIDSRETTEDE
DetaljerHva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?)
Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) En studie av hvilke faktorer som avgjør om deltakere i tiltaket Arbeid med bistand kommer seg ut i arbeidslivet Plan for presentasjonen 1.
DetaljerNyhetsbrev tall og analyse
3-17 Nyhetsbrev tall og analyse Nyhetsbrevet denne gangen omhandler: Statistikk for januar t.o.m. september 17 Nyhetsbrev tall og analyse, 3-17 Formidlingstall for januar til og med september 17 I følge
DetaljerAvtale mellom [NAV enhet] og [Tiltaksarrangør] om gjennomføring av. arbeidsrettede tiltak
Avtale mellom [NAV enhet] og [Tiltaksarrangør] om gjennomføring av arbeidsrettede tiltak - Avklaring i skjermet virksomhet - Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) - Arbeid med bistand (AB) - Varig
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerGodkjenning av tiltaksarrangør for:
Godkjenning av tiltaksarrangør for: Arbeidsforberedende trening (AFT) Varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet virksomhet 15.09.2016 Godkjenning etter disse retningslinjene er en forutsetning for at
DetaljerEierdokument. - Vi utvikler mennesker - Vedtatt: Høylandet kommunestyre. Overhalla kommunestyre. Grong kommunestyre. Namsskogan kommunestyre
- Vi utvikler mennesker - Eierdokument 2019 Vedtatt: Høylandet kommunestyre Overhalla kommunestyre Grong kommunestyre Namsskogan kommunestyre Lierne kommunestyre Eierdokument for NAMAS Vekst AS Utgangspunkt:
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet /12. Saksbehandler: Trond Therkelsen Arkiv: /1072
Side 1 av 5 OPPEGÅRD KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 20.06.2012 82/12 Saksbehandler: Trond Therkelsen Arkiv: 445 12/1072 HØRING AV NOU 2012: 6 ARBEIDSRETTEDE TILTAK Trykte vedlegg:
DetaljerØkonomi og administrasjon Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Rune Strøm
Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Det Kongelige Arbeidsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/3652-5 Rune Strøm 74 22 11
DetaljerVisjon: Myndighetenes og næringslivets ekspertpartner i kampen for arbeid til alle
Strategi 2015-2017 ASVL (Arbeidssamvirkenes Landsforening) er arbeidsgiver-, interesse- og kompetanseorganisasjon for bedrifter som jobber med arbeidsinkludering gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak. Visjon:
DetaljerVarig tilrettelagt arbeid VTA v/ Arve Winsnes Bjørnar Hafstad
7.6.2016 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Varig tilrettelagt arbeid VTA v/ Arve Winsnes Bjørnar Hafstad Forskrift om arbeidsmarkedstiltak kapittel 14 Varig tilrettelagt arbeid 14 1
DetaljerResultater Attføringsbedriftene
1 Resultater Attføringsbedriftene Attføringsåret 1... 3 1 Samlet oversikt... 5 1.1 Kjønnsfordeling... 5 1.2 Aldersfordeling... 5 1.3 Arbeidshindring... 6 1.4 OECD/ikke-OECD... 7 1.5 Antall deltakere fordelt
DetaljerArbeidsrettede tiltak. Virkemidler aktuelle for bedrifter i omstilling og for ansatte som rammes av nedskjæringer Selbu 20.05.
Arbeidsrettede tiltak Virkemidler aktuelle for bedrifter i omstilling og for ansatte som rammes av nedskjæringer Selbu 20.05.09 Tore Bandlien Oversikt over alle arbeidsrettede tiltak Avklaring Off.anskaffelse
DetaljerBenchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport Grue Service AS
Benchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport 2017 Grue Service AS Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling måles i timer, men rapporteres i dager. For eksempel vil 15 timer brukt til kompetanseheving rapporteres
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I gjennomsnitt deltok nesten 70 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav i 2014. 23 prosent av disse fikk opplæring.
DetaljerSammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og
DetaljerVi ønsker å tilby en arbeids- og praksisplass som er utviklende, nyttig og meningsfull for deg!
Vi skaper verdier ved å utvikle mennesker! Vi ønsker å tilby en arbeids- og praksisplass som er utviklende, nyttig og meningsfull for deg! Grønneviken AS er en Vekstbedrift med ca 150 tiltaksplasser. Alle
DetaljerEvaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket
Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb
DetaljerEiere. Risør kommune 25% Tvedestrand kommune 25% Gjerstad kommune 25% Vegårshei kommune 25% Styre
.mestring og vekst! Eiere Risør kommune 25% Tvedestrand kommune 25% Gjerstad kommune 25% Vegårshei kommune 25% Styre Styreleder Ole Jørgen Olsen Tvedestrand Nestleder Aase S Hobbesland Risør Styremedlemmer
DetaljerStrategisk plan 2016-2019
Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2
DetaljerVe ier til arbe id for alle
Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier
DetaljerAttføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid" (VTA) Trykk: Eikli as - grafisk
Attføringsbedriftene Bransjestandard for arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid" (VTA) Trykk: Eikli as - grafisk BRANSJESTANDARD FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAKET VARIG TILRETTELAGT ARBEID (VTA) Innledning
DetaljerBenchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport KIM senteret
Benchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport 2017 KIM senteret Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling måles i timer, men rapporteres i dager. For eksempel vil 15 timer brukt til kompetanseheving rapporteres
DetaljerOPPLAND SAKSPROTOKOLL. fylkeskommune. Møtedato. Arkivsak-dok. Arkivkode Saksbehandler. Erik Lagethon. Behandlet 1 Fylkesutvalget.
OPPLAND fylkeskommune Arkivsak-dok. Arkivkode Saksbehandler 201202856 Erik Lagethon Behandlet av 1 Fylkesutvalget Møtedato 26.06.2012115/12 Saknr SAKSPROTOKOLL Høringsuttalelse NOU 2012:6 Arbeidsrettende
DetaljerVelferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars
Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak
DetaljerFra trygd til trygg jobb Lovforslag med meldingsdel til Stortinget 5. desember 2014 Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson
Fra trygd til trygg jobb Lovforslag med meldingsdel til Stortinget 5. desember 2014 Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson OM PRESENTASJONEN STATUS OG UTFORDRINGER HVORDAN FORBEDRE TILTAKSSYSTEMET
DetaljerMoss Rygge Råde Våler 52,7 25,5 12,7 9,1. Våre eiere
Brukeroversikt 31.12.2012 Varig Tilrettelagt 61 Lærekandidater 13 Attføring 178 Totalt til enhver tid 252 Årlig ca 360 Kompetanseprofil 31.12.12 43 ordinært ansatte antall med videregående 1 antall med
DetaljerØkonomi og arbeid for alle
Økonomi og arbeid for alle Innlegg på konferansen «På vei mot voksenlivet med vekt på helsefremmede tiltak» 22. Oktober 2018//NAV Trøndelag v/may-liz Flatholm og Anneli K. Haug Ungdom og muligheter i arbeidslivet
DetaljerErfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv
Nordisk sosialforsikringsmøte 9. juni Erfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv Ane Stø, Tiltaksseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet Forsøk med bruk av ordinært arbeidsliv
DetaljerFUNKSJONSVURDERING. Bransjestandard Revidert januar 2018
FUNKSJONSVURDERING Bransjestandard Revidert januar 2018 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og er forlenget til ut 2018.
DetaljerVarig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard
Foto: ricardofoto.no Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard INNLEDNING Standarden angir medlemsbedriftenes basisnivå for tjenesten innenfor tiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Standarden
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien
DetaljerArbeidsevnemetoden i NAV Seminar Attføringsbedriftene
Arbeidsevnemetoden i NAV Seminar Attføringsbedriftene 25.11.2008 Ingar Heum Arbeids- og Velferdsdirektoratet AGENDA 1. ARBEIDSEVNEMETODEN Bakgrunn, prinsipper og metodikk 2. NAV-LOVENS 14a Rettighetsfesting
DetaljerArbeid Hvilke muligheter finnes?
Landskonferansen om Down Syndrom 2016, 08.04.16 Arbeid Hvilke muligheter finnes? Ruben Røsler, Avdelingsleder NAV Ullern Hvor viktig er jobb? Meningsfull aktivitet Selvfølelse Fellesskap Utvidelse av sosialt
DetaljerDeltakere i arbeidsrettede tiltak. Tiltak. En måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Tiltaksdeltakere". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte
DetaljerJon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV
Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din
DetaljerUnge funksjonshemmede leverer med denne høringsuttalelsen våre innspill til NOU 2012:6 «Arbeidsrettede tiltak».
Til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 02.07.2012 Høringsuttalelse NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for organisasjoner av, med og for
DetaljerEvaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter
Evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter Geir Møller og Joar Sannes TF-rapport nr. 253 2009 Telemarksforsking telemarksforsking.no TF-rapport Tittel: TF-rapprt nr: 253 Forfatter(e):
DetaljerEvaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter. Geir Møller og Joar Sannes
Evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter Geir Møller og Joar Sannes TF-rapport nr. 253 2009 TF-rapport Tittel: TF-rapprt nr: 253 Forfatter(e): År: 2009 Gradering: Evaluering av arbeidsmarkedstiltak
DetaljerRaskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet
Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7
Detaljer4) Hvor mange ansatte hadde NAV-kontoret i 2012? Vi tenker her på antall ansatte og ikke antall stillinger.
NAV-kontorets arbeid med utsatt ungdom (2012) Denne spørreundersøkelsen tar for seg NAV-kontorets arbeid med utsatt ungdom i 2012, og samordning med andre aktører som jobber med samme gruppe. Utsatt ungdom
DetaljerFor virksomheter som vil lære, dele og forbedre
For virksomheter som vil lære, dele og forbedre Benchmarking og benchlearning nytt satsingsområde for attføringsbransjen. v/paal Haavorsen, Fagsjef i Bransjeforeningen Attføringsbedriftene Hva måler vi
DetaljerNyhetsbrev tall og analyse
Nyhetsbrev tall og analyse Utgave 14 Utgave 14 Som et ledd i den månedlige innsamlingen av formidlingstall fra bedriftene vil vi jevnlig komme med nyhetsbrev for å oppsummere resultater og ellers komme
Detaljer