Overskrift linje E18 Bommestad-Sky

Like dokumenter
Overskrift E18 Bommestad-Sky

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

RAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD. Vibeke Arnesen og Stein Andersen

YTRE MILJØ. E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset RIGEKRYSSET BREIMYRKRYSSET. Kristiansand kommune REGULERINGSPLAN. Ytre Miljø TYPE PLAN

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Presisering av verdivurdering av kroksjø, og skissering av kompenserende tiltak (oppgraving av kroksjø)

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

Høringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Rv. 111 Utbedring Tranga. Rakkestad kommune

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Elvemusling og veganlegg i Norge

Vurdering av fuktområde med hensyn til mulig forekomst av amfibier Ullensaker kommune gnr. 5/167 Akershus 2017

Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB

E18 Retvet-Vinterbro

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

Forekomst av amfibier i utgravet branndam i tilknytning til Oredalen massedeponi

Endring av reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ved Listad i Sør-Fron kommune: Beskrivelse

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR UTVIDET MASSEDEPONI VED LANGEMYR

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Anleggelse av erstatningsdam for salamander ved Berghagan, Ski

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Høringsutgave. Statens vegvesen PLANBESTEMMELSER. Fv. 115 Skjønnerød-Nordby. Våler kommune. Plan-ID: 0137/62

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså

Handlingsplan for storsalamander

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

Oslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken

Med blikk for levende liv

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Storsalamander og virkemidler

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR MASSEDEPONI, BREIMYR OG LANGEMYR (INKL. TRANSPORTVEI OPP TIL HEDRUM PUKKVERK)

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad

1) i ettertid omtale konsekvensene av inngrepet for naturmangfold av utbygd anleggsveg.

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO:

Overskrift linje Miljøoppfølgingsprogram

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

PORSGRUNN KOMMUNE/STATENS VEGVESEN REGION SØR

6e - Arealinnspill Kommunens endringer og retting av avvik i planverket

Tilleggsutredning naturmiljø Fv 704

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 1: Våler grense-børrehytta (fv. 114) PlanID:

REGULERINGSBESTEMMELSER. Riksveg 22 Gang- og sykkelveg. Trømborg kirke Eidsberg kommune

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID:

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Kommunedelplan. Konkurransegrunnlag Bygging. Drift. Reguleringsplan. med konsekvensutredning

Andmyran Vindpark veien langs Gårdselva, og forslag til generelle naturrestaureringstiltak

Restaurering av dammer i Hedmark

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks

Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Morteveien 12, Nittedal kommune

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Veileder for landskapsbilde

Detaljreguleringsplan for Riksveg 22 Gang- og sykkelveg

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, Av Sondre Dahle

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

E18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Miljøoppfølgingsprogram

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Hovedrapport.

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.:

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

TEMA: E6 HJELMUNGEN KULVERT SKISSE OVER TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR FAUNAPASSASJE

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Veileder for landskapsbilde

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Transkript:

Overskrift linje E18 Bommestad-Sky to Forklarende Bygging av erstatningsdam tittel eller undertittel for amfibier linje to RAPPORT Notat Veg Vedlegg - og til trafikkavdelingen reguleringsplan nr: xxxxxxxxxxx Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: 2010-03-15

Forord Foreliggende notat beskriver. Arne Heggland (senioring./ biolog) hos Statens vegvesen region sør har skrevet notatet. Statens vegvesen Region Sør Arendal, 15. mars 2010 Forside: Fra Lønnebakke på E18-parsellen Sky-Langangen, hvor det er nylig (2009) er bygd erstatningsdam for salamander. Gammel salamanderdam på bakgrunnsfoto og ny dam ca 5 uker etter anleggelse (innfelt). Fotos: Arne Heggland. 2

Innhold 1 BAKGRUNN OG MÅL... 4 1.1 FORMÅL MED NOTATET... 4 1.2 VIKTIGE DOKUMENTER... 4 1.3 BAKGRUNN... 4 1.4 MÅL FOR PROSJEKTET... 4 1.5 OPPFØLGING... 4 2 INNSPILL TIL PROSJEKTERING... 5 2.1 PLASSERING AV DAM... 5 2.2 FYSISK UTFORMING AV DAMMEN... 6 2.3 TIDSPUNKT FOR GJENFYLLING OG ANLEGGELSE... 6 2.4 VEGETERING... 7 2.5 FLYTTING AV AMFIBIER... 7 2.6 OPPFØLGING OG ETTERUNDERSØKELSER... 7 3 KILDER... 8 3

1 Bakgrunn og mål 1.1 Formål med notatet Notatets formål er å sette opp konkrete miljømål for damprosjektet og spesifisere mer konkret enn MOP hvilke momenter som må hensyntas i prosjekteringen av dammen. 1.2 Viktige dokumenter KU temarapport naturmiljø /1/ beskriver naturverdiene i Nordbytjern. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) /2/ omtaler nyanleggelse av dam under kapittelet om naturmiljø. Programmet slår fast følgende nødvendige tiltak (ikke ordrett gjengitt): Videre planlegging skal detaljere etablering av ny dam. Veilederen Dammer i kulturlandskapet /3/ kan brukes i prosjekteringen. Dammen bør etableres så fort som mulig, minimum bør dammen være godt etablert før det gjøres inngrep i nærheten av eksisterende dam. Det må unngås å starte anleggsperioden ved eksisterende dam i salamandernes gyte- og oppvekstperiode vår og sommer. Dammen bør derfor fjernes seint på høsten eller i vinterperioden. Det bør vurderes å flytte salamandere over i ny dam sommeren før anleggsarbeidet starter (krever tillatelse etter viltloven). Det gjøres oppfølgende undersøkelser av salamanderbestanden i ny dam ved Nordbytjern. 1.3 Bakgrunn Ny E18 vil legges over eksisterende amfibielokalitet Nordbytjern - som m.a.o. ødelegges. I Nordbytjern finnes to arter av rødlistede amfibier spissnutefrosk (NT) og småsalamander (NT), jf. Norsk rødliste /4/. Anleggsstart for E18 Bommestad-Sky er våren 2012. Detaljer omkring gjennomføring/rekkefølge av arbeider etc. er ikke kjent i skrivende stund, men vi tar som utgangspunkt at Nordbytjern har sin siste sesong som egnet amfibielokalitet i 2011. 1.4 Mål for prosjektet Hovedmålet med damprosjektet er å gi et stabilt fungerende levested for de registrerte rødlisteartene. Operative og kontrollerbare mål kan formuleres: Ny dam skal våren 2012 (første år Nordbytjern ikke eksisterer) fungere som gyte/oppvekstområde for spissnutefrosk og småsalamander. Ny dam skal ikke kreve vedlikehold i form av damrensk eller lignende. 1.5 Oppfølging Det videre arbeidet med dammen inngår som del av YM-plan for prosjektering. YM-planen vil ta tak i mål og forutsetninger i reguleringsplanen og behandler problemstillingen videre. 4

2 Innspill til prosjektering Veilederen Dammer i kulturlandskapet gir en del nyttige råd som er benyttet når teksten under er produsert. 2.1 Plassering av dam Figur 2.1 viser planlagt plassering av dam. Plasseringen ligger 100-150 meter nedstrøms lokaliteten som går tapt, i et fuktig myrdrag. Både plassering og grunnens beskaffenhet bør være godt egnet for bygging av en amfibiedam. Avløp fra et deponiområde øst for traséen vil kobles på vannstrengen nedstrøms dammen, noe som er gunstig m.h.p. å unngå forurensning av dammen. Vanngjennomløp under E18, både oppstrøms og nedstrøms dammen bør prosjekteres med mulighet for både vann- og landdyr å krysse, d.v.s. med en bankett ved siden av vannstrengen, jf. håndboka veger og dyreliv /5/. Det bør prosjekteres fysiske ledelinjer (for eksempel i form av lav mur) inn mot gjennomløpene, for å hindre at dyr kommer ut på E18. Figur 2.1: Tegning som viser plassering av amfibiedam. 5

2.2 Fysisk utforming av dammen Størrelse og form For å hindre (forsinke) gjengroing er det viktig at dammen er stor nok. Fra 100 m 2 (10x10) (minimum) opp til 2500 m 2 (50x50) kan anbefales. Det er viktig med et dypere parti i midten, gjerne 2-2,5 m. Dette sikrer at vanntemperaturen i varmeperioder ikke blir for høy og at gjengroing forsinkes. Det er viktig at dammen ikke er lang og smal; da vil kantvegetasjon på sikt kunne skygge for hele vannarealet. Strukturer Det kan være fordeler å planlegge dammen med en liten øy, små innbuktninger, et par stor steiner midt ute i dammen etc. Dette er strukturer som øker diversiteten av livsmiljøer og dermed øker sannsynligheten for at et mangfoldig økosystem etablerer seg i dammen. Kantområde Dominerende fyllinger bør unngås. Grunnforhold Geotekniske forutsetninger må undersøkes slik at det ikke skjer lekkasjer gjennom underliggende løsmasser og for å hindre at gjennomløpende vann graver i bunnsubstratet. 2.3 Tidspunkt for gjenfylling og anleggelse MOP angir følgende: Nordbytjern: Det må unngås å starte anleggsperioden ved eksisterende dam i salamandernes gyte- og oppvekstperiode vår og sommer. Dammen bør derfor fjernes seint på høsten eller i vinterperioden. Ny dam:,.bør denne etableres så fort som mulig, og den må som minimum være godt etablert før det gjøres inngrep i nærheten av eksisterende dam. Det er viktig at dammen tilbyr næring og skjul for amfibiene før gamledammen fylles igjen. Det tar tid å etablere slike levebetingelser, selv om erfaringene viser at både flora og fauna etablerer seg overraskende fort og villig i kunstige dammer. I vekstsesongen vil det ta noen måneder før en ny dam vil kunne framstå som et attraktivt levested for amfibier. Det kan være mange fordeler ved å grave ut dammen om vinteren, men i prinsippet er det mulig å grave ut den nye dammen til alle årstider. Det tas utgangspunkt i at Nordbytjern fylles igjen våren 2012. Den nye dammen bør ideelt sett være klar ved inngangen til vekstsesongen 2011, d.v.s. ca 1. april 2011. Dette gir en overlapp mellom ny og gammel dam, slik at amfibiene naturlig kan finne fram til dammen før gammelt levested fylles igjen. Overlappen muliggjør også overflytting av flora og fauna fra gammel dam (se neste punkt). 6

2.4 Vegetering Verken dammen eller dens omgivelser er et grøntanlegg som skal tilplantes. Naturlig vegetasjon vil etablere seg; først lav vegetasjon, deretter busker og trær. Det er ønskelig å flytte over en del vann- og vannkantvegetasjon fra gamledammen. Dette skjer ved at tuer graves opp og settes ned i vannkanten på ny dam. Dette bør skje i vekstsesongen, så snart ny dam er etablert. Gamledammen må behandles forsiktig, da dette vil skje på et tidspunkt hvor dammen ennå har en økologisk funksjon. Noe bunnstoff ( grums ) fra den gamle dammen bør dumpes i ny dam. Dette sikrer at mikroorganismer fra gamledammen kommer med til den nye, og vil påskynde prosessen med å etablere et fungerende økosystem. Dette bør skje så snart ny dam er etablert. Vanninsekter (imago og larver) fra gamledammen kan gjerne overflyttes til ny dam, og kan innfanges ved håving. Vanligvis anbefales overflytting av noe vann fra gammel til ny dam. I dette tilfellet er ligger gammel dam like oppstrøms ny dam, og dette bør derfor være unødvending. 2.5 Flytting av amfibier Det er et generelt forbud mot å flytte amfibier fra en lokalitet til en annen, men dispensasjon kan gis. Ny og gammel dam ligger i dette tilfellet i samme vassdrag, og svært nær hverandre (100-200 meter). Det er derfor i prinsippet ikke snakk om flytting mellom to ulike lokaliteter. Slik flytting medfører ikke uheldige konsekvenser for biologisk mangfold, og mulighetene for å få en slik tillatelse bør være gode. Siden dammene ligger så tett, er det godt håp om at amfibier som beveger seg i terrenget vil finne den nye dammen. Overflytting av dyr fra gammel til ny dam kan allikevel være en god idé, da dette legger til rette for at en del av bestanden vandrer direkte til nyanlagt dam i første sesong etter at gamledammen er borte. Dersom ny dam er ferdig anlagt våren 2011 vil det være fordelaktig om noen voksne individer flyttes over så snart noe vegetasjon er etablert i ny dam. Forhåpentligvis er det mulig å få dette til før gyting, slik at det produseres larver i den nye dammen. Som voksne vil disse vandre tilbake til sitt klekkested; altså til den nye dammen. Tidspunkt for flytting er siste halvdel av mai. Metoden er håving med stangsil, ferksvannshåv etc. Deretter kan et antall larver/rumpetroll flyttes over til ny dam på seinsommeren, for eksempel begynnelsen av august. Forhåpentligvis vil en del av disse vandre tilbake til den nye dammen når de skal reprodusere seg første gang. 2.6 Oppfølging og etterundersøkelser Prosjektet må dokumenteres og følges opp. Statens vegvesen kan forestå en enkel miljøoppfølging som tar sikte på å måle suksess i h.h.t. prosjektets mål, samt dokumentere mer generelt hvordan etableringen av fauna og flora i dammen forløper. 7

3 Kilder 1 2 3 4 5 Fjeldstad, H., Gaarder, G. & Larsen, B. H., 2007. E18 Larvik. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. 56 s. Bratheim, G., 2010. Miljøoppfølgingsprogram E18 Bommestad-Sky (foreløpig utgave mars 2010). s. Vedum, T. V. et al., 2004. Dammer i kulturlandskapet - til glede og nytte for alle. Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen, 70 s. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T., 2006. Norsk Rødliste 2006 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. s. Statens vegvesen, 2005. Veger og dyreliv. Veiledning. Statens vegvesen håndbok. 242, 135 s. 8

Statens vegvesen Region sør Serviceboks 723 N - 4808 Arendal Tlf. (+47) 815 48 000 E-post: firmapost-sor@vegvesen.no ISSN