Andmyran Vindpark veien langs Gårdselva, og forslag til generelle naturrestaureringstiltak

Transkript

1 Andmyran Vindpark veien langs Gårdselva, og forslag til generelle naturrestaureringstiltak Bakgrunn NaturRestaurering AS er her bedt om å gjøre en kort tiltaksbeskrivelse for atkomstveien til Andmyran Vindpark, der denne berører Gårdselva (Del 1) (Figur 1 og 2). Det vil fokuseres på mulige konsekvenser på anadrom laksefisk og tilrettelegging av veien i forbindelse med anleggsarbeidet. Vi har i tillegg vedlagt en del (Del 2) med generelle naturrestaureringstiltak som er aktuelle for denne veistrekningen. Ved ny befaring kan vi lage en spesifikk plan for hvor og hvordan slike tiltak bør gjennomføres. Hensikten med dette er å belyse hvordan tilpasninger i anleggsarbeidet som generelt er meget lite kostnadskrevende vil kunne forhindre skader, og gi effektiv restaurering av naturen under og etter et nytt inngrep. Figur 1: Østlige strekningen av Gårdselva fra riksveien i øst og opp elven til den vestlige krysningspunktet. Den planlagt atkomstveien til Andmyran Vindpark, der denne berører elven (Figur 2) er tegnet i gult.

2 Figur 2. Kart over Andmyran Vindpark planområde og foreslått atkomstveien der denne berører Gårdselva (Figur 1). 2

3 3 Del 1: Konsekvenser av atkomstveien på anadrom laksefisk i Gårdselva Biotop: Gårdselva er 1-4 m bred (Figur 3). Elven går gjennom sedimentære masser av sand og har gravet seg nedover i underlaget gjennom århundrene. Den har en flompåvirket kantsone med bjørkog vierkratt på hver side, og får da en total bredde på m de første 2,5-3 km. Ned mot riksveien har bredden opp mot 8 m vertikal stigning, mens den lengre opp er slakere og med en total stigning på om lag 9 m. I elva går det anadrom fisk som sjøørret, laks og muligens røye. Det gytes i elva. Figur 3. Bilde av elven i nærheten av det vestlige krysningspunktet og ca 50m øst for eksisterende kraftledninger som krysser elven. Inngrepet (Figur 1 og 2): Gårdselva vil krysses på to steder av en atkomstvei til vindparkens sørligste vindturbiner. Traseen langs elva på nordsida legges i tilstrekkelig god avstand fra elva til at den etableres uten å forstyrre vektsbeltet av bjørk og samtidig slik at den holder seg oppe på myrnivået (Figur 4). Vegen vil følge omtrent samme høydekote langs hele elvestrekket. Elva har gravd seg vei i en stor flate og ligger dypere i landskapet jo lenger ned mot havet en kommer. I vest er det tegnet ett hovedalternativ og to alternative løsninger. Hovedalternativet gjør at veien kommer på et mest mulig tørt område samtidig som den kommer lengst mulig unna myrområdet utenfor planområdet (se Del 2).

4 4 Figur 4. Bilde av landskapet langs nordsiden av Gårdselva og omtrent langs den foreslått veitrasseen. Toppmassen av myra skal løftes unna og mellomlagres der veien bygges over myr, og når veien er ferdig kles sidene med denne toppmassen. Myrflakene vil legges tilbake i løpet av vekstsesongen, tørker ikke ut og vegetasjonen beholder sitt naturlige preg og økologiske egenskaper. Veien krysser elva med tilnærmet 90 graders vinkel i selve krysningspunktet. Det vil bygges bro, og strømforholdene og kantvegetasjonen ved elva vil i utgangspunktet være uforandret under brua. Kryssingen bør enten skje i et område med naturlig forsenkning i terrenget med lavere og mindre bratte bredder (Figur 5a og b; for eksempel ved det østlige krysningspunktet) eller i et område med kortest mulig avstand mellom myrhøydene på begge sider av elven og bratte elvebredder på begge sider (Figur 6; for eksempel ved det vestlige krysningspunktet (Figur 3)). Det benyttes anleggstekniske metoder som gir minimale skadevirkninger på elvebredden og kantsonen (se Del 2). Dette betyr at problemer knyttet til avrenning og erosjon blir små, også fordi det flate og myrdekte området med sand i grunnen drenerer vannet naturlig, slik at det blir minimalt med vannsig i veigrøftene og inn mot brospennet.

5 5 Figur 5a Figur 5b m Myroverflaten Myroverflaten 6-8 m 8-10 m ca 2 m Gårdselva Figur 5 a: Bilde av elven i nærheten av det østlige krysningspunktet og b: Tegning av et krysningspunkt med naturlige forsenkninger i landskapet. Her er høyden fra vannkanten til myroverflaten mindre viktig ettersom veien tilrettelegges skråningen fra myroverflaten og ned gjennom elvedalen før krysningspunktet. Kan passe det østlige krysningspunktet.

6 m Myroverflaten 3-5 m Myroverflaten 4-6 m ca 2 m Gårdselva Figur 6. Tegning av et krysningspunkt hvor elvekantene er brattere og avstanden mellom myroverflaten på begge sider er relativt liten. Her burde ikke høyden fra vannkanten til myroverflaten overstige 5-6 m. Kan passe det vestlige krysningspunktet. Konsekvenser for fisken i elva: Erfaringer og vitenskapelige studier viser at anadrom fisk ikke nødvendigvis hindres av brokrysninger når de går opp (eller ned) elver, spesielt når disse er tilpasset elven. Eksempelvis krysses de fleste av Norges lakse- og sjøørretelver av flere veier og annen infrastruktur. Bygget riktig etter økologiske prinsipper vil ikke en bro eller veikrysning ha negative påvirkninger på en elv og dens økologiske funksjoner som gyte- og oppvekstplass for anadrom fisk. Gårdselva krysses også med bro av riksveien (Figur 7a) og en mindre grusvei lenger ned i elveløpet (Figur 7b). Disse er ikke til hinder for vandringer av fisk opp og ned elva. Med et bro- og veidesign som ivaretar økologiske prosesser som strøm, vannsig, temperatur, dybde, osv. i elva er det dermed heller ikke grunnlag for at atkomstveien til vindparken vil ha noen negativ påvirkning på elva generelt eller vandringen, gyting og oppvekst av anadrom fisk i elva spesielt. Gyteforholdene i elva vil ikke endres fordi veien vil bygges med tiltak som forhindrer unaturlig tilførsel eller fjerning av sedimenter i elveløpet nedstrøms. Det vil heller ikke påvirke vannstrømninger, oksygenforholdet gjennom året eller mengde vann i elven. Oppvekstforhold for yngel og småfisk vil ikke endres fordi kantsonen langs elva, substratet i elva og insektfaunaen som er knyttet til dette ikke vil påvirkes (se Del 2).

7 7 Figur 7a Figur 7b Figur 7 a: Gårdselva krysses av riksveien og B: En atkomstvei til grusuttak som også krysser Gårdselva.

8 8 Del 2: Generelle naturrestaureringstiltak for atkomstveien som berører Gårdselva Andmyran Vindpark har engasjert økologer i planarbeid og anleggsfase for å sikre at det ikke oppstår uventede negative virkninger på økologien eller fisken i Gårdselva. I henhold til en såkalt naturrestaureringsplan (NRP) vil det også bli utarbeidet en studieplan for før- og etterundersøkelser av flere økologiske faktorer innenfor vindparkens planområde, inkl. fisk og andre limnologiske forhold i Gårdselva. De tiltakene som beskrives her er generelle. Ved videre arbeid og nye befaringer kan NaturRestaurering AS modifisere dem slik at de blir best mulig tilpasset lokalgitte forhold. De vil da også kartfestes og detaljbeskrives nøyaktig slik at det vil utgjøre en presis veileder for entreprenør. Dette vil være kjernen i NRP. Tiltak: Naturlig gjenvekst fra stedlige toppmasser Forhold som gjør denne metoden anvendbar: Myr består av mer eller mindre omdannede frø og plantedeler. Topplaget har lite omdannet struktur som gjør at det henger godt i hop. Dermed lar det seg lett mekanisk flytte. Høyt innhold av intakte frø, røtter, sporer og stengler kan gi ny spiring. Gode fukt- og lysforhold gir rask revegetering. Flatt terreng gjør at utlagte toppmasser ligger stabilt. Fremgangsmåte: 1. Toppmassene tas av med egnet utstyr (gravemaskin), og lagres separat fra andre masser. Toppmassen er den organiske jorda med propaguler (frø etc.) øverst. 2. Vei, oppstillingsplass og lignende bygges etter de prinsipper som er vist i konsesjonsdokumentet. Randsonen bygges med minst mulig areal, ferdig vei vil ligge cm over myrflata. 3. Den lagrede toppmassen legges lagvis som plagg på plagg, i alle skråninger og randsoner. Eventuelle overskuddsmasser fjernes. 4. Ingen komprimering eller glatting av topplaget skal skje, fordi dette sikrer gode luft- og fuktighetsforhold for gjenvekst. 5. Revegetering skjer naturlig uten videre bearbeiding av området. Tiltak: Flytting av vegetasjon med og uten mellomlagring Forhold som gjør denne metoden anvendbar: Planter som en ønsker å bevare ligger i tiltaksområdet. Dette kan være vegetasjonstyper som det er ønskelig å bevare i det gitte økosystem (eks. multetuer i myra) eller rødlistede arter som er sjeldne i området og som ikke kan unngås ved flytting av veitrasé eller lignende. Det kan også dreie seg om trær og busker som vil kreve mange år for ny gjenvekst, og som kan ha spesiell verdi som skjul og dannelse av mikrohabitat rundt inngrepet. Fremgangsmåte: 1. Den aktuelle vegetasjonen hentes fra de arealer som går direkte tapt til utbyggingen, dvs. veibredde. Vegetasjonen flyttes fra vegtraséen til nærliggende randsone.

9 9 2. Busk, tue, eller enkeltplante med begrenset størrelse tas opp med egnet graveredskap, som regel gravemaskin. 3. Vegetasjonen mellomlagres direkte på fuktig myr med røttene forankret i overskudds toppmasse fra stedet. 4. Etter at tiltak 1.1 eller 1.2 er gjennomført plantes vegetasjonen i toppmassen ved at myrflak legges og stabiliseres av pionérplanter som multe og myrull.