Tilleggsutredning naturmiljø Fv 704

Transkript

1 2013 Tilleggsutredning naturmiljø Fv 704 Undersøkelser på Tjønnmyra i Klæbu kommune Eva Tilseth Ingvar Stenberg 1 Mai 2013

2 Tilleggsutredning naturmiljø fylkesvei 704 Sandmoen Tulluan. Rapport fra undersøkelser på Tjønnmyra vest for Forseth grustak i Klæbu kommune. Bakgrunn I forbindelse med et av veialternativene til ny fylkesvei 704 fra Sandmoen (Trondheim kommune) til Tulluan (Klæbu kommune) ble det undertegnede, Eva Tilseth (HabitatDesign) og Ingvar Stenberg (Ingvar Stenberg Biolog) gitt i oppdrag å kartlegge noen tjønner på Tjønnmyra vest for Forseth grustak for rødlistearene storsalamander/småsalamander (jf. fig. 1). Dette er et ledd i konsekvensutredningene når det gjelder naturmiljø i forbindelse med ny vei, som utføres av Miljøfaglig Utredning AS. Ettersom det i forbindelse med undersøkelsen ble oppdaget at den nordlige tjønna på myra som hadde størst potensiale som salamanderlokalitet, nylig var ødelagt (jf. fig. 4), fikk denne rapporten en noe annen form enn opprinnelig tenkt. Dette fordi den nå ikke kun er rettet til Miljøfaglig Utredning/Statens vegvesen, men også til Klæbu kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Eva Tilseth tok kontakt med far til grunneier, Ole Haugum, den , for å informere om at tjønnene på Tjønnmyra skulle undersøkes, og fikk tillatelse til dette. Han ville informere sin sønn som hadde overtatt gården. Det ble ikke opplyst om at den nordlige tjønna var drenert og tørrlagt. Grunneier Ole Arild Haugum opplyser dagen etter undersøkelsene (240513) at dette skjedde i midten av april. Kommunen var heller ikke informert om inngrepet, eller om skogshogsten inntil myra i sørvest (jf. fig. 6). Storsalamander Triturus cristatus og småsalamander Lissotriton vulgaris står på Norsk rødliste for truede arter, som henholdsvis VU (sårbar) og NT (nær truet) (Kålås 2010). Begge artenes yngledammer har over lang tid minket i antall fordi de har vært utsatt for inngrep i form av utbygging, drenering, forurensning ol. Det er av avgjørende betydning for salamandernes fremtid at slike relativt små ferskvannsdammer uten fisk bevares som del av det nettverk av dammer som artene trenger for å overleve på lang sikt. Eva Tilseth har, i forbindelse med kartlegging av storsalamanderlokaliteter for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, tidligere undersøkt mulige forekomster av salamander på Tjønnmyra (Tilseth 2009, upubl.). Det ble ikke gjort funn ved bruk av håv, men lokalitetene er vanskelig tilgjengelige, så det kan ikke utelukkes at det er salamander her. Den sørlige tjønna er svært dyp og gjengrodd, og den nordlige har blant annet flytemyr og et tett belte med starr. Vannprøve fra den nordlige tjønna (Tilseth 2012, upubl.) viste gunstige forhold for salamander, med blant annet en ph på 6,1 (se nedenfor). Det er også tidligere gjort undersøkelser i de to tjønnene på Tjønnmyra og registrert limniske invertebrater, se nedenfor og En faunistisk rapport med vurdering av effekt på faunaen i forbindelse med utvidelse av grustaket har ikke nevnt Tjønnmyra med tjønnene og det ser derfor ikke ut til at det er vurdert om det er viktige naturverdier her (Overskaug 2002). Ingvar Stenberg utførte viltregistreringer i området, i forbindelse med KU Fv 704 og fant at den nordlige tjønna var beiteplass for ender (3 krikkender og 5 kvinender sett). Et par skogsnipe, en relativt sjelden art i denne delen av Klæbu, har tilhold her i hekketida (jf. Gaarder et al. in prep). På grunn av nærhet til en av de planlagte veitraseene er det viktig å få avklart om det er forekomster av salamander på Tjønnmyra, og ta standpunkt til eventuelle konsekvenser og tiltak. I vanskelig tilgjengelige potensielle salamanderlokaliteter som i dette tilfellet, og for å anvende en sikrere metode (enn håving) for å påvise arten, er det hensiktsmessig å anvende ruser. Beskrivelse av området og tjønnene Tjønnmyra (ca. 170 moh.) ligger inntil vestgrensen av Forseth grustak, og er på ca. 20 daa. Den har opprinnelig hatt to relativt store tjønner, en i nord (ca. 1,7 daa) og en i sør (ca. 1,8 daa), jf. fig. 1. Det er to grunneiere her, jf. eiendomsgrensen på fig. 2. På grunn av grustakets aktiviteter over tid er myra, tjønnene og vannveiene drastisk endret. Selve størrelsen på myra er omtrent som tidligere, men det er foretatt grøfting og endring av vannløp for å utnytte vannressursene til produksjonen i grustaket (vasking av sand/grus). Dette har medført at den sørlige tjønna er blitt mye mindre, og den har nå to små (ca. 0,11 daa/0,17 daa) vannspeil. Det er blitt anlagt en ny dam i sørøst i kanten av myra (ca. 0,234 daa ved høyeste vannstand), hvor man leder inn vann gjennom en grøft og tapper ut vann etter behov. Denne tredje dammen («produksjonsdammen») har derfor et sterkt varierende vannivå og vannspeil. Den nordlige tjønna har inntil nylig vært relativt intakt, med en størrelse på ca. 1,4 daa, selv om grustaket har spist seg innpå på østsiden og til dels også på nordsiden. Det har vært en voll med litt vegetasjon mot grustaket i øst, og for øvrig har omgivelsene her hatt få inngrep 2

3 (jf. figur 1). Ifølge gjeldende reguleringsplan ligger denne tjønna delvis i buffersonen (i øst) og delvis utenfor (i vest) grustakets godkjente område. De sørlige tjønnene (restene av den opprinnelige) ligger delvis innenfor buffersonen (i vest/nordvest) og i produksjonssonen (i øst/sørøst). «Produksjonsdammen» ligger innenfor produksjonssonen, men drenerer vannet fra myra utenfor grustakets område i vest/nordvest (jf. fig. 3). Det er svært spesielt at reguleringsgrensene er tegnet slik, det ville vært naturlig å tegne dem inntil en buffersone mot hele myras østlige lengde, og ikke innpå myra og over deler av dens vannsystem. Dette dersom man hadde vært mer oppmerksom på myra med tjønnene som et intakt økosystem som man ønsket å ta vare på. 3

4 Figur 1. Flyfoto av Tjønnmyra med tjønn i nord og sør i 1963 og Liten rød sirkel: «produksjonsdam». E.Tilseth/ Figur 2. Kart med eiendomsgrense. E.Tilseth/ 4

5 Figur 3. Reguleringskart. Store røde sirkler: tjønnene. Liten rød sirkel: «produksjonsdam». E.Tilseth/ 5

6 Undersøkelsene Registreringene ble gjennomført den , og da var den nordlige tjønna helt uten vann og ødelagt (jf. fig. 4). Det var i tillegg til dreneringen gjennom en stor dyp nygravet grøft i nordvest (som går nordover), også fylt masse i tjønna og gjort utgravinger i øst mot grustaket. Det var nå ikke mulig å bekrefte/avkrefte salamanderforekomster her. Denne tjønna var opprinnelig dyp med viker, grunner og vegetasjon, og hadde som nevnt ovenfor godt potensiale som yngledam for salamander. Beliggenheten med nærhet til skog og god solinnstråling var også fin for arten, og den hadde en gunstig vannkvalitet for amfibier: ph (surhetsgrad) 6,1, led. (elektrisk ledningsevne) 28 og Pt (fargetall) 150. Salamanderartene foretrekker tilnærmet nøytralt eller svakt surt vann. ph i de fleste yngledammene i Trøndelag ligger i området 6,1 7,0 (Skei, 2002), selv om arten kan finnes i dammer med ph ned til 5,5. Tidligere registreringer på Tjønnmyra av undertegnede (Tilseth 2009, 2012, upubl.) og andre (Dolmen 2004; jf. har vist at dette har vært en god lokalitet for amfibier og limniske invertebrater. Den eneste amfibiearten som har vært registrert her er buttsnutefrosk Rana temporaria (Tilseth 2009, 2012, upubl.). Det foreligger i tillegg materiale som ikke er artsbestemt fra denne tjønna og den sørlige (A. Grendstad). På den sørlige delen av Tjønnmyra ble det satt ut 15 ruser, fordelt på «produksjonsdammen», en grøft inn mot denne og de to små gjenværende tjønnene på myra. Rusene sto i ca. 6 timer, og ble tatt opp ca. kl. 24:00. Det ble ikke fangst av salamander. I «produksjonsdammen» var det for øvrig en god bestand av rumpetroll av buttsnutefrosk, noe som også er registrert her tidligere (E. Tilseth 2009, 2012, upubl.). Vannkvaliteten var rimelig bra, med en ph på 5,7, led. 60, og Pt 125. Det er imidlertid fare for at kvaliteten varierer på grunn av at dammen ofte tappes ned og fylles opp med surere vann fra grøfta (ph 5,1, led. 35, Pt 40) som kommer inn fra nord. Temperaturen i vannet i «produksjonsdammen» varierer også mye (fra ca. 17 C på dagtid og full dam, til ca. 8 C om kvelden i nedtappet dam i ferd med å fylles opp). Dette skjer trolig på grunn av kaldere vann fra grøfta (6 C). På tiden fra rusene ble satt ut til de ble hentet, varierte vannstanden med ca. 70 cm, hvilket er ugunstig for dyrelivet som har etablert seg i dammen. Denne dammen er en fin lokalitet når den er full av vann, og har potensiale for salamander, jf. fig. 5. De to gjenværende vannspeil som nå representerer den opprinnelige store tjønna sør på Tjønnmyra er små og dype (jf. fig. 6). Det er sannsynlig at de er sammenhengende under flytemyra på overflaten. Myra består av en del gunstig starrmyr mot tjønna, og vannkvaliteten er rimelig bra; ph 5,7, led. 45, Pt 75. Det ble ikke registrert salamander/amfibier. Det er som nevnt ovenfor gjort registreringer her tidligere (Aagard, Dolmen 2006; jf. og gjort funn av limniske invertebrater. Denne tjønna har også potensiale for salamander dersom den vurderes restaurert tilbake til noe i nærheten av dens opprinnelige tilstand. I vestkanten av denne delen av Tjønnmyra er det for øvrig nokså nylig hogget skog (jf. fig. 6), og ikke satt igjen et urørt belte mot myra med tjønnene, som ville vært i tråd med levende skogstandarden. Dette endrer også denne biotopen i negativ forstand, i tillegg til grøftingen og vannuttaket. 6

7 Figur 4. Tjønn nord på Tjønnmyra før og etter drenering, og dreneringsgrøft. Foto: E. Tilseth 7

8 Figur 5. «Produksjonsdammen» med høy vannstand og 17 C. Foto: E. Tilseth. Figur 6. De to små vannspeil som er restene etter den store tjønna sør på Tjønnmyra. Bilde tatt fra sørøst. I bakgrunnen mot myra er skogen fjernet. Foto: E. Tilseth. 8

9 Konklusjon Det har skjedd store inngrep og følgelig store endringer av naturtilstanden på Tjønnmyra. De nyeste inngrepene er drenering og tørrlegging av den nordlige tjønna og hogst av skog vest for den sørlige delen av myra. Tidligere inngrep er grøfting, endring av vannveiene i myra og tapping/drenering av vannressursen her. Den nordlige tjønna hadde størst potensiale som salamanderlokalitet, og det er det nå umulig å bekrefte/avkrefte tilstedeværelse av arten her. Det kan potensielt være salamander i området som nå har mistet sin ynglelokalitet. Sør på myra er også tilstanden dårlig, og det ble ikke registrert salamander her. Tjønnmyra har vært ei fin myr med to store tjønner som sannsynligvis har hatt et rikt biologisk mangfold. Den er nå i ferd med å gå tapt. Dette er en naturtype som etter hvert er blitt svært utsatt. Relativt små ferskvannsdammer uten fisk som salamander (og amfibier for øvrig) kan yngle i, er truet, og dette har blant annet ført til at arten er ført opp på rødlista for truede arter. Tjønnmyra eksisterer fremdeles i omfang, og det er av vesentlig betydning at fylkesmannen og kommunen snarlig tar et klart standpunkt til om den og tjønnene skal ivaretas og eventuelt restaureres. Selv med de store inngrep som allerede er gjort, er dette sannsynligvis mulig. Alternativet vil kunne være å vurdere kompenserende/avbøtende tiltak f. eks. i form av etablering av nye dammer. Slike tiltak har vært gjennomført andre steder i Sør-Trøndelag med vellykket resultat (Tilseth 2009, 2012). Trondheim, 28. mai 2013 Eva Tilseth HabitatDesign (sign.) Ingvar Stenberg Ingvar Stenberg Biolog (sign.) Dette dokumentet er godkjent i elektronisk utgave og har derfor ingen signatur. 9

10 Referanser Gaarder, G., Hanssen, U. & Stenberg, I. in prep. Fv 704 Sandmoen-Tulluan. Konsekvensutredning på tema naturmangfold. Miljøfaglig Utredning rapport 2013: 22. Kålås, J.A.; Viken, Å.; Henriksen, S. & Skjelseth, S. (eds) 2010: Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Overskaug, K Biologisk mangfold befaring av området Forseth Grustak, Klæbu, våren Rapport til Prosjektutvikling Midt-Norge as. Skei, J.K Utbredelse og status for stor salamander Triturus cristatus og liten salamander T. vulgaris i Trondheim kommune Trondheim kommune. Rapport nr. 02/ s. Tilseth, E Tiltaksplan vedrørende restaurering og graving av nye dammer for storsalamander i området øst og vest for Dragstenveien ved Øvre Jervan, Jonsvatnet. Rapport til Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. 8 s. Tilseth, E., Skei, J.K Storsalamander i Orkdal kommune. Restaureringstiltak og nye dammer i Kambmyraområdet vest for Svorkmo. 22. Aagaard, K., Dolmen, D Biologisk mangfold i dammer i Sør-Trøndelag 2003 og NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2006 (4):