Reguleringsplaner

Reguleringsplaner 1.1.2016 1.1.2017

Kommuneplaner 1.1.2016 1.1.2017

Suksess kriterier 10 mill. Tilskudd helt nødvendig for mange kommuner for å greie oppgaven økonomisk For noen kommuner -for å få politisk vilje til å prioritere oppgaven Muliggjort prosjekt organisering som gir trykk på arbeidet, egen prosjektleder/engasjement til støtte i svake regioner Midler i utgangspunktet ikke overførbare Når målene på kortere tid arbeidet prioritert opp i kommuner, får høy pri i KV (men utfordrende) Rammeavtale Forenklet og effektivisert innkjøpsarbeidet og oppfølging av kontrakter mot leverandører spesielt for kommunene Felles stort innkjøp gitt meget gode priser fra leverandørene Samarbeid med FM/FK gitt resultater i vest og i nord Samarbeid i regioner lykkes med dette i enkelte regioner

Til diskusjon - Videre plansatsing i Norge digitalt 1. Status etter behandlingen i Samordningsgruppen 2. Den økonomiske modellen hva nå? 3. Hvor langt skal plansatsingen gå i arbeidet med etablering av fulldigitale planregistre? 4. Utvidelse av datainnholdet i Norge digitalt? Samordnet høringsbase Varsel om oppstart (kunngjøringsløsning)

Målsetning for videre plansatsing 2017-2019 Norge digitalt arealplanløsning skal ha et komplett innhold av plandata fra alle landets kommuner. Norge digitalt arealplanløsning skal være kontinuerlig oppdatert gjennom bruk av geosynkronisering eller andre mekanismer for datadistribusjon og kobling til kommunale planregistre Tilbudet gjennom Norge digitalt utvikles i takt med brukerbehov og det videre arbeidet med arkitektur for dataflyt, integrasjon og samhandling på området. Løsningen skal gjøre det mulig å forvalte årsversjoner og tilby nasjonale sammenstillinger

Status etter behandlingen i Samordningsgruppen

Samordningsgruppens kommentarer - punktvis: Alternativene ble oppfattet å gi marginale forskjeller og det ble påpekt at det ikke var tydelig at alt.1 er mer robust enn alt.2. Begrepet «mer robust» var basert på at en økt ramme for finansiering framstår mer robust. Uansett modell, innføres prinsipper som rokker ved de vedtatt økonomiske prinsippene i Norge digitalt. Dette vil berøre alle parter ikke bare de partene som går fra å bidra fra FDV-avtale til ND-avtale. Notatet beskriver kun en finansieringsmodell. Det burde i mye større grad beskrives hvilke tekniske krav som stilles til leveransene. (det er forutsatt å framgå av annen dokumentasjon) For kommunene er det et kostnadsspørsmål når nye moduler og komponenter må kjøpes av programvareleverandørene. Geosynkronisering av både FKB og plan er krevende og komplisert. Bidraget fra Norge digitalt er med på å sikre mulighet for disse investeringene i kommunene. Etatenes budsjetter er lagt for 2017 hvor det kun er tatt høyde for dagens modell. Kontakten mellom representantene i plandataforum og samordningsgruppen har ikke vært god nok. Derfor kan ikke de foreslåtte modellene realiseres i 2017.

Vedtak Samordningsgruppen vedtar at dagens modell videreføres i 2017. Modell for 2018 må avklares raskt grunnet tidlig budsjettering.

Økonomisk modell

Geosynkronisering av plandata baner vei! Geosynkronisering av plandata er også pilot for bruk av denne teknologien på andre temaområder Framtidig målbilde: Geosynkronisering bør kunne bli en standard for deling også av andre geodata, og en foretrukket metode i FDV-sammenheng Mekanismer for geosynkronisering bør kunne bli integrert som standardfunksjonalitet i de GISforvaltningsløsningene som anvendes nasjonalt

Kostnader for kommunene knyttet til innføring av geosynkronisering Anskaffelse og installasjon av ny programvarekomponent - geosynkroniseringstilbyder Tilrettelegging av plandataene, klargjøring for geosynkronisering Kostnad årlig drift/vedlikehold av geosynkronisering Opplæring av kommunen Andre kostnader for kommunen uavhengig av geosynk: Gjennomgang og tilgjengeliggjøring av alle relevante dokumenter for alle vedtatte planer i planregister

Gevinster for kommunene knyttet til innføring av geosynkronisering Forenkler leveranser fra kommunene via Kartverket (iht FDV-avtale) ut til mange brukere av plandata GS-krav bidrar til å gi oppdaterte plandata av god kvalitet Besparelser gjennom mer effektive arbeids-prosesser i kommunene Bortfall av manuelle oppgaver knyttet til FDV-runder Konsulenttjenester knyttet til gjennomføring av FDV-runder

Videre arbeid med den økonomiske modellen for plandata Avklare med KMD hvordan vi ønsker bidrag til finansiering av løsninger og mekanismer for deling av plandata. Modellen skal være basert på frivillighet Revurdere den økonomiske modellen i forhold til et kostnadsbilde der vi tar høyde for en fordeling mellom kommunene som ivaretar investering- og driftskostnader knyttet til datadeling (geosynkronisering) Modell for 2018-> må avklares raskt grunnet tidlig budsjettering i etatene Forankre arbeidet i Plandataforum i den enkelte virksomhet

Aktuelle parter for «frivillig» ordning FDV-parter Statens vegvesen (SVV) Telenor E-verkene Bane NOR SF ND-parter - nytteverdi 4 Fylkeskommunene Fylkesmannsembetene (DiBK) ND-parter nytteverdi 2: Statskog Statsbygg Statnett Riksantikvaren Nye Veier NVE Departementene Flere??

Øvrige ND-parter -kan være aktuelle for «frivillig» ordning Artsdatabanken Avinor Den norske turistforening (DNT) Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) Domstolsadministrasjonen, enhet for jordskifte Finnmarkseiendommen (FeFo) Fiskeridirektoratet Forsvaret m/alle underliggende etater Havforskningsinstituttet Kystverket Landbruksdirektoratet Mattilsynet Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) Norge geologiske undersøkelser (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk Polarinstitutt Norsk rikskringkasting (NRK) Politi- og lensmannsetaten Regionale helseforetak (RHF) Sametinget Sámediggi Statens strålevern Statistisk sentralbyrå (SSB) Statkraft AS Utdanningssektoren Veterinærinstituttet

Hva sier lovverket? Krav til levering til Norge digitalt framgår av i kart- og planforskriften. 14 Kommunen skal sørge for at data fra digitalt planregister etter 12 annet ledd bokstav a til f er tilgjengelig for nedlasting via den nasjonale geografiske infrastrukturen (Norge digitalt) etter de til enhver tid gjeldende spesifikasjoner som gjelder for dette samarbeidet. Kommunene kan bare ta betalt for faktiske kostnader ved utlevering av data, offentleglova og 14 i kart- og planforskriften omtaler dette nærmere. 14 Kommunen kan ta betalt for utlevering eller nedlasting av arealplaner i samsvar med bestemmelsene forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119 til offentleglova (offentlegforskrifta) 4. Det kan ikke tas betalt for planer eller data som skal benyttes i forbindelse med uttalelse til planer etter offentlig utlegging, til bruk i klagebehandling eller ved innsigelse.

Innsigelsesmyndigheter «Frivillige» Fylkesmannen som også samordner innsigelser fra statlige myndigheter Fylkeskommunen Bane NOR SF Statens vegvesen, regionkontorer Riksantikvaren NVE Statsbygg Andre kommuner (nabo kommuner) Mulig «frivillige» Avinor AS DSB Forsvarsbygg Kystverket Mattilsynet Politidistriktene Sametinget Fiskeridirektoratets regionkontorer Ikke ND-parter Oljedirektoratet Luftfartstilsynet Biskopene/bispedømme-rådene Direktoratet for mineralforvaltning (?)

Hva «sier» Norge digitalt-samarbeidet? - Dagens løsning innenfor Norge digitalt er en frivillig ordning for deling av geodata, der kommunenes tilleggsbelastninger ble lagt til grunn for en økonomisk kompensasjon til kommunene - Det er stor variasjon i hvordan partene opplever dagens modell og det tilbudet som er etablert - Det er en gjennomgående tilbakemelding om at vi bør videreføre et samarbeid om plandata og ivareta verdien som ligger i dagens modell - Partene har mulighet til å bli enige om å videreføre eller etablere nye frivillige samarbeidsløsninger. - Det er viktig at en ny modell er lett å forstå i forhold til reelt kostnadsbilde og avgrensing mot lovpålagte oppgaver

Vurdering fra KMD KMD har i siste fase av denne utredningen kommet med en anbefaling om at plandata ikke bør være en del av Norge digitalt avtalen og dens finansieringsnøkkel. KMD anbefaler at gjeldende bidrag gjennom Norge-digitalt kontingenten bør trappes planmessig ned. KMD anbefaler at det på sikt ikke skal være Norge digitalt bidrag til forvaltning av plandata. Departementet begrunner dette med at krav til levering til Norge digitalt framgår av i kart- og planforskriften. Kommunene kan bare ta betalt for for faktiske kostnader ved utlevering av data, offentleglova og 14 i kart- og planforskriften omtaler dette nærmere.

Konsekvenser av våre valg? Ingen videreføring Basistillegg Basistillegg + vektet tillegg Positive konsekvenser Negative konsekvenser Innføring av geosynkronsering vil bli krevende. Målet om ferske plandata i NDløsning blir vanskelig å oppnå. Kun støtte til dataleveranser, ingen støtte til komplettering av planregister. Ufullstendig datatilgang og lengre tidshorisont for ferdigstilling Kommunene får en Kommunene får en målrettet støtte til målrettet støtte til oppsett av tjenester for oppsett av tjenester for geosynkronisering geosynkronisering, samt tilskudd til å jobbe med komplettering av planregistere. ND-partene må bidra til komplettering av planregistre, som egentlig kommunens ansvar. Utfordrende å sikre finansiering av denne type oppgaver med stort omfang

Hva skal legges til grunn for den videre modellen? Det er påpekt fra kommunene at dagens økonomiske modell ikke skal dekke forvaltningen av plandata men tilleggskostnader knyttet til distribusjonen. Modellen skal dekke kostnader knyttet til ekstraarbeidet som oppstår ved å levere ut plandata via én felles portal. Utgifter knyttet til manuelle eksport- og overføringsrutiner Utgifter til geosynkronisering - nødvendig programvare og infrastruktur. Aktuelle kommuner for geosynkronisering maks 150. Kommuner som ikke leverer endringsdata får ikke tilbakeført midler. Kommuner må levere minimum på R2/K1-K2 for å få kompensert.

Økonomisk modell små og mellom store kommuner Kommune Plass R3 K3 Full leveranse Antall planer Tv pr. plan Sør-Aurdal 141 22673 2519 25 193 3 3600 Hole 208 18113 2013 20 126 4 4800 Jevnaker 222 17090 1899 18 989 1 1200 Marker 292 13713 1524 15 237 1 1200 Aremark 376 10482 1165 11 646 1 1200 Rømskog 423 8007 890 8 896 2 2400

Alternative modeller for videreføring Dagens modellen fases ut Ny modell 1 flatt tillegg til alle kommuner for kompensering av reelle kostnader knyttet til datadeling Ny modell 2 - flatt tillegg til alle kommuner for kompensering av reelle kostnader knyttet til datadeling Vektet tillegg basert på dagens modell for fortsatt støtte til tiltak vedr. fulldigitale planregistre Ny modell 3 - flatt tillegg til alle kommuner for kompensering av reelle kostnader knyttet til datadeling Kommunene kompenseres i oppstartsåret for geosynkronisering som bidrag til programvare og infrastruktur.

Kostnadsbilde drift SFKB Reelle kostnader - drift: Årlige driftskostnader pr. kommune Årlig støtte Geovekst (over 3 år) Totale kostnader pr år 10.-30.000 kr 15.000 kr 0-15.000 kr Besparelser gjennom mer effektive arbeidsprosesser i kommunene: Bortfall av FDV-runder - ca 2 dagsverk for en liten/middels kommune Konsulenttjenester knyttet til gjennomføring av FVD-runder 20.000 kr???? kr

Alternativ 1 Forslag: Kommunene kompenseres med kr 10.000 for kostnader knyttet til distribusjon Forutsetning: Mulig frivillige parter bidrar til økonomisk kompensasjon Kommunen har ansvaret for at planregisteret har komplett planinnhold og at plandataene er klargjorte for geosynkronisering evt. filleveranser Nivå K3/R3 fases ut som oppfølgingsnivå

Skisse til mulig fordeling Part Partsfaktoverdfaktor beløp Nytte- Nytte- Avrundet Beløp Statens vegvesen (SVV) 4 10 40 994 973 1 000 000 Telenor 4 5 20 497 487 500 000 E-verkene 4 5 20 497 487 500 000 Jernbaneverket 4 5 7,1 175 584 175 000 Fylkeskommunene 4 6 24 596 984 600 000 Fylkesmannsembetene 4 6 24 596 984 600 000 DiBK 1 4 4 99 497 100 000 Statskog 1 2 2 49 749 50 000 Statsbygg 3 2 6 149 246 150 000 Statnett 3,3 2 6,6 164 171 165 000 Riksantikvaren 1,1 2 2,2 54 724 55 000 Nye Veier 1 2 2 49 749 50 000 NVE 2,5 2 5 124 372 125 000 Departementene 4 2 8 198 995 200 000 170,86 4 250 000 4 270 000

Alternativ 2 Forslag: Kommunene kompenseres med kr 10.000 for kostnader knyttet til distribusjon Kommunene kompenseres med et vektet tillegg basert på dagens modell for fortsatt støtte til tiltak vedr. fulldigitale planregistre - Vektet beløp iht fastdel, areal, matrikkelenheter, innbyggere? - Beløp iht inndeling av kommunenene i 3-5 kategorier? Forutsetning: Mulig frivillige parter bidrar til økonomisk kompensasjon knyttet til distribusjon Mulig frivillige parter bistår med midler for komplettering av planinnhold Nivå K3/R3 består som oppfølgingsnivå

Alternativ 3 Forslag: Kommunene kompenseres med kr 10.000 for kostnader knyttet til distribusjon (driftsutgifter) Kommunene kompenseres med kr 10.000 ekstra i oppstartsåret for geosynkronisering som bidrag til programvare og infrastruktur. Forutsetning: Mulig frivillige parter bidrar til økonomisk kompensasjon knyttet til distribusjon Mulig frivillige parter bidrar til økonomisk kompensasjon knyttet til programvare og infrastruktur.

Skisse til mulig fordeling Kr 10.000 drift + Kr 10.000 til oppsett Gjeldende for år 2017-2018 Part Partsfaktoverdfaktor beløp Nytte- Nytte- Avrundet Beløp Statens vegvesen (SVV) 4 10 40 1 346 141 1 350 000 Telenor 4 5 20 673 070 675 000 E-verkene 4 5 20 673 070 675 000 Jernbaneverket 4 5 7,1 237 554 240 000 Fylkeskommunene 4 6 24 807 684 810 000 Fylkesmannsembetene 4 6 24 807 684 810 000 DiBK 1 4 4 134 614 135 000 Statskog 1 2 2 67 307 65 000 Statsbygg 3 2 6 201 921 200 000 Statnett 3,3 2 6,6 222 113 220 000 Riksantikvaren 1,1 2 2,2 74 038 75 000 Nye Veier 1 2 2 67 307 65 000 NVE 2,5 2 5 168 268 170 000 Departementene 4 2 8 269 228 270 000 170,86 5 750 000 5 760 000

Hvor langt skal plansatsingen gå i arbeidet med etablering av fulldigitale planregistre?

Skal samarbeidsmodellen bidra økonomisk i arbeidet mot fulldigitale planregistre? Klager /innsigelser? Dispensasjoner? Georefererte vs ikke-georefererte Midlertidige forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven Planer som er tatt under behandling

Utvidelse av innholdet?

Planinnholdet i Norge digitalt arealplandatabase

Kunngjøringsbase Mulig målbilde: En sentral base der alle kunngjøringer av planarbeid er samlet og skal sikre god oversikt og enklere varsling av de som kan bli involvert Hva må løses? Utredning av konseptet «Kunngjøringsbase» Teknisk spesifikasjon Tjenester for varsling Beskrive nytte og gevinster Lovhjemmel og øvrige instrukser må vurderes Veiledning og informasjon til brukere Forslagstillere av plan private, kommunen mfl Brukere av informasjonen offentlige, private, næringslivet

Årshjul Plandataforum

Møtesyklus Fast møte - Februar Ved behov - Mai Fast møte - September Åpent møte - november? Øvrige møter ut i fra behov Arbeidsgruppemøter Ved aktuelle saker aktuelt for hele forumet

Møteplan 2017 Januar møte mellom Kartverket og KMD 31. Januar møte i Plandataforum Møte i Samordningsgruppen 14.-15. mars 11. mai