PLAN. Vedlikeholdsmøte 2017

Transkript

1 PLAN Vedlikeholdsmøte 2017

2 Innhold Plansatsing i 2016 Geosynkronisering Høringsbase Diverse

3 Plansatsing 2016 I Statsbudsjettet for 2016 ble Kartverket gitt en engangsbevilgning på 10 millioner kroner for digitalisering av plandata. Målet var å få flere fulldigitale kommunale planregistre. Bakgrunn: Plan- og bygningsloven (pbl.) 2-2 stiller krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister. Fulgt opp i kart- og planforskriften 12. Mål: Prosjektet skulle sikre digitalisering og vektorisering av analoge (papirbaserte) arealplaner, heving av kvaliteten på eldre digitale planer, samt sammenstilling av alle vedtatte planer i sømløst datalag. Plandataene skulle gjøres tilgjengelig i de kommunale planregistrene og som nasjonale tjenester for visning og nedlasting via nasjonal planportal.

4 Plansatsing 2016 Fordel for kommunene: o Kommunene vil få full oversikt over sine gjeldende arealplaner, noe som gir en enklere og mer kostnadseffektiv saksbehandling og drift. o Kommunene vil kunne gi bedre service, og tilby bedre tilgjengelighet til plandatene for innbyggere, kommunens egne ansatte, private forslagsstillere og andre aktuelle brukere. Fordel for Norge digitalt/fdv-parter: o Nasjonal planportal vil få et rikere tilfang av plandata fra kommunene og Norge digitalt/fdv-parter vil få tilgang til en mer oppdatert nasjonal planportal. o Det sikres tilgang til mer komplette og oppdaterte plandata gjennom nasjonale tjenester som forenkler videre bruk og integrasjon i brukerløsninger. o Gir økt nytte- og effektivitetsgevinster for partene.

5 Plansatsing 2016 Fordel for digitalisering av offentlig sektor: o Digitale planregistre er et viktig grunnlag for arbeidet med automatisert byggesaksbehandling og digitale planprosesser. o Digitale planregister med velfungerende synkroniseringsmekanismer vil sikre effektiv dataflyt og bidra til mer automatisert rapportering (for eksempel KOSTRA). Arbeidet med arealstatistikk vil kunne forenkles. o Digitale planregistre gir grunnlag for etablering av digital plandialog med kommunens innbyggere, private og offentlige aktører.

6 Plansatsing 2016 Økonomi o Ettårig bevilgning på 10 millioner. Fordeling vist under. o Ikke overførbar til Midlene skal i sin helhet benyttes i regnskapsåret o Dekke inntil 50% av tjenestekjøp.

7 Plansatsing 2016 Tjenestekjøp - rammeavtale o Avtale inngått mellom Kartverket og 3 leverandører som hadde til formål å fastsette vilkårene for de kontraktene o Tidsbesparende å hente inn konsulent med rett kompetanse og ressurser o Avrop (sentralt) og oppdragsavtaler (lokalt)

8 Kommuneplaner

9 Reguleringsplaner

10

11 Status, kommuner ble med i prosjektet o 66 nye kommuner leverer fulldigtale plandata til sentral planbase o 92 kommuner øker fullstendigheten eller kvaliteten på fulldigitale planbase o 14 geosynkroniseres «Friske midler viktigst årsak til suksess»

12 Suksess kriterier 10 mill. friske midler Tilskudd var helt nødvendig for mange kommuner for å greie oppgaven økonomisk For noen kommuner - for å få politisk vilje til å prioritere oppgaven Muliggjort prosjekt organisering som ga trykk på arbeidet, i svake regioner egen prosjektleder/engasjement til støtte Midler i utgangspunktet ikke overførbare Når målene på kortere tid arbeidet prioritert opp i kommuner Rammeavtale Forenklet og effektivisert innkjøpsarbeidet og oppfølging av kontrakter mot leverandører spesielt for kommunene Felles stort innkjøp gitt gode priser fra leverandørene

13 Utfordringer i prosjektet og for videre arbeide Tidspunkt for å kunne meddele oppstart sent, vår 2016 Utfordring at endelig avklaring om midler først kom etter at kommunene har budsjettert og prioritert bruk av midler for året omprioriteringer må gjøres førte til sen oppstart. Midler ikke overførbare Utfordrende i forhold til punktet over Mangel på ressurser/kompetanse og kapasitet i mange kommuner Det krevdes mye hjelp og støtte fra KVs side. Leverandører arbeidet uten manus. Planfaglige spørsmål fra kommunen hvem skulle veilede? Hvordan skal man klare vedlikeholde videre? Uten videre tilskudd, mange kommuner vil ikke klare å levere fullstendige og oppdaterte data i framtida. Regionsamarbeid vanskelig å få til i enkelte regioner Må være minst en kommune i en region som har kompetanse og kapasitet til å støtte de andre. Regionsamarbeid vil bli en viktig faktor for å klare vedlikeholdet videre

14 Status for MR 2012

15 Status for MR 2017

16 Status for MR Reguleringsplan (omriss) % 80% 60% 40% 20% 0% 100% 80% 60% 40% 20% 0% 100% 92% 67% 40% leveranse per kommunesamnarbeid (% per komsamarbeid) Reguleringsplan (omriss) % 100% 100% 100% 58% leveranse per kommunesamarbeid (% per komsamarbeid) ekom sunnmøre sunnmørskart romsdalskart mørekart orkide

17 Plansatsing 2016 MR Januar 2016 infobrev til kommunene om satsing Februar kommuner har søkt o Norddal ca. 65 planer skal fulldigitaliseres, søkt om ,- o Stordal ca. 40 planer skal fulldigitaliseres, søkt om ,- o Sykkylven- ca. 150 planer omriss, delvis fulldigitalisering, Søkt om ,- Juli til desember 2016 realisering av prosjektet, løpende dialog med KV, kvalitetssjekk fra KV o 1 kommune via rammeavtalen o 2 kommuner via egne avtaler med leverandør Desember 2016 sluttkontroll, fakturering mot KV

18 Plansatsing 2016 MR Erfaringer rammeavtale mot enkeltkontrakt Enkeltkontrakt + Lett og ubyråkratisk oppstart + Muligens lavere pris + Lett på endre/oppdatere avtalen underveis - Ustabil rapportering og leveranse - Feilkorrektur tar tid, feil ikke akseptert som feil Rammeavtale - Tung oppstart, en del byråkrati, ta tid - Muligens høyere pris (avhengig fra tildelt leverandør) - Tungt på endre/oppdatere avtalen underveis + Stabil rapportering og leveranse, følger prosjektplan + Raskt feilkorrektur, avtalen definerer hav som er feil Føltes komfortabelt og lett å jobbe under rammeavtalen!

19 Er planbasen i kommunen klar for dig. framtida? Verktøykassa for framtida består av: e-plansak, e- plansøk, e-byggesøk, e-høringsprosesser, 3D-plan mm. Dette vil føre til forenkling av saksbehandling, økt forståelse og innsikt hos bruker/innbyggere, god kvalitet på arealstatistikk, effektiv tilgang til data osv. MEN - uten gode, komplette og oppdaterte digitale plandata i bunn vil en ikke lykkes med de nye digitale verktøyene og gevinstene vil i begrenset grad bli realisert. KV skal i 2017 jobbe med en overordnet strategi for de neste årene innen Plan

20 Virkemidler i ,5 mill. Balansemidler Plan overført fra 2016 (ny prosjekter i MR: Kristiansund, Ålesund) Friske midler?? Kommunene kan benytte rammeavtalen i 2017, selv om de ikke får tilskudd Vurdering fra KMD KMD anbefaler at gjeldende bidrag gjennom Norge-digitalt kontingenten bør trappes planmessig ned. KMD anbefaler at det på sikt ikke skal være Norge digitalt bidrag til forvaltning av plandata. Departementet begrunner dette med at krav til levering til Norge digitalt framgår av i kart- og planforskriften. Kommunene kan bare ta betalt for faktiske kostnader ved utlevering av data, offentleglova og 14 i kart- og planforskriften omtaler dette nærmere.

21 Leveransestatus 2016 reg1

22 Leveransestatus 2016 reg2

23 Leveransestatus 2016 reg3

24 Leveranse plantyper 100% 80% 60% 81% Plantyper - høst % 56% 40% 20% 28% 0% 100% 80% 60% 100% Hva er mulig? 83% 56% 40% 20% 0% leveranse per plantyp (% av alle kommuner) 28% REG 1 REG 2 KOM 2 KOMdel 2

25 Geosynkronisering av plandata Geosynkronisering av plandata er automatisk overføring av vektordata fra originalen i kommunen til en synkronisert kopi hos Kartverket. Det er kun de geografiske dataene som synkroniseres, ikke plandokumenter og annen dokumentasjon eller annen informasjon som ligger i kommunens planregister.

26 Brukerundersøkelse: Krever arbeidet at plandataene er ferske eller er det tilstrekkelig med reguleringsplandata som oppdateres 1-2 ganger årlig? Spørreundersøkelse rund Norge digitalparter, 2016

27 Geosynkronisering av plandata Løsninger Det er 3 systemleverandører som utvikler løsninger for geosynkronisering (Norkart, Norconsult og Geodata). De to første har ferdige løsninger som er implementert i noen kommuner og Geodata antar å ha en løsning klar sommeren Løsningene bygger på ett felles samarbeidsprosjekt mellom systemleverandørene, der det først ble etablert en ny standard (Geosynkroniseringsstandarden), for deretter å utvikle en felleskomponent for geosynkronisering. Norconsult valgte å implementere denne felleskomponenten i sin Geosynk-løsning, mens Norkart benytter sin synk-løsning i QMS. I Kartverket har vi begge løsningene. Det er satt opp abonnenter mot kommunenes tilbydere både med QMS og felleskomponent.

28 Geosynkronisering av plandata Status

29 Geosynkronisering av plandata Plan videre KV vil gå videre med nye kommuner. Det forventes at dette skjer i april. Kartverket vil prioritere storkommunene først (200) Det er i disse kommunene det skjer mest og som vil være mest interessante for Norge digitalt parter. I tillegg til storkommunene vil kommuner som har orden i planregisteret sitt og som er ivrige på å starte opp bli prioritert. For kommunene (Norkart-kommuner så langt) vil sannsynligvis installering av geosynkronisering være ønskelig å samkjøre med innføringen av SFKB (KV er positiv ti dette).

30 Geosynkronisering av plandata Aktuelle kommuner Kommune Fylke Kommune-navn Antall innb pr Antall Matrenhet Antall hovedbygg totalt Anslått befolkn. vekst Klar ? 1504 MR Ålesund , MR Molde , MR Kristiansund , MR Ørsta ,6 x 1548 MR Fræna , MR Haram , MR Rauma , MR Herøy , MR Volda ,9 x 1566 MR Surnadal , MR Vestnes , MR Sykkylven , MR Giske , MR Sula , MR Sunndal , MR Ulstein ,0 x

31 Geosynkronisering av plandata Økonomi Kostnaden for kommunene for innføring av geosynkronisering av plandata er ikke kjent for Kartverket. Det virker som plandata tilbyderen blir en egen modul som systemleverandørene tenker å ta egen lisens for. Da blir det en anskaffelseskostnad og en vedlikeholdslisens. Kommunene MÅ be om et tilbud fra sin (eller flere!) leverandør. I Norge digitalt jobbes det med den økonomiske modellen for plandata. Kommunene har fått betalt for tilgjengeliggjøring av sine plandata til Norge digitalt. Dette skal dekke tilleggskostnader knyttet til deling av data, der programvare for synkronisering er en del av dette.

32 Høringsbase? Flere fylker har innført høringsbase (Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag,..) Hva gjør vi i Møre og Romsdal?

33 Ville det være nyttig for virksomheten at det blir opprettet en samordnet, nasjonal løsning for planer på høring (planforslag) gjennom Norge digitalt? Spørreundersøkelse rund Norge digitalparter, 2016

34 Kvalitetssikring av arealplaner etter plan- og bygningsloven Snart sender FM et tilbud til kommunene om kvalitetskontroll av alle arealplaner i fbm offentlig ettersyn o Bidra til fremstilling av plan i gjeldende SOSIstandard o Sikrer økt gjenkjennelighet og enhetlig forståelse av plankart

35 Kvalitetssikring av arealplaner etter plan- og bygningsloven Snart sender FM et tilbud til kommunene om kvalitetskontroll av alle arealplaner i fbm offentlig ettersyn o Bidra til fremstilling av plan i gjeldende SOSIstandard o Sikrer økt gjenkjennelighet og enhetlig forståelse av plankart

36 Hva gjør kommunen? Kommunen foretar visuell kontroll av plankart og SOSI-fil før oversendelse. Kommunen sendes et eksemplar av SOSI-fil og PDF-fil til Kartverket. Ved behov for rettinger, dialog mellom kommunen og Kartverket om retting. Kommunen sender opprettet fil til Kartverket.

37 Hva gjør Kartverket? Gjennomfører teknisk kontroll av planen og melder eventuelle rettingsbehov til kommunen Kopi av kontrollrapport sendes til Fylkesmannen og Fylkeskommunen Planforslag gjøres tilgjengelig i høringsbase for saksbehandlere Planforslag slettes etter høringsfasen fra basen Hva gjør Fylkesmannen? Høringsbasen gjøres tilgjengelig på

38 START Kommunen sender plan på høring KV får sosi-fil og pdf FM får alle høringsdokumenter KV kontrollerer: iht teknisk kvalitet Likhet mellom sosi og pdf FM sender ukentlig restanseliste for høringer med frister til KV Kontroll ikke ok Sende rapport til kommunen med kopi til Fylke og FK Vurdere bistand til kommunen Ferdig Kommunen sender ny sosi-fil til KV Kontroll ok Legg inn i KV database (QMS) Kjøre batchjobb for distribusjon Sende automatisk e-post om distribusjon til GIS og melding til kommunen Ferdig Høringsfrist ute Flytter planen fra QMS til historisk base Kjører batchprosess for distribusjon Sende automatiske-post om distribusjon til GIS MÅL

39 Nytteeffekt? Effektiv teknisk kvalitetskontroll av SOSI-filer Kommunene får bedre og mer presise uttalelser til planforslagene. Forenkler utsjekken mot relevante temadata Unngår juridiske eller planfaglige uklarheter og misforståelser Samme krav og forventninger møtes av alle Konsulenter Unngå forsinkelse i saksbehandling!

40 Diverse Ny reguleringsplanveileder Kart- og planforskriften Plankurs 2017

41 Ny veileder

42 Ny veileder Det er utarbeidet en foreløpig utgave av veilederen som inneholder del I (kap. 1 og 2) og del II (kap. 3) med definisjoner og bestemmelser om saksbehandling og utarbeiding av reguleringsplaner. En komplett reguleringsplanveileder som også vil inneholde del III (om det materielle innholdet i reguleringsplaner), vil bli publisert så snart den er ferdig utarbeidet. Denne veilederen vil etter hvert erstatte Veileder om reguleringsplan som er publisert

43 Fokus på saksbehandling og prosesser!

44 Fokus på plantypene!

45 Fokus på KU og planprogram!

46

47 Høringsfrist: Høring kart- og planforskriften Det foreslås at det leveres en årsversjon av både planregister og datasettene i det offentlige kartgrunnlaget til Statens kartverk, slik at disse dataene er felles tilgjengelig for analyseformål. Dette forslås at Statens kartverk utfører den tekniske administrasjonen av de digitale forvaltningsbasene for de regionale og statlige arealplanene. Kommunene må fremdeles ha oversikt over og ta hensyn til disse planene.

48 Høringsfrist: Høring kart- og planforskriften Endring i vedleggene slå sammen I og II og tar inn all symbolbruk/kartografi til arealplankartet i forskriftenes vedlegg (fra nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister NPAD) => blir ny vedlegg I Forslag til endringer i den nye vedlegg I - nye formål nye underformål i sjøområdene og andre hovedkategorier fra sektormyndigheter og kommuner hovedtema grønnstruktur skal utvides med nye formål både på KP- og RP-nivå (overvannhåndtering!) nytt vedlegg II som inneholder arealsoner, overordnede hensyn, grenser, akser, linjer og punkt til regional plan (skal skilles fra KP i framtida)

49 Spørsmål? Sagrada Família, Barcelona, påbegynt 1882.