Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2013 5.6.2014 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2013/2014. Videre behandles nyregistreringer og bruktimport av slike kjøretøy i løpet av 2013, sammenliknet med tidligere år. I statistikken finnes oversikt over CO 2 -utslipp fra nye personbiler registrert som taxi, aldersfordeling, osv. 1
Bestanden av drosjebiler Antall kjøretøy per 31.12.2013 Totalt var 8450 kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2013/2014, en nedgang på 2,8 prosent fra forrige år. Vi ser imidlertid at det ikke er helt samsvar mellom antall kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret og antall taxiløyver i drift, men det kan se ut som det også har vært en svak nedgang i løyvetallet. Antall registrerte taxier fordeler seg på 7840 kjøretøy i personbilklassen, en nedgang på 2 prosent fra året før, og 610 kjøretøy registrert som busser, en nedgang på hele 12,2 prosent fra året før. Det ser altså ut til at trenden vi har sett de siste årene fortsetter, det blir mindre og mindre attraktivt å satse på maxitaxi. Dieselandelen blant taxier i personbilklassen er 85,5 prosent, en nedgang fra 87,4 prosent året før. Det er primært flere hybridbiler som trekker dieselandelen noe ned. Hybridbilene (eks. Toyota Prius) blir behandlet som bensinbiler i kjøretøystatistikken. Det er registrert 11 elbiler som taxi ved årsskiftet. Alder på kjøretøy Det er generelt sett relativt nye biler som benyttes som drosje. Figur 1 viser andelen drosjer i personbilklassen i kjøretøyregisteret som er yngre enn ett år, to år, osv. To av tre drosjer i personbilklassen er yngre enn tre år. Figur 1. Andelen drosjer i personbilklassen etter alder per 31.12.13. Prosent 5 år 6 % eldre enn 5 år 16 % 1 år 22 % 4 år 10 % 2 år 24 % 3 år 22 % For drosjer i minibussklassen er bildet noe annerledes. Figur 2 viser andelen minibusser i ulike aldersgrupper. Mens to av tre drosjer i personbilklassen er yngre enn tre år, gjelder dette mindre enn hver tredje minibuss. Nesten halvparten av minibussene er eldre enn fem år, mens dette gjelder for 2
kun én av seks personbiler. Minibussenes relativt høyere alder kan forklares med generelt lavere årlig kjørelengde enn personbilene, og dermed lengre levetid. Bussene er relativt dyre å kjøpe, og markedet for brukte minibusser er svakere enn for personbilene. Figur 2. Andelen drosjer i minibussklassen etter alder per 31.12.13. Prosent 1 år 7 % 2 år 10 % eldre enn 5 år 48 % 3 år 11 % 5 år 11 % 4 år 13 % Det er høyere utskiftningsalder på minibusser, og færre ønsker å satse på denne typen kjøretøy i taxinæringen. De senere år har nyanskaffelser av minibusser sunket kraftig, og dette gir også utslag i aldersfordelingen. Siden 2008 har antall minibusser blitt redusert med over 30 prosent. I samme tidsrom har andelen minibusser som er yngre enn fem år blitt redusert fra 61 prosent til 52 prosent. Fordeling på ulike bilmerker Av taxiene i personbilklassen er det Mercedes Benz som er det desidert vanligste merket. 42 prosent av personbilene er en Mercedes Benz, mens 45 prosent var det for ti år siden. Mercedes Benz og Volvo har over tid gitt de beste garantibetingelsene til drosjenæringen, og dette er trolig en årsak til at disse merkene kjøpes av mange drosjeeiere. I Figur 3 kan man se andelene av de ulike merkene i 2003 og 2013. Det er de seks bilmerkene med høyest andel i 2013 som er valgt ut. Av disse er det Skoda, Volkswagen og Toyota som har økt sin andel mest i perioden. Når det gjelder minibussene, er Merecedes-dominansen enda større. Hele 80 prosent av minibussene er av merket Mercedes Benz. Går man ti år tilbake, var det flere merker med betydelige andeler. Mercedes Benz har i denne perioden doblet andelen i bestanden av maxitaxier. Mens Volkswagen i 2003 hadde nærmere 30 prosent av minibussene i taxinæringen, er denne andelen nå redusert til rundt 3 prosent. 3
Figur 3. Merkeandeler i bestanden for taxi personbiler i 2003 og 2013. Prosent 2003 2013 Skoda 1 % VW 4 % Ford 4 % Andre 25 % Volvo 10 % Toyota 11 % Mercedes -Benz 45 % Skoda 5 % Andre 13 % Ford 5 % VW 9 % Volvo 10 % Toyota 16 % Mercedes -Benz 42 % Ulike karosserityper Figur 4 viser fordelingen mellom ulike karosserityper. I bestanden av taxier i personbilklassen er over halvparten stasjonsvogner. Figur 4. Andeler av bestanden av taxier innenfor ulike karosserityper. Prosent Kassevogn 5 % Annet 2 % Combi- Coupe 8 % SUV 7 % MPV 9 % Stasjonsvogn 52 % Sedan 17 % 4
Anskaffelser av kjøretøy til taxivirksomhet I 2013 ble det registrert 1626 nye personbiler som taxi og 236 ble bruktimportert. Det ble registrert 39 nye minibusser til bruk som taxi og bruktimportert én minibuss. Sammenlignet med 2012 var det en nedgang på 1,4 prosent i den totale anskaffelsen av taxi personbiler, mens det for minibussene var en økning på 5 prosent. Mange drosjeeiere bytter bil etter å ha hatt den i rundt tre år. Dette har sammenheng med avgiftsrefusjonstiden på nettopp tre år. Hvis det et år anskaffes mange nye biler til taxi, relativt til foregående år, er det sannsynlig at man får en ny boom tre år etter. Dersom det ikke skjer noe drastisk med avgiftspolitikken, kan vi forvente at det igjen anskaffes mange nye taxier i 2014. Andelen bruktimport av anskaffelsene av kjøretøy til bruk som taxi har vært stabilt på omtrent 11-12 prosent de siste tre årene, men med en liten økning i 2013 sammenliknet med foregående år. Det er i stor grad Mercedes Benz E-klasse som bruktimporteres. Nyregistreringer Av nye taxi personbiler registrert i 2013 var 36 prosent en Mercedes-Benz. Det er en litt høyere andel enn i 2012 (35 prosent). I figur 5 kan man se utviklingen i markedsandeler til ulike bilmerker i nybilsalget til taxinæringen. Mercedes-Benz ligger ganske stabilt på rundt 35 prosent av drosjene. Toyota har hatt en kraftig økning siden 2008, da de hadde omtrent 10 prosent, til 20 prosent i 2013. Volvo har redusert sin andel fra 2008, og synker ytterligere på statistikken i 2013. Figur 5. Utvikling i markedsandeler i nysalget av personbiler til taxi. Merker. 2008-2013. Prosent 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % Mercedes-Benz Toyota Volvo Volkswagen Skoda Ford Andre 0,00 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5
I Figur 6 kan man se utviklingen for de åtte mest kjøpte bilmodellene til taxi de siste seks år. Mercedes-Benz E-klasse var i 2013, som tidligere år, den desidert mest kjøpte taxibilen. 28 prosent av nye taxi personbiler var av denne modellen. Figur 6. Utvikling i markedsandeler i nysalget av personbiler til taxi. Modeller. 2008-2013. Prosent 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % MB E-klasse Volvo V70 Ford Mondeo MB B-klasse Toyota Avensis Toyota Prius Skoda Superb VW Touran 0,00 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Toyota Prius blir stadig mer vanlig å se med taxiskilt på taket, og modellen representerer 15 prosent av nye personbiler i 2013, som er samme nivå som i 2012. Av de øvrige mest solgte bilmodellene registrerer vi en nedgang i markedsandel. Dette skyldes dels at E-klasse hadde en kraftig vekst i 2013, dels at andre modeller enn de mest kjøpte blir mer aktuelle. 6
Motorteknologi og klimautslipp Dieselandelen blant de nye personbilene var 81 prosent i 2013, en nedgang fra tidligere år. Dette forklares i hovedsak med populariteten til hybridmodellen Prius, som i all hovedsak representerer de drosjene som ikke er dieselbiler. Andelen hybridbiler er også med på å trekke klimagassutslippene fra drosjenæringen ned, i tillegg til at forbrenningsmotorene blir stadig mer effektive. I 2013 ble det også registrert fire elbiler til bruk som taxi. Figur 6 viser utviklingen i andelen nye taxier i personbilklassen innenfor ulike intervaller for CO 2 -utslipp. Statistikken baseres på fabrikktall for CO 2 -utslipp, som vi vet kan avvike til dels mye fra faktisk utslipp. Tendensen er likevel klar. Siden 2009 er gjennomsnittsutslippet av CO 2 fra nye taxier i personbilklassen er blitt redusert med 22 prosent. I 2013 var gjennomsnittsutslippet på 138 g/km. Av de nye taxiene i 2013 hadde mer enn to av tre et utslipp på under 150 g/km, mens det i 2009 var 15 prosent under dette nivået. Andelen nye drosjer med CO 2 -utslipp over 190 g/km har blitt redusert fra 28 prosent i 2009 til 3 prosent i 2013. De nye bilene som fortsatt har såpass høyt utslipp, er primært kassevogner tilrettelagt for rullestol. Det finnes foreløpig ikke lavutslippsvarianter av biler med denne størrelsen. Figur 6. Andelen av nye taxier med CO 2-utslipp innenfor ulike intervaller, 2009-2013. Prosent 45,00 % 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 2009 2010 2011 2012 2013 5,00 % 0,00 % 0-95 96-115 116-130 131-150 151-170 171-190 >191 7
Om datagrunnlaget Norges Taxiforbund har i flere år presentert statistikk for bestand og nyregistreringer av taxikjøretøy. Statistikken er utarbeidet av Opplysningsrådet for Veitrafikken AS, på grunnlag av registreringer i kjøretøyregisteret (AUTOSYS). Grunnlaget for å skille ut taxi fra andre kjøretøy, er at registreringen er knyttet opp mot løyvetypen (bl a av hensyn til avgiftsberegningen). Statistikken vi har benyttet skiller mellom kjøretøy i personbilklasse og minibusser. Skillet mellom de to klassene går på antall seter i kjøretøyet (denne grensen på 10 seter følger internasjonal standardisering for kjøretøyklassifisering). Minibusser (opp til 17 seter) i drosjevirksomhet er knyttet opp til det Yrkestransportloven betegner som utvidet drosjeløyve. I daglig tale benyttes begrepet MaxiTaxi. Yrkestransportloven skiller mellom ordinære og reserve drosjeløyver. Reserveløyveordningen er ment å representere en ekstrakapasitet som skal bidra til avvikling av trafikktopper. Noen reserveløyver har også fått et tilknyttet løyvevilkår om at kjøretøyet skal være tilpasset for transport av funksjonshemmede (dette som alternativ til handikappløyve). For reserveløyver er det hjemmel til å sette begrensninger på driftstiden. Løyvetypen er underlagt andre avgiftsmessige bestemmelser enn de ordinære løyvene. Kjøretøyregisteret skiller ikke mellom ordinære eller reserveløyver. I praksis fokuseres det på den avgiftsmessige siden, og nyregistreringer av reserveløyver vil derfor knyttes mot andre løyvetyper ( f eks handikappløyver eller som vanlig privatbil). Reserveløyver er imidlertid gjerne bil nr 2 for en løyvehaver. Den vanlige praksis er at når det anskaffes ny bil på det ordinære løyvet, lar man den gamle gå over på reserveløyvet. I registeret blir da kjøretøyet fortsatt registrert som taxi, og kommer således med i oversikten over bestanden av drosjer. Kjøretøystatistikken for drosjer vil ikke samsvare med statistikken for løyver. Det skyldes dels en form for periodiseringsfeil ved bytte av løyver, når kjøretøy anskaffes / skiftes og lignende. Men det skyldes også de registreringsfeil som er knyttet til registrering av reserveløyvene som er nevnt foran. Hvor stor denne feilkilden er, vet vi ikke eksakt. Men i noen sammenhenger bør man være oppmerksom på dette i sin fortolkning av statistikken. I kjøretøyregisteret er kjøretøyene registrert på eiers bostedsadresse, mens løyver er knyttet opp mot løyvenes trafikkområde i løyveregistrene. Det er ikke her gjort noe forsøk på geografisk fordeling av drosjeparken ut fra kjøretøyregisteret. 8