Årsplan i matematikk 2. trinn

Like dokumenter
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Klepp kommune Tu skule

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Årsplan i matematikk 2. klasse

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Årsplan i matematikk 2. klasse

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ÅRSPLAN Laudal skole

Farnes skule - Årsplan

ÅRSPLAN MATEMATIKK - 2. TRINN - SINNES SKULE /2018

Matematikk 2.kl / 19. Lærar: Anny Skaar Myrvang. Læreverk: Matemagisk 1A, 1B + oppgåveboka 1A og 1B.

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Matematikk, barnetrinn 1-2

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Læringsmål: Eg skal kunne..

Årsplan «Matematikk»

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Årsplan «Matematikk»

Halvårsplan i matematikk, våren klasse Ferkingstad skule

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Årsplan i matematikk 1. trinn

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan «Matematikk»

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN 2018/2019 VATNE BARNESKULE Lærarar: Siv Hege Saltnes Klokset og Kristel A. Håskjold Haddal

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE,

ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016

Emnebytteplan matematikk trinn

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

1.trinn matematikk

Periodeplan. Skolens fag mål

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016

Mål Metode Læremiddel. Beskrive situasjonar matematisk, telje og finne antal. Lage tiarmengder med konkretar Teljereglar og song

Årsplan i matematikk 3.trinn

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

Halvårsplan høsten 2015

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

1.trinn matematikk

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan matematikk 3. trinn

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2016/2017 Hovudlæreverk: Multi. -Lesa av og plassera koordinatar - Føra etter reglar i kladdeboka

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Transkript:

Årsplan i matematikk 2. trinn 2015-16 Veke Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering 33-36 Tala 0-20 Telje til 100, dele opp og byggje Kunne telje til 100 mengder opp til 10, setje saman og Kunne koble tal og dele opp tiargrupper opp til 100 og læringssamtalen mengd i talområde dele tosifra tal i tiarar og einarar 0-20 rettleia lesing 37-39 Addisjon og subtraksjon med tala opp til 20 Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal Utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er. Kunne dele opp og byggje mengder opp til 10 Kunne dele eit tosifra tal i einarar og tiarar Kunne plassere tala etter storleik og på tallinje Ha kontroll på tiarvenane Kan orientere seg i teksten Kunne bruke ulike regnestrategiar Kunne bruke dei norske myntane i kjøp og sal. Kunne bruke tallinja Pugge lille pluss (lillepluss-sertifikat) Kunne seie noko om formålet med lesinga KIS: digitale ferdigheter undervisning i klassen individuelt arbeid samarbeid i par og grupper teljeøvingar spel (evt. sparegrisen) arbeid med konkretar som centikuber (har ikkje ) modellere lesestrategiar og reknestrategiar Butikkleik Uteskule Puggekort/leken Tenk fort Eigenvurdering i forhold til måla. Rettleiing i grupper/stasjonsundervisninga KIS: dig. ferdigheter vurdering Observasjon og samtale Elevsamtale Kapittelprøve

40 Statistikk Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet 42-43 Lengdemåling Brukte ei veke på statistikk og ei veke på lengdemåling. Måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata kunne telje og notere ned resultatet i eit søylediagram og deretter lese av resultatet kunne koble tal og mengder i talområde 0-20 kan lese enkle tabellar kunne måle lengder med tilpassa måleining cm eller meter kunne samtale om lengdemåling vite at vi må måle frå 0 på linjalen lage undersøingar gruppearbeid stasjonsundervisning undervisning i klassen individuelt arbeid IKT Uteskule uteskule praktisk matematikk bruke ulike måleutstyr gruppearbeid Utviklingssamtale Observasjon av samtalar og refleksjon (gruppearbeid) Kameratvurdering undervegsvurdering 44-46 Tall til 100 Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar kunne koble tal og mengder i talområde 0-100 Kunne dele opp og byggje mengder opp til 10 Kunne plassere tala etter storleik Kunne forklare omgrepa tiar og einar Kunne telje på tiarane til 100 Kunne skrive tal på utvida form stasjonsundervisning undervisning i klassen individuelt arbeid samarbeid i par og grupper teljeøvingar og teljesongar spel arbeid med konkretar som for eksempel centikuber.(har ikkje ) modellere lesestrategiar Eigenvurdering i forhold til måla. (Tommelvurdering) Rettleiing i grupper/stasjonsundervisninga

47-49 Rettleiing i grupper/stasjonsundervisninga 50-51 Addisjon og subtraksjon Symmetri Utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er. Kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar Lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg. 1-2 Tid Nemne dagar, månader og enkle klokkeslett 3-5 Dobling og halvering Kunne forklare korleis ein reknar kunne handle med mynteiningane einkrone, femmar, tiar og tjuekroning kunne skildre eigenskapar ved mønster kunne lage eigne mønster kunne namnet på alle vekedagane, og vite kva plassering dei har i veka kunne namnet på alle månadane i året i rekkjefølgje kunne lese heile timar på analog klokke Doble og halvere kunne doble kunne halvere Kjøp og salg med pengar(har skulen leike pengar?). Kasseapparat/isboks. Samtale rundt korleis ein reknar. Spel (sparegrisen m.fl.) KIS 2: rekning Digitale verktøy Fargelegging Samtale Lage biller (gips) og evt. juleaktiviteter som julekorger. Samtale Songar Arbeid med klokka Lage klokker i papptalerkner Multi si nettside Arbeid med konkreter KIS 2: rekning Eigenvurdering i forhold til måla. attendemelding Observasjon og samtale Elevsamtale Kapittelprøve Emneprøve Utviklingssamtale KIS 3: lesing

6-12 Regning til 100 Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar. 13-14 Areal Måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standariserte og standariserte måleeiningar, beskrive korleis og samtale om resultata Doble og halvvere kunne kontrollera eigen leseforståing kunne bruke tallinja til utrekningar kunne rekne med heile tiarar kunne leggje til og trekkje frå heile tiarar til eit tosifra tal kunne addere og subtrahere med tosifra tal utan tiarovergongar (fokus på einarar og tiarar) Kunne måle flater ved hjelp av å telje ruter eller andre konkretar Forstå at areal tyder flatemål Kunne samanlikne storleikar på ulike areal Song og episode frå MK-X (nrksuper) Multi si nettside KIS 3: lesing Uteskule Gruppearbeid Praktisk matematikk Digitale verktøy Arbeid med konkretar (former)

16-19 20-21 22-23 Regning Mangekantar og sirklar Utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er. Kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka Kan sei noko om korleis ein lærer og kva ein har lært. Vite forskjell på einarog tiarplass kunne addere og subtrahere med tosifra tal utan tiarovergongar (fokus på einarar og tiarar) kunne bruke tallinja til utrekningar Lille pluss og lille minus Kunne samtale om og rekne ut enkle tekstoppgåver kunne forklare kva ein sirkel, trekant, kvadrat og rektangel er vite forskjellen på kantar og hjørner Romlege former kunne forklare kva ein terning, eit prisme, ei kjegle, ei kule og ein sylinder er vite forskjellen på kantar, hjørner og sider kunne skildre eigenskapar ved formene Gruppearbeid Digitale verktøy Individuelt arbeid Spel Arbeid med konkretar KIS 4: skriving Praktisk matematikk Samtale Bygge med ulike former Kanskje koble opp mot kunst og handverk (brette esker) Tommelvurdering Observasjon av samtalar og refleksjon (gruppearbeid) Kameratvurdering attendemelding Vurdere det ferdige produktet og prosessen. KIS 4: skriving 24-25 Repetisjon - Tid??