Hei, jeg heter Chris-na Finne og arbeider på Lærerutdanningen på UiS. Du har kanskje som meg spurt deg selv om: Hvordan legge -l rebe for et godt læringsmiljø, et sånt miljø som er lib bråkete og levende, ja reb og sleb arbeidsomt? Hvordan få studentene -l å være mer ak-ve i undervisningen? Ta mer ansvar og gi og ta mer av seg selv i klasserommet? Kan andre måter å undervise på være -ngen? Og kan læring i høyere utdanning være mer krea-v? Det er også interessant å diskutere hvordan vi kan samarbeide om debe med lokale og eksterne kollega. Vi har prøvd ut undervisningsformene blandet læring og omvendt undervisning i t master emne i spesialpedagogikk. Digital kompetanse er noe som i stadig større grad eberspørres både av lærere og studenter i høyere utdanning. Disse to arbeidsformene kan være god måte når vi ønsker å utvikle metoder som forener det beste fra ordinær utdanningsmetodikk med nye digitale undervisningsformer. 1
Særlig tenker vi at potensialet i omvendt undervisning er stort. Der du ved å flybe noen av de tradisjonelle læringsak-vitetene ut av den ordinære undervisningen og på denne måten frigjøre -d og ressurser -l mer studentak-ve arbeidsformer. En sånn «hybrid» -lnærming kan gi rom for mer av student ak-vitet og det arbeidsomme læringsmiljøet. 2
En måte å gjøre debe på er at lærere introduserer utvalgte tema i korte ne#orelesninger. I disse nebvideoene kan være forskjellige, en måte er at det blir introdusert videocase av prak-ske situasjoner knybet -l pedagogisk praksis, eller ar-kkelduellen, et spill eller ren forelesning. En sånn arbeidsmåte kan kalles for omvendt undervisning 3
Studentene måbe ha seb både forelesningsvideoene og videocasene og lest pensumliberaturen før de møter i undervisning på campus. Veldig ote må de også skrive noe. 4
I nevorelesningene eller i -lknytning -l den vil det bli presentert oppgaver som studentene skal arbeide med både individuelt og i grupper frem -l neste undervisningsøkt på campus. 5
Undervisningen vil bli organisert som et gruppearbeid med en tydelig koreografi med utgangspunkt i de oppgavene og tekstene som studentene har arbeidet med Det kan også organiseres som gruppe diskusjoner på its learning eller valgfri arena (noen valgte å treffes ansikt -l ansikt andre brukte annet samskrivingsverktøy) Arbeide videre i grupper på campus Presentere sin oppgave for de andre studentene få og gi -lbakemelding av lærere og medstudenter. 6
Oppgaver hjemme og på campus med bakgrunn i læringsutbybeformuleringene og pensum tar studentene ulike roller. 7
En vik-g målseang med debe er å få nye erfaringer i det faglige arbeidet med studentene. Det blir altså en kompetanseutvikling eller en slags samlæring der lærere og studentene uborsker, prøver ut og lærer sammen. Studenten blir i debe arbeidet veldig vik-ge i forhold -l hva som fungere og hva som ikke fungerer så godt. Og vi har mange samtaler om det å lære. Lærerens rolle blir ikke tradisjonell «maestro» og student, men en mer likeverdig relasjon der lærerens rolle blir mer å legge -l reb for å s-mulere -l læring, mer enn «å byde på svar». Sam-dig ser vi at denne arbeidsformen både vil kunne ubordre og støbe studentene i skriving frem -l masteroppgaven. 8
9
10
11
12
Studentens -lbakemeldinger: De likte at det: - ble variert undervisning - nevorelesninger - samarbeid og samlæring på campus - opplevde dybdelæring - Repe-sjon - frihet - ansvar - hardt arbeid - gøy De synes at: - Noen ganger lib vanskelig å forstå helt hva som kreves av studentene - Det var vik-g med tydelig og gjennomtenkt koreografi av undervisningen. - En student særlig, var nega-v -l at det ble krevd at studentene skulle ha og kunne/ville bruke pc. 13
Det er mange meninger om digitale (hva nå digital betyr) verktøys plass i undervisningen, og jeg må si meg enig med studentene i at det er ikke en selvsagt -ng at det blir kvalitet fordi om det er digitalt. på samme måte som det ikke blir kvalitet på undervisningen fordi om du bruker et krib, eller har fin tavleskrit... 14