NVE sitt arbeid med beredskap OEDs kontaktmøte med kraftbransjen 29. oktober 2008 Agnar Aas vassdrags- og energidirektør
Det store biletet Positiv utvikling Kraftbalansen 160 140 120 100 Avbrotsstatistikken 60 Utfordringar 0 Aldring i nettet Riksrevisjonens rapport Kompetanse i selskapa Klimaendringar Samfunnet sine forventningar til stabil forsyning TWh 80 40 20 1985 0,250 0200 0,200 0,150 0,100 0,050 0,000 19888 19911 1994 1997 20000 2003 2006 ILE i promille av LE Faktisk forbruk Totalforbruk, temperaturkorrigert Faktisk produksjon Normalårsproduksjon Maks produksjon Min produksjon Varslede [ ] Ikke-varslede [ ] Totalt [ ] 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Varslede [ ] 0,044 0,043 0,045 0,040 0,050 0,038 0,043 Ikke-varslede [ ] 0,114 0,118 0,148 0,094 0,083 0,111 0,092 Totalt [ ] 0,158 0,160 0,193 0,134 0,133 0,149 0,135 2
Auka reinvesteringsbehov i overføringsnettet Estimert reinvesteringsbehov dei næraste 20 åra i regionalog sentralnettet 1700 mill kr i gjennomsnitt per år. MNOK 2 500 2 000 1 500 Gjeldande nivå 1 000 500 mill kr pr. år Estimert reinvesteringsbehov i dei næraste 20 åra i distribusjonsnettet 950 mill kr per år Gjeldande nivå Over 600 mill kr per år 500 0 Historiske investeringer i regional- og sentralnett 50 år 1944-1948 1949-1953 1954-1958 1959-1963 1964-1968 1969-1973 1974-1978 1979-1983 1984-1988 1989-1993 1994-1998 1999-2003 2004-2005 3
Investeringar i sentralnettet Gjennomsnittleg årlege investeringar (2006-kroner) 3000 2500 2000 MNOK 1500 1000 500 0 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 4 periode
Historisk avkastning 10 % 9 % Gjennomsnitt: 8,59 % 8 % 7 % Differanse: 3,56 % 6 % 5 % Gjennomsnitt: 5,03 % 4 % 3 % 2 % 1 % Rente 5 års statsobligasjoner Bransjens avkastning 5 0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006
Regulering og investering Reguleringa frå 2007 legg betre til rette for investeringar Hyppigare oppdatering av kostnadsgrunnlaget Høgare forventa avkastning (økt risikopremie) Utbetalingar ved svært langvarige avbrot KILE også ved kortvarige avbrot frå 2009 Foreslått endring frå 2009 vil fjerna tidsetterslepet for investeringar Prosjekt om finansiering av investeringar (ECON) Nettselskapa må ha eit langsiktig perspektiv Ikkje sjå seg blinde på årlege DEA-resultat og reknemodellar Bransjen samla sett vil få ei rimeleg avkasting Dei som gjer dei riktige tinga, vil bli vinnarar over tid, og dei som ikkje gjer det, vil tapa pengar og omdømme 6
Regulering av nettselskapa Den økonomiske reguleringa er ei rammeregulering Utviklinga av inntektene er knytt til heile selskapet og ikkje til enkeltoppgåver Tar ikkje mål av seg til å syte for at kvar enkelt investering kvar for seg skal oppnå ei avkastning lik NVE-renta Nettselskapa får dekt sine kostnader, avskrivingar og får ei rimeleg avkastning over tid forutset effektiv drift, utvikling og utnytting av nettet legg til grunn at lover, føresegner og konsesjonsvilkår (direkte regulering) vert følgd 7
Direkte regulering Konsesjonæren har ansvar for å følgje regelverket Energilova sitt krav om leveringsplikt Energilovforskrifta sitt krav til vedlikehald og modernisering Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om systemansvaret Beredskapsforskrifta Forskrift om elektriske anlegg Bedriftsøkonomiske lønnsemdsbetraktningar er ikkje ein akseptabel grunn til å bryte regelverket 8
NVE har styrkt tilsynsarbeidet Omlag 50 revisjonar og over 300 inspeksjonar i 2007 Monaleg auke i tilsyn med krav til Modernisering og vedlikehald Beredskap Tilsynsforum i samarbeid med DSB Tettare samarbeid, bedre systematisering av funn Alle nettnivå Samtidig tilsyn Utvida mogelegheiter for sanksjonar ved brot på regelverk 9
Aukande belastningar på nettet? Treng meir kunnskap om klimaeffektar og behov for tilpassingar Viktig å ta høgde for ising, vind, råte, ekstremnedbør, skred, kvikkleire, flaum, stormflo Mykje kompetanse om klimaspørsmål i NVE. Ei eiga klimagruppe set fokus på dette området 10
Beredskap i kraftforsyninga Regelverk med krav til Risikovurderingar, sikring, beredskapsmateriell, personell til gjenoppretting, samband, informasjonsberedskap Risiko og viktigheit Skal ta omsyn til ulike ekstraordinære hendingar Strengast krav til dei viktigaste anlegga 11
Vêret, vêret, vêret 2008 Oslofjorden Feil på kabel 2007 Nord-Salten/Steigen (uvêr) ca. 5 døgn 2006 Lofoten/Værøy & Røst (kabelbrot) fleire veker 2005 Nord-Troms/Skjervøy m.m. (uvêr) opptil fleire døgn 2003 Austlandet (orkan) opptil 3 døgn 2002 Austlandet (tordenvêr) opptil 3 døgn 1993 Midt-/Nord-Noreg (orkan) opptil 3 døgn 12 1992 Nordmøre mv. (orkan) opptil 5 døgn
Driftskontrollsystema 13
Rådgjeving g og regelverksutvikling g Styrkjer rådgjevinga og tilrettelegg for regionale og nasjonale beredskapsøvingar Skjerpar regelverket og føreskriv klårare ansvarsforhold Regelverksprosjektet KBO-prosjektet Styrkjer rollen til kraftforsyninga sine distriktssjefar Statnett får ansvar for operativ reparasjonsberedskap Beredskap i Norden Forslag til føresegn om utsetjing av tenester 14
KBO - beredskap for framtida KBO skal vidareførast og forsterkast Fokus på ekstraordinære situasjonar, også i fredstid Forslag for å styrke beredskapsarbeidet Kraftselskapa sitt ansvar for å førebu og handtere kriser Distriktsrepresentantane s ese a e sitt ansvar a som rådgjevar Styrking av Statnetts ansvar Reparasjonsberedskap Varsling og rapportering Styrking av NVEs tilsynsmyndigheit Vurdering om fleire verksemder bør underleggjast KBO, 15
Mine påminningar De driv samfunnets viktigaste infrastruktur De har klåre pliktar gjennom lover, forskrifter og konsesjonar De har eit samfunnsansvar Det løner seg ikkje å skjere ned på sikkerheits- og beredskapsarbeidet KILE, gebyr, skade på selskapet og bransjen sitt omdømme ventar 16