DSBs og NVEs regelverk - Samordnet regelverk? - Felles myndighetskrav?

Transkript

1 Temadag: HMS Bedre risikovurderinger SJA Clarion Hotel Royal Christiania DSBs og NVEs regelverk - Samordnet regelverk? - Felles myndighetskrav? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1

2 Litt historikk 1891: Landets første elektrisitetslov 1892: Landets første offentlige forskrifter for elektriske anlegg 1896: Ny elektrisitetslov 1898: Opprettelse av elektrisitetstilsynet 1921: Elektrisitetstilsynet underlagt det nyetablerte NVE 1929: Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 1969: Ny elektrisitetslov 1990: Ny energilov 1991: Elektrisitetstilsynet trukket ut av NVE som eget direktorat (Elsikkerhetsvirksomheten ble gitt en markert og uavhengig posisjon for ikke å komme under styring av energisiden eller andre fagområder på land eller maritimt.) 2

3 Hjemmelslover - virkeområde DSB: El-tilsynsloven 1 Denne lov omfatter alle elektriske anlegg og elektrisk utstyr, unntatt radiotelegraf og radiotelefon. NVE: Energiloven 1-1 Denne lov kommer til anvendelse på produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi. Loven gjelder ikke på norsk sjøterritorium. 3

4 Hjemmelslover - formål DSB: El-tilsynsloven 2 Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, drives, vedlikeholdes og kontrolleres slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. 10 Elektrisk utstyr skal være i en slik tilstand at det ved bruk ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. NVE: Energiloven 1-2 Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. 4

5 Forskrifter hjemlet i el-tilsynsloven Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg (frv) Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke) Forskrift om sikkerhet ved arbeid på og drift av elektriske anlegg (fse) Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr (femu) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) Forskrift om maritime elektriske anlegg (fme) Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier (fdle) Forskrift om elektrisk utstyr (feu) Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (fusex) Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (fhosex) Forskrift om maskiner (fm) Forskrift om medisinsk utstyr (fmu) 5

6 Elsikkerhet Elsikkerhet omfatter de faremomenter som elektrisiteten representerer i seg selv, som berøringsfare og brann, til sikkerhetsmessige forhold knyttet til bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr. 6

7 Forskrifter hjemlet i energiloven Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet Forskrift om beredskap i kraftforsyningen Sikkerhetsbestemmelser for kraftforsyningen Forskrift om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften) Forskrift om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi Forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til Energifondet (forskrift om Energifondet) Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Forskrift om planlegging og gjennomføring av rekvisisjon av kraft og tvangsmessige leveringsinnskrenkninger ved kraftrasjonering Forskrift om energiutredninger Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester nr 1065 og nr 1563 (EØS-relaterte)

8 Samordnet regelverk? El-tilsynsloven og energiloven har forskjellig formål og skal i prinsippet ikke åpne for dobbeltregulering og dobbeltbehandling De to lovene stiller imidlertid krav til de samme anleggene Kravene vil kunne være motstridene ut fra formålet Krav hjemlet i HMS-lovgivningen vil normalt gå foran 8

9 Driftssikkerhet Med utgangspunkt i el-tilsynsloven så ønsker en at feil kobles ut så raskt som mulig og at feilretting og gjeninnkobling skjer på en sikker måte. Med utgangspunkt i energiloven så ønsker en at anlegg kun kobles ut ved feil og at feilretting og gjeninnkobling skjer så hurtig som mulig. Vurderingen av en feilsituasjon og behandlingen av denne vil derfor kunne være noe forskjellig. 9

10 St.meld. Nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn Norges vassdrags- og energidirektorat utfører også oppgaver av sikkerhetsmessig art med hensyn til leveransesikkerhet i strømforsyningen og sikkerhet ved dammer og kraftstasjoner. I et etterfølgende prosjekt vil det derfor være naturlig å se på disse områdene og mulig grenseflateproblematikk og dobbeltregulering i forhold til det nye Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet og Arbeidslivstilsynet. 10

11 DSB og NVE sitt regelverksprosjekt 2008 Regelverksprosjektet påpekte i 2008 i forbindelse med evalueringen av de to direktoratenes regelverk at: det som kan komplisere, er at det finnes overlappende bestemmelser mellom forskrifter hjemlet i forskjellige lover (eksempelvis krav til vedlikehold i energilovforskriften og i forskrift om elektriske forsyningsanlegg), og at én enkelt forskrift ikke er uttømmende hva krav angår. 11

12 Riksrevisjonens dokument nr. 3:15 ( ) I dokumentet som omhandler statlig virkemiddelbruk for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet, understreker Riksrevisjonen at NVE er pålagt i forskrift å føre tilsyn med driftssikkerheten i distribusjonsnettet. Riksrevisjonen påpeker videre at NVE fører ikke selv et slikt tilsyn, og har heller ikke gjennom dialog med DSB sikret at DSBs tilsyn med tilstanden i distribusjonsnettet dekker driftsikkerhetsperspektivet på en tilfredsstillende måte. Driftssikkerhet er imidlertid ikke et begrep som benyttes i noen av regelverkene og det defineres ikke. 12

13 Difi rapport 2009:4 I rapporten Sikker levering av elektrisk kraft Grensesnittet mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat har Difi lagt til grunn at NVE i sin rolle som forvalter av ressursen elektrisk kraft også skal ivareta hensynet til forsyningssikkerhet, mens DSB som elsikkerhetsmyndighet ikke har noen direkte rolle eller ansvar i forbindelse med forsyningssikkerhet. Difi sier imidlertid ikke hva de legger i begrepet forsyningssikkerhet. 13

14 Forsyningssikkerhet? Direktiv 2003/54/EF (elektrisitetsdirektiv II) gir følgende definisjoner: - forsyning salg, herunder videresalg, av elektrisk kraft til kunder - sikkerhet både forsyningssikkerhet, leveringssikkerhet og teknisk sikkerhet Direktiv 2005/89/EF gir følgende definisjon: - elforsyningssikkerhet et elektricitetssystems evne til at forsyne slutkunderne med elektricitet i overensstemmelse med dette direktiv 14

15 Forsyningssikkerhet? Noen benytter forsyningssikkerhet som synonymt med leveringssikkerhet og hvor leveringssikkerhet er en felles betegnelse for energi- og effektsikkerhet. Med energisikkerhet menes kraftsystemets evne til, med en bestemt kvalitet, å levere ønsket mengde energi til forbrukerne. Med effektsikkerhet menes kraftsystemets evne til, med en bestemt kvalitet, å levere ønsket mengde effekt til forbrukerne. 15

16 Forsyningssikkerhet? Begrepet brukes av mange, men tillegges ulikt innhold. Ingen har så langt gitt begrepet en entydig definisjon. Forsyningssikkerheten vil påvirkes av: - Energisikkerhet/energiknapphet - Effektsikkerhet/effektknapphet - Feil i kraftsystemet - Teknisk - Driftspåkjenninger - Mennesker - Omgivelser/vær - Terror, sabotasje 16

17 Identifisering av mulig overlappende krav En prosjektgruppe med deltagere fra de to direktoratene En gjennomgang basert på en sammenligning av regelverkene Utgangspunkt i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef), energilovforskriften og systemansvarforskriften Følgende områder ble vurdert: Vedlikehold/dimensjonering Modernisering/oppgradering Reléplanlegging og relévern 17

18 Vedlikehold/dimensjonering Hvilke anlegg som skal bygges og idriftsettes Det foreligger ikke overlapp i reguleringen av hvilke anlegg som skal bygges og idriftsettes. Anlegg som ikke er i bruk Det foreligger ikke overlapp i reguleringen av hvilke anlegg som ikke er i bruk. 18

19 Vedlikehold/dimensjonering Systemkrav for drift av anlegg Det foreligger ikke overlapp i reguleringen av systemkrav for drift av anlegg. Feilanalyse og statistikk for regional- og sentralnett Det foreligger ikke egentlig overlapp i reguleringen av informasjon om driften av de enkelte anlegg, men det kan oppleves som en overlapp. 19

20 Vedlikehold/dimensjonering Vedlikeholdsaktiviteter Det foreligger ikke egentlig overlapp i reguleringen av vedlikeholdsaktiviteter på grunn av ulik målsetning, men det oppleves som en overlapp. Spesielt om skogrydding Det foreligger ikke egentlig overlapp i reguleringen av behovet for skogrydding innenfor avstandskrav på grunn av ulik målsetning, men det oppleves som en overlapp. Regulering av ryddemetode og andre miljøforhold er ikke overlappende. 20

21 Modernisering/oppgradering DSBs regelverk inneholder ikke noe generelt krav om modernisering. I hovedsak fremkommer krav til modernisering enten ved at regelendringer medfører behov for anleggsoppgradering eller ved at endrede faktiske forhold i anleggene gjør anleggsoppgradering nødvendig. NVEs regelverk inneholder et generelt krav til modernisering, jf energilovforskriften 3-5 bokstav a. Kravet er relatert til det som er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet. Det foreligger imidlertid ikke overlapp i reguleringen av modernisering. 21

22 Reléplanlegging og rélevern Det stilles krav til at anlegg skal ha blant annet relévern etter forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2-11, jf Disse bestemmelsene er rettet mot eier/driver av anlegg. Systemansvarsforskriften 20 gir Statnett som systemansvarlig adgang til å stille krav om relévern i et anlegg i regional- og sentralnettet, mens systemansvarsforskriften 21 gir Statnett tilsvarende adgang til å stille krav om systemvern i et anlegg. Begge bestemmelser innebærer at plikter rettes mot konsesjonær. 22

23 Reléplanlegging og rélevern Krav til systemvern er ikke et overlappende område. Krav til relévern i det enkelte anlegg kan imidlertid være overlappende. Dette skyldes to forhold: For det første bidrar relévern både til å beskytte liv, helse og materielle verdier og beskytte mot kortslutning med påfølgende utkobling av større områder. For det andre er utkoblingstiden for vernet resultat av en avveining mellom elsikkerhet og leveringspålitelighet. Disse fysiske sammenhenger er til stede på alle nettnivåer. Det foreligger en viss overlapp i reguleringen av relevern. 23

24 Grunnlag for tilsyn DSB og NVE skal samarbeide om DSBs obligatoriske kontrollpunkter generelle forhold DSB skal i sitt tilsyn også kontrollere forhold/anlegg NVE har bedt om i tillegg spesielle forhold for selskaper eller områder DSB skal uoppfordret sende NVE alle tilsynsrapporter og annen informasjon som genereres på grunnlag av DSBs tilsyn, for eksempel statistikk og analyser. DSB og NVE skal uoppfordret sende hverandre annen informasjon man mener har betydning for det annet direktorats rolle som henholdsvis elsikkerhetsmyndighet og forsyningssikkerhetsmyndighet. 24

25 DSBs tilsyn DSB fører tilsyn med krav gitt i eller i medhold av eltilsynsloven på alle nettnivå. Hvis DSB blir oppmerksom på forhold ved kontroll av elsikkerhetskrav som kan få betydning for forsyningssikkerhet, og som ligger utenfor DSBs ansvarsområde, skal DSB oversende denne informasjon til NVE. 25

26 NVEs tilsyn NVE fører tilsyn med krav gitt i eller i medhold av energiloven på alle nettnivå. NVE vil for anlegg på distribusjonsnivå utføre tilsyn hovedsaklig ved skrivebordstilsyn. NVE vil utføre sitt tilsyn ved blant annet å bygge på informasjon fra elsikkerhetstilsynet. I særlige tilfelle eller dersom informasjon fra elsikkerhetstilsynet gir grunn til å gjøre ytterligere undersøkelser av hensyn til forsyningssikkerheten, vil NVE selv innhente opplysninger eller foreta revisjoner eller utføre andre kontrollaktiviteter. NVE vil for anlegg i regional- og sentralnettet utføre tilsyn ved revisjoner eller utføre andre kontrollaktiviteter. NVE vil utføre sitt tilsyn blant annet ved å ta utgangspunkt i den mottatte informasjon fra elsikkerhetstilsynet. 26

27 Fremtiden EUs såkalte Eldirektiv III krever at det innføres en uavhengig energiregulator for å få mindre samrøre i energibransjen. OED forbereder et høringsnotat for forslag til lovendringer i forbindelse med energipakken, hvor spørsmålet om uavhengig regulator blir ett av temaene. Vil forslaget i St.meld. Nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn vedrørende gjennomgang av grenseflatene mot DSB og AT bli tatt opp i en slik sammenheng? 27