Dokument 3:16 ( )

Transkript

1 Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 ( )

2 Parallellrevisjon rettet mot: Olje- og energidepartementet (OED): overordnet beredskapsansvar for kraftforsyningen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): regulatormyndighet og kraftberedskapsmyndighet Statnett SF: eier 80% av det norske sentralnettet systemansvarlig selskap i Norge Tilsvarende aktører i Danmark og Finland (Sverige) 2

3 Bakgrunn Nordisk kraftsystem sentralnettet Nordisk kraftmarked Økt avhengighet / sårbarhet Hurtig reparasjon reduserte negative konsekvenser Forventninger om mer ekstremvær Behov for ressursbistand orkanen Gudrun FFI / SINTEF: tilgang på kompetent personell? 3

4 Hovedproblemstilling I hvilken grad er det lagt til rette for effektiv håndtering av reparasjonsbistand mellom de nordiske landene? Undersøkelse av i hvilken grad: risiko og bistandsbehov er vurdert i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser)? håndtering av bistand er forberedt i beredskapsplaner? håndtering er utprøvd i beredskapsøvelser? aktørene har tilgang på fungerende/uavhengig sambandssystem ved langvarige strømbrudd? 4

5 Funn Nordiske samarbeidsorganer har i liten grad hatt søkelys på reparasjonsberedskap. Nasjonale kraftberedskapsmyndigheter har hatt begrenset oppmerksomhet på utfordringer knyttet til hendelser som medfører behov for ressursbistand fra andre land Dette er verken på nasjonalt eller nordisk nivå omhandlet i avtaler, ROS-analyser eller beredskapsplaner Beredskapssamarbeidet er i stor grad basert på enkeltpersoners interesse og engasjement Riksrevisjonens vurdering: Risiko for at det nordiske samarbeidet om reparasjonsberedskap kan bli for lavt prioritert og for lite målrettet pga. manglende konkretisering av mål for samarbeidet 5

6 Funn forts. NVE, Statnett og tilsv. aktører i Norden erkjenner risiko for at det kan inntreffe ekstraordinære hendelser som gir behov for bistand av reparasjonsressurser. Fellesnordisk arbeid er igangsatt, og Statnett og tilsv. nordiske selskap har gjennomført én rundbordsøvelse Riksrevisjonens vurdering: Det er viktig at det igangsatte arbeidet får en tydeligere forankring hos ansvarlige myndigheter 6

7 Funn forts. Det er knyttet risiko til den operative håndteringen av et omfattende havari i det norske sentralnettet. Det er ikke tilstrekkelig avklart hvordan Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) kan benyttes ved hendelser i fredstid Rapport fra NVE og Statnett vedr. avklaring er sendt OED Statnett baserer krisekommunikasjonen for sitt reparasjonspersonell på ordinært kommersielt mobilnett Erfaringen fra orkanen Gudrun: mobilnettet falt bort Konsekvens: reparasjonsarbeid kan ikke utføres 7

8 Departementets svar Reparasjonsberedskap er kun et element i den samlede kraftforsyningsberedskapen, som OED har klare mål for Det finnes et omfattende nordisk samarbeid om kraftforsyning, hittil særlig knyttet til videreutviklingen av ett effektivt kraftmarked. Også stor oppmerksomhet om nordisk kraftberedskapssamarbeid Tilfredsstillende beredskap for kraftforsyningen er et nasjonalt ansvar. Ansvaret for operativ beredskap i Norge er entydig forankret hos Statnett SF Beredskapsforskriften setter krav både vedr. tilgang på kompetent personell og uavhengig sambandsutstyr Tilgang på kompetent bemanning er en utfordring også i andre europeiske land, og er ikke særegent for Norge 8

9 Hovedkonklusjon OED er overordnet ansvarlig for at underliggende virksomheter (NVE og Statnett) ivaretar sitt beredskapsansvar og har beredskapsplanverk som er oppdatert i forhold til avdekket risiko Fellesnordiske utfordringer medfører økt behov for nordiske samarbeid også om reparasjonsberedskap Kan bidra til mer effektiv ressursbruk ved fremtidige hendelser Manglende oppmerksomhet mot behovet for håndtering av bistand gir risiko for at nasjonale kraftberedskapsmyndigheter ikke vil kunne ivareta sitt beredskapsansvar tilfredsstillende ved et omfattende havari i det norske sentralnettet Mulig konsekvens: mindre effektivt reparasjonsarbeid og økte negative samfunnsmessige konsekvenser 9