Primær forebygging av psykose: er det mulig?



Like dokumenter
Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

rus og psykiatri; årsaker og effekter

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Ungdom, psykoserisiko og lave terskler

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

INSTRUMENTER FOR IDENTIFISERING AV INDIVIDER I PRODROMALFASE FOR PSYKOSE

Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen?

Er de samme tingene viktig for oss og pasientene? - En undersøkelse av subjektiv livskvalitet de første ti årene etter en førstegangspsykose

Hva har vi lært av TIPS-prosjektet?

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

TIPS - oppdagelsesteamet

Selvmordsfare ved schizofreni

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket!

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

nevropsykologi ved psykoser

Utredning av selvforstyrrelser og psykoserisiko

Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog

Utredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET. Selvforstyrrelse som kjernemarkør for pre psykotisk fase

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Symptomer fastleger støter på ved begynnende psykose

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Formidling av psykoseforståelse IIC

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Hvem er vi, hva gjør vi, styrker og suksessfaktorer, svakheter og utfordringer

Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri

Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Forebyggende behandling

22q11.2ds, psykose og behandling med metyrosin (Demser )

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Hjerneavbildning og nevropsykologi ved ultra high-risk for psykose: POPprosjektet

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Bjørn Tore Gjertsen Forskningsdirektør Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen

Omsorg i livets slutt hos personer med demens

Psykiske helseproblemer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Transkript:

Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Psykiatrisk Klinikk

plan litt om begreper internasjonale studier TOPP oppsummering

jeg er skeptisk problemet med klinisk erfaring er at den har store feilkilder... man MÅ korrigere med empiri man MÅ bruke begreper som ivaretar de som ikke konverterer er UHR et slikt?

TIPS sekundær forebygging primær forebygging TOPP prodrom VUP behandling start av psykose

Internationale Studier (et utvalg...)

EDIE Early Detection and Intervention Evaluation Manchester, UK Evaluation of the effect of cognitive therapy (n=35) vs. monthly monitoring (n=23) in preventing transition to psychosis Randomised controlled trial, 12 months monitoring (CT for 6 months) Transition rate (according to PANSS score): cognitive therapy: 6% (n=2), monitoring 22% (n=5). Effect of cognitive therapy statistically significant

PACE Personal Assessment and Crisis Evaluation Melbourne, Australia N = 104 Determine rate of transition to psychosis in a group of UHR-subjects, and identify potential predictors for the construction of a prediction rule Naturalistic, prospective and descriptive follow up-study, 12 months Non-specific intervention Transition rate 34.6% (n=36) within 12 months

FETZ Früherkennungs- und Therapiezentrum für psychotische Krisen Cologne, Germany N = 110 To determine prognostic accuracy of basic symptoms in subjects in a putative prodromal state of schizophrenia Prospective, comparative follow-up study. 110 subjects with basic symptoms at base line, 50 without No intervention offered by the study Diagnosis of schizophrenia at average follow up of 9.6 years: 49.4% (n=79) of full sample, 77 of these experienced basic symptoms at base line.

Bonn Early Recognition Study Bonn and Cologne, Germany N = 78 Determination of predictive validity of basic symptoms among psychiatric outpatients suspected to be in the prodromal phase of schizophrenia Prospective, comparative longitudinal follow-up study. 78 subjects with basic symptoms at baseline, 18 without. No intervention offered Diagnosis of schizophrenia at average follow up of 8 years: 58% (n=56) of full sample (all with basic symptoms at base line).

NAPLS North American Prodromal Longitudinal Study 8 sentre 291 SIPS-positive pasienter oppfølging 2,5 yrs

resultater genetisk syndrom; 0.7% BIPS; 2.4% APS; 96.9% 35% konversjonsrate

hva predikerer konversjon i NAPLS? genetisk risiko + nylig funksjonsfall uvanlig tankeinnhold mistenksomhet sosial dysfunksjon tidligere rusmisbruk kombinasjon av 2 eller 3 av disse variablene førte til en kraftig økning av prediktiv kraft (68-80%) sammenliknet med prodromal kriteriene alene

TOPP = tidlig oppdagelse av prepsykose 1997- pågår Midt-Sør-sektor i Rogaland fylke støttet av NARSAD (National Alliance for Research in Schizophrenia And Depression); young investigator award TK Larsen 1998

TOPP PANSS under 4 på psykose-variablene & ikke psykose alder 15-65 ingen tidligere bruk av antipsykotika vi kaller dette (APS); hypopsykose

TOPP SIPS (structured interview for prodromal symptoms) - utviklet av PRIME-gruppen ved Yale (McGlashan, Woods and Miller) 2000 baserer seg på BSABS; CAARMS etc inneholder kriterier for psykose og prepsykose TOPP arrangerer regelmessig kurs i SIPS

SIPS brief intermittent psychotic states attenuated positive prodromal symptom state genetic risk and recent deterioration ( )

Basic Symptoms forklaring vrangforest. - tankeforst. - hallusinasjoner psykose uvanlige ikkepsykotiske opplevelser irritasjon - bekymring tid

Kari CT viste svulst forgiftning vrangforestilling psykose hodepine svimmelhet irritasjon - bekymring tid

Hypopsykose svake positive symptomer er en symptomatisk tilstand beskriver en tilstand som krever behandling (om pas ønsker det) parallell til hypomani

utredning i TOPP Instrumenter SIPS/ PANSS/ SCID/ GAF Premorbid functioning, social functioning and QoL Substance abuse Family history and trauma Neurocognitive functioning Rorschach Narrative competence; the SNAPP-study (Script Log)

oppfølging i TOPP baseline; full utredning 3 mndr: SIPS, PANSS, GAF 1, 2 og 5 år; full utredning

behandling i TOPP ikke antipsykotika psykoterapi behandling av hypopsykose behandling av andre tilstander; angst, depresjon, misbruk etc rehabilitering skole/arbeid/økonomi

resultater 220 er utredet med oppdatert versjon av SIPS 40 inkludert per 1/1-09 konversjonsrate; 20% (8 pasienter)

resultater alder; 19.3 (15-33) kjønn; 56 % kvinner narkotika; 4 % misbruk & 31% bruk alkohol; 4 % misbruk suicidalitet; 27% tanker; 4% planer & 15% forsøk

PANSS.002.001 4.003 3 2 Admission 3 months 1 p1 p2 p3 p4 p5 p6 p7 a6 0 hallusinasjoner, mistenksomhet, depresjon

SIPS.002.004 3,5 3,0.002 2,5 2,0 1,5 Admission 3 months 1,0 p1 p2 p3 p4 p5 0,5 0 uvanlig tankeinnhold, perseptuelle forstyrrelser og disorg kommunikajon

SIPS.0001.003.001.01 3,5 3,0 n1 n2 n3 n4 n5.005 initiativ (n1), ideer (n5), rollefungering (n6), oppmerksomhet/fokus (d3) og søvnprobl (g1) n6 d3 g1 0,5 0 2,5 2,0 1,5 1,0 Admission 3 months dvs affetive symptomer som bedrer seg uten medisiner!

TOPP + FOKUS study on convertion to psychosis in Copenhagen and Rogaland N = 55 11 (20%) poor symptom GAF scores & more rapid decline in premorbid social functioning predicts convertion to psychosis

oppsummering NAPLS (USA); N = 291; 35% (2.5 år) PRIME (Yale); N = 60; 35% (1 år) RAP (New York); N = 51; 10% (15 mndr) PACE (Melbourne); N = 104; 35% (1 år) EDIE (Manchester); N = 58; CT; 6% TAU 22% (1 år) FETZ (Køln); N = 110; 49% (9.6 år) TOPP/FOKUS (Norway(Denmark)); N = 55; 20% (1 year)

oppsummering i TOPP ser vi klar forbedring av symptomer på hypopsykose i løpet av 1. år SIPS gir en rikere beskrivelse enn PANSS konseptualisering er et viktig emne i psykoterapien

konklusjoner det er mulig å finne pasienter i prepsykosefase SIPS er et brukbart instrument; men BSABS - EASE - CAARMS fokuserer mer på subjektive forstyrrelser konvsersjonsraten er ca 1/3 - TOPP 20% pasientene blir bedre også uten medikamenter