Mangler milliarder til infrastruktur Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur, både innenfor energi, transport, vann og avløp. Bare i kraftsektoren har Energi Norge anslått det samlede investeringsbehovet frem mot 2020 til mellom 150 og 200 milliarder kroner. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Nicolas Tourrenc Investeringsbehov: - Vi har et stort investeringsbehov. Livselskapene er en attraktiv investor og vi tror dette er en type investering som passer godt for livselskapene, sier Oluf Ulseth i Energi Norge. Mens behovene innen infrastruktur øker, forvalter livsforsikringsselskapene mer enn 1000 milliarder kroner i pensjonskapital og har et økende behov for å investere i trygge, langsiktige prosjekter. Slik regelverket er i dag er imidlertid livsforsikringsselskapenes eierskap begrenset til 15 prosent, noe både finansnæringen, kraftnæringen og finanstilsynet nå taler for å oppheve. - Vi har et stort investeringsbehov. Livselskapene er en attraktiv investor og vi tror dette er en type investering som passer godt for livselskapene. Det grunnlaget som var for denne regelen en gang på 80-tallet er borte, og utgangspunktet vårt er at dette er en regel som er unødvendig, og kan tas bort, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han representerer 280 bedrifter som produserer, distribuerer og selger strøm i Norge, og samlet står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i landet. STADIG VEKST Ifølge tall Energi Norge har presentert for Stortingets finanskomite vil samfunnets økende behov for elektrisk kraft og forsyningssikkerhet, økende utbygging av småkraft og vindkraft og teknologisk opprusting for å redusere energitap, gjøre at investeringene i regionalnett og distribusjonsnett vil komme opp i anslagsvis 80 90 milliarder kroner over de neste 10 årene, relativt sett mest i perioden fram til 2020. I tillegg kommer Statnetts investeringer som er anslått til fem-sju milliarder kroner årlig de neste ti årene. Investeringsbehovet er også en konsekvens av internasjonale forpliktelser, blant annet fornybardirektivet, som fører til omfattende investeringer 10 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 01 2015 KLP MAGASINET 11
FAKTA ENERGI NORGE Er en interesseorganisasjon for energiselskaper og representerer 280 bedrifter som produserer, distribuerer og selger strøm. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. SOLVENS II EU har samlet alle sentrale direktiver som dekker områdene livsforsikring, skadeforsikring og reassuranse samt forsikringsgrupper i ett direktiv. Solvens II-direktivet trer i kraft 1. januar 2016. De vesentligste endringene i det samlede regelverket for forsikringsselskaper er knyttet til nytt soliditetsregelverk som blant annet skal erstatte dagens solvensmarginkrav. Det nye soliditetsregelverket vil bygge på en 3-pilarstruktur tilsvarende Basel II-regelverket på bankområdet. Omfanget av disse pilarene kan kort oppsummeres som følger: Pilar 1 omfatter krav til verdivurdering av eiendeler og forsikringstekniske avsetninger, kapital og kapitalkrav. Pilar 2 inneholder regler for risikostyring og internkontroll samt tilsynsmessig kontroll og overvåkning. Pilar 3 skal sikre markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt overfor offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndighetene. «Vi som næring skal investere veldig mye penger de neste årene.» Oluf Ulseth, administrerende direktør, Energi Norge innenfor både fornybar kraftproduksjon og nettanlegg. - Vi som næring skal investere veldig mye penger de neste årene. Selskapene har jo inntjening, men vi ser at det er et stort gap mellom selskapenes evne til å finansiere og de planene som finnes for investeringer. Med disse investeringsutfordringene er det vesentlig for næringen å ha tilgang på kapital fra flere kilder, understreker Ulseth. At de fleste eiere i nettselskaper er kommuner bidrar ikke til kapital, ifølge kraftnæringen, derfor må også andre eiere også på banen. Det er gjerne slik at kommunen tar penger ut av selskapet, men investerer sjelden nytt i selskapet. Det gjør at når det oppstår et nytt, stort investeringsbehov så er spørsmålet hvilke tilgjengelig kilder en har til kapital, og hvem man ønsker å investere sammen med. Vi har hørt fra mange at de ser på livsforsikring som en interessant medinvestor. KONTROLLMEKANISMER Ulseth tror dagens eierskapsbegrensningen på 15 prosent blir for smått for store livselskaper. I Norge har vi mange mellomstore og små selskaper. 15 prosent av et ikke så stort selskap er ikke så mye. For at det skal gi mening å investere må det være en viss størrelse på dette. Dette er en attraktiv investering for eiere og kunder i livselskapene og for eiere og kunder i kraftnæringen. Det er jo derfor vi ønsker at dette regelverket skal fjernes. Nå er det til behandling på Stortinget og da burde det være en god anledning til å ta det bort. Oluf Ulseth mener livselskapene gjennom hele Solvens II-regelverket, gjør at livselskapene selv har en sterk interesse av å passe på disse pengene på en best mulig måte. - Det er et forhold mellom risiko og avkastning, og må ses i lys av nye regler for risikostyring. Det ene er å sikre en god avkastning over tid. Det andre er at hele denne loven er innføring av et nytt sett av kontrollmekanismer et nytt sikkerhetsregelverk for finansinstitusjoner som kommer fra EU. Hvis du innfører et nytt sett av sikkerhetssystemer så kan det kanskje være greit å ta bort noen av de gamle. Dette for å hindre dobbeltregulering, unødig byråkrati og unødige kostnader. TILLIT Ulseth understreker at i denne saken står både finansnæringen, kraftnæringen og finanstilsynet sammen. - Det er et sterkt signal til ansvarlige myndigheter om å oppheve eierskapsbegrensning. Spørsmålet er om myndighetene stoler på livselskapenes evne til å passe på kundenes penger. For det er kun i den situasjonen at myndighetene ikke stoler på at det øvrige regelverket er godt nok at vi trenger denne typen regelverk i tillegg. Jeg tror det var noen erfaringer fra 80-tallet som egentlig ble skrevet i denne proposisjonen. Det virker litt fremmed i dag. Jeg opplever at det har skjedd en profesjonalisering rundt kapitalforvaltningen i hele finansnæringen, og ikke minst i livselskapene som er på et helt annet plan enn det det var tidligere, påpeker Ulseth, som ikke ser noen negative konsekvenser av betydning for å øke eierandelen. - Egentlig ikke. Det viktigste hensynet som har ligget bak vurderingene av dette har vært livselskapenes evne til å passe på sine egne interesser, altså kundenes interesser. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at både regelverk, kultur og system i dag er så gode at det vil de være fint i stand til. l 12 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 01 2015 KLP MAGASINET 13
TEMA INFRASTRUKTUR KLP vil investere mer KLPs konsernsjef Sverre Thornes ønsker å plassere mer av pensjonspengene i infrastruktur. - Investeringer i infrastruktur er godt egnet for livsforsikringsselskaper som etterspør langsiktig og stabil avkastning i norske kroner fra trygge investeringer, sier Thornes. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Nicolas Tourrenc Godt egnet: - Investeringer i infrastruktur er godt egnet for livsforsikringsselskaper som etterspør langsiktig og stabil avkastning i norske kroner fra trygge investeringer, sier Sverre Thornes. KLP ønsker derfor at livsforsikringsselskapene skal få lov til å eie mer av store infrastrukturprosjekter i Norge. I januar var det høring i Stortinget vedrørende ny Finansforetakslov, der eierskapsbegrensningen ble tatt opp spesifikt av KLP. Finansdepartementet har gått inn for å opprettholde dagens eierbegrensninger på 15 prosent, mens flere partier har signalisert interesse for å lempe på disse. Også kraftnæringen og Finans Norge ønsker å endre regelverket. Saken er nå til behandling på Stortinget. Sverre Thornes understreker at dette dreier seg om forvaltning av fremtidige pensjoner for mer enn 800.000 nåværende og tidligere ansatte i offentlig sektor. - Det er vårt ansvar å forvalte disse midlene på en god og ansvarsfull måte, så enhver ny investering, også innenfor infrastruktur, blir grundig analysert for risiko og fremtidsutsikter. Vi er også klare på at andre betingelser skal være oppfylt, ikke minst en markedsriktig pris, både på aksjeinvesteringer og rente på lån, sier Thornes. BLE STOPPET KLP er inne på eiersiden og eier 15 prosent av aksjene i henholdsvis Trønderenergi «Selskapet som trenger kapital taper, vi taper, og samfunnet taper på en slik begrensning.» Sverre Thornes, om eierskapsbegrensningen på 15 prosent Nett, Tussa Kraft og i Ringeriks-Kraft. KLP har også en aksjepost i Hafslund på litt over fire prosent. Omfanget av investeringer i infrastruktur er i praksis begrenset med dagens regelverk. KLP mener at eierbegrensningene på 15 prosent er unødvendig lave, og at de bidrar til å redusere livsforsikringsselskapenes mulighet til å bidra med langsiktig finansiering til nødvendig utbygging og forbedring av kraftverk og strømnett. - Vi ønsket for et par år siden å gå inn i Trønder Energi Nett med 35 prosent på eiersiden. Finanstilsynet anbefalte godkjenning, men vi fikk avslag fra Finansdepartementet fordi det ble ansett som «forsikringsfremmed» virksomhet, sier Thornes. - Det var skuffende, og la begrensninger på hvordan vi kunne investere. Det endte med en eierandel på 15 prosent for KLP, langt lavere enn både selskapets eiere og vi ønsket, sier Thornes. - Hvorfor er det viktig å eie mer enn 15 prosent? - Det er mange små og mellomstore kraftog nettselskaper i Norge. De står foran store investeringer og trenger kapital. Nåværende eiere har i mange tilfeller ikke muligheten til å tilføre selskapene kapitalen som trengs, og søker derfor etter nye medeiere. En eierbegrensning på 15 prosent kan virke begrensende med hensyn til å kunne bidra med den nødvendige kapitalen til samfunnsviktige investeringer. KLP får heller ikke investert nok av pensjonsfondene våre slik vi ønsker. Selskapet som trenger kapital taper, vi taper, og samfunnet taper på en slik begrensning, understreker Thornes. VINN-VINN En rapport fra Rådgivende ingeniørers forening fra 2013, viste et etterslep på over 800 milliarder kroner bare i vedlikehold av infrastruktur, så behovet for kapital er stort. - Vi er en stor långiver til slike prosjekter i dag, og det vil vi fortsette med. Det er imidlertid begrenset hvor mye selskapene kan låne uten å styrke sin egenkapital. Derfor er det svært ønskelig at vi også kan få utvidet vår adgang til å være med på eiersiden. Mange av selskapene eies av norske kommuner, og de er jo store eiere også i KLP. Det er derfor naturlig at vi blir kontaktet når selskapene trenger kapital, sier Sverre Thornes. KLP vokser mye, og er i dag det største livsforsikringsselskapet i Norge med over 400 milliarder kroner i pensjonsfond. - Pensjonsfondene vi har til forvaltning har økt med 60 milliarder kroner det siste året. Vi forvalter pensjonsmidlene til de fleste kommunene, fylkene og helseforetakene, samt virksomhetene disse eier. Vi kjenner offentlig sektor godt, og vil gjerne bidra som en langsiktig og stabil eier. Det er en vinn-vinn situasjon, sier Thornes, som tror at KLP også fremover vil finne lønnsomme investeringer sammen med sine eiere. VIKTIG BIDRAG KLP har direkte utlån og obligasjoner i kraftsektoren på over 20 milliarder kroner. KLP ønsker å samarbeide med sine eiere om videreutviklingen av norsk infrastruktur, spesielt innen kraftsektoren og strømnettet. - Økte investeringer her vil også være et viktig bidrag til fornybar energi og våre felles anstrengelser for et bedre klima, sier Sverre Thornes. - KLP har interesse av å investere i eller finansiere infrastruktur innenfor våre eieres interessefelt gitt at investeringene gir trygg, langsiktig og tilfredsstillende avkastning. Det ligger det godt til rette for selv om rammene myndighetene har satt for oss virker begrensende. l FAKTA Livselskapene har behov for investeringsalternativer som kan gi en langsiktig og stabil inntjening. Investeringer i infrastruktur kan ha mange av de kvalitetene livselskapene søker: Mulighet for langsiktig stabil avkastning i norske kroner Lav kredittrisiko Tilfredsstillende avkastning i forhold til risikoen i investeringen Ulik andre investeringer vi gjør NR. 01 2015 KLP MAGASINET 15 14 KLP MAGASINET NR. 01 2015
TEMA I TALL TEMA INFRASTRUKTUR 45-75 milliarder er vedlikeholdsetterslepet på vei Fordelingen av bruttoinvesteringene i Norge i 2012 på ulike sektorer Olje 29 % Kommunenes behov Vi spurte tre kommuner: Hvilke investeringsbehov har din kommune på kort og lang sikt, og hvordan skal dette løses? 400-500 milliarder på riksveinettet 150-200 milliarderer i kraftsektoren frem mot 2022 Næring 33% Offentlig 15 % Bolig 23 % 110 1690 milliarderer i vann- og avløp. Kilde: Statens vegvesen, Energi Norge, Finans Norge millioner er det årlige investeringsbehovet i kraftsektoren de neste 20 årene. Lillehammer Lørenskog Vestre Toten CHRISTIAN FOTLAND rådmann i Lillehammer: Lillehammer kommune har vedtatt ikke å øke den samlete lånegjelden og investeringene må derfor prioriteres strengt. I 2015 står skolerehabilitering, ombygging og utvidelse av kino og kunstmuseum, samt bygging av ny kommunal legevakt øverst på listen. I årene framover er det planlagt nye boliger med heldøgnsomsorg og bofellesskap, på noe lenger sikt også flere skolerehabiliteringer og ny skole i nordre bydel, samt ny brannstasjon. Det settes av årlige rammer til asfaltering og rehabilitering av veg og andre RAGNAR CHRISTOFFERSEN rådmann i Lørenskog kommune: I Lørenskog kommune vil det i økonomiplanperioden 2015-2018 investeres for 1,2 milliarder kroner, og av dette er omtrent 300 millioner kroner selvfinansierende investeringer. Det avsettes også årlige bevilgninger til rehabiliteringer, oppgraderinger, kjøp av boliger, vei-prosjekter, IKT, VAR-prosjekter med mer. I årsbudsjettet for 2015 er det foreslått investeringer for totalt 291 millioner hvorav 47,1 millioner i VAR-prosjekter. ODD-ARNVID BOLLINGMO assisterende rådmann i Vestre Toten: infrastrukturtiltak innen samferdsel. Kommunen planlegger også omfattende utskiftning og oppgraderinger av vann- og avløpsanleggene, blant annet for å kunne takle større nedbørsmengder og flom. Lillehammer eier flere av de store idrettsanleggene som ble brukt under OL i 1994 og noen nye som er bygget til Ungdoms-OL i 2016. Dette gir oss noen ekstra utfordringer knyttet til vedlikehold og oppgraderinger, som så langt ikke er løst. De årlige avsetningene til vegtiltak er heller ikke tilstrekkelige til å møte påviste behov. Av investeringene i 2015 vil 36,8 millioner kroner finansieres ved mva.-kompensasjon, 181,9 millioner kroner ved låneopptak, 58,7 millioner kroner fra salg av eiendommer og 13,5 millioner kroner ved tilskuddsmidler. De største investeringene i økonomiplanperioden er utbyggingene på nytt boligfelt i kommunen med ny skole og barnehage. Det skal også investeres i ny turnhall og rehabilitering og påbygging av omsorgsboliger. I tillegg kommer opprustning av ventilasjon og elektrisk anlegg ved flere skoler. Vestre Toten kommune er en vekstkommune i innlandssammenheng med 13 200 innbyggere, men har en vekst under landsgjennomsnittet. På kort sikt har vi et stort investeringsbehov innenfor skolesektoren på grunn av et betydelig vedlikeholdsetterslep. Flere av skolene er ikke godkjent av arbeidstilsynet og drives i dag på dispensasjon. Det er vedtatt og under bygging ny barneskole og ny sammenslått ungdomsskole på Raufoss. På både kort og lang sikt er det behov for omfattende rehabilitering av vann- og avløpsnettet og vegnettet i kommunen. En utvikling av en attraktiv kommune skal sikre vekst og utvikling som igjen skaper økte inntekter til kommunen. Dette skal sammen med innføring av eiendomsskatt på boliger fra og med i 2014 finansiere investeringene. I tillegg må det gjøres en nedjustering av utgiftsnivået i kommunen hvis det skal være mulig å gjennomføre nødvendige investeringer gitt dagens rammevilkår i kommunesektoren. 16 KLP MAGASINET NR. 01 2015 NR. 01 2015 KLP MAGASINET 17
TEMA DUELLEN TEMA OPPSUMMERT Foto: Arbeiderpartiet MARIANNE MARTHINSEN, NESTLEDER I STORTINGETS FINANSKOMITÈ: Grunn til bekymring En grunnleggende forutsetning for kommunenes muligheter til å investere i infrastruktur i fremtiden er deres økonomiske handlingsrom. I fjor høst presenterte Norgesbarometeret en undersøkelse som gir grunn til bekymring. To av tre kommuneledere mente deres kommune ville få det vanskeligere økonomisk neste år. For Arbeiderpartiet har det derfor vært viktig å styrke kommuneøkonomien. I fjor opplevde kommunene en betydelig skattesvikt. De rødgrønne partiene på Stortinget foreslo derfor i nysalderingen før jul å kompensere for denne skattesvikten, men fikk dessverre ikke flertall for forslaget. Det ville gitt kommunene et langt bedre utgangspunkt for 2015. Arbeiderpartiet foreslo i vårt alternative budsjett for 2015 å styrke kommuneøkonomien med 2,5 milliarder kroner ut over regjeringens forslag. Når kommunene opplever skattesvikt og magre kommuneopplegg fra regjeringen, går det ut over velferdstilbudet for innbyggerne og viktige investeringer i infrastruktur blir satt på vent. Arbeiderpartiet ser også at behovet for infrastrukturinvesteringer er spesielt stort i og rundt de store byene. I vårt alternative budsjett foreslo vi derfor en ekstra milliard til kollektivsatsing i de store byene, gjennom bymiljøavtalene. Kommunene har et økende behov for investeringer i infrastruktur i fremtiden. Hvordan skal dette finansieres? «Når kommunene opplever skattesvikt og magre kommuneopplegg fra regjeringen, går det ut over velferdstilbudet for innbyggerne og viktige investeringer i infrastruktur blir satt på vent.» PER-WILLY AMUNDSEN, STATSSEKRETÆR I KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET: Helt avgjørende Effektive, sikre og miljøvennlige veier er helt avgjørende for å dekke innbyggernes behov og styrke næringslivets konkurranseevne. Investeringsbehovet vil være betydelig også i fremtiden. Kommunesektoren investerer årlig omlag 50-60 milliarder kroner i sykehjem, skoler, veier og annen infrastruktur. Samferdselssektoren står for en betydelig andel, med årlige investeringer i størrelsesorden 11-13 milliarder kroner. Kommunesektorens investeringer finansieres på ulike måter. Kommunene og fylkeskommunene kan forenklet sagt ta opp lån til investeringer i bygg og anlegg, men ikke forbrukslån. I dag finansieres omlag 60 prosent av investeringene ved lån. Kommunene og fylkeskommunene må i neste omgang dekke renter og avdrag innenfor sine årlige driftsbudsjetter. Resten finansieres av kommunenes egenkapital, statlige tilskuddsordninger som investeringstilskudd og rentekompensasjon, og i noen tilfeller avgifter fra innbyggerne. Dette hovedbildet forventes å fortsette også inn i framtiden. Regjeringen vil i tillegg forsterke satsingen på kollektivtransport i storbyene og sørge for en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, fortrinnsvis gjennom å gi statlige investeringstilskudd som dekker 50 prosent av kostnadene. Rammen i rentekompensasjonsordningen for fylkesveier videreføres, mens bompengeandelen i nye prosjekter skal reduseres. Foto: Børge Sandnes/FrP Media «Veksten i de største byene kommer til å kreve ytterligere utbygging av infrastruktur.» Pensjonskapital og infrastruktur IDAR KREUTZER er administrerende direktør i Finans Norge. Han jobber aktivt for endringer i regelverket rundt forsikringsnæringens investeringer i infrastruktur. Her gir han oss en kort oppsummering av temaet. STORT BEHOV FOR INVESTERINGER Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur knyttet til energi, transport, vann og avløp. I kraftsektoren alene har Energi Norge anslått det samlede investeringsbehovet frem mot 2022 til 150-200 milliarder kroner. Ifølge Statnett har manglende investeringer i kraftnettet ført til at grensen for belastningsøkning er nådd, og at dette sammen med nødvendige utskiftninger og fornyelser gir et gjennomsnittlig årlig investeringsbehov de neste 20 årene på 1 690 millioner kroner. Statens vegvesen har beregnet vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene alene til å ligge mellom 45 og 75 milliarder kroner. BETYDELIG PENSJONS- KAPITAL Norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser forvalter over 1250 milliarder kroner i pensjonskapital, og har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset sine langsiktige pensjonsforpliktelser. Dette forsterkes av finansielle forhold (lave renter), demografiske forhold (en aldrende befolkning) og regulatoriske forhold. KNAPPHET PÅ INVESTE- RINGSALTERNATIVER Med lav rente på obligasjoner, representerer infrastruktur et potensielt godt plasseringsalternativ for livsforsikringsselskaper, som har behov for langsiktige investeringer med moderat risiko. Slike investeringer kan ha en rekke sentrale egenskaper som livsforsikringsselskapene etterspør, herunder lang og relativt stabil avkastning i norske kroner. DYRE LØSNINGER I DAG Den offentlige debatten viser tydelig at måten man hittil har løst finansieringen av vei- og jernbaneutbygging på her til lands er uhensiktsmessig og fordyrende. STÅR KLAR MED PENGENE Antar vi at opp mot 5 prosent av livselskapenes forvaltning vil kunne investeres i langsiktig infrastruktur, så innebærer dette at norske livsforsikringsselskaper i teorien kunne investert over 50 milliarder kroner i for eksempel vei, bane og annen infrastruktur. Vi bør pragmatisk lete etter løsninger der gode krefter kan spille sammen for å løse sentrale samfunnsutfordringer. Pensjonskapital og investeringer i infrastruktur er en perfekt match for alle parter. Pensjonskapitalen får sikker og god avkastning, og samfunnet får økt sine investeringer i nødvendig infrastruktur. Vi må bare å få slippe til. Ønsker livselskaper som eiere Sju kommuner har forsøkt å selge sine aksjer i Trønderenergi Nett AS, og for å gjøre det mer attraktivt å kjøpe aksjer ønsker kraftselskapet å fjerne eierskapsbegrensningen. Olav Sem Austmo, CFO i Trønderenergi, mener det er en god match mellom livselskapenes og kraftbransjens behov. Livselskaper er langsiktige investorer med behov for å investere i eiendeler som gir relativt stabile kontantstrømmer, og energiselskaper med stor andel av infrastrukturinvesteringer og kraftproduksjon representerer en slik eiendel. - Energibransjen har store kapitalbehov innenfor sin kjernevirksomhet knyttet til nettinvesteringer og investeringer innenfor ny fornybar produksjon de neste fem til ti årene. Av disse årsakene er det meget god match mellom livselskapenes og kraftbransjens behov og det er grunnen til at vi ønsker at livselskaper skal ha større adgang til å investere i vår bransje, sier Sem Austmo BEGRENSET KAPITALTILGANG Kraftselskaper som eier vannkraftproduksjon kan maksimalt eies med en tredjedel av private investorer som følge av konsesjonsbetingelsene innenfor vannkraft. Det er imidlertid få av selskapene som har ønsket å ta inn private eiere og da må offentlige eiere stå for kapitaltilførselen til bransjen. - Norske kommuner og fylkeskommuner har lite kapital tilgjengelig for investeringer i kraftbransjen og dermed er kapitaltilgangen relativt begrenset, sier Sem Austmo. POSITIV ERFARING Siden høsten 2011 har KLP eid aksjer i Trønderenergi, noe Sem Austmo løfter frem som en positiv erfaring. - KLP har bidratt til å profesjonalisere vår virksomhetsstyring og styrearbeid. I tillegg har KLP demonstrert sin langsiktighet og vært med på de egenkapitalemisjoner nettselskapet har gjennomført knyttet til oppkjøp de senere årene. Alt i alt har KLP sin inntreden svart godt til de forventninger selskapet hadde da våre eiere åpnet opp for denne løsningen i 2011. Det er definitivt vårt inntrykk at våre kommunale eiere deler denne vurderingen, sier Sem Austmo. l 18 KLP MAGASINET NR. 01 2015 NR. 01 2015 KLP MAGASINET 19