NUES 10 år, frokostseminar 16. oktober Bærekraft som styringsparameter v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP

Transkript

1 NUES 10 år, frokostseminar 16. oktober 2014 Bærekraft som styringsparameter v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP

2 Gratulerer med dagen! Stortingsmelding 22 i 2002 «et mindre og bedre statlig eierskap» nedfelte 10 prinsipper for godt eierskap Ønsket å sikre KLPs eierinteresser og verdier på Oslo Børs, men også etablere og forbedre egen eierstyring NUES et viktig samarbeid om felles retningslinjer 2

3 KLPs virkemidler Eierskapsutøvelse Dialog og aktivt engasjement KLP ekskluderer selskaper som bryter med internasjonale normer Bærekraftige investeringer Fornybar energi og mikrofinans Rettigheter i krig og konflikt Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljøskadelig virksomhet Korrupsjon Andre etiske normer Våpen Tobakk 3

4 Hvorfor ansvarlighet og bærekraft? Fordi det er riktig Mål om langsiktig verdiskaping

5 Behov og virkemidler 6

6 KLPs bakgrunn Norges største livsforsikringsselskap, med over 320 milliarder kroner i pensjonsfond Eiet av kundene på offentlig tjenestepensjon: Kommuner, fylker, helseforetak, og virksomhetene deres Er allerede stor långiver til kommunal sektor, med 63 milliarder kroner Kommunal sektor har store investeringsutfordringer innen infrastruktur 7

7 Infrastrukturinvesteringer Kjennetegn ved infrastrukturinvesteringer Forsyner samfunnet med viktige basistjenester Kapitalkrevende De underliggende kontantstrømmer er linket til inflasjon Stabil etterspørsel etter infrastrukturtjenester Langsiktige prosjekt med lange og stabile kontantstrømmer Lav korrelasjon med andre aktiva Gode egenskaper for langsiktige investorer Stabil avkastning og lav volatilitet Porteføljediversifisering Inflasjonssikring Langsiktige forpliktelser - langsiktig pensjonssparing 8

8 Stort behov for infrastrukturinvesteringer i kommunal sektor, men begrenset finansiell handlefrihet Investeringsbehovet; - Vedlikeholdsetterslep vei; milliarder kroner - Riksveinettet; milliarder kroner - Kraftnettet; millioner kroner årlig neste 20 år - Vann- og avløp; 110 milliarder kroner - Også i bane, havner og flyplasser Kommunenes gjeld er allerede høy med ca 450 milliarder kroner, som begrenser evnen til egenfinansiering Flere ønsker finansiell partner som muliggjør ønskede investeringer 9

9 Hvorfor gjør vi ikke mer allerede? Forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning Åpnet for investeringer i infrastruktur med inntil 5 % av forsikringstekniske reserver Definisjon av «infrastruktur»: Fysiske installasjoner og anlegg Kan ikke ha gjeld Lån kun med pant i realregistrerte formuesgoder KLP kan ikke eie mer enn 15 % av «forsikringsfremmed» virksomhet Kompetanseforskrift for nettselskaper 10

10 Mange praktiske hindringer Investeringer i kraftverknett er begrenset av; - Kompetanseforskriften i konflikt med Forsikringsvirksomhetsloven for eierskap - Manglende realpantregister for lån Investeringer i veiprosjekt også utfordrende fordi; - Offentlige veier skal ligge på offentlig grunn, vanskeliggjør pant - Veiprosjekter har lån, i konflikt ved krav om gjeldfrihet ved eierskap Investeringer i vann, avløp, jernbane, skinner og telenett er også begrenset av; - Gjeld i selskap og problem med realpantregister Ny ramme for eierskap i infrastruktur blir ikke benyttet. Åpning for lån til infrastruktur er for strenge. 11

11 Hva kan vi gjøre? Jobber for et regelverk som åpner for større investeringer fra livselskap i helt nødvendige infrastrukturutvikling, som bl a rapportene Funding the future og The new climate economy peker på. Jobber for å skape nye konstellasjoner som reduserer risikoen og gir muligheter til å bidra til å bygge fornybar energi i utviklingsland bidra til det grønne skiftet og til at vi når 2-graders målet. 12

12 Oppsummering Viktig å fortsette samarbeidet om retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse også internasjonalt Dagens regelverk begrenser livselskapenes infrastrukturinvesteringer, herunder investeringer i fornybar energi Nytt Solvens 2 regelverk må ikke medta dagens detaljregulering 13

13