Fylkesmannen opprettholder Eidsberg kommunes avslag på søknad om konsesjon for erverv av gbnr XX

«MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2016/3559 422.1 NAA Vår dato: 29.06.2016 Fylkesmannen opprettholder Eidsberg kommunes avslag på søknad om konsesjon for erverv av gbnr XX Vi viser til din klage på Eidsberg kommunes vedtak av 03.02.2016 om å avslå søknad om konsesjon for erverv av gbnr XX. Fylkesmannen mottok dokumentene i saken fra Eidsberg kommune den 11.05.2016. Fylkesmannens saksbehandling har blitt noe forsinket på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet i vårt arkiv, hvor saken ble journalført først den 31.05.2016. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen opprettholder Eidsberg kommunes vedtak av 03.02.2016 i deres sak 15/3142. Vedtaket innebærer at det ikke er gitt konsesjon for erverv av gbnr XX, jf. konsesjonsloven 2 og 9. Klagen har ikke ført fram. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, noe som følger av forvaltningsloven 28 tredje ledd. Du kan lese mer om begrunnelsen for vedtaket under avsnittet «Fylkesmannens vurdering av saken» nedenfor. Du finner en oversikt over dokumentene i saken i kommunens brev til oss av 11.05.2016. Dette vedlegges her til din orientering. Vi anser at sakens dokumenter, digitale kart og bilder gir tilstrekkelig informasjon til at vi kan behandle søknaden, i tråd med forvaltningsloven (fvl) 17. Vi har derfor ikke funnet grunn til å befare eiendommen. Bakgrunnen for saken Om eiendommen og søker siterer vi fra redegjørelsen innledningsvis i kommunens vedtak av 03.02.2016: «Eidsberg kommune har mottatt søknad fra NN, om konsesjon for Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks 325 1502 Moss Sentralbord: 69 24 70 00 Faks: 69 24 70 01 Org.nr 974 760 460 E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/ostfold

erverv av landbrukseiendommen Z, gnr. 144, bnr. 3. Selgere er NNN. Kjøpesummen er kr 3.000.000,- for den faste eiendommen. Saksutredning: Beliggenhet: Eiendommen Z, XX, ligger i Trømborg, på grensen mot Rakkestad kommune. Eiendommen består kun av jord- og skogarealer, da tunet tidligere er fradelt med det formål å selge resten av eiendommen som tilleggsareal til annen landbrukseiendom, delegert sak 15/566, datert 29. juni 2015. Gården ligger i et landbruksområde. Arealer: I følge NIJOS eiendomsregister har eiendommen følgende arealressurser: Gnr/Bnr Full- Overfl. Innm. Prod. Annen Rest- Totalt dyrka dyrka beite skog mark areal XX 212,5 0 12,0 111,7 5,5 341,7 Søker: Konsesjonssøker er NN. Søker skriver i sin konsesjonssøknad at han erverver eiendommen med tanke på å slå den sammen med eiendommen X, gnr. YY, i Rakkestad. Denne eiendommen har han odel på og planer om å overta på sikt. De to eiendommene drives i dag som en enhet, og det er vedlagt leieavtale som gjelder fram til X overdras. Det foreligger ikke ordinær kjøpekontrakt, kun en kortfattet avtale om overdragelse av eiendommen. Avtalen inneholder ingen forbehold om at kjøper får konsesjon på eiendommen.» Kommunen avslo søknaden ved vedtak av 03.02.2016. Vedtaket er i hovedsak begrunnet med at: Å gi konsesjon til gbnr XX som en egen driftsenhet gir ikke en driftsmessig god løsning. Forutsetningen for at kommunen godkjente fradeling av gbnr XX var at den skulle selges som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Arealressursene sikres ikke slik det er ønskelig ved å gi konsesjon til en eiendom og driftsenhet uten bygningsmasse. En løsning basert på en intensjon om å overta naboeiendommen X på sikt ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Kjøpesummen på kr 3.000.000 kan godkjennes dersom eiendommen erverves som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Kommunen har angitt normal avkastningsverdi på kr 8.000 per dekar, og at ved kjøp av tilleggsjord kan det tillegges 50 % på avkastningsverdien, noe som vil gi en jordverdi her på totalt kr 2.550.000. Skogsverdi er anslått å være i størrelsesorden kr 300.000. Du påklaget vedtaket i brev av 25.02.2016. I klagen framhever du at: Det er i praksis feil at eiendommen ikke erverves som tilleggsareal til annen landbrukseiendom, da den vil bli drevet som tilleggsareal til X gbnr 19/1 fram til du overtar denne på odelsrett. Det er per i dag dine foreldre som eier og driver X og leier arealet på Z. Det foreligger dessuten en forkjøpsrett på Z for eier av X. Du er villig til å avhende Z om overdragelsen av X ikke finner sted. Du representerer den framtidige generasjonen, og har kjøpt Z før overdragelse av X. 2

Ved å kjøpe Z nå slipper man dobbelt tinglysningsgebyr, det etableres et godt samarbeid med nåværende generasjon og man slipper en meget stor gjeldsbyrde på kort tid. Vedtaket er i strid med regjeringens mål om effektiv og økt matproduksjon og fokus på å rekruttere unge bønder. Det bør være lik behandling av denne saken som en lignende sak i Askim kommune gbnr 23/3. I den saken hadde erverver ingen landbrukseiendom fra før og fikk konsesjon. I klagen ber du dessuten om å få en reduksjon i kommunens behandlingsgebyr fordi kommunen har brukt så lang tid før avgjørelse ble tatt, uten å opplyse om at det ville ta lang tid. Kommunens miljø- og teknikkutvalg behandlet klagen den 03.05.2016 og opprettholdt vedtaket i sak 16/33. I tillegg til å fastholde argumentasjonen fra vedtaket, ble det trukket fram at: Om kommunen hadde fått en søknad om fradeling av Z basert på at jord- og skogarealet skulle selges som egen driftsenhet, ville hele delingssaken stilt seg annerledes. Dette ville ha vært en sak av prinsipiell karakter som de ikke kunne ha innvilget administrativt. En selvstendig driftsenhet innebærer at det ligger muligheter innenfor regelverket for produksjonstilskudd og husdyrkonsesjon som ikke er i tråd med ønsket landbrukspolitikk. Det fins muligheter hvor man skal overta en stor landbrukseiendom, for gradvis overtakelse. Med «framtidige generasjoners behov» menes etter konsesjonsloven at ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas for framtida. Personlig økonomi har lite med langsiktige eiendomsforhold og arealressurser å gjøre. Argumentet om forskjellsbehandling mellom kommunene er ikke relevant i denne saken. Saken i Askim, som er fra 2012, gjaldt kjøp av skogsareal for derved å kunne opprette en driftsenhet der kjøper ønsket å bygge et fjørfehus. Den saken er ikke sammenlignbar med din sak, men ser heller ikke ut til å være i tråd med ønsket landbrukspolitikk, verken lokalt eller nasjonalt. Det lokale selvstyret innebærer dessuten at man må forvente at saker vurderes ulikt og i tråd med lokale planer og føringer. Om saksbehandlingstiden opplyser kommunen at de ikke skrev brev om dette, men at det ble sagt i møte med deg i kommunen, noe som ifølge deg var helt uproblematisk. At saken var utfordrende ble også tatt opp i e-post 07.01.2016. Det var derfor åpenbart unødvendig å sende et særskilt brev om dette. Kommunen oversendte deretter saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vi refererer ikke ytterligere fra sakens dokumenter, kommunens vurderinger eller dine anførsler, da vi forutsetter at disse er kjent. Fylkesmannens vurdering av saken Fylkesmannens kompetanse som klageorgan og hensynet til det kommunale selvstyret Som klageinstans kan Fylkesmannen prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter du kommer med i klagen, og vi kan også ta 3

opp andre forhold, i tråd med fvl. 34 annet ledd. Fylkesmannen kan treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve kommunens vedtak og sende saken tilbake til kommunen for helt eller delvis ny behandling, jf. 34 siste ledd. Fylkesmannen skal som statlig klageorgan legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. Fritt skjønn er den avveining man gjør når loven gir rom for ulike løsninger eller ulike avveininger av hensyn, dvs. der forvaltningen har et visst spillerom for ulike løsninger som alle er innenfor loven. Forvaltningsloven 34 gir ikke nærmere holdepunkter for hvor tungt hensynet til det kommunale selvstyre skal veie. Ordlyden legger opp til en relativ tilnærming, hvor vektleggingen av dette hensynet vil variere avhengig av saksområde og konkrete forhold i den enkelte saken. I Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-2103 «Retningslinjer for klagebehandling», har departementet uttalt at i saker som behandles etter konsesjonsloven og jordloven skal hensynet til det kommunale selvstyre tillegges vekt, men at de nasjonale hensynene, blant annet til kostnadseffektiv bruksstruktur og vern om produksjonsarealer, vil ha størst betydning. Konsesjon rettslig utgangspunkt Ervervet omfattes som utgangspunkt av konsesjonsplikten i konsesjonsloven 2. Ervervet faller ikke inn under noen av unntakene fra konsesjonsplikt i konsesjonslovens kapittel 3. Det faller heller ikke inn under noen av unntakene som fremgår av forskrift av 8. desember 2003 om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrka jord. Ervervet er derfor konsesjonspliktig, jf. lovens 2. Om en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke beror på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå, jf. Landbruks- og matdepartementets rundskriv om konsesjon og boplikt, M- 2/2009, pkt. 8.1. Ved vurderingen av om konsesjon skal gis, skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes opp mot hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. konsesjonsloven 1. Når det gjelder landbrukseiendommer særskilt, følger vurderingstemaet for konsesjonssøknaden av konsesjonsloven 9 første ledd. Der står det at: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Innledende om vurderingene i denne saken Kommunen har funnet at ervervet ikke gir en driftsmessig god løsning og at hensynet til helhetlig ressursforvaltning ikke ivaretas, og har derfor avslått din søknad om konsesjon. De har ikke lagt avgjørende vekt på den avtalte prisen, bosettingshensynet eller om du er skikket til å drive eiendommen. Fylkesmannen er enig i kommunens tilnærming, og vil derfor avslutningsvis kun kort kommentere disse andre momentene i konsesjonsloven 9. Medfører ervervet en driftsmessig god løsning? 4

Som det er formulert i rundskriv M-2/2009 pkt. 8.2.5, er det et formål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer ifølge rundskrivet blant annet at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. At den aktuelle eiendommen legges til en annen eiendom som tilleggsareal er framhevet av kommunen som en god driftsmessig løsning i denne saken, og vi er enige i kommunens syn på dette. Vi er videre enig med kommunen at det ikke tilstrekkelig at Z i praksis blir drevet som tilleggsareal til naboeiendommen X. Om den husløse eiendommen blir en egen driftsenhet, er dette i strid med føringer som er gitt i forbindelse med endringer i konsesjonsloven og jordloven, samt i etterfølgende praksis i konsesjonssaker. I klagen framholder du at du er villig til å avhende Z dersom overdragelsen av X til deg ikke finner sted. En slik løsning er etter vårt syn ikke hensiktsmessig. Du viser til en forkjøpsrett for eieren av X. Dette sikrer ikke at det faktisk vil bli noen sammenføyning av eiendommene. Kommunen gjorde en grundig vurdering av spørsmålet i den forutgående delingssaken etter jordloven 12. I vedtaket fra 30.06.2015 var det en forutsetning for at kommunen tillot deling at arealet skulle selges som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. I konsesjonssaken viser kommunen til dette momentet som vesentlig. Fylkesmannen anser at historikken knyttet til delingssaken er et ytterligere moment som taler mot å gi konsesjon til deg. Vurdering av hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes eier- og bruksforhold som fører til at ressursene på eiendommen i størst mulig grad kan ivareta fremtidige generasjoners behov, noe som er beskrevet i lovforarbeidene til lovendringen i 2009, i Ot.prp. nr. 44 (2008-2009) s 132. Hensynet tar sikte på at eiendommens utnyttelsesevne skal ivaretas. Om ressursforvaltningen er helhetlig, må ses i lys av jordlovens formålsbestemmelse. Du framhever at du er «den framtidige generasjonen», og for deg vil det lønne seg å erverve og få konsesjon på Z nå. Hensynet til hva som vil lønne seg for konsesjonssøker har svært begrenset vekt i denne vurderingen. For øvrig kan vi ikke se at et godt samarbeid med nåværende generasjon avhenger av at du får konsesjon på eiendommen. Å få effektiv og økt matproduksjon er nasjonale mål. Eiendomsforholdene for landbrukseiendommene har betydning i denne sammenheng. En løsning hvor Z opprettes som selvstendig driftsenhet vil ikke gi den nødvendige trygget for framtidas matproduksjon, selv om intensjonene dine for framtidig drift er gode. I kommunens saksframlegg hvor din klage vurderes, viser kommunen til at en selvstendig driftsenhet innebærer at det ligger muligheter innenfor regelverket for produksjonstilskudd og husdyrkonsesjon som ikke er i tråd med en ønsket landbrukspolitikk. Fylkesmannen er enig i dette. Husdyrkonsesjonsregelverket er basert på at det som hovedregel ikke skal tillates produksjoner utover visse lovfestede grenser innenfor en driftsenhet. Ved først å tillate en ny driftsenhet, og åpne for en senere sammenføyning med annen eiendom, vil det kunne oppstå uheldige situasjoner her. De øvrige momentene i konsesjonsloven 9 første ledd Skikkethet: Vi kan ikke se at dette momentet taler for å nekte konsesjon. Bosettingshensynet: Dette er ikke et relevant moment i denne saken. 5

Pris: Kjøpesummen er på kr 3.000.000. Kommunen har gjort en vurdering av eiendommens verdi, og vurdert at denne ikke er til hinder for en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. De har lagt inn som forutsetning at eiendommen kjøpes som tilleggsjord, og at det derfor kan legges til 50 % av avkastningsverdien. Fylkesmannen bemerker at eiendommen kjøpes som egen driftsenhet og derfor ikke som tilleggsjord. Vi har ikke funnet grunn til å problematisere prisspørsmålet nærmere, da konsesjon uansett ikke kan godkjennes fordi ervervet ikke innebærer en driftsmessig god løsning og ikke ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonssak i Askim Du anser at det bør være lik behandling av denne saken og en spesifikk sak i Askim, hvor det ble gitt konsesjon. Eidsberg kommune opplyser i forbindelse med klagebehandlingen at de har funnet fram til saken fra Askim. Den saken var fra 2012 og gjaldt kjøp av skogsareal for derved å kunne opprette en driftsenhet der kjøper ønsket å bygge et fjørfehus. Vi har ingen bemerkninger til Eidsberg kommunes vurdering av at denne andre saken er annerledes enn din sak og at de har «i noen saker gitt avslag på søknader om oppretting av driftsenheter med husdyrhold uten at det er arealressurser (jord) som hører til enheten, nettopp fordi man ønsker å styrke det eksisterende landbruk og de eksisterende eiendommer.» Vi finner for øvrig ikke grunn til å vurdere her om vedtaket fra Askim 2012 er i tråd med gjeldende rett. Som det framgår ovenfor, slutter vi oss til kommunens vurdering i din sak. Det kommunale selvstyret Som beskrevet tidligere, har det kommunale selvstyret som utgangspunkt mindre betydning enn de nasjonale hensynene i konsesjonssaker som gjelder landbrukseiendommer. Kommunens vedtak bygger etter vår vurdering på saklige hensyn. Kommunen har trukket fram nasjonale hensyn som står sterkt på dette området. For øvrig har vi lagt en viss vekt på det kommunale selvstyret i vår vurdering av om konsesjon bør gis i denne saken. Konklusjon Fylkesmannen har kommet til at klagen ikke kan føre fram. Vi har ikke funnet grunnlag for å sette til side Eidsberg kommunes vurderinger og konklusjon i vedtak av 03.02.2016 i deres sak 15/3142 og i vedtaket av 03.05.2016 i deres sak 16/33. Ved vurderingen har vi lagt særlig vekt på at dersom konsesjon gis til deg vil eiendommen med gbnr XX være en selvstendig driftsenhet, noe som ikke er en driftsmessig god løsning og som ikke ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, jf. konsesjonsloven 2 og 9. Det følger av konsesjonsloven 18 at kommunen kan fastsette en frist på tre måneder for erververen til å sørge for at overdragelsen blir omgjort, eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Fylkesmannen ber kommunen følge opp dette. Krav om reduksjon av gebyret I klagen framholder du at kommunen har brukt lengre tid enn 3 uker på å behandle saken, og at du ikke har fått opplysning om at det vil ta lengre tid. På grunn av dette forventer du en reduksjon i gebyret. 6

Kommunen opplyser at du fikk informasjon i møte med kommunen i forbindelse med at søknaden ble levert, om at det ville «kunne drøye noe utover vanlig saksbehandlingstid». At saken var utfordrende for kommunen ble dessuten tatt opp i e-post 07.01.2016. Forvaltningsloven 11 a pålegger forvaltningsorganet visse plikter med hensyn til å gi foreløpig svar dersom det vil ta lang tid før en henvendelse kan besvares. Ut fra det vi har fått opplyst, anser vi ikke at kommunen kan bebreides for ikke å ha gitt deg tilstrekkelig foreløpig svar i henhold til fvl 11 a. En overtredelse av fvl 11 a om foreløpig svar medfører uansett ikke krav på reduksjon i gebyr du er pålagt å betale til forvaltningsorganet. Fylkesmannen ser derfor ingen grunn til å redusere gebyret i saken. Med hilsen Kjersti Stenrød e.f. fungerende landbruksdirektør Nanna Aaby seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Eidsberg kommune, næring og utvikling Ordfører Voldensv. 1 1850 Mysen 7