Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016
Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold
Meldingens innhold Grunnlaget for politikken: Behovet for en stortingsmelding - nasjonale og internasjonale mål (kap. 1) Tilstand og påvirkninger i norsk natur (kap. 2) Norsk måloppnåelse av Aichimålene i dag (kap. 3) Regjeringens politikk for naturmangfold: Drivkrefter og rammebetingelser det globale perspektivet (kap. 4) Bærekraftig bruk og god tilstand i økosystemene (kap. 5) Å ta vare på truet natur (kap. 6) Representativ bevaring av norsk natur (kap. 7) Bedre kunnskap om naturmangfold (kap. 8) Lokale og regionale myndigheters ansvar (kap. 9) Økonomiske og administrative konsekvenser (kap. 10) 22.02.2016 3
Bærekraftig bruk og god tilstand (kapittel 5) Uenighet om tilstand skaper uenighet om mål Uenighet om mål skaper uenighet om tiltak Regjeringen vil: Sette i gang et arbeid med å klargjøre hva som menes med god økologisk tilstand, basert på vitenskapelige og etterprøvbare kriterier. Innen utgangen av 2017 fastsette mål for hvilken tilstand som skal opprettholdes eller oppnås i norske økosystemer. Ta sikte på at en forvaltning basert på definerte mål for økologisk tilstand er på plass innen 2020. Nasjonalt mål 1: Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester Aichimålene: Robuste økosystemer, forringede økosystemer, bærekraftig bruk 22.02.2016 4
Overordnet politikk for arealforvaltning Unngå Avbøte Restaurere Kompensere 22.02.2016 5
En klimatilpasset naturforvaltning Skaffe mer kunnskap om samlet belastning Redusere belastning av andre påvirkningsfaktorer på naturmangfold som er presset av klimaendringer, særlig i polare områder Vurdere om verneområdene er hensiktsmessig avgrenset med tanke på klimaendringer Restaurere våtmark og styrke forvaltningen av våtmark 22.02.2016 Fotos: Janne Schreuder, Jan O. Kiese, Børre Devro 6
Å ta vare på truet natur (kapittel 6) Arealbaserte virkemidler viktigst: sikrer leveområder Strategi for bruk av naturmangfoldlovens virkemidler Vektlegging etter sektorregelverk eller planog bygningsloven Kompetanseøkning i kommunene t 22.02.2016 7 Fotos: Sissel Rubbert, MAREANO/Havforskningsinstituttet, Morten Ekker
Når skal vi bruke prioritert art? Når truslene retter seg direkte mot arten eller dens leveområder, og det er en art som kan flytte seg over større områder, eller artens leveområder er små men mange, eller områdevern er unødvendig strengt Først vil arter bli vurdert som er sterkt eller kritisk truet, og som samtidig er ansvarsarter eller truet globalt eller i Europa 1120 sterkt eller kritisk truede arter i Norge 78 av disse er ansvarsarter, ytterligere ca. 15 er også truet i Europa eller globalt Flest planter, sopp, lav Insekter Fugler Pattedyr Fisker 22.02.2016 8
Når skal vi bruke utvalgt naturtype? Naturtypen er viktig for truede arter eller Naturtypen er truet, og det er nok forekomster eller areal til at noe kan ofres, det er flere påvirkningsfaktorer det finnes virkemidler som kan brukes for å vektlegge hensynet til naturtypen Det er 40 truede naturtyper i Norge. I tillegg er noen få naturtyper ikke truet selv, men viktig for truede arter 22.02.2016 9
Bevaring av et representativt utvalg av natur (kapittel 7) Områdevern og en del arealbaserte sektorregelverk Områdevern (og PA): Det eneste virkemiddel som gir en langsiktig bevaring mot påvirkning på tvers av sektorer Regjeringen vil: Bedre forvaltning av eksisterende verneområder Vurdere vern der det i dag er lite vern Vurdere grensejusteringer Prøve ut mer frivillig vern Bruke og videreutvikle andre arealbaserte virkemidler 22.02.2016 10
Skog Regjeringen vil øke skogvernet på statsgrunn, og frivillig vern på privat grunn ikke satt et prosentmål, men det skal gjennomføres en evaluering av skogvernet for å sikre at det framtidige vernet fanger opp de viktigste arealene nøkkelbiotoper skal telle med, etter nærmere kriterier Kristin Teien Kristin Teien Fotos: Kristin Thorsrud Teien 22.02.2016 11
Hav og kyst Arbeidet med marint vern videreføres (innenfor 12 nautiske mil) Vurdere å sikre et mer representativt vern av koraller etter fiskeriregelverket Truede sjøfuglbestander: Tiltak mot påvirkninger som predasjon fra mink, uønsket bifangst og forstyrrelser. Videreutvikling av kunnskapen om sjøfugl og deres næringsforhold. MAREANO/Havforskningsinstituttet 22.02.2016 12
Andre økosystemer Fylkesvise supplerende verneplaner for naturtyper som er mindre godt representert i vernet Elver og innsjøer: arealer som allerede er vernet mot kraftutbygging eller der det er lite potensial for kraftutbygging prioriteres Våtmark: særlig i lavereliggende og kystnære strøk Kulturlandskap og åpent lavland: vern ikke godt egnet for de kulturbetingede naturtypene Fjell: ikke behov for økt vern Svalbard og Jan Mayen: ikke behov for økt vern Kristin Teien Foto: Lars Einar Teien 22.02.2016 13
Kunnskapsbasert forvaltning (kapittel 8) Kartlegging økologisk grunnkart Representativ overvåking Forskning, utredning og utdanning Tradisjonell kunnskap Bedre samordning av data og databaser Synteser og analyser - Jevnlig fremlegging av Naturindeks, rødlister og svartelister Kristin Teien Foto: Kristin Thorsrud Teien 22.02.2016 14
Styrking av kommunenes arbeid med naturmangfold (kapittel 9) Arealinngrep og arealbruksendringer fortsatt er hovedårsaken for tap av naturmangfold. Gjennom PBL har kommunene et svært viktig verktøy for å ta vare på natur. Aichi-mål 2 peker på betydningen av å integrere verdier knyttet til natur i lokale strategier og planer for utvikling. Jan O. Kiese 22.02.2016 15
Styrking av kommunenes arbeid med naturmangfold (kapittel 9) Pilotprosjekt med støtte til kommuner for å lage kommunedelplan for naturmangfold Økt og bedre veiledning Videreføre arbeide med det økologiske grunnkart, slik at kommunene gis et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging Utrede grønn infrastruktur Foto: Kartverktøy Trondheim kommune, Marianne Gjørv, Anne Elisabeth Scheen 22.02.2016 16
Klima- og miljødepartementet