Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15
Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets, insektets og fiskens gassutvekslingsorgan? (Biologi, Vg2) Menneskets gassutvekslingsorgan er lungene. De har utviklet seg fra utposningene i svelget hos forhistoriske fisker. I lungene er det lett å holde overflaten fuktig slik at gassutvekslingen er effektiv. Siden mennesket er aktiv hele tiden må gassutvekslingen være effektiv. Når vi trekker luften inn gjennom nesen, blir lufta renset for mikroorganismer
Grunnleggende ferdigheter hovedfunn fra evalueringen av LK06: Mens arbeidet med vurdering blir sett på som et anliggende som gjelder hele skolen, blir arbeidet med grunnleggende ferdigheter stort sett overlatt til den enkelte lærer. (Unntak: lesing på grunnskolenivå) Skriving er lavt prioritert på grunnskolenivå, men noe høyere på gymnasnivå. Det er svært lite samarbeid om grunnleggende ferdigheter på tvers av fag.
I dag: Økende interesse for skriving i fagene
Konsekvenser: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) har etablert et nettverk av skoler som på eget initiativ har gjort fagskriving til satsingsområde Presentasjoner på nettverkseminarene tyder på at prosjektene er en suksess.
Hvordan i all verden får de det til? Prosjektet Skriving i fagene med medarbeiderne Astrid Roe, Sigrid Kjelland Olsen og Frøydis Hertzberg (og med Karl Henrik Flyum som bakspiller)
Intervju med fire skoler Survey til samtlige skoler Forskningsspørsmålene: Hvordan organiseres fagskrivingsprosjektene? Hvilke faglige elementer velger lærerne å fokusere på i møtene? Hvilke arbeidsformer brukes i klasserommet? Hva opplever lærerne som forutsetningene for å få fagskrivingsprosjektene til å fungere?
De fire skolene: «Skogen» (8-10): innovativ skole med lang erfaring i prosjektarbeid og entreprenørskap. «Plassen» (8-13): helt ny skole med fokus på medier og kommunikasjon «Marka» (11-13): en videregående skole med hovedvekt på yrkesfaglige programmer «Fjordbyen» (11-13): en videregående skole med hovedvekt på studieforberedende programmer
Surveyen 104 lærere fra 16 skoler (inkl. de fire) 10 videregående skoler (82 lærere, både YF og SF) 5 rene ungdomsskoler (19 lærere) 1 kombinert ungdomsskole og videregående skole (3 lærere) 68 kvinner og 36 menn Stor variasjon i antall lærere fra hver skole: En skole deltar med 31 lærere, en skole med 12 lærere og resten med færre enn 10 (helt ned i 1) lærere.
Andel lærere som deltar med ulike fag Norsk: 54 % Historie og samfunnsfag: 54 % Naturfag: 22 % Engelsk: 19 % Religion: 15 % Hvert av fagene matematikk, kunst og håndverk, IKT, helse- og sosialfag, kroppsøving og andre fremmedspråk nevnes av 5 % eller færre.
Møtene i fagskrivingsnettverket Halvparten svarer at de har møter «minst en gang i måneden» og halvparten «et par ganger i semesteret». De fleste møtene er tverrfaglige, og arbeidet med å presentere prosjekter og ideer går som regel på omgang.
Hva blir diskutert på møtene?
Hva diskuterer lærerne når det er snakk om elevtekster?
Prosessorienterte arbeidsmåter
Om respons fra intervjuene Alle de intervjuede lærerne var enige om at respons på ferdige produkter har liten effekt, og de fleste praktiserte en eller annen form for respons underveis. Som alternativ til å gi full respons på alle utkast, ga lærerne ofte muntlig eller skriftlig respons på deler av utkastene: Jeg velger ut noen eksempler og viser dem på skjerm/lerret, og så tar vi en felles vurdering i klassen: Hvorfor er dette avsnittet godt? Hva burde vært med for å gjøre det bedre? Da er de veldig motiverte, de sitter og sammenligner sine egne tekster med det de ser på skjermen.»
Om respons fra intervjuene (forts.) Noen utsetter den endelige karaktersettingen til elevene har omarbeidet teksten etter lærerens respons. Elevrespons er det uenighet om. To av skolene praktiserer det som en del av skriveprosjektene, mens de to andre er mer ambivalente. Flere lærere sa at de hadde brukt det før, men hadde sluttet. Ved «Skogen» skole er elevrespons en del av skolens måte å jobbe på. Elevene sitter fast i grupper, og har tverrfaglig skriving og respons-økter. Responsøktene er systematiske og strukturerte, og de etterfølges av en helklassesamtale der elevene blir oppfordret til å si noe om responsen de fikk og hvilke planer de har for å bearbeide teksten.
Bruk av modelltekster på VG og u-trinn
Bruk av modelltekster innen faggrupper
Om modelltekster fra intervjuene Ofte uklare skiller mellom modelltekster og faste maler (femavsnittsmetoden) Flere lærere sier at elevene skriver lengre og mer utfyllende tekster når de har modeller å gå ut fra Alle er oppmerksom på at modelltekstene kan styre for mye
Ulikheter og uenigheter Likheter og ulikheter mellom fagene diskuteres ofte eller alltid Uenighet om vurderingspraksis oppstår «noen ganger» blant 70 % av lærerne, mens 24 % svarer at det aldri oppstår
Samarbeid på tvers av fag Halvparten av lærerne i videregående samarbeider i større eller mindre grad om skriveoppgaver på tvers av fag, mens dette gjelder tre fjerdedeler av lærerne på ungdomstrinnet. Under 5 % gjør dette «alltid».
Kort oppsummering av funnene
Alle fagskrivingsprosjektene er organisert som møteplasser på tvers av fag. Hyppigste møtetemaer er skriveoppgaver og felles vurderingskriterier. Elevtekster diskuteres oftere i videregående enn på ungdomstrinnet, og da er responsstrategier det hyppigste diskusjonstemaet. Nesten alle lærere bruker førskriving eller idefase, gir lærerrespons, lar elevene vurdere egne tekster og tar i bruk ulike maler og modelltekster i større eller mindre grad. Modelltekstene er oftest elevtekster. Aviser og skjønnlitteratur brukes oftere som modelltekster på ungdomstrinnet enn på videregående, og mer i NoSaf enn MatNat. NoSaf-lærere bruker prosessorienterte arbeidsformer oftere enn MatNat-lærerne, med ett unntak: bruk av faste maler for skriving Det er mer samarbeid på tvers av fag på u-trinnet enn på vgs
Mitt budskap: De tre viktigste forutsetningene for suksess er 1. Fast møtetid 2. En viss porsjon ildsjeler 3. Støtte fra ledelsen
Generelt om samarbeid norsklærer - faglærer Bud nr 1: Unngå at norsklæreren ses på som den øverste autoriteten, den som «eier språket» Bud nr 2: Unngå at norsklæreren reduseres til rettepoliti Bud nr 3: Ha respekt for hverandres fagtradisjoner
Sett i gang!