Flatanger Kommunestyre. Tema: Orientering om utredningsutvalgets arbeid med kommunereformen så langt.

Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: 05.02.2015 Tidspunkt: 16:00 18:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 74 22 11 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Orientering om utredningsutvalgets arbeid med kommunereformen så langt. Gruppearbeid med kommunereformen som tema. Fram til møtet oppfordres SV og FrP til å forberede forslag til representanter i kommunens utredningsutvalg, jfr.vedlagte politiske sak. På møtet vil forslag til høringsuttalelse på PWC- rapport; «Evaluering av brannen i Lærdal, Flatanger og Frøya» framlegges. 29.01.2015 Olav Jørgen Bjørkås Leder Brita M. Fløan Øie sekretær

Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 RS 1/15 RS 2/15 Innhold Referatsaker Utbetaling av midler til kommunene ifm tildeling av tillatelser til lakseoppdrett - tildelingsrunden 2013 Fylkesmannens forventninger til kommunene og nærmere om tildelte skjønnsmidler i 2014knyttet til kommunereformen. RS 3/15 Marinseniorkonsulent - tilskudd 2015 Lukket RS 4/15 Tegning av aksjekapital X RS 5/15 RS 6/15 Tilsagn for driftsmidler til VO Ytre Namdal & Ytre Namsen 2014 & 2015 Høring - Ny postregulering, utkast til ny postlov og postforskrift RS 7/15 Marinseniorkonsulent - tilskudd 2015 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Status i kommunens arbeid med kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv.. Hestvika gnr. 3 bnr. 14 - Stig Robert Pedersen - søknad om konsesjon Flatanger kommunes uttalelse til PWC's evalueringsrapport av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014

PS1/15Referatsaker RS1/15Utbetalingavmidlertilkommuneneifmtildelingavtillatelsertil lakseoppdrett-tildelingsrunden2013 RS2/15Fylkesmannensforventningertilkommuneneognærmereomtildelte skjçnnsmidleri2014knyttettilkommunereformen. RS3/15Marinseniorkonsulent-tilskudd2015 RS4/15Tegningavaksjekapital RS5/15TilsagnfordriftsmidlertilVOYtreNamdal&YtreNamsen2014& 2015 RS6/15Hçring-Nypostregulering,utkasttilnypostlovogpostforskrift RS7/15Marinseniorkonsulent-tilskudd2015

Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2014/2863-22 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Status i kommunens arbeid med kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv.. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 3/15 27.01.2015 Flatanger Kommunestyre 2/15 05.02.2015 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende: Kommunens status og utfordringsbilde slik det fremgår av vedlagte saksutredning. Som kommunens overordnede mål for kommunereformarbeidet settes: Finne og beslutte en kommunestruktur som i størst mulig grad bidrar til å fremme bosetting og næringsutvikling i Flatangersamfunnet. I prioritert rekkefølge skal følgende alternativ utredes nærmere: 1.. 2... 3... 4... I utredninger som involverer flere kommuner, forutsetter innleie av ekstern kompetanse/ressurs. Nedsatt utredningsutvalg, som i dag utgjør formannskapet, utvides med følgende representanter: - - - - Behandling i Flatanger Formannskap - 27.01.2015 Først foretok ordfører behandling og voteringer på deler av rådmannens innstilling. Repr. Reidar Lindseth fremmet følgende forslag til innstilling i 3. kulepunkt i rådmannens innstilling: I prioritert rekkefølge skal følgende alternativ utredes nærmere:

1. Flatanger som egen kommune med evt. grensejustering mot Statland/Tøtdal i nord og Seter i Sør. 2. Flatanger som en del av ny kommune med naboløsning mot Osen og Namdalseid. 3. Flatanger som en del av en ny kommune med Steinkjer som kommunesenter. 4. Flatanger som en del av en ny kommune med Namsos som kommunesenter. Ordfører fremmet følgende forslag til innstilling i 3. kulepunkt i rådmannens innstilling: 1. Flatanger som egen kommune med evt. grensejustering mot Statland/Tøtdal i nord og Seter i Sør. 2. Flatanger som en del av ny kommune med naboløsning mot Osen og Namdalseid. 3. Flatanger som en del av en ny kommune med Namsos som kommunesenter. 4. Flatanger som en del av en ny kommune med Steinkjer som kommunesenter. Ingen andre forslag vedr. kulepunkt 3 ble fremmet. Ved votering fikk Ordførers forslag til innstilling 2 stemmer, mens forslag fra repr. Reidar Lindseth fikk 3 stemmer og dermed vedtatt. Deretter foreslo ordfører følgende forslag til innstilling i 5. kulepunkt i rådmannens innstilling: Nedsatt utredningsutvalg, som i dag utgjør formannskapet, utvides med følgende representanter: - 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene, som i fellesskap selv velger sine representanter. - En representant hver fra de partier som er representert i kommunestyret, men ikke i formannskapet; SV og FRP. Det respektive parti velger selv sin representant fra enten kommunestyrerepresentanter eller varamedlemmer til kommunestyret. Ingen andre forslag vedr. kulepunkt 5 ble fremmet. Ordførers forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. For øvrig ble det ikke fremmet forslag til endringer i rådmannens innstilling. Til slutt tok ordfører opp hele rådmannens innstilling med tilhørende vedtatte endringer i kulepunkt 3 og 5 til votering. Dette ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap - 27.01.2015 Kommunestyret vedtar følgende: Kommunens status og utfordringsbilde slik det fremgår av vedlagte saksutredning. Som kommunens overordnede mål for kommunereformarbeidet settes: Finne og beslutte en kommunestruktur som i størst mulig grad bidrar til å fremme bosetting og næringsutvikling i Flatangersamfunnet. I prioritert rekkefølge skal følgende alternativ utredes nærmere: 1. Flatanger som egen kommune med evt. grensejustering mot Statland/Tøtdal i nord og Seter i Sør. 2. Flatanger som en del av ny kommune med naboløsning mot Osen og Namdalseid. 3. Flatanger som en del av en ny kommune med Steinkjer som kommunesenter. 4. Flatanger som en del av en ny kommune med Namsos som kommunesenter.

I utredninger som involverer flere kommuner, forutsetter innleie av ekstern kompetanse/ressurs. Nedsatt utredningsutvalg, som i dag utgjør formannskapet, utvides med følgende representanter: - 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene, som i fellesskap selv velger sine representanter. - En representant hver fra de partier som er representert i kommunestyret, men ikke i formannskapet; SV og FRP. Det respektive parti velger selv sin representant fra enten kommunestyrerepresentanter eller varamedlemmer til kommunestyret.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 08.04.2014 Kommunereform.Utredning av Flatanger kommunes valg og strategier. I 08.04.2014 VS: Søknad om skjønnsmidler Olav Jørgen Bjørkås U 07.08.2014 Vedr. påmelding til oppstartsamling Olav Jørgen Bjørkås m.fl. for kommunereformen i Nord- Trøndelag. I 18.08.2014 TIL ORIENTERING: Referat fra Marit Moe siste samling i Tankesmie kommunereform Nord-Trøndelag I 21.08.2014 Artikkel i Kommunal Rapport c451@flatanger.kommune.no 21.08.2014 I 26.09.2014 VS: Nytt rundskriv (H- 8/14) til lov Postmottak Flatanger kommune 15. juni 2001 nr 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ( inndelingslova). I 19.09.2014 Kommunereformen i Nord- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Trøndelag I 02.10.2014 KOMMUNEPROSESS. Einar Johan Jakobsen S 07.10.2014 Prosessplan for kommunens arbeid opp mot kommunereformen. X 07.10.2014 Særutskrift - Kommunereform.Utredning av Flatanger kommunes valg og strategier. I 10.10.2014 Kommunereform - ressurser til reformprosessen Tor Brenne U 31.10.2014 Prosessplan for kommunens arbeid opp mot kommunereformen. X 31.10.2014 Særutskrift - Prosessplan for kommunens arbeid opp mot kommunereformen. I 05.11.2014 presentasjon Mathisen, Trude KomSek Trøndelag IKS N 06.11.2014 Møtereferat vedr møte med Rune Strøm m.fl. Fylkesmannen 04.11.14 I 10.11.2014 VS: Til ordfører og rådmann Postmottak Flatanger kommune I 21.11.2014 Invitasjon til et samarabeid om Rune Strøm utredning og spørreundersøkelse I 07.11.2014 Kommunereformen og Einar Johan Jakobsen inndelingstilskuddet I 10.12.2014 VS: Kommunereformen - tilbud om gjennomføring av innbyggerundersøkelse Postmottak Flatanger kommune I 09.01.2015 <No Subject> Gurid Marthe Halsvik I 09.01.2015 <No Subject> Gurid Marthe Halsvik S 13.01.2015 Status i kommunens arbeid med kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv..

X 13.01.2015 Flatanger kommune som egen kommune Oppsummering X 13.01.2015 Flatanger samfunnet som en del av en større regional kommune, oppsummering. I 12.01.2015 Prosjektlederforum 20.januar Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m/program I 14.01.2015 <No Subject> Gurid Marthe Halsvik I 14.01.2015 <No Subject> Gurid Marthe Halsvik I 18.12.2014 Fylkesmannens forventninger til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kommunene og nærmere om tildelte skjønnsmidler i 2014 knyttet til kommunereformen. I 15.01.2015 Message from KMBT_C451 c451@flatanger.kommune.no Vedlegg 1 Flatanger samfunnet som en del av en større regional kommune, 0ppsummering. 2 Swot analys eflatanger SOM EGEN KOMMUNE, oppsummering. 3 Fylkesmannens forventninger til kommunene og nærmere om tildelte skjønnsmidler i 2014 knyttet til kommunereformen. Saksopplysninger I henhold til vår vedtatte prosessplan skal kommunestyret i slutten av januar/begynnelsen av februar 2015 vedta en statusbeskrivelse og utfordringsbilde for kommunen, samt hvilke utredningsalternativ det skal arbeides videre med. I tillegg har det kommet signaler på at en også bør vurdere å utvide representasjonen i utredningsutvalget, f.eks. med representanter for arbeidstakerne (tillitsvalgte) og evt. representasjon fra de partier som ikke fra før er representert i utvalget. Samtidig har Fylkesmannen bedt om en politisk behandlet rapport på status for kommunenes arbeid med kommunereformen innen 1. februar: «Tidlig i 2015 vil Fylkesmannen legge frem en samlet status i fylket, og ber derfor om at kommunene innen 1. februar 2015 oversender status i sine kommuner. Med det menes en oversikt over igangsatte og planlagte prosesser, hvilke scenarier en har valgt å utrede mv. Fylkesmannen ber om at statusrapporten er behandlet politisk; for eksempel gjennom et formannskapsvedtak.» Denne sak er ment å svare på både forventninger lagt i vår egen prosessplan, samt etterspurte rapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Flatanger kommunestyre fattet den 19.6.2014 følgende vedtak i sak 27/14: Formannskapets faste medlemmer med rådmann som sekretær nedsettes som utvalg til å se på framtidig kommunestruktur for Flatanger. Ordfører velges som leder for utvalget. I første omgang er utvalgets mandat slik det fremgår av saksframstillingen. Utvalget skal i løpet av 2014 melde tilbake til kommunestyret. I samme møte satte vi også kommunereformen som et tema, der Daglig leder KS-Nord- Trøndelag, Einar Jacobsen, og Kommunaldirektør til Fylkesmannen, Hans Brattås, bidrog.

En har i etterkant av dette vedtaket gjennomført følgende: - Møte mellom formannskapene i Osen og Flatanger den 6. 8.2014, der kommunestrukturspørsmålet var et av punktene på saklista. - Formannskap og Rådmann deltok på oppstartssamling for kommunereformen i regi av Fylkesmannen på Stiklestad. - Flere arbeidsmøter i utredningsutvalget - Vedtatt framdrift og grov prosessplan for kommunens arbeid med kommunereformen, kommunestyret den 30.10.14 (Sak 42/14): «November 2014: Oppstartsmøte i utredningsgruppa med bidrag fra Fylkesmann, der detaljert prosessplan legges. Innledningsvis må det også legges informasjonsstrategi, samt strategi på hvordan ansatte, innbyggere og andre interessenter skal høres og involveres. (Aktuelle datoer: mandag 3.nov, torsdag 13.nov eller fredag 14.nov) Ansvar: Utredningsutvalg Fram til medio januar 2015: Lage statusbeskrivelse for kommunen. (Dette bl.a. med utgangspunkt i allerede utførte utredninger og beskrivelser; Samkommuneutredning TfoU rapport, Fylkesmannens kommunebilde, planstrategi og kommuneplan.) Gi svar på; Hvor står kommunen, og hva er de viktigste utfordringene i et 20 30 års perspektiv? (Vurdering opp mot ekspertsutvalgets kriterier) Ut fra utfordringsbildet gi råd om hvilke alternativer som skal utredes. Ansvar: Utredningsutvalg. 29. januar 2015: Kommunestyret vedtar statusbeskrivelse og utfordringsbilde for kommunen, samt hvilke utredningsalternativ det skal arbeides videre med. Feb. mai 2015: Høringsfase og involvering av ansatte og innbyggere. Ansvar: Utredningsutvalg Feb. mai 2015: Starte utredning opp mot valgte alternativ. Vil kreve tett kontakt opp mot nabokommuner/regioner. Ansvar: Utredningsutvalg Mai/juni: Etter involveringsfase/høringsfase: Formannskapsbehandling med evt. forslag på endret strategi og utredningsalternativ. Juni 2015: Vedtak i kommunestyret på hva som er utfordringer og ut fra dette hvilke alternativer som skal utredes mer konkret. Sommer 2015 vår 2016: Utredning av ulike sammenslåingsalternativer / evt. fortsatt stå som egen kommune med evt. grensejusteringer. Ansvar: Utredningsutvalg. Vår 2016: Kommunalt vedtak. Underveis i prosessen må kommunen være positive til, etter innspill fra andre kommuner/regionsammenslutninger, og delta i fellesutredninger uansett om dette kommer

tidlig i forhold til vår prosessplan. Namsos kommune v/ordfører har bla. gitt signaler om at kommunene i Midtre Namdal Samkommune vil invitere inn Høylandet og Flatanger inn i en utredning med sikte på dannelse av en ny Midtre Namdal kommune.» - 4.11.14; Arbeidsmøte i utredningsutvalget, der ressurser fra Fylkesmannen var viktig bidragsyter. Tema: Innhold i kommunereformarbeidet. - 25.11.14: Felles formannskapsmøte mellom Namdalseid, Osen og Flatanger. - 11.12.14 på Snåsa. Presentasjon av Ekspertutvalgets 2. rapport. - 15.12.14. Fellesmøte mellom Indre-, Midtre Namdal inkl Flatanger og Osen. Beslutning om å kjøre et forprosjekt på felles utredning med tanke på mulig felles kommunestruktur. I møte i utredningsutvalget den 2.12.14 ble det kjørt en prosess på utarbeidelse av SWOTanalyse på følgende 2 alternativer i et 30 40 års perspektiv fram i tid: - Flatanger består som egen kommune (med evt. mindre grensejusteringer) - Flatangersamfunnet som en del av en større regional kommune I etterkant av dette har kommunens administrative ledelse kjørt tilsvarende prosess i kommunens tre etater, da med fokus på tjenesteyting. Vedlagt følger 2 stk SWOT-analyser som er en redigert sammenfatning av de viktigste momenter som politisk og administrativt kom fram i dette arbeidet. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for de vurderinger som legges til grunn i denne sak. Vurdering Flatangersamfunnets status/utfordringsbilde sett i et 30-40 års perspektiv avhengig av kommunestørrelse: Med utgangspunkt i gjennomførte SWOT-analyser blant utredningsutvalgets medlemmer (formannskapet) og i kommunens tre etater, vurderes effekten på dagens Flatangersamfunn sett i et 30-40 års perspektiv på følgende måte: ++ = Klart positivt + = Positivt 0 = Verken positivt, eller negativt/ikke vurdert i SWOT-analyse - = Negativt -- = Klart negativt

1.Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Flatanger består som egen kommune, med evt. mindre grensejusteringer 1.1 Tilstrekkelig kapasitet - + 1.2 Relevant kompetanse - ++ 1.3 Effektiv tjenesteproduksjon 0 0 1.4 Økonomisk soliditet - + 1.5 Valgfrihet 0 + Flatangersamfunnet som en del av en større kommune 2 Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet 2.1 Tilstrekkelig kapasitet - + 2.2 Relevant kompetanse - + 2.3 Tilstrekkelig distanse - ++ 3 Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av arealtransportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn. Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet 3.1 Funksjonelle + - samfunnsutviklingsområder 3.2 Tilstrekkelig kapasitet 0 0 3.3 Relevant kompetanse 0-4 Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena 4.1 Høy politisk deltakelse 0 -- 4.2 Lokal politisk styring 0 -- 4.3 Lokal identitet 0 - Foreløpige konklusjoner med utgangspunkt i gjennomførte SWOT-analyser:

Hvilke utfordringer kan bli mindre ved at Flatanger blir en del av en større enhet? - Bedre, bredere og mer robust kompetansemiljø og tjenestenivå - Sikrere myndighetsutøvelse m.h.t. kapasitet og kompetanse, og med større distanse. - Robusthet m.h.t kommuneøkonomi. - Mindre avhengig av interkommunale samarbeidsordninger. Hvilke utfordringer kan bli større ved at Flatanger blir en del av en større enhet? - Større avstandsutfordringer, økt sentralisering av både innbyggere/arbeidstakere og tjenester. - Manglede kunnskap, og fokus mht å utnytte lokale fortrinn, spesielt opp mot næringsutvikling og arealforvaltning. - Demokratisk arena relativt få innbyggere i forhold til «storkommunens» totale innbyggertall, samt lang avstand til kommunens kjerne/tettsted/by. Hva vil være viktig for Flatanger samfunnet i en større kommune? («Ønskelista» i dialog med nabokommuner): - Fortsatt opprettholdelse av viktige basisfunksjoner i lokalsamfunnet, akuttberedskap, sykeheim, lege, skole, barnehage - Bygdadelsutvalg med avklart myndighet og økonomi, f.eks. forvaltning av lokale inntekter fra vindkraft og havbruk - Opprusting av viktig infrastruktur kommunikasjoner og bredbånd - Ansattes rettigheter - arbeidsgiverpolitikk Kommunens mål med reformen: Før en starter det videre prosessarbeid, er det viktig at kommunestyret setter et mål for prosessen. Dette for at vi underveis, og til slutt i prosessarbeidet, kan vurdere de ulike alternativer opp mot hverandre, samt å konkludere. Kommunen innehar følgende overordnes mål i sin kommuneplan: I løpet av planperioden (2010 2020) skal folketallet stabiliseres og økes ved å: - Utnytte lokale fortrinn for næringsutvikling - Fremstå som en helhetlig reiselivskommune - Fokusere på alle tiltak som fremmer bolyst Regjeringens mål med kommunereformen er som følger: Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunens vedtatte mål går ut på å fremme bolyst, samt at kommunens næringsliv videreutvikles med utgangspunkt i lokale fortrinn. Regjeringens mål er å etablere en kommunestruktur som fremmer kvalitet, kapasitet og robusthet innenfor alle kommunens ansvarsområder. Forutsetter en at en kommune som i størst mulig grad oppfyller regjeringens mål med reformen, også er en kommune som i størst mulig grad fremmer bolyst samt lyst og

mulighet for videreutvikling av lokalt næringsliv, foreslår rådmannen at følgende overordnede kommunale mål settes for kommunereformarbeidet: Finne og beslutte en kommunestruktur som i størst mulig grad bidrar til å fremme bosetting og næringsutvikling i Flatangersamfunnet. Valg av utredningsalternativer: Følgende alternativ synes som aktuelle å vurdere: 1. Flatanger som egen kommune med evt. grensejusteringer mot Statland/Tøtdal i Nord og Seter i Sør. 2. Flatanger med evt. grensejustering nord og Osen som ny kommune (Må evt. avklares med Osen, betinger veiutløsning) 3. Flatanger, Namdalseid, Osen som ny kommune (Må evt. avklares med Namdalseid og Osen, betinger sans. veiutløsning) 4. Flatanger som en del av ny Midtre Namdal s kommune (Avhenger av resultatet i pkt. 5) 5. Flatanger som en del av ny Midtre- og Indre Namdal s kommune (Forprosjekt igangsatt) 6. Flatanger som en del av en ny kommune, med Steinkjer som kommunesenter. (Må avklares med Namdalseid, Steinkjer med evt. flere) Kommunestyret bør ta valg om, samt prioritere de ulike alternativ. Ressurser/Utredningskapasitet: Større utredninger, dvs. utredninger som involverer flere kommuner, krever betydelig utredningskapasitet. Dette er en kapasitet som ikke kommunen ikke innehar i dag. Utredningene betinger derfor innleie av ekstern ressurs. Utvidelse av utredningsutvalg, kommunereformen: Prosessen har nå kommet til en fase, der det er naturlig å involvere flere i utredningsarbeidet. Uansett krever arbeidsmiljølovgivningen/hovedavtale involvering av, og informasjonsflyt, til ansatte som kan bli berørt i prosessen. Ut fra dette foreslår rådmannen at utvalget utvides med to representanter fra arbeidstakersiden. En foreslår at de ulike arbeidstakerorganisasjoner selv velger sine representanter. Rådmannen ber også at det tas opp til vurdering om utvalget skal utvides med representanter fra part som er representert i kommunestyre, men ikke i formannskapet (SV og FrP). Rune Strøm

Rådmann

Swot analyse Flatan er samfunnet som en del av en større re ional kommune, 0 summerin STYRKER SVAKHETER Sterkere og større kompetansemiljø kan gi bredere og bedre tjenestekvalitet/lettere rekruttering Større muligheter for effektivisering Fremmer objektivitet og likebehandling ved myndighetsutøvelse (Habilitet) Kan få større innflytelse overfor storsamfunnet Mindre sårbar økonomi Større avstand til tjenester og beslutningstakere Svekket lokaldemokrati Svekket lokal identitet og engasjement for lokalsamfunnet «Utkant i utkanten» og utkantene kan bli en salderingspost Redusert lokalkunnskap blant beslutningstakere MULIGHETER Tilgang på spesielle tjenester/tilbud men ikke har på små plasser Bedre mulighet til å kunne samarbeide med flere innenfor samme ansvarsfelt Kan stå sterkere utad, bli hørt mer når en er mange i stedet for få. Bedre tilgang på fagkompetanse i alle sektorer. Kan gi bedre tilbud til små «brukergrupper» med spesielle behov. Større valgmulighet for innbyggere mht tjenester. Bedre kompetanse og kvalitet innenfor tjenesteområder hvor vi pr i dag er for små Større gjennomslag for å kunne utvikle lokale utviklingsfortrinn ved felles satsning f.eks. innen marine næringer. TRUSLER Mindre lokal råderett At Flatanger «mister» mye av muligheten sin. Blir «3.hjul på vogna». At «storkommunen» ikke «ser» den geografiske utfordringen og lokale fortrinn vi har her. Distriktene blir,glemt/sentralisering. Lite brukergrunnlag fører til sentralisering. Redusert kvalitet fordi fagfolk ikke har eierforhold til arbeidsplassen sin i distriktet. Ustabil tjenester på lokalnivå (ut i distriktet) fordi det er vanskelig å få folk. Sentralisering av tjenseteområder Nedleggelse av lokale funksjoner. Mindre bosetting, økt grad av inn og utpendling Svekket kortreist akuttberedskap (Eks brann/redning). Hva vil være viktigst for Flatanger kommune i en større kommune? Fortsatt opprettholdelse av viktige basisfunksjoner i lokalsamfunnet, akuttberedskap, sykeheim, lege, skole, barnehage Bygdadelsutvalg med avklart myndighet og økonomi, f.eks. forvaltning av lokale inntekter fra vindkraft og havbruk Opprusting av viktig infrastruktur kommunikasjoner og bredbånd Ansattes rettigheter arbeidsgiverpolitikk

Swot analyseflatanger SOM EGEN KOMMUNE, 0 summerin MULIGHETER Naturressurser som sikrer og danner grunnlag for næringsutvikling TRUSLER Sentralisering/avfolking Selyråderett over areal og sarnfunnsutviklingir grunnlag for økt næringsutvikling Identitet og lokalt engasjement viktig for å opprettholde og utvikle en ønsket samfunnsutvikling Mangelfull lokal kompetanse kan kompenseres med interkommunale samarbeidsordninger Mangler enkelte tjenester/funksjoner Usikker økonomi/rammebetingelser Liten stemme i storsamfunnet Få ambassadører/venner Rekrutteringsutfordringet.

''1./ Qs. 3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenålma Alle kommuner i Nord-Trøndelag (23 kommuner) Vår dato: 18.12.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/4038 Arkivkode:321 Deres ref.: Fylkesmannens forventninger til kommunene og nærmere om tildelte skjønnsmidler i 2014 knyttet til kommunereformen Det vises til Fylkesmannens brev datert 05.11.14 «Tilbakeholdte skjønnsmidler 2014 Nord- Trøndelag 2. tildeling». I brevet ble det vist til at Fylkesmannen ville komme tilbake til en nærmere presisering til anvendelse av skjønnsmidlene og Fylkesmannens forventninger til kommunene i Nord-Trøndelag knyttet til kommunereformen. Det vises også til brev fra Fylkesmannen 19. september om Kommunereformen i Nord-Trøndelag med henvisning til «Prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag». Hensikten med dette brevet er å klargjøre anvendelse av tildelte skjønnsmidler til kommunereformen 2014 og tildeling av skjønnsmidler i 2015. Brevet har også til hensikt å klargjøre forventninger for videre prosesser i kommunene i 2015. Skjønnsmidler I overkant av 5 millioner kroner av de tilbakeholdte skjønnsmidlene for 2014 er anvendt i forbindelse med kommunereformen. Hver kommune i Nord-Trøndelag er tildelt 200 000 kroner hver. I tillegg har kommunene i fellesskap initiert et tiltak i regi av KS Nord-Trøndelag, slik at KS også kan stille til rådighet administrative ressurser og at det kan gjennomføres felles tiltak i fylket, som for eksempel den gjennomførte oppstartsamlingen på Stiklestad. Midlene som er tildelt hver kommune er bundet til arbeid knyttet til kommunereformen og er forutsatt brukt til gjennomføring av prosesser/aktiviteter, avgrensede utredninger og deltagelse i møter/seminarer knyttet til kommunereformen. Midlene kan anvendes til å dekke interne lønnskostnader som er knyttet til prosess- og eller utredningsarbeid og eventuelle reisekostnader. Midlene kan benyttes både for regnskapsåret 2014 og 2015. Midlene er kun tildelt primærkommuner. Dersom det gjennomføres aktiviteter i regionsamarbeid eller mellom flere kommuner, er det forutsatt at kommunene selv finansierer dette, eventuelt med bruk av disse skjønnsmidlene. Fylkesmannen ber om rapportering på bruken av midlene innen utgangen av 2015. Det er her tilstrekkelig med en beskrivelse av hva midlene har blitt brukt til. Hver kommune må kunne dokumentere at midlene er brukt i overensstemmelse med formålet. Det vil også bli tildelt skjønnsmidler knyttet til kommunereformen i 2015. Midlene vil bli tildelt på grunnlag av spesifiserte søknader fra enkeltkommuner. Søknadsfristen settes til 1. april 2015, slik at tildeling av disse skjønnsmidlene kan gjøres i forkant av de ordinære søknadsfrister 1. juni (prosjekter) og 1. september (krise). Skjønnssøknaden må sees i sammenheng med allerede tildelte skjønnsmidler, og det forutsettes at søknaden er knyttet opp til kommunens prosjekt-/prosessplan for kommunereformen og geografiske retningsvalg.

Side 2 av 4 Status i kommunereformarbeidet 1. februar Forventningene til kommunene høsten 2014 var at kommunene skulle sikre lokal forankring til kommunereformen og sette i gang planprosesser for reformarbeidet. Fylkesmannen vil gi ros til at de aller fleste kommunene har kommet godt i gang med arbeidet og også har fremmet saker for kommunestyrene. I brevet 19. september 2014, ba Fylkesmannen om at kommunene innen 1. februar oversender status i sine kommuner, med igangsatte og planlagte prosesser samt hvilke scenarier en har valgt å utrede. Prosjekt-/prosessplanen bør blant annet inneholde: Alternative geografiske retningsvalg som kommunene vil prioritere å gå videre med, og bakgrunn for dette. Hvilken dialog som hittil er gjennomført med nabokommunene. Hvilke behov kommunene ser for konsekvensanalyser, eventuelt særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av veien videre frem mot endelig kommunestyrevedtak, inkludert planer for involvering av innbyggere og ansatte, kommunikasjon, dialog med nabokommuner og organisering. ønsker om bistand fra Fylkesmannen/KS. Fylkesmannen vil presentere en samlet status for Nord-Trøndelag basert på denne rapporteringen på fylkesmøte i forbindelse med strategikonferansen til KS i februar. Fylkesmannen vil også be om en ny kort underveisrapport fra kommunene 15. august 2015. Nettverkssamling for prosjektledere kommunereformen første samling 20. januar Fylkesmannen inviterer kommunene i Nord-Trøndelag til en første nettverkssamling for prosjektledere som skal jobbe med kommunereformen tirsdag 20. januar 2015. Målet med nettverkssamlingen er å bidra til erfaringsutveksling på tvers av kommunene. Program for denne samlingen vil bli sendt i løpet av uke 2 i 2015. Vi tar sikte på å arrangere flere nettverkssamlinger i løpet av 2015. Nettverket vil i stor grad bestemme tema/innhold for disse samlingene. Vi har tidligere bedt om at kommunene gir tilbakemelding om hvem som er kontaktperson for kommunereformen. Vi minner om dette da ikke alle har meldt inn sine kontaktpersoner. Så langt varierer dette om dette er ordfører eller rådmann/assisterende rådmann. Målgruppen for nettverkssamlingene er prosjektledere som skal jobbe med den praktiske gjennomføringen av prosessarbeid knyttet til kommunereformen. Medvirkning At innbyggere og ansatte er involvert i arbeidet med kommunereformen, er et viktig element for å legge til rette for en god prosess. Når det gjelder involvering av ungdom i forbindelse med kommunereformen, viser vi til at dette var tema både for årets Ungdomskonferanse i Nord-Trøndelag i oktober og for årets temating, som ble avholdt som en del av Fylkestinget i Nord-Trøndelag 3. desember. Vi oppfordrer kommunene til å bruke ungdomsrådene i kommunene aktivt for å legge til rette for involvering av ungdom.

Side 3 av 4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsker å legge til rette for at ungdom involveres i kommunereformprosessen. Som et ledd i dette har Ungt entreprenørskap fått i oppdrag å utvikle et verktøy/opplegg tilpasset ungdom i videregående opplæring og i ungdomsskolen. I først omgang skal verktøyet testes ut i noen få utvalgte kommuner, før alle kommunene får tilbud om å benytte verktøyet. Forvaltningsområde for samisk språk Regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk, og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Fylkesmannen legger til grunn at dette er forhold som kommunene tar hensyn til i reformarbeidet. Sametinget vil invitere til samling for alle kommuner som er forvaltningsområde for samisk språk. Samlingen finner sted 10. og 11. februar i Karasjok. I Nord-Trøndelag er det i dag Røyrvik og Snåsa kommune som har status som forvaltningsområde for samisk språk. Første møte i referansegruppa 24. november Fylkesmannen har oppnevnt en bred referansegruppe for kommunereformen i Nord- Trøndelag, ledet av fylkesmann Inge Ryan. KS Nord-Trøndelag har oppnevnt representanter for kommunene. Referansegruppen består i tillegg av representanter fra fylkeskommunen, næringsliv, ansattes interesseorganisasjoner, Sametinget mv. Referansegruppen hadde sitt første møte den 24. november. Referansegruppen er nedsatt for å gi innspill på status og gi råd til Fylkesmannen i sitt arbeid med kommunereformen. Gjennom høsten 2014 har det vært stor aktivitet knyttet til kommunereformen i Nord- Trøndelag, og Fylkesmannen mener er lagt et godt grunnlag for videre prosesser 2015. Avslutningsvis minner vi om følgende datoer i 2015: 20. januar: 1. februar: 1. april: 15. august: Prosjektledersamling program for samlingen sendes i uke 2 Statusrapportering geografiske retningsvalg mv Søknadsfrist for skjønnsmidler for kommunereformen Kort underveisrapport Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Trude Mathisen Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift

Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2015/526-3 Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Hestvika gnr. 3 bnr. 14 - Stig Robert Pedersen - søknad om konsesjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Kommunestyre 3/15 05.02.2015 Rådmannens innstilling Flatanger kommune innvilger Stig Robert Pedersen konsesjon for erverv av eiendommen gnr 3 bnr 14, Hestvika. Vedtaket begrunnes med at eiendommen ligger uten vegforbindelse samt at husforholdene og landbrukseiendommen ressurser ikke tilsier at det er rimelig å kreve boplikt på eiendommen. Vedtaket er fattet med hjemmel i 1 og 9 i konsesjonsloven.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 20.01.2015 Søknad om konsesjon Stig Pedersen S 20.01.2015 Hestvika gnr. 3 bnr. 14 - Stig Robert Pedersen - søknad om konsesjon S 26.01.2015 Hestvika gnr. 3 bnr. 14 - Stig Robert Pedersen - søknad om konsesjon X 27.01.2015 Særutskrift - Hestvika gnr. 3 bnr. 14 - Stig Robert Pedersen - søknad om konsesjon Vedlegg 1 Søknad om konsesjon 2 Gårdskart 3 Særutskrift - Hestvika gnr. 3 bnr. 14 - Stig Robert Pedersen - søknad om konsesjon Saksopplysninger Kommunen har mottatt søknad fra Stig Robert Pedersen om konsesjon på gnr 3 bnr 14 i Hestvika. Det må søkes konsesjon da han ikke planlegger å bosette seg på eiendommen. Søknaden begrunnes med at småbruket ligger uten veiforbindelse og uten andre offentlige kommunikasjonsmidler. Småbruket har ikke vært i drift på mange 10-år, og også uten fast bosetting. Eiendommen har følgende arealressurser i følge gårdskart: Fulldyrka jord : 2 daa Innmarksbeite: 3 daa Skog : 9 daa Annet areal : 96 daa TOTALAREAL:110 daa På eiendommen finnes et våningshus som i dag benyttes som fritidsbolig et uthus/driftsbygning. Lovgrunnlaget: Søknaden skal behandles etter Lov av 28.november 2003 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). I lovens 1 (formålsparagrafen) står det følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen.

3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Videre står det i 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer): Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I denne saken søkes det konsesjon på bakgrunn av at søker ikke ønsker å bosette seg på eiendommen. Saken ble behandlet i hovedutvalg for Næring, miljø og teknisk den 22.01.15 hvor det ble fattet følgende vedtak: Flatanger kommune innvilger Stig Robert Pedersen konsesjon for erverv av eiendommen gnr 3 bnr 14, Hestvika. Vedtaket begrunnes med at eiendommen ligger uten vegforbindelse samt at husforholdene og landbrukseiendommen ressurser ikke tilsier at det er rimelig å kreve boplikt på eiendommen. Vedtaket er fattet med hjemmel i 1 og 9 i konsesjonsloven. Vurdering Ved behandling av konsesjon og vurdering av boplikt skal det vurderes om det er rimelig å kreve bosetting ut fra driften av eiendommen og om dette kan ivaretas på annen måte. Momentet om å styrke eller opprettholde bosettingen i området, skal vektlegges særskilt når det gjelder konsesjonssøknader. Denne saka må vurderes spesielt på bakgrunn av at eiendommen ligger uten vegforbindelse. Selve bruket har ikke vært i drift på om lag 50 år. Det framstår som et urimelig krav overfor søkerne at de skal måtte bebo en slik eiendom som ikke har ressurser til å kunne framstå som et levedyktig bruk slik utviklingen i landbruket har gått. Driftsbygningen tilfredsstiller ikke på noen måte de krav som i dag stilles til husdyrhold, og de produktive arealer er små. Våningshuset benyttes til fritidsformål i dag. Ut fra dette vil vi tilrå at Stig Robert Pedersen innvilges konsesjon på gnr 3 bnr 14. Lauvsnes 20.01.15 Rune Strøm Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

Statens landbruksforvaltning Til ordføreren i 01,\-0..År \ene5-- (d-eolkommune der elendommen ligger) Søknad om konsesjon skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen er inngått eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Det bes redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. Skjøte, kjøpekontrakt, leiekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. Telefonnr. (8 siffer) (.40(1 61LI4 L1. Ovtagerens navn Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98, Dette skjemaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon jan 2015 Søk ens navrl(slektsnavnfor- qkmellomnavn) Fødselsnr. (11 siffer) Y,0\0 VCC,e/VN \,47L\.(% Ln.-3 - Adryee,)Ceud) Organisasjonsnr. (9 siffer) Ves-okod Fødselsnr.(11siffer) Adresse Organisasjonsnr. (9 siffer) Eiendommen(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr., bnr., festenr. e.l.) CC)f.X -615 1 - e)-3, ;(2 ) ), S \L\ Kjøpesum/ leiesum pr. år (ved arv eller gave oppgi antatt verdi) Kår av 5-årlig verdi Kjøpesum for løsøre.q C;(3 000 Fylke Kommune k4cj1/4. '0*.di Arealets størrelse \\O. cx90(-- Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog ilb Arealets fordelingpå dyrket jord, produktiv skog og annet areal OCk \C-»'(4 r 3 CkLkek\-i \v" 0 t,:la Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00. SLF-359 B Elektronisk utgave av 07.09 Statens landbrukefornitning NorffllartAgrieuttura1Authenty

Rettigheter spm ligger til ejendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen? I tilfelle hvilke: Nei Eler eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år fast eiendom i andre kommuner? I tilfelle hvilke: Nei 'e)cc)leki Beskriv hvordan eiendommen brukes i dag (gjelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendommens drift) -editieivdovv Erververens planer for bruk av eiendommen Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr. på søkerens tidligere eiendom Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbark) eren forplikte seg-tif å bosette-seg på-elendommen4nnen 1 ett år og i minst 5 fem år i sammenheng? Ja Nei Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf konsesjonsloven 5 annet ledd Haroverdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? Ja I tilfelle hvilke: Nei Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller samboere Dato Overdragerens underskrift >(_ o Qe 1(- Underretning om avgjørelsen bes sendt: Bilagsforteg else: SLF-359 B Y)e(-9?Cf4taLtA 0,)1,(1i1 (s /t-n100 Dato WI,(11 S k ens unc1;5krift iu 76(%41) Verc/W Skjemaet er tilgjengelig på internett: www.slf.deo.no under «Sl ema» og htt ://blanketter.dss.de.no Spørsmål om utfylling kan rettes til kommunen. 6)-/. Aio 2-2

- --------- - fl 2.0 3 / 14 / 0 92.4 D 20 40 6Orn Målestokk 1 : 2500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 21.01.2015 GARDSKART 1749-3/14 TIlknyttede grunnandommer 3/14 skog+ landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING z-- Fundyrka jord B Overflatedyrka jord itt Innmarksbette av særs heg bonitet av høg bonitet INSkog av middels bonitet L Skag av lav bonitet i Uproduktiv skag NIIIIMyr Apen jorddekt fastmark Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann. bre Ikke klassitisert Sum: AREALTALL (DEKAR) 2.0 0.0 31 0.0 0.0 6.2 0.0 a 1 9 0.0 3.3 fla 0.1 0 0 a t 111.1 111.1 Kartet viser en presentasjon av valgt type gkdskart for wegt eiendom. I talegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på dendornmen. Det kan forekomme awundingsforskjefier i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2015/526-2 Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Hestvika gnr. 3 bnr. 14 - Stig Robert Pedersen - søknad om konsesjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 13/15 22.01.2015 Rådmannens innstilling Flatanger kommune innvilger Stig Robert Pedersen konsesjon for erverv av eiendommen gnr 3 bnr 14, Hestvika. Vedtaket begrunnes med at eiendommen ligger uten vegforbindelse samt at husforholdene og landbrukseiendommen ressurser ikke tilsier at det er rimelig å kreve boplikt på eiendommen. Vedtaket er fattet med hjemmel i 1 og 9 i konsesjonsloven. Behandling i Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk - 22.01.2015 Ingen andre forslag. Innstillingen enstemmig vedtatt. Innstilling Vedtak i Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk - 22.01.2015 Flatanger kommune innvilger Stig Robert Pedersen konsesjon for erverv av eiendommen gnr 3 bnr 14, Hestvika. Vedtaket begrunnes med at eiendommen ligger uten vegforbindelse samt at husforholdene og landbrukseiendommen ressurser ikke tilsier at det er rimelig å kreve boplikt på eiendommen. Vedtaket er fattet med hjemmel i 1 og 9 i konsesjonsloven.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 20.01.2015 Søknad om konsesjon Stig Pedersen S 20.01.2015 Hestvika gnr. 3 bnr. 14 - Stig Robert Pedersen - søknad om konsesjon Vedlegg 1 Søknad om konsesjon Saksopplysninger Kommunen har mottatt søknad fra Stig Robert Pedersen om konsesjon på gnr 3 bnr 14 i Hestvika. Det må søkes konsesjon da han ikke planlegger å bosette seg på eiendommen. Søknaden begrunnes med at småbruket ligger uten veiforbindelse og uten andre offentlige kommunikasjonsmidler. Småbruket har ikke vært i drift på mange 10-år, og også uten fast bosetting. Eiendommen har følgende arealressurser i følge gårdskart: Dyrka jord : 2 daa Skog : 0 daa Annet areal : 3 daa TOTALAREAL: 5 daa På eiendommen finnes et våningshus som i dag benyttes som fritidsbolig et uthus/driftsbygning. Lovgrunnlaget: Søknaden skal behandles etter Lov av 28.november 2003 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). I lovens 1 (formålsparagrafen) står det følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Videre står det i 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer): Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

I denne saken søkes det konsesjon på bakgrunn av at søker ikke ønsker å bosette seg på eiendommen. Vurdering Ved behandling av konsesjon og vurdering av boplikt skal det vurderes om det er rimelig å kreve bosetting ut fra driften av eiendommen og om dette kan ivaretas på annen måte. Momentet om å styrke eller opprettholde bosettingen i området, skal vektlegges særskilt når det gjelder konsesjonssøknader. Denne saka må vurderes spesielt på bakgrunn av at eiendommen ligger uten vegforbindelse. Selve bruket har ikke vært i drift på om lag 50 år. Det framstår som et urimelig krav overfor søkerne at de skal måtte bebo en slik eiendom som ikke har ressurser til å kunne framstå som et levedyktig bruk slik utviklingen i landbruket har gått. Driftsbygningen tilfredsstiller ikke på noen måte de krav som i dag stilles til husdyrhold, og de produktive arealer er små. Våningshuset benyttes til fritidsformål i dag. Ut fra dette vil vi tilrå at Stig Robert Pedersen innvilges konsesjon på gnr 3 bnr 14. Lauvsnes 20.01.15 Rune Strøm Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2015/634-10 Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Flatanger kommunes uttalelse til PWC's evalueringsrapport av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Kommunestyre 4/15 05.02.2015 Rådmannens innstilling Flatanger kommune berømmer organiseringen, åpenheten og grundigheten i evalueringsarbeidet med brannen i Flatanger vinteren 2014. Det gis tilslutning til de tre tiltakene med å styrke samvirke for håndtering av ekstraordinære hendelser. Politiet må gis en klar rolle til å lede arbeidet med større ulykker og katastrofesituasjoner utover redningsinnsats der liv og helse er truet. Dette under klare forutsetninger av at fagledere (brann, helse) har det fulle ansvaret for sine fagområder og leder dette arbeidet. Det må etableres en regional modell for hvordan brannvesen og 110-sentral skal håndtere større hendelser ut fra IUA-modellen. Dette med begrunnelse i at det kan mobiliseres og ledes innsats ved ekstraordinære situasjoner og over tid. Det må kreves forpliktende avtale og det må foreligge en samlet HMS-plan for større hendelser og plan/organisering av kommandoplass. Dessuten må det implementeres et felles ledelsessystem for alle aktører (ELS) og at det kreves opplæring på dette. Det bør settes ned en egen havarikommisjon for brann med mandat til å evaluere katastrofebranner. Dette for å øke kunnskaper om brannutvikling, årsaker og se på læringseffekter til bruk for innsatspersonell og forebygging av fremtidige hendelser. Brann og redning må være kommunale, og hvor det er hensiktsmessig kan flere kommuner organisere dette i IKS eller med en vertskommune. Dette etter naturlig geografiske områder med lik risiko og ledelse som kan lede et ulykkessted innen rimelig tid. I distriktene må det opprettholdes/styrkes en kortreist beredskap med nødvendig myndighet og lokalkunnskap.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 20.01.2015 Ekstern evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya. X 05.02.2015 PWC-rapport - Evaluering av brannene; Lærdal, Flatanger og Frøya I 05.02.2015 Læringspunkter (Rapport fra DSB juli 2014) X 05.02.2015 PWC Rapport av 1. desember 2014( utdrag ) Sammendrag X 05.02.2015 PWC Rapport av 1. desember 2014( utdrag ) 6. Læring og tiltak U 05.02.2015 VS: VEDR. EVALUERING AV KATASTROFEBRANNEN I FLATANGER JAN. 2014 I 14.08.2014 Evalueringsrapport - Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren 2014 X 05.02.2015 Sender e-post: RAPPORT KATASTROFEBRANNEN - versjon kommunestyret med vedlegg-2 U 05.02.2015 Sender e-post: Flatanger kommunes uttalelse til DSB s rapport S 05.02.2015 Flatanger kommunes uttalelse til PWC's evalueringsrapport av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 X 05.02.2015 Dokumentliste X 05.02.2015 PWC-rapport - Evaluering av brannen i Flatanger Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Hans Petter Haukø Adresseliste Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Adresseliste Vedlegg; 1 Dokumentliste 2 PWC-rapport av 1. desember 2014 (utdrag) Sammendrag 3 PWC-rapport - Evaluering av brannen i Flatanger 4 PWC-rapport av 1. desember 2014 (utdrag) 6. Læring og tiltak 5 Rapport fra DSB juli 2014

Saksopplysninger Vi har mottatt brev fra Det Kongelige Justis- og beredskapsdepartementet (JD) den 20. januar 2015, som ber om eventuelle synspunkter på PWC (PricewaterhouseCoopers AS) sin evalueringsrapport av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014. Det er satt en frist til 20. februar 2015. Innspill til rapporten vil inngå i JD s vurdering av fremtidig brann- og redningsvesen. Bakgrunnen for oppdraget til PWC var å få en ekstern evaluering av brannene for å foreta en helhetlig gjennomgang og evaluering av hendelsene, blant annet for lettere å kunne identifisere felles læringspunkter. Rapporten er tilgjengelig på JD s nettside, og vi har vedlagt sammendraget. Dessuten er kapittel 4 om Flatanger og utdrag av kapittel 6 om læring og tiltak lagt ved. Det er tidligere utsendt rapport utarbeidet av brannsjefen datert september 2014 om katastrofebrannen på Sørneshalvøya, som beskriver hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga ut egen rapport om brannene i juli 2014. Vedlagt følger DSB s forslag til læringspunkter. Kommunestyret ga den 18. september 2014 i K-sak 35/2014 uttalelse til DSB s evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014. Vi har fått en kort frist til å gi en uttalelse og det er årsaken til at saken fremlegges direkte til kommunestyret for uttalelse/innspill til PWC sin rapport og synspunkter på framtidig brann- og redningsvesen. Vurdering Evalueringsrapporten fra PWC er meget grundig og gir en god beskrivelse av hendelsen i Flatanger og samspillet mellom alle aktørene som var i aksjon. Vi kjenner oss igjen i evalueringen og de retter fokus på en del aktuelle områder som vi må ta tak i. Det vises her til kap. 6.1 Læringsgrunnlag om risikoerkjennelse, regionalt samvirke og organisering av brannvesenet ved større hendelser, jfr. vedlegg 5. Dette gjelder også kap. 6.2 Identifiserte tiltak og det er særlig pkt. 6, 7 og 8 som vi lokalt kan gjøre noe med på egen hånd. Det er ut fra dette tatt opp forhandlinger med Namsos brann og redning og 110-sentralen, om å inngå avtale om håndtering av større hendelser innen brann og andre større hendelser ut fra samme modell som IUA. Det tas sikte på en avtale for kommunene i IUA-Namdal. Risikobildet er endret og vi har tatt innover oss behovet for bedre vannforsyning. I løpet av våren vil vi derfor gå til innkjøp av ny tankbil (12 m3 vann). Dessuten ønsker vi å videreutvikle depotstyrkene for å ha en kortreist beredskap innen flere risikoområder (brann, førstehjelp og vannredning m.m.) Vi ønsker å berømme organiseringen og den åpne prosessen som PWC har lagt til grunn for sitt arbeid med evalueringsrapporten. De har satt seg godt inn i hendelsen og har møtt alle nøkkelpersoner som var i innsats. Dette er en arbeidsform som dessverre ikke DSB har lagt til grunn for sitt arbeid, som var en lukket prosess. DSB foretok ikke noen evaluering av hendelsen og satte seg i liten grad inn i hendelsesforløpet. DSB begrunnet det med at de var avhengige av fortrolig diskusjon fra involverte aktører og informanter. Dette er en arbeidsform som ikke kan aksepteres i offentlig forvaltning.

Det er viktig å få fram i kommunens uttalelse hvor avgjørende det er at en i distriktene har en kortreist beredskap med nødvendig myndighet, og lokalkunnskap. Dette primært for å takle de ordinære ulykker/hendelser, men også være en del av samvirke i større hendelser. På et overordnet plan er det viktig å videreutvikle samvirkeprinsippene mellom utrykningsenhetene politi, brann og helse sammen med sivilforsvar og frivillige som røde kors m.fl. Det må utvikles en enhetlig ledelse ved ekstraordinære hendelser, jfr. pkt. 5 i kap. 6.2. Brannene i Lærdal og Flatanger viste at under ekstreme forhold og omstendigheter er det umulig å hindre at en brann sprer seg fra hus til hus. Dette gjelder ikke bare i gammel trehusbebyggelse hvor hus står tett i tett, men også vanlig villabebyggelse og spredtbygde strøk. Det er behov for mer kunnskap om slike branner, hvordan de kan utvikles til katastrofebranner, hvor fort de sprer seg og hvor langt den kan nå over kort tid. Ingen av rapportene har belyst dette og det er behov for at det bevilges midler til fagmiljøer som kan arbeide videre med disse problemstillingene. Det kan være behov for en havarikommisjon for brann, som har mandat til å evaluere slike katastrofebranner. Dette for å øke kunnskapen og læring for håndtering av slike branner av innsatspersonell og forslag til forebyggende tiltak. Lauvsnes, den 05.02.15 Rune Strøm Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

Dokumentliste: - DSB-rapport om brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya, juli 2014. - Flatanger Kommunes rapport om katastrofebrannen, september 2014 - Flatanger kommunes uttalelse til DSB s evalueringsrapport av brannen i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014, datert 18.09.2014 (K-sak 35/2014) - PWC-rapport: Evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya - Brev fra Det Kongelige Justis- og beredskapsdepartement som ber om synspunkter til PWC-rapporten, datert 20.01.15 - Høringsuttalelse fra Flatanger kommune til PWC-rapporten,datert 4, februar 2014.

PWC Rapport av 1. desember 2014( utdrag ) Sammendrag Innenfor et tidsrom på 11 dager i slutten av januar 2014 oppstod det tre store branner i Lærdal, Flatanger og på Frøya. Brannene var blant de største vi har opplevd i moderne tid og det ble etablert store innsatsorganisasjoner for å redde liv og materielle verdier. Denne rapporten har hatt som målsetning å finne læringspunkter og identifiseres tiltak som kan styrke beredskapen ved lignende hendelser i fremtiden. I 22. juli-kommisjonens evaluering av terrorangrepet var det grunnleggende som skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig, hovedsakelig knyttet til "holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt". I Lærdal, Flatanger og på Frøya var det i større grad systemet som skapte utfordringene. Det var utfordrende å etablere samvirkeorganisasjoner med kapasitet til å organisere og lede et så Omfattende apparat som man mobiliserte i Lærdal, Flatanger og på Frøya. I alle brannene ble det lokale nivået tilført store ressurser i løpet av kort tid, uten at det var systemforutsetninger som gav grunnlag for en robust innsatsorganisasjon parat til å motta ressursene. Disse utfordringene var mest tydelig for brannetaten. Det ble etablert store samvirkebrannvesen, men manglet et system for tilrettelegging av slike store samvirkeinnsatser over tid. Det er vår vurdering at erfaringene fra disse hendelsene understøtter at det bør implementeres tiltak for å styrke vår evne til å organisere og lede slike innsatser. Disse må imidlertid ivareta de positive erfaringene fra brannene - betydning av lokal tilstedeværelse og eierskap, samvirke med frivillige og frivillige organisasjoner, samt lokalt evne til å ta initiativ, ansvar og ta raske beslutninger. Beskrivelse av brannene Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya var preget av rask og uforutsigbar brannspredning grunnet langvarig tørke i forkant av og sterk vind under brannforløpet. Det krevdes en omfattende rednings- og slukkinnsats behovene oversteg de lokalt tilgjengelige ressursene. Brannen i Flatanger 27. januar 2. februar Mandag den 27. januar rett etter kl. 22.00 begynte det å brenne i tørt gress på Sørneshalvøya, trolig som følge av gnister fra en kraftlinje. Brannvesenets depotstyrke fra Hasvåg var i innsats kl. 22.30, samtidig som brannstyrken i Flatanger rykket ut. På grunnlag av opplysninger om rask spredning av brannen benyttet brannsjefen sin politimyndighet og iverksatte evakuering av området. Politiet overtok så innsatsledelsen. 110- sentralen i Namsos opprettet logistikkstab som støtte for fagleder brann. Det ble, av brann og politi, kalt inn store ressurser fra andre brannvesen, sivilforsvar og forsvar. Etter 2 dagers innsats ble brannen erklært slukket, og helikopterressurser ble avgitt for å bistå i slukkingsarbeidet på Frøya. Brannen blusset imidlertid opp igjen samme kveld, og det foregikk da slukkingsarbeid frem til arbeidet gikk over til en etterslukkingsfase 31. januar. 1. februar blusset brannen opp på nytt og truet fire bolighus på Hasvåg. Innbyggerne måtte evakueres og det måtte mobiliseres nye ressurser til slukkearbeidet. Brannen ble slukket 2. februar, men det foregikk etterslukkingsarbeid frem til 17. februar. Da hadde det brent over et område på 15 kvadratkilometer. 64 bygninger, herav 23 bolig- og fritidshus, hadde brent ned.

Læringsgrunnlag fra brannene Alle de tre brannene ble slukket uten tap av liv eller alvorlige personskader. Det har ikke fremkommet informasjon som indikerer at brannene kunne blitt slukket raskere eller at skadeomfanget burde vært mindre. Håndteringen av brannene karakteriseres ved at: Dimensjoneringsforskriftens krav til organisering og innsatstid var ivaretatt. Dette bidro til at de lokale brannressursene raskt kunne mobilisere og iverksette slukke- og redningsarbeidet. Politiet overtok innsatsledelse ved ankomst, og det var en hensiktsmessig organisering og arbeidsdeling under håndteringen. Ressurser fra andre brannvesen, Sivilforsvaret, Forsvaret, helsesektoren og frivillige ble varslet og mobilisert, og sikret tilgang på mannskaper og materiell. Kommunal kriseledelse og kriseteamene ivaretok innbyggere og berørte. Den enkelte gjorde en betydelig innsats for å redde liv og verne verdier. Innsatsen og risikoviljen I Lærdal, Flatanger og på Frøya var systemet hovedutfordringen, dvs. etableringen av et overstiger hva samfunnet kan forvente av både profesjonelle og frivillige mannskaper. samvirkesystem med kapasitet til å organisere og lede hendelsene. Lokalt nivå ble tilført store ressurser på kort tid, og det var behov for å etablere et lederapparat for å sikre oversikt, og å samordne og lede ressursene i et uoversiktlig situasjonsbilde. Erfaringene fra hendelsen synliggjorde manglende systemforutsetninger for etablering av robuste lederapparater som løpet av kort tid kan fungere regionalt. Det er vår vurdering at det bør implementeres tiltak for å styrke evnen til å organisere og lede hendelser som brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya. Tiltakene må ivareta de viktige positive erfaringene fra brannene - herunder betydningen av lokalkunnskap og lokalt samvirke. På grunnlag av erfaringene som er fremkommet gjennom vår evaluering, har vi systematisert tiltakene innenfor tre områder: A. Risikoerkjennelse Vi må forvente ekstraordinære hendelser også fremover, og organisere oss på en måte som tar høyde for dette. Risikobildet har endret seg og blitt mindre forutsigbart. Samtidig har samfunnets generelle risikoakseptanse blitt redusert. Samfunnet er i dag i stand til å mobilisere og forflytte store beredskapsressurser på kort tid, og med det er forventningene til håndtering økt. Ekstraordinære hendelser må derfor forventes i fremtiden og disse kan inntreffe i mindre lokalsamfunn med begrenset kompetanse og kapasitet til selv å lede og organisere store innsatser. B. Regionalt samvirke Vi må styrke regionale samvirkearenaer og styrke et apparat til å organisere og lede ekstraordinære hendelser. Ved ekstraordinære hendelser vil store innsatsorganisasjoner bygges opp i løpet av kort tid. For å sikre At mobiliseringen, organiseringen og innsatsen er effektiv må alle deltagerne være kjent med egen og andres roller og ansvar, og det må etableres en felles forståelse av hvordan stabsarbeidet skal organiseres og ledes. C. Organisering av brannvesenet Brannvesenet må implementere et ledelsessystempå strategisk, operativt og taktisk nivå for å kunne håndtere omfattende hendelser somgår over tid. Ekstraordinære hendelser krever at det etableres et ledelsesapparat på strategisk, operativt og taktisk nivå for innhenting, mottak og effektiv utnyttelse av ressurser som brannvesenet mobiliserer. En rekke brannvesen er organisert og dimensjonert for, og har som hovedoppgave, å slukke mindre branner i sitt nærområde. De er ikke dimensjonert for strategisk eller operativ ledelse ved større branninnsatser. Den nasjonale brannmyndigheten stiller heller ikke krav om at de skal kunne lede slike innsatser.

PWC Rapport av 1. desember 2014( utdrag ) 6. Læring og tiltak 6.1 Læringsgrunnlag På grunnlag av erfaringene som er fremkommet gjennom vår evaluering har vi systematisert grunnlag for tiltak innen tre områder som er viktig for å styrke samvirket gjennom håndtering av ekstraordinære hendelser: Risikoerkjennelse Vi må forvente ekstraordinære hendelser også fremover, og organisere oss på en måte som tar høyde for dette. Regionalt samvirke Vi må styrke regionale samvirkearenaer og styrke et apparat til å organisere og lede ekstraordinære hendelser. Organisering av brannvesenet Brannvesenet må implementere et ledelsessystem på strategisk, operativt og taktisk nivå for å kunne håndtere omfattende hendelser som går over tid. 6.2 Identifiserte tiltak 1. Sikre etablering og videreutvikling av nasjonale ressurser, regionale støtteordninger og kapasiteter til å organisereog lede innsatser. 2. Styrke den nasjonale brannmyndighetens fokus på dimensjonering av brannvesenets beredskap for å håndtere ekstraordinære hendelser gjennom veiledning, opplæring og tilsyn med lokale brannvesen. 3. Etablere og styrke samvirkearenaer som sikrer at det utvikles gjensidig kompetanse om hverandres organisering, ressurser og kompetanse. 4. Styrke Fylkesmannens rolle ved utviklingen av det regionale samvirket, herunder som tilrettelegger for samarbeid mellomkommuner og mellomregionale beredskapsaktører. 5. Sikre enhetlig ledelse ved ekstraordinære hendelser gjennom å forsterke politiets rolle som leder av ulykkes- og katastrofesituasjoner utover redningsinnsats der liv eller helse er truet. 6. Sikre beredskapsaktørenes forståelse, betydning og rolle ved innsatsleders kommandoplass. Det skal være tydelige kommandolinjer og prosedyrer som sikrer tilstedeværelse og oversikt over hvem som innehar de forskjellige rollene på kommandoplass. 7. Etablere en regional modell for hvordan brannvesen og 110-sentral skal samvirke for å kunne mobilisere og lede innsats i ekstraordinære situasjoner. 8. Implementere et felles ledelsessystem for organisering av samvirkebrannvesen ved ekstraordinære hendelser.

Lærin s unkter Ra ort fra DSB 'uli 2014 1. Styrket oppmerksomhet om brann- og redningsvesenets muligheter og begrensninger 2. Oppfølging av ROS-analyser gjennom innsatsplaner for brannvesenet 3. Helhetlige brannsikringsplaner for områder med tett trehusbebyggelse 4. Økt bevissthet om fare for lyng-, kratt og skogbrann 5. Krav til regionalisert overordnet ledelse av store og komplekse hendelser 6. Klargjøring av samvirke mellom aktører 7. Sikre gode rutiner og kommunikasjon i forbindelse med overtakelse av ledelse og involvering av samvirkeaktørene 8. Sikre forståelse for viktigheten av innsatsleders kommandoplass (KO) 9. Tydelig avklaring av brannsjefens rolle i forhold til den kommunale kriseledelsen 10. Bedre utnyttelse av 110-sentralene under hendelser 11. Gjennomgang og revidering av Enhetlig ledelsessystem (ELS) 12. Gjennomgang av skogbrannhelikopterberedskapen 13. Utrede lederstøtteordning for alle typer hendelser 14. Øvelse for å takle utfordrende kommunikasjonsforhold 15. Bedre samvirke mellom brann- og redningsvesen og Sivilforsvaret 16. Vurdering av rollen til faste ansatte i Sivilforsvaret ved store og komplekse hendelser 17. Felles verktøy for å fremme samvirke

4. Flatanger 27. januar-17. februar 2014 43 Chn komintinen Flatanger er en kystkommune på Namdalskysten i Nord-Trøndelag. Kommunen grenser mot Namdalseid i øst og Osen i sørvest. I nordvest grenser den i sjøen til Namsos kommune, og i nord grenser den i sjøen til Vikna. Per i januar 2014 var det 1120 innbyggere i kommunen, og om lag halvparten av disse bodde i og rundt kommunesenteret/administrasjonssenteret Lauvanes. Kommunen har et samlet flatemål på 460,2 km2. Kommunen har 1084 øyer, holmer og skjær med et samlet flatemål på 44,3 jan2, hart ocr I tot ratie i 1181.gt. hjirlverk41 Hovednæringer i Flatanger er havbruk, landbruk og turisme, samt randsonenæringer tilknyttet disse, og kommunen er for tiden den femte største oppdrettskommunen i landet (målt i produksjon). Flatanger har de siste 10-15 årene opplevd økende turisme, og båtturer og fiske i de særpregede havområdene er populært. Dette har også ført til en sterk vekst I antall fritidsboliger. Kownitilut 1-1:11,();iti«11 Flatanger kommune gjennomførte en ROS-analyse i februar 2005 som ble fullstendig revidert høsten 2o13/våren 2014. Arbeidet med analysen i 2005 ble koordinert av kommuneoverlegen, med en styringsgruppe og prosjektgruppe som var utpekt av kommunen. Mandatet til ROS-analysen var å beskrive alle forhold som direkte eller indirekte har praktisk betydning i forhold til kommunens evne til å håndtere kriser. I analysen ble "større brann" angitt å være en hendelse i flere bygninger i kommunen, for eksempel pleie- og omsorgstunet, skoler og barnehager. Det ble også vurdert andre typer hendelser inkludert svikt i telekommunikasjon og materiefisvikt for brannvesenet. Større skog- og lyngbrann var ikke med i analysen fra 2005, men er tatt inn i den oppdaterte analysen fra 2013/2014. Evaluering av brannene: Lærdal, Flatarlger og Frøya PwC Side 43 av

t t Brannordningen til Flatanger kommune ble utarbeidet i oktober 1997 og vedtatt i kommunestyret i november samme år. Minimumskravet for sarnlet innsatsstyrke er 16 personer, hvorav fire skal være kvalifisert som utrykningsledere. Det legges opp følgende administrasjon og stillingsandel: brannsjef: 7 % leder forebyggende avdeling: 7 % leder beredskapsavdeling: 7 % branntilsynspersonell: 14 % Brannordningen inneholder ingen formell ROS-analyse spesifikk for brann, men det beskrives at det har blitt gjennomført en enkel kartlegging og risikovurdering på en del objekter av en nedsatt arbeidsgruppe. Det konkluderes med at det mi foretas en del tilpasninger utover rdnimumskravene til hovedstyrke på mannskaper. I tillegg er krav til innsatstid på maksimalt 30 minutter til spredt bebyggelse ikke tilfredsstilt i nordre og søndre del av kommunen. Dette vil heller ikke bli ivaretatt ved samarbeidsavtaler. Derfor opprettholdes ordningen med depotanlegg og utkallingsstyrke. Depot nord: utkailingsstyrke på seks mannskaper i Utvordaregionen med utstyrspalcke samarbeidsavtale med Statland (seks mann med utstyr). Depot sør: utkallingsstyrke på seks mannskaper i Jøssundregionen med utstyrspaldce utkallingsstyrke på seks mannskaper på Hasvåg med utstyrspakke samarbeidsavtale med Sætervika (fire mann med utstyr). Det vurderes videre at det ikke er behov for egen tankbil. På grunn av depotstyrke i søndre del av kommunen konkluderes det med at det ikke er nødvendig med egen særskilt reservestyrke for skogbrann. Det legges imidlertid opp til at det skal øves med skogeiere på skogbrann minimum annet hvert år 12010 ble det inngått samarbeidsavtale om bistand ved skogbrann med aile brannvesen i Nord-Trøndelag, og tilsvarende samarbeidsavtale er inngått ved akutte brann- og ulykkessituasjoner mellom brannvesenene og ito-sentralen i Namsos. 4.2 He kr is hr, t si Fiatanger hadde svært lite nedbør i januar 2014. Det falt kun 6,9 prosent nedbør i forhold til månedsnormalen, som er på 79 mm. På tidspunktet da brannen startet var det også sterk vind i området, og den nærmeste kystmålestasjonen målte en middelvind opp i sterk kuling med vindstyrke på 2o m/s. Det ble målt opp til 28 m/s i kastene. 26. januar var det en lyngbrann på Aspøya. Denne ble slukket av Flatanger brann- og feiervesen på den ene fianken, og man lot så resten løpe ut i havet, 27. januar ble hovedstyrken til Flatanger brann- og feiervesen kalt ut ifmbrann i bygning med smitte til terreng på Engesdalen, Namdalseid kommune. I samarbeid med andre brannvesen evnet man å stoppe brannen før denne spredte seg ytterligere. 1)ag -- Mandag den 27. januar rett etter kl. 22.00 begynte det å brenne i tørt gress mellom to feriehus ved Uran på Sørneshalvøya, trolig som følge av gnister fra en lavspent kraftlinje. En fastboende oppdaget brannen og ringte inn nødmelding til no-sentralen i Namsos, som igjen varslet Flatanger brann- og felervesen, Politiet og AMKsentralen. Brannvesenet i Flatanger ble varslet kl. 22.18. Leder i kommunal kriseledelse ble varslet kl. 22.37. Depotstyrken fra Hasvåg var i slukkeimisats ea. kl. 22.30, parallelt med at brannstyrken i Flatanger ble samlet og dro mot Uran. Kl. 22.57, på vei mot Uran, benyttet brannsjefen sin politirnyndighet og beordret full Evalueringavbrannene: Lærdal, Flatanger og Freya PwC Side 44 av 91

evakuering. Denne vurderingen var basert på opplysninger fra innringer om spredning av brannen, kommunisert via no-sentralen. Evakueringen ble initiert på telefon av uttykningsleder. Brannsjefen informerte no-sentralen om evakuerhigen, og bad sentralen orientere politiet om dette. Han rekvirerte også to tankvogner fra Inn-Trøndelag. Brannsjef og hovedstyrken ankom Uran kl. 23.10. Der ble det lagt opp en strategi for slukking, inkludert fordeling av mannskaper. Brannsjefen kjørte så sammen med en fra depotstyrken på Jossund for å evakuere Sørneshalvøya gjennom dør-til-der-varsling. De kjørte til den innerste gården og deretter fra hus til hus og tilbake til Uran, hvor det ble etablert innsatsleders kommandoplass (ILKO) i et bolighus. Det ble også etablert en veipost ved Uran, bemannet av lokal ambulanse, som registrerte evakuerte. Alle beboere ble evakuert til Drageid leirskole. K1. 23.30 kontaktet no-sentralen Hovedredningssentralen (I-IRS) og DSB for å undersøke muligheten for å få bistand fra helikopter til slukkearbeid. DSBs vakttelefon ga beskjed om at det ikke var begrensninger på bruk av helikopter, men at det ikke kunne fly om natten av sikkerhetshensyn. K1. 00.30 var samtlige beboere på Sorneshalvøya evakuert. Det kommunale kriseteamet var mobilisert og var på plass på Drageid ca. kl 01.30. Også den kommunale kriseledelsen ble varslet tidlig og jobbet gjennom hele natten. Litt før kl. to.00 samme dag var hele kriseledelsen samlet, og fordelte da roller og ansvar. Det ble tidlig bestemt at no-sentralen skulle opprette en logistikkstab som støtte til fagleder brann etter modell av TUA (interkommunalt utvalg mot akutt forurensing). no-sentralen kalte inn ekstra ressurser for å sikre dette, og bisto med koordinering av ressurser gjennom hele brannen. Omkringliggende brannvesen ble varslet av no-sentralen og spurt om tilgjengelige ressurser. Inn-Trøndelag brann og redning var på plass med den første tankvognen ca. kl. 01.00. Slukkestyrken ble fordelt og plan for etablering av branngater ble utviklet. Politiet overtok innsatsledelsen ca. kl. 00.30, og kommandoplass ble etablert i et bolighus på Uran kl. 02.02. Sivilforsvaret ble anmodet av politiet om å bistå kl. 02.10, og distriktet satte stab kl. o8.0o. Redningsskøyta ble rekvirert kl. 05,47, i første omgang for å oppdatere innsatsledelsen om brannutvildingen, men måtte melde tilbake kl. 08.04 at dette ikke lot seg gjøre grunnet mørke og tett røyk. Redningsskøyta deltok senere slukkingsarbeidet fra sjøen. I løpet av natten hadde brannen spredt seg til Hasvåg, Hårstad og Småværet, og tok der tak i bebyggelsen. Bildet under viser slukkestrategien for første fase av brannen slik den er presentert av brannsjefen i Flatanger. Strategien omfattet evakuering, etableting av ILKO, etablering av branngate samt slukkeinnsats for å hindre spredning. Utover natten ble det også fokusert på evakuering av dyr og på utvidelse av eksisterende branngater. Uran.KO. Brannspredning Branngate. : kkirt br't takt,eilrheiikt i -1,r1 fa,;, I 1 Uktlanger Gjennom hele den første natten og også videre i slukkearbeidet var det til dels store kommunikasjonsutfordringer. Det var i liten grad mobildekning på Sørneshalvøya, noe som gjorde det vanskelig å ha løpende Evaluering av brannene:leerdal, Flatanger og Frøya PwC Side 45 av 91

, dialog med slukkemannskapet og med eksterne ressurser. Man måtte i stor grad benytte ordonnanser for å få frem informasjon. Ut fra egensikkerhet for eget mannskap og den kraftige brannspredningen ble det ansett for farlig med innsatsstyrke ned på Hasvåg. Brannen ble overvåket, og da den hadde rast ut i havet og siktforholdene ble bedre både ut fra røyk, aske og nattemørket, ble det foretatt omfattende slukldng. Dette berget mange bygninger og stoppet spredning. Innsatsen ble ledet av utrylnfingsleder ogvarabrannsjefen i Flatanger med innsatsenheter fra Namsos og etter en tid med en enhet fra Inn-Trøndelag. Lederstøtteordningen ble iverksatt, og vakthavende i lederstøtten kontaktet brannsjefen på Flatanger ea. kl. 08.00. En halv time senere ankom skogbrannhelikopteret Flatanger. På grunn av sterk vind ble helikopteret stående på bakken. Et annet helikopter ble også rekvirert fra Sauda. Forsvaret hadde på dette tidspunktet også sendt to helikoptre fra Rygge og to fra Bardufoss, alle med brannbøtter. I tillegg til helikoptre bisto Forsvaret med fartøy med pumpekapasitet og slanger, og fra kl. 19.40 bisto KV Bergen med slulddng fra sjøen for å forsterke branngaten. I løpet av den første natten var NTE (Nord-Trøndelag Elektnsitetserk)i arbeid ute på halvøya for å koble fra ledningsnettet, og Id. 04.20 var 91 kunder i området uten strom. Sykehuset Namsos etablerte GUL beredskap med bakgrunn i den pågående innsats, og det ble gjort rokkeringer i utplasseringen av ambulanser. Det ble gjennomført en omfattende slukkeinnsats gjennom hele den første dagen, både fra land og fra sjøen. Denne innsatsen stoppet utbrede/sen av brannen i den ytre delen av Sørneshalvøya og hindret brannen å spre seg innover fastlandet. Onsdag den 29. januar løyet vinden og helikoptre kunne derfor bistå i slukkingsarbeidet fra morgenen til kl. 16.04. Skogbrannhelikopteret og helikoptre fra Forsvaret ble da frigjort fra Flatanger for å bistå under brannen som hadde oppstått på Frøya. I ILKO var det diskusjoner rundt behovene for å beholde brannhelikopterkapasitet på Flatanger for å sikre nødvendig etterslukking. Det var en del mindre oppblussing av brannen som ble s/ukket fortløpende frem til formiddagen den 30. januar. Fra 31. januar ble innsatsen gradvis trappet ned, og mannskaper ble etter hvert dimittert ettersom brannen gikk over i en etterslukkingsfase. Det ble brukt varmesøkende kamera både fra fly og bakkemannskaper for å avdekke restvarme og steder brannen kunne blusse opp. Sivilforsvaret avsluttet innsatsen på ettermiddagen. Det var ingen tegn på varmegang og brannsjefen besluttet å trekke ut innsatsgruppene kl. 18.00. Det ble organisert vakthold med mannskap fra depotstyrkene på Hasvåg og Jøssund som patruljerte langs FV 492. På kvelden i. februar blusset brannen opp igjen, og det ble slått full alarm kl. 19.12. Det ble bedt om bistand fra Namsos, Narndalseid og Steinkjer. Politiet ble varslet Id. 19.55, HRS kl. 20.06,1ederstøtte skogbrann kl. 20.10 og Sivilforsvaret kl. 20.15. ILKO ble etablert i bygget til Hasvåg Fritid. Brannen truet fire bolighus på Hasvåg, og alt innsatspersonell ble satt inn for å slukke denne brannen. Ifølge brannsjefen i Flatanger ble det utarbeidet en slukkestrategi med fokus på å hindre brannspredning i bygninger på Hasvåg og etablering av branngate. I tillegg var det fokus på å evakuere familier innenfor brannområdet. Mannskaper fra flere brann- og redningsvesen samt Sivilforsvaret bisto igjen. Redningsskøyta RS Harald V ble kontaktet Id. 20.26 for bistand til evakuering av to familier som befant seg innenfor brannområdet. ilosentralen satte stab og ordnet nødvendige ressurser på lik linje som den første brannen. De fem personene ble evakuert pr. bil. Brannen ble slukket dagen etter med helikopterstøtte, og det ble organisert omfattende etterslukking i hele brannområdet. Det var imidlertid ingen nedbør av betydning, og til tross for at brannen var slukket ble det derfor bestemt å sette egen døgnbrannberedskap med brannbil, tankvogn og personell. Denne beredskapen varte helt frem ti117. februar 2014. De fleste innsatsressurser ble trukket ut onsdag 5. februar 2014. 4.3 Obseri Itt.volier I dette kapittelet presenteres sentrale observasjoner og funn knyttet til aktørene som deltok i arbeidet med å slukke brannen i Flatanger. Ca. 250 brannmannskaper fra 13 ulike brann- og redningsvesen og ea. 170 mannskaper fra Sivilforsvaret deltok. I tillegg deltok sivilt brannhelikopter fra Helitrans og fire helikoptre fra Evalueringav brannene: Lserdal, Flatanger og Frøya PwC Side 46 av 91

Forsvaret. Politiet etablerte stab, hadde innsatsledelse og bidro med helikopter til kartlegging og til å søke etter varmekilder. På sjøen bidro Forsvaret med KV Bergen og KV Njord, og Redningsselskapet med Harald V. Komrntmal kriseledelse og krisetearn i Flatanger ble mobiisert. Totalt deltok ca. 250 mannskaper fra 13 ulike brann- og redningsvesen i slukkingen avbrannene på Flatanger i tillegg til andre mannskaper filknyttet depotstyrkene. Slukkeinnsatsen ble ledet av Flatanger brann- og feiervesen. Følgende brann- og redningsvesen bidro i slukkearbeidet med utstyr og mannskaper: Brønnøy, Flatanger, Grong, Høylandet, Innherred, Inn-Trøndelag, Namsos, Namaskogan, Nærøy, Overhalla, Stjørdal, Trøndelag og Vikna. Flatanger brann- og feiervesen fikk bistand fra Nord-Trøndelag no-sentral i Namsos. Sentralen dekker kommunene i Nord-Trøndelag med 135 000 innbyggere. no-sentralens rolle under brannen i Flatanger var å utalarmere Flatanger brann- og feiervesen og andre brannvesen, og å loggføre fra hendelsen. Det eksisterte ikke en forhåndsdefmert organisasjon i brannvesenet for å håndtere så store og omfattende aksjoner som denne brannen, og no-sentralen etablerte etter avtale med brannsjefen i Flatanger en logistikkorganisasjon etter modell av IVA. Denne ble ledet av brannsjefen i Flatanger. Ressursstaben skulle sørge for at ressursene som skulle til for å drifte aksjonen over tid var på plass, og at ressursene fikk den nødvendige støtte. no-sentralen opplevde at mange brannvesen og ressurser meldte seg. Ressursstaben i Namsos hadde en målsetning om til enhver tid å ha 65 brannmannskaper og 120 fra Sivilforsvaret på stedet. Erfaringen med mobiliseringen av brannressurser i distriktet var god et stort antall mannskaper og utstyr ble gjort tilgjengelig for brannslukking på kort tid. Et omfattende fokus på mobilisering medførte at det ankom tilstrekkelig med ressurser. Det ble vurdert å være uforsvarlig å sende folk ut i terrenget om natten. Det var derfor i perioder mer filgjengelige ressurser enn behov. Måten brannmannskapene gjennomførte slukkearbeidet på bidro til å redde hus og bygninger, og til å redusere omfanget av brannen bl.a. gjennom å sikre branngatene. Gitt brannens omfang og intensitet var HMS en løpende utfordring for mannskap og ledelse, men man opplevde kun mindre skader, bl.a. som følge av røykinhalasjon. På Uran ble det raskt etablert ILKO med innsatsledelse og en utpekt fagleder brann. Denne staben ble utvidet med fagleder helse og Sivilforsvaret når de ankom ILKO i løpet av den første natten. Politiet overtok innsatsledelsen fra Flatanger brann- ogfeiervesen rett etter midnatt den forste natten, og Flatanger fikk da rollen som fagleder brann. Rollen som fagleder brann ble rullert mellom forskjellige brannvesen utover i brannen etter oppsatt plan fra logistikkstaben i Namsos, men uten at prosedyrer for fullmaktsoverføring var etablert utover muntlig overdragelse. Brannvesenet i Flatanger ledet branninnsatsen gjennom fagleder brann i ILKO. En utrykningsleder hadde ansvar for slukkingen på Uran og en annen hadde ansvar for branngatene og innsatsen i front frem til ca. kl. 13.00 den 28. januar. Varabrannsjefen var bindeleddet mellom utrykningslederne og fagleder brann i ILKO fordi det var mangelfull kommunikasjon i deler av området, I perioder, bl.a. etter hvert som brannen gikk over i en etterslukkingsfase, opplevde enkelte det som uklart om brann eller politi hadde det øverste ansvaret. Den brannfaglige ledelsen av branninnsatsen ble ledet av faglederbrann til enhver tid. Det var utfordrende å drive et effektivt ILKO med kun en fastlinje tilgjengelig og et mobilnett uten dekning. Samband mellom brannmannskaper på bakken vha. walkie-talkie fungerte der det var åpent terreng. I ILKO opplevde man også dels stort påtrykk fra media, og det var en utfordring å prioritere ressurser til å følge opp disse. I tillegg til arbeidet med å slukke brannen etablerte kommunen kriseledelse og mobiliserte kriseteamet. Kriseledelsen ved rådmannen ble informert om brannen fra utrykningsleder som bemannet brannstasjonen på Lauvsnes. Det ble bestemt at brarmstasjonen i Flatanger skulle fungere som oppmøtested. Rett i etterkant var det kommunikasjon mellom rådmann og hhv, ordfører og lensmann. Brannsjefen var på dette tidspunktet opptatt med å lede evakuerings- og slukkingsarbeidet. Utrykningsleder på brannstasjonen tiltrådte kommunens Evaluering av brannene: Lærdal, Flatanger og Frøya PwC Side 47 av 91

kriseledelse som rådgiver på vegne av brannsjefen. Den første natten valgte kriseledelsen ikke å samle seg fysisk, men det var løpende kommunikasjon mellom deltagerne. På morgenen 28. januar ble sentralbordet bemannet på kommunehuset, og kriseledelsen forflyttet seg dit. Den kommunale kriseledelsen møttes der rett før kl. io.00. Rådmannen var operativ leder og håndterte praktiske behov samt sikret informasjonsflyt mellom innsatsstyrkene og kriseledelsen. Ordføreren hadde ansvaret for informasjon og oppfølging av media. Disse holdt hverandre løpende informert om situasjonen. Kriseledelsen hadde et løpende ansvar for informasjon mot befolkningen og media. Fra morgenen 28. januar kommuniserte kommunen oppdatert informasjon til aktuelle mottagere gjennom oppdatering av kommunens nettsider, gjennomføring av informasjonsmøter og pressekonferanser, samt oppfølging av henvendelser. Kriseledelsen har fått gode tilbakemeldinger på arbeidet som ble gjort. Kommunen opplevde at medietrykket var stort, og at dette måtte styres for å sikre at informasjonen som ble gitt fra kommunens side var rett. At medietrykket var stort er en erfaring som trekkes frem av flere. Håndteringen av dette forutsatte bl.a. løpende tilgang på relevant kommunikasjonsutstyr. Kriseledelsen etablerte umiddelbart rutiner for kvalitetssikring av informasjon fra kommunen, før den ble offentliggjort. Ordfører, brannsjef, lensmann og utrykningsleder ved brannstasjonen hadde løpende kommunikasjon for å sikre at ensartet og oppdatert informasjon ble gitt til media og berørte fra kriseledelsen ved ordføreren. I løpet av de første timene av hendelsen ble det kommunale kriseteamet etablert. I den første fasen var det noe usikkerhet knyttet til prosedyrene for å utløse kriseteamet, men dette ble avklart raskt og teamet var tidlig i innsats. Ca. kl. 00.50 rykket teamet ut til evakueringspunktet Drageid leirskole etter avklaring med politiet. Kriseteamet arbeidet løpende med oppfølging av personene som var rammet av brannen. Dette arbeidet vedvarte gjennom hele brannperioden. Kriseteamet gjorde en omfattende innstas i første fase av brannen. En observasjon som trekkes frem er betydningen av å ha klare prosedyrer for hvem og hvordan teamet skal utløses, inkludert hvilken myndighet som tilligger teamets leder. Det trekkes også frem at det i arbeidet med å følge opp de evaluerte må være forberedt evakueringssteder og rutiner for registrering. Kommunen bør dessuten ha tilgang på informasjon om hvor de evakuerte befinner seg. Flatanger kommune er en del av helseregion Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag HF Flatanger har ambulanse giennom NTS Ambulanse AS Avd. Flatanger. Nærmeste sykehus ligger i Namsos. AMK Nord-Trøndelag ble varslet kl. 22.30 om hendelsen i Flatanger av lio-sentralen gjennom trippelvarsling, og varslet videre Helse Midt-Norge RHF. Sykehuset i Namsos ble satt i GUL beredskap, og St. Olav Hospital og Sykehuset i Levanger ble også informert om situasjonen. Det ble også gjort rokkeringer i utplasseringen av ambulanser slik at det var to ekstra ambulanser klare til innsats i Flatanger. Det var også tilstedeværelse i brannområdet med lokal ambulanse. Denne ble i en tidlig fase satt til å overvåke kontrollpunktet ved Uran og førte liste over evakuerte, Sykehuset Namsos tilbød støtte til kommunen i form av Primær innsatsgruppe psykiatri. Slukkingen av brannen var krevende grunnet brannens intensitet og den sterke vinden. Det ble uttrykt at det var en relativt høy risikoprofil på arbeidet som ble gjort. Samtidig var det grunnet vinden lite sannsynlig at man ville få tilgang på helikoptertransport ved eventuelle ulykker. Et mindre antall mannskaper fikk røykinhalasjon som resultat av at brannen snudde, men det var ellers ingen skader som følge av slukkearbeidet. Forsvaret hadde en relativt omfattende filstedeværelse i slukldngsarbeidet på Flatanger. De deltok med to kystvaktfartøy KV Bergen og KVNjord samt fire helikoptre, alle med brannbøtter. Personell fra Kystvakten var i land og deltok i selve slukkingsarbeidet på Sørneshalvøya den 29. januar, Forsvaret sendte også en tankbil fra ørland hovedflystasjon. 11V ble innkalt til å støtte i innsatsen, men etter halvannen time ble ordren tilbakekalt av operasjonssentralen i Nord-Trøndelag Politidistrikt. Seks-syv mannskaper hadde da allerede møtt på innsatsstedet. Evaluering av brannene: Lærdai, Aatanger og Frøya Pwe Side 48 av 91

Regionalrepresentant for HV fungertesom liaison for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i politiets stab i Steinkjer. Dette var viktig fordi politiet, med hjemmel i bistandsinstruksen, sto for all rekvirering av ressurser fra Forsvaret. Disse ressursene ble igjen ble stilt til disposisjon for fagleder brann. Liaison ble opprettholdt så lenge Forsvarets ressurser var i bruk på Flatanger. Det har blitt trukket frem at Forsvaret hadde god kompetanse på slukking fra helikopter, og at helikoptrene var et viktig supplement til de sivile ressursene, Videre rapporteres det at deres deltagelse i politiets stab var nyttig, og at de bidro til god dialog mellom Forsvaret, politiets operative stab og innsatsledelse på stedet. Forsvaret hadde den taktiske ledelse av helikopterressursene og forholdt seg til Politiet. Dette skapte enkelte utfordringer bla. knyttet til å avgi helikopter til Frøya. I denne situasjonen ble det av enkelte opplevd som utfordrende å sikre at brannfaglige hensyn ble tilstrekkelig ivaretatt i vurderingen. Nord-Trøndelag politidistrikt har 137 000 innbyggere og blir ledet fra Steinkjer. Lensmannskontoret i Flatanger er underlagt Nord-Trøndelag politidistrikt. Politiet mottok melding om brannen kl. 22.24, og den påfølgende natten ble politiets innsats ivaretatt i det ordinære ledelsessystemet, dvs, av operasjonsleder og innsatsleder. Politiets innsatsleder ankom Uran ca. kl. 00.30 og overtok ansvaret i ILKO. Det var på det tidspunktet et relativt uoversiktlig situasjonsbilde. Innsatsen var å betrakte som en redningsaksjon, og Flatanger brann- og feiervesen hadde allerede iverksatt og gjennomført en evakuering. Etter gjennomført evakuering av personer og dyr var ikke brannen lenger å anse som en redningsaksjon. Grunnet brannens omfang og de sarnfunnsmessige konsekvensene beholdt imidlertid Politiet ansvaret. De ledet dermed et arbeid som normalt ikke skal ligge under dem, dvs. slukking av en ren utmarksbrann. Nord-Trøndelag politidistrikt valgte ikke å sette LRS, med utgangspunkt i rundskriv fra HRS av te. mai 2006.$8 Stabsledelse ble imidlertid etablert kl. 08.30 og opprettholdt i 3 døgn. Staben koordinerte innsatsen i Flatanger i samarbeid med Forsvaret, helse, Sivilforsvaret, kommunen, brann m. fl. Den innhentet opplysninger om brannbildet, skaffet oversikt over evakuerte og berørte og holdt disse informert. Staben identifiserte ressursbehov, skaffet og holdt oversikt over ressurser, og la planer for gjennomføring. Politiets helikopter med varmesøkende kamera ble brukt til rekognosering om natten. Det var politiet som sto for rekvirering av alle ressurser fra Forsvaret. Alle ressurser som politiet skaffet fra Forsvaret ble stilt til disposisjon for fagleder brann. 29. januar oppsto det en større lyngbrann på Frøya, og det ble behov for å flytte deler av ressursene dit, inkludert Forsvarets helikopere. Ettersom politiet var rekvirent, ba FOH om at politidistriktene avidarte fordelingen. Dette ble gjort i dialog mellom stabssjefene i Nord- og Sør- Trøndelag. Fagressursene på brann ble i begrenset grad involvert i vurderingene knyttet til forflytning av disse. Lensmannen på Flatanger ble tidligknyttet oppmot den kommunale kriseledelsen som beskrevet i deres planverk og i PBS1. Lensmannen var en sentral bidragsyter i dette arbeidet og fungertebl.a. som et bindeledd mot politiets stab i Steinkjer. Denne arbeidsdelingen, dvs. at Nord-Trøndelag politidistrikthadde innsatsledelse mens lensmannen satt i den kommunale kriseledelse, bidro til en god oppgaveløsning og fornuftig utnyttelse av personellressursene. Det oppsto enkelte uklarheter i sluttfasen av den første delen av brannen, da politiet ikke lenger skulle ha innsatsledelsen, men likevel skulle være til stede for å ivareta politioppgaver knyttet til ferdselsforbudet. Det uttrykkes at dette skillet ikke ble klart nok definert internt i politiet, og dermed heller ikke overfor brannvesenet. Grensegangen menorn skogbrann og redningstjeneste er blant annet beskrevet i rundskriv av 15.5.2006 fra HRS der det fremkommer at "[bjekjempelse av skogbranner er ikke definert som en redningstjenesteoppgave medmindre det foreligger en akutt fare for menneskeliv. Ordinær kontrollert evakuering av truede områder faller heller ikke under redningstjenestebegrepet. Lokal redningssentral (LRS) som funksjon og forpliktelse vil da ikke være det ledelsesapparat politimesteren kan bruke for løsning av politioppgavene knyttet til skogbrann". Evaluering av brannene: Lærdal, Flatanger og Frøya PwC Side 49 av 91

Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt har ca. 250 tjenestepliktige i operative avdelinger. Distriktskontoret ligger i Steinkjer. Distriktet har seks fredsinnsatsgrupper (FIG) og fire fredsinnsatsgrupper - personell (FIGP). Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt (NTSFD) ble varslet av 112-sentralen (på vegne av no-sentralen) kl. 02.10 den første natten, clvs. cafire timer etter at no-sentralen mottok den første meldingen. Tre FIG-grupper ble da utkalt og rykket ut. De første mannskapene var på brannstedet kl. 04.30. NTSFD satte stab tirsdag morgen, og sendte en ansatt til innsatsområdet Sivilforsvaret ble hurtig koblet opp i ILKO. Kl. 12.00 ble alle avdelinger Nord-Trøndelag forhåndsvarslet om mulig innsats. Under brantten deltok SivilforsN>aret med ca. 170 mannskaper, totalt over 300 tjenestedøgn, fordelt på ti FIG-grupper tilknyttet NTSFD. I tillegg deltok seks personer fra Sør-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt (STSFD) ito døgn. Personell tilknyttet Sivilforsvarets sentrallager (SFSL) bisto i tillegg med omdisponering og tilførsel av mer materiell til Trøndelag. Totalt har Sivilforsvaret registrert vel 6000 innsatstimer utført av tjenestepliktig personell i forbindelse med brannen på Flatanger. Etter det første døgnet stabiliserte situasjonen seg og ble mer oversiktlig. Det ble da bedre tid til planlegging, ressursdisponering og koordinering også for Sivilforsvaret. Sivilforsvarets oppgaver omfattet vannlevering, bistand til etablering og opprettholdelse av branngater, samt forpleining av alt innsatspersonell. Mannskapene holdt også vakt på veien som førte inn i brannområdet, og bidro etter hvert med å eskortere evakuerte inn i området for å se på sine hus og eiendommer. Sivilforsvaret hadde mange tjenestepfiktige inne i arbeidet med å slukke brannen, og disse gjorde en viktig innsats. Bekledning og utrustning fungerte generelt sett godt for personellet som deltok i slukkearbeidet. Omfanget av brannen gjorde at en del personell ble værende i området over tid,og bl.a. Sivilforsvaret har signalisert et behov for personlig utrustning som lette vinterluer, soveposer og liggeunderlag. Fvlkestnannen i Nord-Trøndelag ved fylkesberedskapssjefen ble varslet om brannen på Flatanger kl. 01.17 og fikk beskjed om at det var en stor hendelse men at alle var i sikkerhet. Fylkesmannen deltok i politiets stab og var representert ved beredskapsrådgiver. til dialog med kommunen hadde fylkesmannen også dialog mot sentrale infrastruktureiere, dvs. Telenor og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Fylkesberedskapssjefen fungerte som et kontaktpunkt mot DSB og rapporterte løpende om utviklingen. 1T fl.1 it Både fylkesmannen og politiet hadde dialogen mot Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Telenor. På Sørneshalvøya ble strømmen koblet ut i perioder grunnet slukkearbeidet, men strømnettet ble i liten grad skadet. Strømmen kunne derfor raskt kobles til igjen etter at man hadde fått kontroll på brannen. Samband og kommunikasjon var en løpende utfordring gjennom hele slukkearbeidet Deler av området med brann hadde dårlig mobildekning uavhengig av brannen. Telenor hadde utstyr til å rigge en bedre sambandsløsning, og det ble via fylkesmannen gitt tilbudet om å sende en mobil mobilenhet til området. Dette ble ikke fulgt opp. 4),- Redningsselskapet deltok med redningsskøyta RS Harald V. Fartøyet fungerte i den første perioden som en fremskutt observasjonspost for ILKO og senere i slukkearbeid fra sjø til terreng for å hindre spredning. Det var ingen frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner som deltok i slukkingsarbeidet utover personellet tilknyttet depotstyrkene. Dette med unntak av en fiskebåt fra Kvaløysæter som ble benyttet som observasjonspost for ILKO før redningsskøyta kom. Evaluering av brannene: Lærdat, Flatanger og Frøya PwC Side 50 av 91

4.4 Viirderinger Overordnet vurdering er at brannen i Flatanger ble håndtert godt ut fra forutsetningene. Innsatsen ble gjennomført under særdeles vanskelige forhold, og mannskapene viste en innsatsvilje ut over det man kan forvente. Noen opplevde å miste egne hus mens de bidro i slukkearbeidet for å redde andres. Det har ikke fremkommet informasjon som indikerer at en annen tilnærming eller andre prioriteringer kunne bidratt til å begrense omfanget av brannen. Som man erfarte i Flatanger er det utfordrende å etablere et samvirkebrannvesen i løpet av noen få timer. Flatanger brann- og feiervesen hadde ikke planer for håndtering av branner som krever en organisasjon av dette omfanget og det er heller ikke krav om at de skal ha det. Mangelen på planverk ble delvis kompensert gjennom god lokalkunnskap og utstrakt erfaring fra samarbeid med andre regionale aktører bl.a. gjennom IUA. Beredskapsplanleggingen i Flatanger var generelt i tråd med gjeldende regelverk og krav, og i forbindelse med tilsyn ble det kun identifisert mindre Det er identifisert utfordringer filknyttet brannen i Flatanger. Disse gjennomgås i det neste kapittelet med utgangspunkt i evalueringens hovedområder. I 'ategi Gjennomgangen bar ikke avdekket avvik mellom mål og ressurser på sikkerhets- og beredskapsfeltet, hverken for Flatanger kommune eller for Flatanger brann- og feiervesen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte et beredskapstilsyn med Flatanger kommune i januar 2013, og konstaterte at kommunen i hovedsak jobber systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det ble ikke avdekket noen avvik under tilsynet. DSB gjennomførte i 2013 dokumenttilsyn med kommunens brannforebyggende arbeid, og det ble heller ikke her avdekket vesentlige avvik. Basert på gjennomførte tilsyn etterlevde dermed både Flatanger kommune og Flatanger brann- og feiervesen kravene som ble stilt. Hverken kommunen eller brann- og feiervesenet var dimensjonert for eller hadde planverk for å lede en innsats som brannen i januar 2014. Basert på krav i sivilbeskyttelsesloven og dimensjoneringsforsktiften var det imidlertid heller ikke en forventning om at en kommune på Flatangers størrelse skal kunne dette. Lovverket stiller ikke krav om at mindre kommuner skal ha kapasiteter til håndtering av større branner. For Flatanger synes det å ha vært en sammenheng mellom krav, mål og ressurser. Evnen til å håndtere eksempelvis store eller langvarige branner, dvs. branner som ikke kan håndteres gjennom dimensjoneringsforskriftens minstekrav, forutsetter ekstern bistånd. Det er viktig å ha prosedyrer for å be om bistand, lederstøtte mv. Dette gjelder spesielt når et større antall forsterlatingsressurser skal bistå. Flatanger hadde inngått pålagte samarbeidsavtaler med eksterne aktører, bl.a. gjennom "Samarbeidsavtale om bistand ved skogbrann" og "Samarbeidsavtale ved akutte brann- og ulykkessituasjoner", som bla. gir tio-sentralen rekvisisjonsmyndighet. Gjennom deltagelse i Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) for Namdalskommunene/Inn-Trøndelag var det etablert prosedyrer for å kalle inn bistand. Gjennomgangen har vist at Flatanger kommune og Flatanger brann- og feiervesen forholdt seg til nasjonale krav og føringer i forkant av brannen. Det var ikke etablert eksplisitte krav om at lokale aktører skulle kunne håndtere større hendelser shic som brannen på Sørneshalvøya i januar 2014, og Flatanger kommune hadde heller ikke utvildet slik kapasitet. :114,N4 Flatanger kommune og Flatanger brann- og feiervesen har oversiktlige strukturer. I evalueringen av en øvelse for Flatanger kommune, gjennomført 23. oktober 2013, trekker Fylkesmannen frem at "[Idommunen hadde en god rolleforståelse individuelt og som gruppe" og at det er "god oversikt over ressurser i kommunen".69 Brannsjefen hadde, gjennom delegasjon, nødvendig myndighet slik dimensjoneringsforskriften krever. Det vurderes at lokale aktører hadde nødvendig kompetanse om roller og ansvar. 59 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Rapport etter øvelse for Flatanger kommune 23. oktober 2013 Evaluering av brannene: LEerdal, Flatanger og Frøya PwC Side 51 av 91

Det var en tydelig rolle- og ansvarsfordeling i den første fasen av brannen. Hendelsen ble vurdert til å true liv og helse, samt var kompleks og uoversiktfig ved at brannen spredte seg hurtig gjennom terrenget Flatanger brannog feiervesen hadde innsatsledelsen med politimyndighet i første fase. Politiet overtok kl. 00.30 da de ankom Uran. Det er observert enkelte uklarheter om ansvarsdelingen mellom politi og brann senere i innsatsen. I forbindelse med etterslukkingsarbeidet,.ar det for enkelte uklart om politiet hadde innsatsledelse. Basert på innsatsen synes deltagerne å ha hatt en god forståelse av roller og ansvar. - Det ble utarbeidet en ROS-analyse for Trøndelagsfylkene i 2009.60 Ifølge denne er klirnatiske naturkatastrofer en utfordring, og analysen slo fast at "[m]ed et varmere klima og hyppige perioder med lite nedbør vil faren for skogbranner øke." Store skog- og lyngbranner trekkes ikke frem som en særlig risiko, men det understrekes at det er "et stort og udekket behov for samordning i planlegging, beredskapsforberedelser og praktisk krisehåndtering. Dette gjelder også mellom de kjente redningsetatene Politi, Brann og Helse." Flatanger kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse som gjaldt på branntidspunktet ble utarbeidet i 2005, og ble oppdatert i 2013/20/4. 6iAllalysen kartla risikoforhold i kommunen. Analysen var ikke utført med hensikt å dimensjonere brannvesenet. Brannordningen for Flatanger inneholdt ingen formell brann-ros, men beskrev at det var gjennomført en enkel kartlegging og risikovurdering av en del objekter. Brann grunnet tørke ble trukket frem i ROS for Tnandelagsfylkene, men dette ble ikke skissert som en særskilt risiko. Heller ikke i den kommunale ROS-analysen var større skog- og lyngbranner trukket frem. Dette er en indikasjon på at hendelser som den på Sørneshalvøya ikke ble vurdert som en særskilt risiko, verken regionalt eller kommunalt. ROS-analysene i seg selv ga dermed ikke grunnlag for å si at det burde vært utviklet og implementer særskilte tiltak knyttet til håndtering av større utmarksbrannener. I tilsynsrapporten fra Fylkesmannen fra januar 2013 fremkom det at Flatanger kommune hadde "en overordnet beredskapsplan som tilfredsstiller minstekravene i forskrift [om kommunal beredskapspliktr.62 Det vurderes derfor at Flatanger hadde en tilfredsstillende beredskapsplan før brannen. Flatanger brann- og feiervesen hadde utarbeidet planverk som tilfredsstilte minstekravene i dimensjoneringsforskriften. De hadde ikke en forhåndsdefinert organisasjon for å kunne håndtere store og omfattende aksjoner som brannen på Sørneshalvøya, noe regelverket heller ikke stiller krav om at skal foreligge. En rekke aktører som deltok i håndteringen hadde ikke utarbeidet planverk og rutiner for støtte til andre brannvesen. Gjennomgangen har også avdekket at det ikke var forberedt rutiner for overføring av oppdrag mellom avdelinger, noe som vil være en styrke i en slik større brann der flere brannvesen er involvert. Ustrakt regionalt samarbeid før brannen, bl.a. gjennom IUA, sikret at deltagerne hadde kompetanse om hverandre. Det bør etableres forpliktende samarbeid som sikrer at man har tilgang på ekstem støtte ved større hendelser. Ved slike hendelser er det også behov for en hensiktsmessig stabsorganisering. Det bør vurderes utviklet prosedyrer som sikrer at persone/1 med kompetanse om stabsorganisering er regionalt tilgjengelig et slikt system var ikke etablert. Benmooing og kootiwtmv«. Bortsett fra frivillige tilknyttet brannvesen og Sivilforsvaret var alt personell som deltok i arbeidet med å slukke brannen profesjonelle. Det er ingen indikasjoner på at personellet ikke tilfredsstilte formelle krav til opplæring, kursing, øvelser osv. Det er ikke observert at mangelfull kompetanse hos personell var en utfordring i slukkearbeidet. Forsvaret hadde god kompetanse på slukking fra helikopter, og var et viktig supplement til de sivile ressursene. Innsatsledere fra politiet hadde opplæring i stabs- og innsatsledelse. For brann og redning var det ikke samme type kompetansekrav dvs, om stabskompetanse. Det er utarbeidet en ELS-veileder for brann av DSB, men det er ikke formelle kompetansekrav knyttet til denne. Det er heller ikke formaliserte krav gjennom regelverk eller 60 Trøndelagsfylkene ferdigstilte en ny ROS-analyse i mai 2014, dvs, i etterkant av brannen. Flatanger kommune oppdaterte ROS-analyse ble vedtatt i april 2014. 62 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Rapport fra beredskapstilsyn i Flatanger kommune 25.januar 2013 Evaluering av brannene: Laerdal, Flatanger og Frøya PwC Side 52 av91

instrukser som sier at ELS skal benyttes i brannhendelser. Det var varierende eller liten kompetanse om ELS hos personellet som deltok i ILKO. Brannvesenene som deltok hadde liten eller ingen erfaring med håndtering av branner som den på Sørneshalvøya. Flatanger brann- og feiervesen hadde ikke erfaring med å håndtere en slik styrkeoppbygging som fant sted noe det heller ikke er krav om at de skal ha. Dette ble løst gjennom at no-sentralen tok et utvidet logistikkansvar basert på prosedyrer gjennom IUA. Arbeidsdelingen var en viktig suksessfaktor for håndteringen. Dette samarbeidet bør formaliseres slik at man sikrer tilgang på personell med nødvendig stabskompetanse og logistikkompetanse ved fremtidige hendelser. t irt Det har ikke fremkommet informasjon som indikerer at Flatanger brann- og feiervesen ikke hadde utstyr og materiell som tilfredsstilte kravene i dimensjoneringsforskriften. Det har heller ikke fremkommet informasjon i forkant av brannen, gjennom eksempelvis ROS-analyser, som indikerer at Flatanger brann- og feiervesen vurderte at det var behov for annet utstyr enn det de satt på. Det var omfattende ressurser tilgjengelig lokalt og regionalt. Utstyr og materiell ble gjort tilgjengelig av brannvesen, Sivilforsvaret, Forsvaret, Politiet, Redningsselskapet m.fl. Alle aktørene bisto og det har ikke fremkommet informasjon som indikerer at mangel på utstyr eller uegnet utstyr var en utfordring. Det var fra tidligere kjent at det var store utfordringer knyttet til kommunikasjon og samband i området der brannen fant sted. Store deler av området hadde svak eller manglende mobildekning noe som var en utfordring i store deler av Flatanger og omkringliggende områder. Mangelfulle muligheter til kommunikasjon bl.a. mellom operativt mannskap og ILKO var en utfordring. Dette var en kjent problemstilling som trolig vil bli løst ved innføring av nødnett. Telenor hadde tilgjengelig utstyr for å etablere midlertidig mobildekning i området, men dette ble ikke benyttet. rsiitig 4ig nwhilkering Varsling av hendelsen ble gjennomført hurtig og iht. vedtatt planverk. Flatanger brann- og feiervesen ble tidlig utalarmert. Trippelvarslingen, det vil her si at no-sentralen viderevarslet politi og helse, ble gjennomført korrekt og uten vesentlig tidstap. Forsvaret ble også varslet. Det gikk nesten fire timer før Sivilforsvaret ble anmodet om bistand. Det har ikke fremkommet informasjon som indikerer at dette hadde noen direkte konsekvenser for sluldwarbeidet. Mobiliseringen av ressurser var tilfredsstillende. Et stort antall mannskaper og utstyr ble gjort tilgjengelig for innsatsledelsen på Sørneshalvøya den første natten. Under hendelsen i Flatanger ble ressurser rekvirert både gjennom politiets stab i Namsos og via ressursstaben på no-sentralen, og de ble organisert på samme måte som ved hendelser med akutt forurensning. I ressursstaben ved no-sentralen hadde man fokus på å sikre kontinuitet i tjenesteleveransene og at man hadde tilgang på personell over tid. Dette lyktes man med, og man hadde rullering på innsatspersonellet på Sørneshalvøya gjennom hele brannen. ILKO ble tidlig etablert, og ble forsterket med fagledere etter hvert som disse ble mobilisert. Den kommunale kriseledelsen ble også varslet tidlig, og var raskt i arbeid. Det var noe usikkerhet i den første fasen knyttet til prosedyrene for å utløse kriseteamet, men dette ble avklart raskt og kriseledelsen var i innsats tidlig den første natten. Kriseteamet bør gjennomgå sine rutiner for å hindre slik usikkerhet i fremtiden. Det vurderes at varsling og mobilisering skjedde iht, etablerte prosedyrer. 1t.t-red+4,aue,plzio.% erk,g Nødetatene hadde gjennomført en rekke samvirkeøvelser i øvingsforum LRS Nord-Trøndelag de siste årene før brannen, noe som hadde gitt dem kunnskap og felles forståelse. Kompetansen om stabsorganisering og om hverandre tok aktørene med seg inn i ILKO. Allenødetatene ogsivilforsvaret var representert. I ILKO vekslet innsatsledelsen mellom politi og brann Innsatsen ble innledningsvis ledet av øverste brannbefal, men etter relativt kort tid ble ledelsen overtatt av politiet. Innsatsledelsen i ILKO ble gradvis bedre og mer strukturert etter hvert som man fikk mer oversikt over brannen. Evaluering av brannene: Lærdal, Flatanger og Frøya PwC Side 53 av 91

Under brannen i Flatanger ble det utarbeidet en plan for rullering både av innsatsleder og av fagledere, noe som var nødvendig for å drive /LKOover tid. Prosedyrene for rotering og for overforing av myndighet var ikke kommunisert tydelig i alle ledd av innsatsorganisasjonen. I enkelte situasjoner skapte dette uklarhet om hvem som hadde ledelse, men det er ikke fremkommet informasjon som indikerer at dette hadde konsekvenser for håndteringen. ILKO besto av personell fra forskjellige nodetater inkludert poiiti og brann. Deres stabsorganisering er forskjellig, jfr. PBS i for politiet og veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS) for brannvesenet Politiet benyttet organiseringen beskrevet i PBS i, mens brann på sin side ikke fullt ut fulgte prinsippene i ELS. Dette kan bli en utfordring i slike aksjoner, men det har ikke fremkommet informasjon som indikerer at dette påvirket brannhåndteringen direkte. Stabsorganisering er et element det bør jobbes videre med, både internt i brannvesenene og opp mot samvirkeaktørene. 1 Det oppsto enkelte uklarheter da politiet skulle overlate innsatsledelsen til brannvesenet, men Iikevel være til stede for å ivareta politioppgaver knyttet til ferdselsforbudet. Denne overgangen og implikasjonene av dette burde blitt kommunisert tydeligere. Forsvaret var representert i po/itiets stab. Dette er blitt trukket frem som en suksessfaktor, og bidro til en god dialog mellom Forsvaret, politiets operative stab og innsatsledelsen. Forsvaret forholdt seg kun til politiet, slik bistandsinstruksen forutsetter. Utfordringene med dagens system ble bl.a. synliggjort ved at det opplevdes krevende for fagleder brann å få gjennomslag for brannfaglige vurderinger, på tross av at innsatsen primært dreide seg om slukking av brann. Brannmannskapene som ankom Flatanger synes å ha gjennomført sitt arbeide på en god måte og i henhold til etablerte innsatsplaner. Dette bidro til å redde hus og bygninger og tii å redusere omfanget av brannen. Lederstøtten var en sparringspartner i utvikling av slukkestrategi. Dette bidro positivt tii stabsarbeidet og i etableringen av en ged slukkestrategi. 1 Den kommunale kriseledelsen etablerte beredskapsstab bestående av personell som var forhåndsutpekt. De gjennomførte sine oppgaver, og bidro positivt i håndteringen av berørte og media. Hendelsen viste at samtlige i kriseledelsen ikke nødvendigvis vil være tilgjengelig ved slike hendelser, og at opplæring og trening med stedfortredere er viktig for å øke robustheten i krisesituasjoner. Lensmannen på Flatanger ble tidlig knyttet opp mot den kommunale kriseledelsen, som beskrevet i nlanverket. I tidligere evalueringer er det trukket frem at lensmannen var sentral i den kommunale kriseledelsen, og bidro til god kommunikasjon mot eksterne aktører som lokal redningssentral og de øvrige nødetatene.63 Dette var også nyttig i håndteringen, og bidro til god kommunikasjon mellom politiets stab og den kommunale kriseledelsen. o it../tanjoio,r4ipporterhig I første fase av håndteringen var det utfordrende å få oversikt over status på brannen, bla. som resultat av at den sterke vinden i området medførte raskbrannspredning. Det ble etter hvert etablert en situasjonsoversikt, både gjennom kommunikasjon med bakkemannskaper og giennom inspeksion fra luften. En plan for slukkearbeidet ble utarbeidet av brannsjefen i Flatanger, og denne ble løpende justert etter hvert som man fikk et helbetlig bilde avsituasjonen og spredningen. Svake kommunikasjonsmuligheter på Sørneshalvøya vanskeliggjorde løpende rapportering og oppdatering av situasjonsbildet på taktisk og operasjonelt nivå. For ILKO forutsatte etablering av et samlet situasjonsbilde muntlig kommunikasjon med innsatspersonellet på bakken og bruk av ordennanser. Særlig den første natten var det utfordrende for ILKO å ha oversikt over situasjonsbildet. Aktørene synes ikke i tilstrekkelig grad å ha vært forberedt på kommunikasjonsutfordringene i området. Dette er varslet å bli bedre med innfasing av nødnett. 63 Fylkesmanneni Nord-Trønde/ag: Rapport etter øvelse for Flatanger kommune 23. oktober 2013 Evatuering av brannene:lærdal, Flatanger og Frøya Pwe Side 54 av 91