Den norske samfunnsmodellen liv laga? Mathilde Fasting 18.9.2013
Hva er en tankesmie? En arena for formidling av kunnskap og ideer på viktige samfunnsområder
Civita Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn er en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar.
Oversikt Hva er den norske modellen? Hvordan har den utviklet seg? Hvorfor er den en suksess? Hvordan argumenterer politikerne? Om velferd Om valgfrihet Hva er utfordringene fremover? Hvilke løsninger finnes?
Velferden brer seg men ulike modeller Velferdsmodellene verken helt like eller helt forskjellige Fortsatt en viss forskjell mellom Den nordiske modellen (staten) Den anglo-saksiske modellen (markedet) Den kontinentale modellen (familien) De kinesiske og afrikanske modellene? Årsaker til forskjellige modeller Velstandsnivå Kultur, normer og tradisjoner Praktiske årsaker
Den nordiske modellen - Liberale, sterke demokratier - Konsensusdrevne politiske institusjoner - Svært åpne markedsøkonomier - Velferdsstater - Stor offentlig sektor - Universelle ytelser - Skattefinansiering - Koordinerte lønnsforhandlinger - Åpen for endringer - Gradvis mindre distinkt
Velferdsstatens barneår: Venstre og Høyre dominerte Arbeiderkommisjoner 1885, 1894, 1903 Arbeidstilsynslov 1892 (Fabrikktilsynslov) Ulykkesforsikring 1894 Arbeidsformidling 1906 Sykeforsikring 1909 (fremmet i 1890) Arbeiderbruk- og boligbanken 1903 Alderstrygd 1921 (påbegynt før 1900)
Den sosialdemokratiske gullalder? Gjennomsnittlig årlig vekst, 1950-73 1. Japan 9,29 prosent 2. Spania 6,60 3. Tyskland 5,68 4. Latin-Amerika 5,39 5. Resten av Asia 5,13 6. Frankrike 5,05 7. Finland 4,94 8. Verden 4,90 9. Øst-Europa 4,86 10. Sovjetunionen 4,84 11. Vest-Europa 4,79 12. Nederland 4,74 13. Afrika 4,43 14. Norge 4,12 15. USA 3,93 16. Danmark 3,81 17. Sverige 3,73 18. Storbritannia 2,93 Maddison: Contours of the World Economy. Table A5. Utvalgte land og områder
Krise på slutten av 70-tallet Planøkonomien spilte fallitt Etter krigen: Fullmaktslover Kleppepakker og Motkonjunkturpolitikk -> Stagflasjon For høye skatter Stivbente reguleringer Industridød og økt gjeld
Frihetsrevolusjon på 80-tallet Mediemarkedet Lukkeloven Etableringsloven Kredittmarkedet Moderniseringsprogram for offentlig sektor Skattelettelser Boligmarkedet
Kompromiss og konsensus Omforente løsninger etter kortere eller lengre debatter Kompromiss har vært viktigere enn konsensus Mellompartier har ofte spilt avgjørende rolle Mindretallsregjeringer Strid på tvers av politiske skillelinjer Konsensus har skjult uenighet
Like mye satsing Alle partier har vært for mer velferd Siste 40 år har det vært vanskelig å se forskjell i bevilgninger Økonomien har vært viktigere for tempoet i utbyggingen av velferdsstaten enn hvilket parti som var i regjering Alle regjeringer har bidratt med sitt, gjerne slik at en regjering har foreslått, neste har gjennomført Prinsippløs historie Ideologi tilpasset standpunkter
Om Arbeiderpartiet, Høyre eller Venstre hadde søkt om patent på den norske velferdsmodellen, ville ingen av dem fått søknaden godkjent. Professor Stein Kuhnle, 2008
Den nordiske suksessen: Høy vekst, sjenerøs velferdsstat. Hvorfor? Små lønnsforskjeller? Produktivitetsfremmende velferdsstat? Arbeidslinjen? Gunstig skattesystem? Høy tillit? Omstillingsdyktig? Trepartssamarbeidet? Velfungerende kapitalisme? Eksogene, institusjonelle, politiske faktorer?
Eksempler på noen politiske debatter Nye utfordringer for velferdsstaten Mulige løsninger
Valgfrihet et borgerlig honnørord Høyresiden Enkeltindividet Makten i eget liv Egenverdien av egne valg Mangfold Grenser for politikk Slippe alle gode krefter til Venstresiden: Fellesskapet Alle gode krefter Mer til de rike Påskudd til privatisering Valfridom er ikkje høgrapartia sitt gnål om å få velje privat heimehjelp.
Venstresidens begrepsmotsetninger Venstresiden Velferd Fellesskap Folkestyre Bygge landet Solidaritet Omsorg Rettferdighet God De svake Høyresiden Skattelette Privatisering Pengemakt Selge landet Egoisme Økonomi Ulikhet Kynisk De rike
Valgfrihetsdebatter fremover Lavere skatter og avgifter? Kvalitetsgenerasjonen valgfrihet i helse/omsorg Fleksibilitetsgenerasjonen valgfrihet familie og arbeid Friskolegenerasjonen valgfri skole KRAM valgfrihet eller paternalisme? Valg mellom liv og død valgfrihet hvor langt? Å leve det livet man ønsker valgfritt?
Nye utfordringer 1. Demografi: Eldrebølgen Stort finansieringsbehov og mangel på arbeidskraft 2. Velferdsordningene vs arbeidslinjen 20-25 pst av arbeidsstyrken utenfor arbeidslivet 3. Privat vs. offentlig sektors rolle Ansvars- og arbeidsdeling mellom offentlig, ideelt og kommersielt Paternalisme Personlig ansvar 4. Innvandring Løsning eller problem? Økonomi og kultur 5. Globalisering Kostnads-, kunnskaps- og lokaliseringskonkurranse 6. Legitimitet Holder velferdsstaten det den lover?
Finansieringsbehov 2060 140 mrd. kroner eller 6,1 prosent av fastlands- BNP, gitt dagens velferdsstat 615 mrd. kroner eller 26 prosent av fastlands- BNP, gitt samme standardvekst og timetallsreduksjon som hittil Hellas: Budsjettunderskudd på 10,4 prosent av BNP
Hvordan løse perspektivmeldingens utfordringer? Velferdsordninger må utformes slik at det lønner seg å jobbe Hva ligger i: arbeidslinjen fremfor trygdelinjen Sykelønn Pensjoner Arbeidsmiljøloven God retorikk: Fleksibilitet, lokal medbestemmelse, samfunnet bygges nedenfra, Hvordan kan sivilsamfunnets bidrag til velferd styrkes? Hvor vil det være en fordel med private bidrag til velferd og hvordan kommunisere det på en god måte?
Mulige løsninger Følge handlingsregelen: Vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, forskning, utdanning Økt og bedre arbeidstilbud: Bedre og kortere utdanning Færre på trygd/stønader: Økonomisk incentiver Bedre pensjonssystem økt pensjonsalder Endring av arbeidsmiljøloven: Arbeidstid + midlertidig arbeid Endring av arbeidstidsavtaler i offentlig sektor (turnusordninger) Livslang læring Arbeidsinnvandring Private og ideelle tilbydere Innovasjoner som reduserer behovet for arbeidskraft Politikk for å møte økt pluralisme
Mer om velferd og politisk retorikk
Publikasjoner 28 publikasjoner hittil i år: 5 bøker, 3 rapporter og 20 notater 27 publikasjoner i 2012 (3 bøker, 3 rapporter og 21 notater) 24 publikasjoner i 2011 22 publikasjoner i 2010 20 publikasjoner i 2009 22 publikasjoner i 2008 26 publikasjoner 2004-2007
Skolering: ca. 120 personer pr år Oscarsborgseminaret (10.gang) Fleslandseminaret (6.gang) Værnesseminaret (3.gang) Civita-akademiet (8.gang) Civita-akademiet pluss (2.gang) Liberal økonomi Praktikanter, stipendiater, studieturer Alumnisamlinger og Civitakvinner
Møter og konferanser Hittil i 2013: 21 frokostmøter (ca. 4020 påmeldte) 26 arrangementer (ca. 4950 påmeldte, inkl. sommerfesten) 2012: 25 frokostmøter og ca. 4745 påmeldte 35 arrangementer og ca. 5490 påmeldte 2011: 31 arrangementer og ca. 4800 påmeldte
På Civitas og Minervas felles frokostmøte om nasjonalisme og 22.7. Den mest interessante tenkning på høyresiden skjer rundt disse to i dag. - Knut Olav Åmås, Kulturredaktør i Aftenposten, 6/12-2011 Civita skal ha honnør for å sette mange prinsipielle spørsmål på dagsorden, og for å være en premissleverandør i norsk politisk debatt. Nationen 2011 De siste årene har Civita fungert både som sosial arena og knallhard politisk skole for ungdomspolitikere fra alle de fire borgerlige partiene. - Klassekampen 2011 Det er klart det er smart å satse på ungdommen. De er jo morgendagens voksne. Civita driver systematisk og grundig ungdomsarbeid, som skal et sted. - Hege Skjeie, Dagens Næringsliv 2011
DEN NYE HØYREBØLGEN som flommer over landet er forklart på så mange vis. En forklaring er simpelthen at velgerne er lei av de rødgrønne og vil ha noe nytt. En mer interessant teori er at den er ideologisk forankret i en tidsriktig liberalisme, utmeislet og målbåret av miljøer på høyresida som Minerva og Civita, og resultat av et stadig mer velstående og individorientert samfunn.. -Marie Simonsen, Dagbladet 27. mai 2013 Enten har Jensen dårlige rådgivarar som ikkje ville ha stått på opptaksprøva til statsborgarskap. Eller så har taleskrivarane bare valt ut små brokkar av pensum på Civita-skulen. -Andreas Hompland, i Dagbladet om Frp-lederens angrep på den norskemodellen Et liberalt tankesett er blitt mer akseptert, mer sexy. Civita har laget en retorikk hvor liberale verdier og markedsbaserte løsninger er alfa og omega. -Bernard Enjolras, Morgenbladet 19.04.13
Nyhetsbrev, hjemmeside, sosiale medier Ca. 4500 nyhetsbrevlesere Fortsatt godt besøkt hjemmeside med mellom 1100-2000 besøkende på en veldig aktiv dag. 24880/11500 følgere på twitter Clemet/Civita 3757 likes på facebook 173 788 sidevisninger på clemet.blogg.no siste 4 mnd (ca. 44.000 pr mnd)