«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom 1940 1945

Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 «De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen 8 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 3 7 Foto: Norges HJEM ME FRont MU SE UM

Ro nald Gri ni voks te opp ved Kjel ler fly plass uten for Oslo, et stra te gisk vik tig bom be mål. Gjen nom dag bø ke ne hans fra krigs åre ne får vi møte gut tens tan ker og opp le vel ser. De nær 100 no ta te ne fun ge rer som an ker fes ter for hu kom mel sen. [8 14 AV RONALD GRINI Født og opp vokst i Ræ lin gen kom mu ne i Akers hus fyl ke 23. juni 1932. Bod de i kom mu nen un der hele kri gen. Ut dan net cand. psychol. ved Uni versi te tet i Oslo vå ren 1960. Spe sia list i kli nisk psy ko lo gi. Har ar bei det in nen for att fø ring og so si alme di sin, ved Barne- og Ung doms psykia trisk av de ling, i Stu dent sam skip naden og i egen psy ko log prak sis i Trond heim. Det er mor gen 9. ap ril 1940, og fly alar men har gått. Jeg er sju år, ene barn og er snart fer dig med før s te klas se. Mam ma og jeg står ved si den av hver andre for an stue vindu et og ser ut over Lil le strøm og mot Kjeller fly plass. Det vi ser, er noe helt utro lig. Sto re, mørk mal te fly med svar te kors innram met av hvi te bor der un der vin gene kret ser tungt og med brø len de mo to rer over Lil le strøm og Kjel ler fly plass. Vi hø rer drønn fra bom be ned slag, eks plo sjo ner fra an ti luft skyt set og knit ren de ma skin ge værsal ver. Jeg er ikke di rek te redd, men fø ler uhyg ge og spen ning og har en opp le vel se av at det jeg ser, er noe uvir ke lig. Her inne i stua fø ler jeg meg trygg. Mam ma vir ker hel ler ikke redd. Hun føl ger in tenst og anta ke lig van tro med på skue spil let som utfol der seg rett for an øy ne ne våre. Plut se lig smel ler det skarpt i veg gen un der vin du et. Jeg hus ker pap pa kom mer lø pen de til og drar oss vekk fra vin du et og inn i stua. Han gjør det på en hard hendt måte, og stemmen er be brei den de og redd. Jeg skjøn ner at det som skjer, er far lig. Smel let i veg gen vi ser seg å stam me fra en gjen stand av metall, tro lig en splint fra an ti luft skyt set el ler en kule skutt fra et ma skin ge vær. Jeg har vært eva kuert Det nes te jeg hus ker fra dis se ap ril da ge ne, er at vi alle tre står på kjøk ke net. Mam ma er 28 år og pap pa 35. Pap pa har rygg sekk, skyg ge lue og er kledd i ute klær. Jeg blir fortalt at han og and re menn skal av sted for ta igjen mot tys ker ne, og jeg skjøn ner at det er far lig. Etter noen da ger blir han imid ler tid di mit tert og er snart hjem me igjen. De voks ne snak ker sta dig om fa ren for al li ert in va sjon og krigs hand lin ger. Vi bor ut satt til, og det blir be stemt at vi skal evakue re. Vi set ter oss bak på min on kels las tebil, og sam men med min tan te, min bes teka me rat og hans fa mi lie blir vi kjørt til Ytre Ræ lin gen, der min on kel har ei hyt te ved et tjern som he ter Gry ta, et godt styk ke inne i sko gen. Jeg er på kjen te trak ter nå. Hyt ta lig ger på skogs ei en dom men til små bru ket hvor jeg ble født. Vi bod de der til jeg var fem år, og jeg har fort satt man ge min ner fra li vet på går den. Der etter flyt tet vi til Øvre Ræ lin gen ved Lil le strøm, hvor vi bod de un der hele kri gen. På et ter som me ren 1940 fin ner de voksne ut at krigs fa ren er over. Jeg skal be gyn ne i an nen klas se, og vi flyt ter hjem igjen. Da jeg mø ter opp på sko len, vi ser det seg at sko len alle rede har star tet, og da jeg kommer inn i klas sen, spør frø ken: «Hvor har du vært da, Ro nald?» «Jeg har vært eva kuert,» sva rer jeg, og det blir ikke sagt mer om den sa ken. Frø ken Søy land var vår læ rer gjennom alle sju åre ne i fol ke sko len fra 1939 1946, med sko le an nen hver dag. Hun var ugift, en kraf tig og vak ker dame med mørke, venn li ge, dypt lig gen de øyne. Det fyl dige svar te hå ret trakk hun bak i nak ken og fes tet det der. Hun had de en klar na sjo nal hold ning, opp ford ret oss til å teg ne nor ske flagg, for tal te om de sto re nor ske dik ter ne og lot oss syn ge na sjo nal san ge ne. Lav mælt mot stand De som var barn un der kri gen, be fin ner seg i dag et sted mel lom slut ten av seks ti års alde ren og be gyn nel sen av de åtti. De er de sis te tids vit ne ne fra krigs åre ne 1940 45. Hver av dem har sine egne og helt per son lige «krigs his to ri er» å for tel le. Opp le vel se ne fra kri gen va rie rer sterkt alt etter hvor i landet man bod de. Min kone var barn i Kor gen i Nord land un der kri gen, og hen nes min ner hand ler i før s te rek ke om krigs fan ge lei ren i Kor gen og li vet til de ju go sla vis ke krigs fange ne som byg de den så kal te blod vei en over Korgenfjellet. Hun har min ner om de forfer de li ge for hol de ne fan ge ne lev de un der, og hvor dan folk med fare for seg selv ga dem mat når fan ge vok ter ne ikke så det. Hun hør te dra ma ti ske be ret nin ger om fanger som røm te og som i noen til fel le ble hjul pet til å kom me seg over til Sve ri ge. Selv om be folk nin gen had de li ten be fatning med tys ke sol da ter, var hun og and re barn redd dem. Til for skjell fra min kone hand ler mine ster kes te krigs min ner om bom bin gen og fly an gre pe ne mot Kjel ler fly plass og den sta di ge fryk ten for at jernba ne sta sjo nen skul le bli krigs mål. Det var ut plas sert fle re tu sen tys ke sol da ter på Lil tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 8 14 9

R. Grini: Dagboknotater fra krigen Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 le strøm, vi så dem nær mest dag lig, men ver ken jeg el ler ka me ra te ne mine var redd dem. Selv om hvert en kelt barn av for skjel lige grun ner opp lev de kri gen på sin måte, var det også man ge virk nin ger av ok ku pa sjonen som ut gjor de fel les opp le vel ser. Vi måt te blen de vinduer og ute lys, ra dio ene måt te le ve res inn, de voks ne måt te gå med pass, vi fikk ra sjo ne ring og måt te stå i en delø se bu tikk-køer. Det nor ske flag get ble forbudt, og vi fikk ikke len ger fei re 17. mai, som jo var årets sto re fest dag for bar na. Barn flest fikk lære seg å være for sik tig med hva de sa, pas se seg for å røpe hem me lig heter el ler gjø re el ler si ting som kun ne ramme for eld rene. De som var gam le nok, visste godt at folk ble ar res tert for over tre delser og kun ne få stren ge straf fer. Men folk flest av fant seg med situa sjonen og så frem mot at vi skul le bli be fridd gjen nom in va sjon og at snart vil le kri gen være over. Det var ikke åpent opp rør og utage ring som kjen ne teg net oss som na sjon, men sna re re en lav mælt og pas siv motstand. For noen år si den kom jeg i snakk med en jevn ald ren de om krigs ti den. Han had de tenkt mye på hvor vidt den lang va ri ge under tryk kel sen og kon trol len som bar na fikk føle virk nin ge ne av gjen nom fem lan ge år, kun ne ha pre get den ne al ders grup pen sene re i li vet i form av en over dre ven ten dens til for sik tig het med hva en gjor de og hva en sa. Dag bø ke ne Når jeg i det føl gen de skal for sø ke å bi dra som tids vit ne til kri gen, er jeg i den hel di ge situa sjo nen at jeg kan støt te meg på egne dag bok no ta ter fra krigs ti den. Jeg star tet som me ren 1941, like etter at jeg fyl te ni år, og forysatte gjennnom hele krigs ti den og freds vå ren 1945. De før s te no ta te ne handler om hver dags li ge ting fra li vet i fami lien, på sko len, med ka me ra te ne og med ok kupa sjo nen som bak tep pe. Etter hvert kommer kon kre te krigs opp le vel ser og kri gens gang mer i for grun nen. Dag bø ke ne slut ter Luft an grep Fly alarm er et gjen nom gangs te ma i dag boka. Jeg hus ker over fly gin ger av sto re for masjo ner sølv glin sen de fly. De kun ne min ne om in sekt sver mer høyt der oppe og var led sa get av en gjen nom tren gen de høy frekvent syn gen de tone fra mo to re ne. Den ne to nen kan jeg høre og gjen gi den dag i dag. Det drøn net fra tys ker nes an ti luft skyts som et ter lot røyk dot ter på him me len uten å tref fe. Vi så vel på det som et slags skuespill. Den 18. no vem ber 1943 gikk fly alarmen på nytt. Det var en klar, kjø lig høst dag med sol og blå him mel. Jeg og noen and re gut ter var ute og lek te. Like etter så vi svermed ob ser va sjo ner og opp le vel ser fra freden og freds ru sen. De om fat ter nær 100 da ter te no ta ter og fun ge rer på en måte som an ker fes ter for hu kom mel sen. I skri ven de stund har jeg dag bø ke ne lig gen de for an meg. No ta te ne er skre vet rett ned. Noen gan ger har jeg brukt bly ant, and re gan ger penn og blekk. De er skre vet med en ty delig og lett les bar bar ne skrift og re pre sen terer alt så erind rin ger som har slup pet unna hu kom mel sens ten dens til å for dreie og tilpas se fak ta etter som ti den går. Og uten dis se dag bø ke ne vil le nok mye gått i glemme bo ken. Jeg hus ker ikke hva det var som fikk meg til å be gyn ne med dag bok. Det jeg vet, er at fa vo ritt fa get mitt på sko len var norsk, og at jeg lik te å skri ve ting for meg selv. Den førs te dag bo ken er ei gul no tis bok med slit te, myke per mer og der det før s te no ta tet er føl gen de: 28 8-41. I dag har jeg vært på sko len. Det reg ner. Bes te mor er her. Mam ma og tan te Ast rid har gått på forsyningsnemda etter nye brøkort. Pap pa er frem de les i Drange dal. Rus se re og Tys ke re slåss. Tys ke re og Eng elsk menn slåss. Det er en kort si tua sjons be skri vel se og hand ler om væ ret, sko len og fami lien. Det er krigs tid, og mam ma hen ter brød kor te ne. Pap pa, som er snek ker og tøm rer, er i Drange dal for å set te opp en knott fab rikk som skal be ar bei de trær til ge ne ra tor knott, en er stat ning for ben sin som driv stoff. Det er bare et par må ne der si den Hit ler gikk til krig mot Sov jet unio nen, den skjeb ne svangre be slut nin gen kalt ope ra sjon Barbarossa. Bes te mor, min mor mor som bor i Oslo, er på be søk. Det er mu lig hun leg ger mer ke til hva jeg hol der på med, for som ju le ga ve gir hun meg en lin jert skri ve bok med sti ve per mer truk ket med stoff og med en bly ant fes tet til den ene per men. På før s te side har hun skre vet med sin myke og vak re skrift: «Ronalds Dag bok». HVER DAG OG STOR PO LI TIKK: Ro nald Gri ni var ni år da han be gyn te å skri ve dag bok 28. au gust 1941. Her ser vi den før s te ned tegnel sen, med en ty pisk blan ding av in ter na sjonal stor po li tikk og hver dags liv i Ræ lin gen. 10 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46

Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 R. Grini: Dagboknotater fra krigen men av fly og hør te den ka rak te ris tis ke gjen nom tren gen de to nen fra fly mo to re ne. Vi hør te sal ve ne fra luft ver net og så røykdot te ne på him me len. Som van lig fulg te vi fly ene med øy ne ne og ven tet at de snart skul le for svin ne mot ho ri son ten. Men denne gan gen skjed de noe vi ikke had de sett før. Fra fly ene be gyn te det plut se lig å fal le noe som lik net små glin sen de vann drå per som lang somt dal te ned mot jor da. Vi stod und ren de og så. Da drå pe ne nåd de bak ken, så vi eks plo sjo ne ne og hør te drøn ne ne, og vi for stod at det var bom ber. Vi styr tet skrekk slag ne hjem og søk te til flukt i kjel leren. Jeg hus ker vold som me rys tel ser og øre dø ven de eks plo sjo ner. Min far, som var med i det si vi le luft ver net, ble alar mert om at et hus var truf fet ikke langt fra vårt, og måt te ryk ke ut. Jeg skri ver i dag bo ka sam me dag: te inn. Jeg føl te meg nok så ube hjel pe lig da jeg kjen te at jeg satt fast og at det rant blod ned over an sik tet. Det sis te vis te seg å være gan ske uskyl dig, hel dig vis. Det var noe treverk fra ta ket som jeg fikk i ho det og som had de skrub bet meg opp. Det re sul ter te for øv rig i en let te re hjer ne rys tel se. El lers var jeg jo gan ske opp skrub bet og had de blodut tre del ser på lå re ne, men det hele var forholds vis uskyl dig. Mine fine bru ne høst sko for svant dess ver re, og det var jo nes ten verre i hine hår de da ger. Verst var det selv følge lig med gut ten som om kom på sin bryllups dag, tra gisk for bru den og for gut tens for eldre. Jeg kan se hen ne for meg når som helst, en lys hå ret pen pike, hun had de for øv rig en grønn gen ser og sort skjørt på seg. Be skri vel sen fra bom bin gen pas ser me get bra, rent bort sett fra at jeg satt fast til hofte ne og ikke helt opp un der ar me ne. 18. no vem ber 43 tors dag. I dag har det vært ame ri kan ske fly her. Det var en hund re styk ker av dem. De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men. De har også bom ba to hus rett oven for oss. Byg nin gen til so ren skri ve ren var bomba i den ene en den av hu set. Der var det et par som skul le vies. Da gikk fly alar men så de måt te i kjel le ren. Bru den og brud gommen satt og holdt hver andre i hen de ne. Da kom ei bom be og datt ned en ti me ter fra hu set. Halv par ten av hu set ras te sam men. Brud gom men fikk en stokk gjen nom brystet så han døde. Odd Tårneby blei be gravd helt opp til arma. De fikk dratt ham opp men sko ene satt igjen nedi møk ka. Alle sam men slapp fra det med li vet undtagen brud gom men. Amerikanera har også bomba i Sørumsgata i Lil le strøm. Odd Tårneby var i tyve år ene og ar bei det på det te tids punk tet hos so ren skri ve ren i Ræ lin gen. Høs ten 1992, alt så 50 år se ne re, kom jeg på tan ken å sen de ham en kopi av no ta tet. Jeg fikk om gå en de svar brev, der han skri ver: Det var litt rart etter så man ge år å bli minnet om den tra gis ke da gen, det er jo snart 50 år si den. Det er så mangt som går i glem me bo ken etter som åre ne går, men det som hend te den da gen, står fort satt le vende for meg. Jeg kan så godt hus ke vi el sen som jeg var til ste de ved, og det for fer de li ge bra ket da bom ben falt og kjel ler mu ren ras Jeg har i et ter tid fun net ut at det var 102 fi re mo tors bom be fly av ty pen B-24 Liberator som kom inn over Kjel ler fly plass kl 11.31 i 2600 3600 me ters høy de, og at de i lø pet av kort tid slapp 838 høy eks plo si ve bom ber som ble spredt over et stort om råde. Kri gen had de ryk ket tett inn på oss, og jeg tror det var fra nå av jeg be gyn te å be re gel mes sig af ten bønn om at Gud måt te pas se på oss alle, og at kri gen måt te slut te. Ryk ter 19 12 43 søn dag: I dag har amerikanera og eng elsk men ne ne skyti på Oslo. De lå uta for Os cars borg og har skyti i sund en del av Oslo. Vi kun ne høre drønna helt hit. De har skyti i sund Akers me ka nis ke verksted. Og man ge folk gikk om kring med bind om an sikt, hode og ar mer. To da ger se ne re skri ver jeg: Det var bare ryk ter om at amerikanera og eng elsk menne ne had de skyti på Oslo. Det var et tysk «Det går ryk ter om at de har skutt en Norsk mann i ma ven. Til lør da gen er det gebursdagen til pap pa» TIDS VIT NE: Por tret tet av Ro nald Gri ni er tatt som me ren 1941, rundt den ti den han be gynte å skri ve dag bok. Fra stue vin du et i Dammensvika i Ræ lin gen had de ni årin gen ut sikt til fly plas sen på Kjel ler, et sent ralt bom be mål både for na zis te ne og de al li er te. Foto: Os car Pe der sen, Lil le strøm am mu ni sjons la ger som var sprengt for di de had de mis ta ei pak ke med krutt mens de lossa. Og man ge hus blei øde lagt. Nå er det fire da ger til jul. Sto re Nor ske lek si kon for tel ler at 19.12.43 klok ken 14.45 eks plo der te 800 tonn am mu ni sjon på Fi lip stad uten for Oslo un der los sing av am mu ni sjon fra D/S Selma, som kom fra Dan mark. Eks plo sjo nen skyld tes tro lig et tids inn stilt spreng le ge me. Det var man ge drep te og så re te samt enorme øde leg gel ser. Det var alt så noe i ryk tene. Natt an gre pet 29. ap ril 44 lør dag: Mam ma vek te meg og sa det var fly alarm. Jeg kled de på meg i rasen de fart og gikk ned i kjel le ren. Da rop te pap pa på meg og sa at de slapp lys bomber. Jeg løp opp og ute var det helt lyst av lys bom ber. Da slapp flya bom ber på Kjeller og jeg fikk meg et sab la luft trykk. Jeg løp ned i kjel le ren alt det jeg kun ne, for nå slapp de bom ber i ett kjør. De bom bet om trent en og en halv time. Jeg var i kjel tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 11

R. Grini: Dagboknotater fra krigen Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 le ren fra klok ka ett til halv fire da fly alarmen gikk over. Da brant det lys tig på Kjeller og på en bon de gård som het Sør um. I dag fikk vi fri fra sko len for di vi had de vært så len ge oppe om nat ta og der for var vi vel dig trøt te. 30. ap ril 1944. søn dag: Det har nes ten ikke kom met en bom be innafor Kjel ler. De har bom ba fle re hus i Sørumsgata. Og det ble drept tre fa mi lier der. Bare i den ene fami lien er det drept seks el ler syv per so ner. Så den ne gan gen har de kasta bom ber vel dig usik kert. «Det ble drept tre fa milier der. Så den ne gangen har de kasta bomber vel dig usik kert» Jeg sy nes fort satt jeg kan høre hvi ne ne fra fly ene som stup te ned fra stor høy de for å slip pe bom be ne og der etter den kraf ti ge ru sin gen av mo to re ne når fly ene sat te kursen opp igjen. Og jeg kjen ner fort satt det kraf ti ge, var me luft tryk ket som send te meg i kjel le ren. His to ri en for tel ler at fire Mosquito jager bom be re først fra lavt hold slapp lysbom ber i fall skjerm som lys te opp hele Lille strøm-om rå det. Der etter kun ne bom befly ene fra ca. 2000 me ters høy de stu pe mot må le ne. Beg ge bom be an gre pe ne var yt terst skrem men de. Det skyld tes ly den fra fly moto re ne, hvi ne ne fra bom be ne, eks plo sjo nene fra ned sla ge ne, drøn ne ne fra an ti luftskyt set og de vold som me rys tel se ne. Det som gjor de angs ten så stor, var fø lel sen av at bom be ne når som helst kun ne tref fe oss. An grep fra ja ger fly 10 6-44 lør dag. Den 7. juni be gyn te inva sjo nen på ka nal kys ten. Eng elsk men nene slapp tu sen vis av falsjermtropper over Frank ri ke. De har nå alt kom met langt inn i Frank ri ke tross tys ker nes for svar. Det er en av de blo dig ste kam per som hit til har rast. I dag er Frøy dis fem må ne der. De kan skje mest skrem men de krigs opp level se ne var like vel da al li er te ja ger fly fløy over hus ta ke ne og skjøt sal ver med maskin ka no ner. 28 9-44 tors dag. I går var det to En gel ske el ler Ame ri kan ske båt fly over Kjel ler og skaut med ma skin ka no ner på de som var der. Det går ryk ter om at de har skutt en Norsk mann i ma ven. Til lør da gen er det gebursdagen til pap pa, han er da 40 år. 30 9-44 lør dag. I dag er det geburdsdagen til pap pa. I går var det ett eng elsk el ler ameri kansk fly som skaut rett over hu set vå res. Det dund ret over hu set vå res som bare det. På Sør um sand skaut de i fil ler et lokmotiv og drep te en Norsk mann. Pap pa og man ge and re tror at det er tys ke fly som sky ter på si vil be folk nin gen for og få folk til og tro om all den ne teroren de alierte fø rer. Foto: Norges HJEM ME FRont MU SE UM 12 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46

Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 R. Grini: Dagboknotater fra krigen Det som gjor de den ne opp le vel sen spe sielt skrem men de, var fø lel sen av at det ble skutt di rek te mot vårt hus. Når jeg hø rer og le ser om be skyt nin gen fra fly og he li kop tre mot men nes ker og hus i Pa le sti na, Li ba non, Irak og and re ste der, duk ker det te min net opp, og jeg fø ler sterkt hvor for fer de lig bar na må ha det. En de lig fred 3 5-45 tors dag. Den 27. ap ril var det fly over Kjel ler og skaut med ma skin ka no ner. Om tirs da gen gikk det svæ re ryk ter om at kri gen var slutt. Nå er Adolf Hit ler død, han har skutt seg sjøl. Musolini er skutt av par ti sa ne ne. Ita lia, Ham burg og Ber lin har ka pi tu lert. Ter bo ven har reist til Dan mark for å kon fe re re med Dønits. Det står ikke et ord i Af ten pos ten i kveld om kri gen. 7 5 1945 man dag. I dag er det den store dag. Kri gen er slutt, det er fred. Pappa og jeg var på Kløf ta og henta knott. Vi traff noen menn og de for tal te at kri gen var slutt. Han had de hørt det i den tys ke ra dio en, og det var at kl. 15.15 la tyskera ned sine vå pen. Alle ste der er det flagg, alle barn har flagg som de lø per og vifter med. Hos Or de rud har de i dag seldt gam le ekte nor ske flagg for en kr. pr. st. Vi har også hengt ut nor ske flagg i vin du et. I Lil le strøm hos Knut Pe der sen på Tor get har de delt ut ra dio er i dag. Ju be len er vel stor over Jor den i dag. Snart kom mer vel kon gen. De alierte har alt over tatt litt av nor ge. Det går ryk ter om at man ge en gelske fly skal kom me i natt. Leif har i dag reist til hjem me fron ten for å for sva re landet mot na zis te ne i til fel le de gjør opp rør. In gen har før visst at Leif var med lem av hjem me fron ten. Han er sig na list og vars ler hvor fi en den er og slikt. En gang var tyskera etter han og to and re. De var så nær at de skaut i rygg sek ken til Leif. Til slutt fikk han hop pet ut i ei elv og mis ta syk ke len og rygg sek ken sin. Da had de han løpt så fort at blo det rant ut av mun nen hans. 8 5-1945 tirs dag: Flag ge ne vai er, det er ståk og støy og gle de. I dag ring te kir keklok ke ne inn fre den. Hu mø ret var på høyde punk tet. Menn tok av seg hat ten da det ring te og de fles te kvin ne ne gråt av gle de. I Lil le strøm skal det i natt være full ga te belys ning og vi skal ha på ute ly set. Glimt fra dag bø ke ne Jul af ten 1941: I dag er det jul. Og nå kom to styk ker og hefta oss. Nå ko ker mam ma mat. Vi har pynta bor det nå. Og ju le tre har vi også pyn tet. Og nå skal vi spi se. Nå har pap pa jort i stand grammafonen og nå spil ler vi som bare det. Nytt års af ten 1941: I dag er det nytt år. Og nå er det sør ge lig at vi ikke har ra dio en å kose oss med. Hir den har hatt ski renn i Hau en, men dom datt hele tida. Og nå sies det at alle gut ter rundt ti år må mel de seg inn i NS, men vi får håpe det ikke er sant for det blir nok så flaut å gå og spri ke rundt i jak ke og buk se og hirdlue. Og vi har fått fri av sko len for at vi har fått for lite bren sel. Og nå er det mus ned i kjel le ren vå res musa har halv spist tre po te ter for tan te Ast rid og det er mye i dis se ti der som det er nå. De tys ke flya brum mer og hum mer ute nå så det er rei ne tor den væ ret. 17.5.42: I dag er Ka rin og Marjon hos oss. Og i dag er det syt ten de mai og nå får vi ikke gå i syt ten de mai tåg for di det er krig. Men like vel skal vi gå til Lil le strøm og kjøpe brus og ka ker. 12.10.42: Nå be gyn ner det å bli kaldt ute, og lauet det ter av trea og mam ma og tan te Ast rid er reist til Gri ni for å ta opp po te ter og så må jeg være ale ne hjem me og i går gikk det fly alarm å bare det ikke går i dag også for da er det nok så skum melt og være jemme ale ne. 7.11.42: I dag var jeg på sko len og det gikk fly alarm og vi måt te i kjellarn og jeg skal si vi had de det moro. Vi lek te og skreik så læ rer Tan gen holdt på å sprek ke av sin ne. Og i går ble vi fer dig med å kap pe ved. 30.1.43: Nå sit ter pap pa, Mag nus og On kel Halsten og dis ku te rer kri gen. De skri ker som gale. Re fe ra te ne fra dis se freds da ge ne går over man ge si der. Jeg skri ver be geist ret om at det er bål på blen dings gar di ner, at det stadig kom mer tog til Lil le strøm sta sjon med norsk po li ti fra Sve ri ge. Jeg skri ver at mamma har rydda og ordna i stua tross at det var fred. Og «i Lil le strøm skal det i natt være full ga te be lys ning, og vi skal ha på ute ly set. Nå har jeg gått i freds tog i Lil le strøm.» Freds rus på godt og ondt 10 5-1945 tors dag. I går ar res ter te heimefronten man ge na zis ter, også Quis ling er ar res tert. Heimefronten går frem de les med ge vær og hol der or den. Av heimelagde san ger sang vi: «Seiarn er vår. Seiarn er vår. Tyskertøsa har mis ta sitt hår.» 12 5-1945 lør dag. For ri ge da gen ble fru N klipt og hun blei pelma med jord og sann. Tilslutt kom heimefronten til og folk blei jagd ned over mot sta sjo nen. Hun blei klipt om trent midt på sta sjons plas sen. Imens had de datra til fru N stått bor te på ho vedvei en, og da hun fikk øye på mor sin, begyn te hun og stor grå te og rop te på mamma så stem men brast. Hun tok syklen og skorne til mora si og kasta seg om mo rens tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 13

R. Grini: Dagboknotater fra krigen Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 Fø lel se ne er lag ret Noen av in for man te ne i Spor etter kri gen Livs his to ri er har tan ker om at de valg te å be gyn ne i om sorgs yr ker som føl ge av det an sva ret de had de måt tet ta på seg i fa milie ne på grunn av kri gen. For egen del hadde jeg ofte be kym rin ger for at noe kun ne hen de for eld rene og søs te ren min, og jeg tok dem med da jeg be gyn te med af tenbøn ner. Før jeg be gyn te med psy ko lo gi studie ne, had de jeg vi ka ri at som plei er i en psy kiat risk in sti tu sjon og et læ rer vi ka ri at. Jeg vak let mel lom læ rer- og so sio nom utdan ning før jeg be stem te meg for psy ko lohals og gråt. Sam men med en heimefront fulg te fru N med til po li ti sta sjo nen og i bil blei hun kjørt heim.» 16 5 1945 ons dag. Fru Quis ling blei i dag ar res tert. Nå er «Gri ni» døpt om til Ila. Det sit ter nå 1500 na zis ter der. I går blei alle tys ker tø se ne i Ræ lin gen kjørt på po li ti stasjo nen. Ei had de be svimt og en mann kom og fikk vatn hos oss. De fles te av jen te ne var snau klip te. Over alt i Lil le strøm vrimler det av heimefrontkarer. Man ge av dem er svartebørskarer og tys ker ar bei de re. Jeg hus ker at man nen som kom for å hen te vann, smil te skøy er ak tig. Pap pa gav ham vann, men man nen fikk ikke noe smil til bake. Jeg føl te at pap pa mis lik te be hand lingen av jen te ne, og det gjor de inn trykk på meg. Og så til slutt: 10 6 1945 søn dag. Hjem me fron ten sø ker nå etter front kjem pe re i Rælingsskauen Spor etter kri gen I bo ken Spor etter kri gen Livs his to ri er (Wet le sen & Hjort, 2006) for tel ler fle re av in for man te ne om angs ten for bun det med fly an grep og at de måt te i kjel le ren, og at den ne angs ten har fulgt dem se ne re i li vet. Den sam me angs ten og uhyg gen har også jeg kjent opp gjen nom åre ne, og den kan fort satt mel de seg når jeg hø rer si re ne ne fra Sivilforsvarets luftvernøvelser. Nær mest som en vane har jeg brukt å vur de re om tak og kjel ler gulv der jeg har bodd, vil le tåle bom ber, og om det fan tes flukt vei er i til felle byg nin gen skul le rase sam men. Man ge tiår etter kri gen had de jeg føl gen de drøm, som jeg skrev ned: Gan ske om fat ten de drøm, men har bare det te klart. Jeg og Fro de (den yng ste søn nen Jeg sy nes fort satt jeg kan høre hvi ne ne fra fly ene som stup te ned fra stor høy de for å slip pe bom be ne min) er en helg i et hus i ei gam mel setergrend. Det blir fly an grep, bom be ne fal ler, bran ner opp står. Nes te dag kom mer Jo runn (kona mi). For tel ler det som har hendt, hun ser det ikke med en gang, men opp da ger for skrek ket brann ska de ne rundt om kring. Jeg sier opp rømt at det te er det vers te angre pet jeg har opp levd si den kri gen. Hu set vi er i, er helt svart brent ute og inne, men det vi ser seg at det er bare det yt ter ste laget, el lers er alt til sy ne la ten de uskadd. Den ut bred te fryk ten for bom bing blant man ge tids vit ner er lett å for stå når man tar i be trakt ning at i ti den fra Nor ges ka pi tu lasjon i juni 1940 og frem til freds slut nin gen 1945 ble 752 per so ner og der av 124 barn drept av bom ber fra fly. Når jeg ten ker på kri gen i Midt øs ten de sis te åre ne og ser for meg fly ene og he li kopt re ne som flyr lavt over hus ta ke ne og sen der mål ret te de raket ter mot byg nin ger og men nes ker, gjenopp le ver jeg min egen angst fra fly an gre pene un der kri gen. For et par år si den les te jeg høyt fra dagbø ke ne for et par av bar ne bar na. Det gikk greit helt til jeg kom frem til freds da gen 8. mai. Plut se lig ble jeg vel dig rørt og over veldet av fø lel ser, og det var med nød og neppe at jeg klar te å full fø re. Mer enn 60 år gam le fø lel ser had de uven tet ba net seg vei til over fla ten. Den enor me let tel sen og gleden jeg den gang føl te over at vi had de fått fri he ten til ba ke, fikk ty de lig vis et sterkt forsin ket ut løp. Opp le sin gen in ter es ser te barne bar na, og jeg fikk for noen da ger si den be kref tet at de fort satt hus ker ting fra boken. Selv om de til sy ne la ten de tok det saklig, har jeg vært i tvil om det var rik tig å be las te bar ne bar na med mine krigs opp level ser. gi en og ar bei det un der hele stu di et som plei er as si stent ved feng sels sy ke hu set i Oslo. Pla nen var å bli bar ne psy ko log, men jeg end te in nen for voksenpsykologien. Kanskje kan yr kes val get mitt være for bun det med er fa rin ger fra kri gen, men jeg kun ne jo ha valgt li ke dan i alle til fel ler. For eld rene mine tok kri gen med fat ning og ro, slik jeg hus ker det. De had de en klar na sjo nal hold ning. Pap pa så på seg selv som kom mu nist og fulg te kri gen fra dag til dag. De var beg ge født og opp vokst i Ræ lin gen og var på hjem me ba ne. Selv om vi bod de ut satt til, kan jeg ikke hus ke at det var snakk om å flyt te til et tryg ge re sted. Men det var lite snakk om fø lel ser, og jeg lu rer på om jeg kan skje noen gan ger føl te meg ale ne med min angst og utrygg het. Jeg fø ler at mine inn trykk fra kri gen, som i den ne ar tik ke len ho ved sa ke lig er basert på dag bok no ta ter, be kref ter at bar na un der kri gen både for sto og fikk mer med seg av det som fore gikk, enn kan skje man ge har trodd. Det er også grunn til å anta at det en kelte barns opp le vel ser un der kri gen på en del om rå der har over fø rings ver di, det vil si at and re barn had de til sva rende krigsopp le vel ser. Be gre pet «kri gen» har fått en helt spesiell plass i vår tids opp fat ning. Vi snak ker om «før kri gen», «un der kri gen» og «etter kri gen». «Un der kri gen» står for meg som et av gren set hele, nær mest som en pak ke inne hol den de ufri het, utrygg het og uhyg ge. Det te ge ne rel le fø lel ses mes si ge inn hol det bæ rer jeg fak tisk med meg om trent på lin je med de rent kon kre te opp le vel se ne. 14 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46