Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in g Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Å anta at bru ker med virkning auto ma tisk vil bli ivare tatt for di det er psy kote ra peu ter man ut dan ner, er rett og slett for slapt Odd Vol den Be hand lings re la sjo nen blir vik ti ge re enn å sik re det men nes ket som skal hjel pes et liv også uten for be hand lings rom met Anne Gre the Klunderud Hva som er det bes te seleksjonsgrunnlaget, er pin lig nok ikke en del av dis ku sjo nen Iris Mu lders Stei ne om opp tak til pro fe sjons stu diet Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? Nor ske bor ge re kre ver til pas se de tje nes ter på alle om rå der i li vet, en ten det gjel der da ta ma ski ner, hotell rom el ler psy kis ke helse tje nes ter. Bru ker sty rin gens fløy els re vo lu sjon kan ikke stop pes. Odd Vol den Brukeraktivist DE BATT: BRU KER MED VIRK NING I for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet ble psykologutdanningene spurt om sitt for hold til den nye opp merk som he ten rundt bru ker medvirk ning in nen for psy kisk hel se-fel tet. Odd Vol den er ikke for nøyd med sva re ne. Bru ker per spek ti vet blir ikke auto ma tisk ivare tatt for di om man ut dan ner psy ko te rapeu ter, på pe ker han. Bru ker med virk ning er et krav til tje nes tene. Det be tyr at de som ut dan ner tje nes teyte re, må for hol de seg til bru ker med virkning i til legg til and re kon teks tuelle for hold, i til legg til øv rige lov krav og i til legg til fagkunn skap, fag etikk og men nes ke ret tig heter. Å anta at bru ker med virk ning auto matisk vil bli ivare tatt for di det er psy ko te ra peu ter man ut dan ner, er rett og slett for slapt. Man kan selv føl ge lig ha ut byt te av psyko te ra pi uten bru ker med virk ning, slik man kan ha nyt te av en pc man ikke har stilt noen ut tal te krav til selv. Men in gen av dele ne er å an be fa le. Og å for ut set te at en hver psy kisk hel se tje nes te til budt av en psy kolog er kon gru ent med psy ko te ra pi, for to ner seg unek te lig noe ut da tert. Kre ver til pas se de tje nes ter Nor ske bor ge re øns ker og kre ver trans parens og in for ma sjon, uan sett hvil ket mar ked vi er i. Vi vil ha va re prø ver og til pas se de tjenes ter. Vi vil vite hvem vi hand ler med, hva de kan og hva de ikke kan. Vi vil vite hva tidli ge re kun der (bru ke re, pa si en ter, klien ter) me ner om den ak tuelle tje nes ten. Vi vil infor me res om tje nes te nes kom pa ti bi li tet. Vi vil vite hvil ke al ter na ti ver som fin nes. Hvis jeg øns ker å flyt te inn i et hotellrom, kan jeg en kelt be stil le en tje nes te som imø te kom mer alle mine spe si fi ka sjo ner. Hvis jeg etter opp hol det ikke er for nøyd, er sel ge ren av tje nes ten svært in ter es sert i å vite hva jeg had de øns ket an ner le des. Men hvis jeg tren ger hjelp til å flyt te inn i li vet, må jeg fort satt fam le meg fram og sto le blindt på at «sys te met» fun ge rer. For ven ter psy ko lo ger i bre sjen Kra vet om bru ker med virk ning bur de ikke være van ske lig å for hol de seg til for spe sialis ter på psy kisk hel se-fel tet. Vi snak ker her om lau da ble bor ge re som i sitt vir ke allerede for hol der seg re la tivt uan strengt til en rek ke ana ly tis ke ka te go ri er, blant an net Det er kren ken de å møte ut dan ne re og tje nes te ytere som ikke er opp da tert på bru ker med virk nin gens his to rie, ana to mi og for utset nin ger 542 tidsskrift for norsk psykologforening

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Debattert Ol sen-ut val get om drap Rus og ri si ko Psy kis ke syke er over re pre sen tert i draps sa ker, men det er rus mis bruk som er den stør ste ri si ko fak to ren for at drap skal skje i Nor ge, fast slår et ut valg som har grans ket drap be gått av psy kisk syke de sis te fem åre ne. Stav an ger Af ten blad 4. mai Be skri ver draps man nen Gjennomsnittsdrapsmannen er en 38 år gam mel ar beids løs mann. Når han dre per er han på vir ket av al ko hol og han dre per en per son i om gangs kret sen sin. Draps våpe net er som of test kniv, sier Ol sen. Nrk.no 4. mai Rus om sorg Rap por ten vi ser at rus er den vik tig ste ri si ko fak to ren. Det gir enda en grunn til mer sat sing på rus om sorg. Re dak sjo nelt i Na tio nen 5. mai TAR KON TROLL: Hva er det Siri Gul le stad har sett og skjønt som ikke prak sis fel tet og bru keror ga ni sa sjo ne ne har skjønt? spør Odd Vol den, og et ter ly ser eks emp ler på at bru ker med virkning har ført til dår li ge re be hand lings re sul ta ter. Illu stra sjon: Kris tin Berg John sen gjen nom test ing og dia gnos tikk på de si malnivå. Psy ko lo ger ev ner selv føl ge lig fullt ut å skil le mel lom bru ker med virk ning på uli ke ni vå er og i uli ke si tua sjo ner. Jeg tar det derfor for gitt at psy ko lo ger kan an ven de de red ska pe ne som skal til for å un der støt te bru ker med virk ning i uli ke fa ser av li del se og re la sjon. Vi for ven ter at når ut dan ningsin sti tu sjo ne ne etter hvert skjøn ner al vo ret, vil psy ko lo ge ne gå i bre sjen for å gjø re bruker med virk ning til en in te grert del av virksom he ten på alle om rå der av psy kisk hel sefel tet. Hva er det Gul le stad har skjønt? Siri Gul le stad blir si tert på det føl gen de i re por ta sjen om bru ker med virk ning i utdan nin gen på side 433 i for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet: «(N)år prak sis fel tet og bru keror ga ni sa sjo ne ne har blitt dri ven de og finner sam men i en ukri tisk be jub ling av prinsip pet, me ner hun det er på sin plass med kri tisk re flek sjon...» Jeg re flek te rer gjer ne kri tisk sam men med Gul le stad: Kan hun be leg ge at de store bru ker or ga ni sa sjo ne ne på fel tet FFO, Men tal Helse, LPP, ADHD Nor ge og Voksne for barn driver «ukri tisk be jub ling» når de støt ter prin sip pet om bru ker med virkning? Hva er det Gul le stad har sett og skjønt som ikke prak sis fel tet og bru ker orga ni sa sjo ne ne har skjønt? Kan Gul le stad gi oss eks emp ler på at bru ker med virk ning har ført til dår li ge re be hand lings re sul ta ter? Det er kren ken de å møte ut dan ne re og tje nes te yte re som ikke er opp da tert på bruker med virk nin gens his to rie, ana to mi og for ut set nin ger. Det kan sy nes pa ra dok salt at psy kisk hel se-ar bei de re i kom mu ne ne og på gol vet i spe sia list hel se tje nes ten i langt stør re grad enn be hand ler ade len har tatt til seg kra vet om bru ker med virk ning. Men fløyelsrevolusjoner tar tid. For hå pent lig vis er det mot kref te nes sis te kram pe trek ninger vi er vit ne til nå. o-volden@frisurf.no Sy stem svikt Ut val get me ner blant an net at de for skjel lige eta te ne og in sti tu sjo nene ikke snak ker godt nok sam men, da sær lig in nen rus og psy kia tri. Når det gjel der sam ar beid mel lom eta ter og en he ter ser vi at vi står over for ut ford rin ger som vi må kun ne kal le sy stem svikt, sier Ol sen. Ab24.no 4. mai Sam hand ling Jeg kan bli litt mot løs av at det skal være så van ske lig å sam ar bei de på tvers av ni vå er, til tross for at det te er så oppe i ti den, sier Ol sen til fvn.no, og hen vi ser til blant an net samhandlingsreformen. Fedrelandsvennen 3. mai Få drap Selv om det lig ger det som ble ka rak te ri sert som «om fat ten de sy stem svikt» bak fle re av dra pe ne, så er det få drap i Nor ge sam men lig net med and re land. Ek sem pel vis har det kun vært ett drap i året på til fel di ge per so ner der dra pet er be gått av per so ner som har hatt schi zo fre ni el ler al vor lig per son lig hets forstyr rel se, selv om det ble på pekt at de ofte vek ker stor opp merk som het i me dia. VG.no 3. mai tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Bru ker med virk ning et de mo kra tisk prin sipp For meg hand ler bru ker med virk ning om grunnlovsfestede bor ger ret tig he ter om selv be stem mel se i eget liv. Ikke om et nytt mo te ord. Anne Gre the Klunderud Landsleder i Men tal Helse DE BATT: BRU KER MED VIRK NING Bru ker med virk ning hand ler om men nes keret tig he ter og om en kelt per so ners re el le makt i eget liv, skri ver Anne Gre the Klunderud. Det dreier seg om å se hele mennes ket og hele li vet til pa si en ten. I hvor stor grad eva lue res det om be hand lin gen har nyt te i hver da gen til den en kelte? spør hun. Det er sta dig de batt om bru ker med virk ningen. Fra mitt stå sted som lands le der i Mental Helse opp le ver jeg i li ten grad at det er pro ble mer i be hand lings re la sjo ne ne det snak kes om. Al li ke vel sy nes mye av oppmerk som he ten i pro fe sjons ut dan nin ge ne å lig ge der, når en dis ku te rer hva som er kva litet i be hand ling. Der imot mø ter jeg man ge som snak ker mye om lite til gjen ge li ge tjenes ter. Tje nes ter som bare ope re rer mel lom 9 og16, som kun er til gjen ge li ge på uke da ger og tje nes ter som er fe rie stengt. Det snak kes mye om mang lende mulig he ter for inn leggel ser når man selv kjen ner at man tren ger hjelp, el ler til selv å de fi ne re når det inn treffer en kri se el ler at ting er akutt. Like vel er det helt and re ting det job bes med. Hvor er bru ker med virk nin gen da? Den en kel tes rå de rett I Stortingsmelding16 ( ), «Resept for et sun ne re Nor ge», var det noen set nin ger som spe sielt fant gjen klang hos meg. Dis se set nin ge ne inn le der ka pit tel 6 om psy kisk hel se: «De fles te kjen te stra te gi ene for å fore byg ge psy kis ke pro ble mer og li del ser og frem me sunn hel se leg ger vekt på å styr ke den en kel tes opp le vel se av egen mest ring, so si al støt te og til hø righet, opp le vel se av å være til nyt te, evne til å ta an svar for seg selv og evne til å ta i bruk egne res sur ser». Ho ved år sa ken til at set nin gen fes tet seg hos meg var kan skje at de tok opp i seg den sam me ideo lo gis ke grunn tenk nin gen som var så ty de lig i Opptrap pings pla nens grunn mur Stor tings melding 25 ( ), «Åpen het og helhet». Her sen des kla re sig na ler om at den en kel tes rå de rett skul le stå i sen trum. For meg er det det te bru ker med virkning i bunn og grunn hand ler om. Rå de rett, selv be stem mel se re ell makt i eget liv. Mu lig het til å på vir ke ram me be tin gel se ne for li vet som skal le ves, mu lig he te ne til å ta re el le valg, el ler til å vel ge bort. Sent rale grunnlovsfestede bor ger ret tig he ter i sta ten Nor ge, noe av det vik tig ste sel ve de mo krati et byg ger på. Ikke et nytt fint ord fra de som sit ter med mak ten. Li vet uten for be hand lings rom met Er det be gre pet «bru ker med virk ning» som tuk ler det til? Kla rer vi ikke å se bru kermed virk ning in nen for tje nes te ne i sammen heng med bor ger nes rett til med bestem mel se? Det kan noen gan ger vir ke som om hjelper ne ikke tror at bru ker nes egen kom petan se kan mat che profesjonskompetansen når det kom mer til å in ne ha myn dig het. Blir hjel per ne så foku sert på om rå det det I hvor stor grad eva lue res det om be hand lings til bu det har en nyt te i hver da gen til den en kelte, at det fak tisk fø rer frem til et mål som for hå pent lig vis bru ke ren selv har satt? sø kes hjelp for, at de glem mer alle de and re ele men te ne et liv be står av? Kan skje er dette enda en grunn til å job be mer på bru kernes egne are na er i ste det for inne på kon toret. En kelte gan ger er det nok slik at det ikke fin nes rom for å se hele men nes ker i be hand lings rom met. Det kan vir ke som om be hand lings re la sjo nen blir vik ti ge re enn å sik re det men nes ket som skal hjel pes et liv også uten for be hand lings rom met. Kan skje er det ukla re mål valg. I hvor stor grad eva lue res det om be hand lings til bu det har en nyt te i hver da gen til den en kelte, at det fak tisk fø rer frem til et mål som for håpent lig vis bru ke ren selv har satt? Bru kerne må de fi ne re mål Bru ker nes eva lue ring av tje nes te som ytes, er i vin den om da gen. Det er jo li ten vits i å dri ve tje nes ter som tje nes te mot ta ker ne ikke er for nøy de med. Men i bru ker medvirk nin gens navn had de det vært spen nende å vite om det for ek sem pel had de vært bru ke re med på å ut for me spørs måls stil linge ne på eva lue rings skje ma ene. I alle hjel pe re la sjo ner er det en stor ubalan se i makt for hol det mel lom den som hjel per og den som er hjelptrengende. Hvis det vir ke lig skal leg ges til ret te for bru kermed virk ning, må det te tas hen syn til. Når bru kerne skal eva luere be hand lin gen, blir det vik tig å ta hen syn til mak ten be hand leren sit ter med. Er det tatt høy de for bruker nes red sel for ikke å til freds stil le behand le ren sin, red se len for å si noe så ren de, ellet rett og slett for å mis te et til bud? Hvis vi vir ke lig me ner noe med bru ker med virkning, bur de kan skje eva lue rin gen or ga ni seres av and re enn be hand le ren. Kan skje er «Bru ker spør bru ker» en mo dell som kun ne ut vik les vi de re? anne.grethe.klunderud@mentalhelse.no 544 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Grun ner til å be hol de da gens ord ning Ka rak te rer fra vi de re gå en de sko le kan bli av gjø ren de for frem ti di ge sø ke re til psy ko lo gi stu di et. Da gens opptaksordning se lek te rer stu den te ne ut fra et mer rele vant grunn lag enn det opp tak di rek te fra vi de re gå en de gjør. Iris Mulders Stei ne Stud.psychol. ved Uni ver si te tet i Ber gen DE BATT: PRO FE SJONS STU DIET I dag vur de rer blant and re Uni ver si te tet i Ber gen å gjø re som Oslo og inn fø re di rek te opp tak til pro fe sjons stu diet. Uni ver si te te ne bør i det min ste in klu de re spørs må let om hva som er det bes te seleksjonsgrunnlaget når de nå skal av gjø re om opptaksordningen skal end res, ar gu men te rer Stei ne. Fra og med 2007 inn før te Psy ko lo gisk in stitutt (UiO) en fem årig prø ve ord ning med opp tak via Sam ord na Opp tak (her et ter kalt di rek te opp tak). Da Oslo pre sen ter te end rings for sla get i Na sjo nalt Profesjonsråd for Psykologiutdanning i 2006, var psykologimiljøene ved de and re uni ver si te te ne skep tis ke. To år etter at prø ve ord nin gen star tet blir imid ler tid di rek te opp tak drøftet ved de and re uni ver si te te ne, og Det psy ko lo gis ke fa kul tet i Ber gen (UiB) stemmer den ne vå ren over om de skal end re opp ta ket i tråd med Oslo-mo del len, sam tidig som over 90 pro sent av psy ko lo gi studen te ne ved UiB øns ker å be hol de opptaksordningen som den er. Re le van te ka rak te rer Da gens ord ning se lek te rer stu den te ne ut fra pre sta sjo ner i psy ko lo gi og vi ten ska pelig me to de, noe som ikke er til fel let ved di hvem som får be gyn ne på pro fe sjons studiet. I Oslo kre ves det et ka rak ter snitt på ca. 5,5 fra vi de re gå en de. De som kom mer inn på pro fe sjons stu diet fra Ber gen er rett nok de med best ka rak ter fra års stu di et, men fra vi de re gå en de had de de et snitt på ca. 4,5. Det er alt så ikke helt de sam me per so ne ne fra vi de re gå en de vi snak ker om, og stu dier vi ser at det er fle re and re fak torer enn vi de re gå en de-ka rak te rer som henger sam men med hvem som kom mer inn på pro fe sjons stu diet med da gens ord ning, for ek sem pel moti va sjon og ar beids inn sats (Di seth, Pal le sen, Brun borg og Lar sen, 2010). Poen get mitt er ikke at da gens opptaksordning gir bed re stu den ter/psy ko loger enn en direkteopptaksordning, men at det fin nes grun ner til å tro at de to opptaksrek te opp tak. Etter mitt syn er det te ale ne en god nok grunn til å be hol de da gens ordning. Med da gens opptaksordning har folk som av uli ke grun ner ikke fikk topp ka rakte rer på vi de re gå en de, en mu lig het til å bli psy ko log uten å først måt te for bed re dis se ka rak te re ne. Det te er kan skje sær lig vik tig for eld re sø ke re, sø ke re med ikke-norsk etnisk bak grunn og sø ke re som kom mer fra and re yr ker. Da gens opptaksordning sik rer tro lig mer mang fold både blant stu den ter og psy ko lo ger. Se lek sjon Beg ge opptaksordningene se lek te rer sko leflin ke stu den ter, men det er like vel grunn til å tro at di rek te opp tak gir en end ring av SE LEK SJON: Stu den te ne øns ker ikke den nye ord nin gen vel kom men. Like vel dis ku terer Uni ver si te tet i Ber gen i dis se da ger om de skal inn fø re opp tak til pro fe sjons stu diet di rek te fra vi de re gå en de, uten å ta dis ku sjonen om hva som gir det bes te seleksjonsgrunnlaget til psykologstudiet, skri ver Iris Mulders Stei ne. Illu stra sjon: YAY Micro 545

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt ordningene se lek te rer del vis for skjel lige stu dent grup per. Og da bør man etter mitt syn vel ge den ord nin gen som gir en mest mu lig he te ro gen grup pe sø ke re gitt et rele vant og re li abelt opptaksgrunnlag. Vel over vei de stu die valg Års stu di et gir mu lig het til å fin ne ut hva psy ko lo gi hand ler om og hvor vidt man øns ker å fort set te, før man sø ker på pro fesjons stu diet. Med en direkteopptaksordning re du se res den ne mu lig he ten. Man bør da be stem me seg for å bli psy ko log på et langt tid li ge re tids punkt, slik at man kan opp ar bei de seg topp ka rak te rer i na tur fag, norsk, eng elsk, ma te ma tikk, gym nas tikk, geo gra fi og his to rie. Det te må de fles te gjøre uten en gang å vite noe sær lig om hva faget går ut på, el ler om de li ker det. Som mot ar gu ment hev des det at ele ver kan stu de re psy ko lo gi på vi de re gå en de. Men det er to pro ble mer knyt tet til det te. For det før s te til byr på langt nær alle vi dere gå en de sko ler den ne stu die spe sia li se ringen. For det and re vil det ved di rek te opptak straf fe seg å ta den stu die spe sia li se rin gen som in klu de rer psy ko lo gi valg fag på vi dere gå en de. Til leggs po eng gis nem lig kun for re al fag. To jevn gam le stu den ter med ak kurat like gode ka rak te rer fra vi de re gå en de, der den ene har tatt en stu die spe sia li se ring i sam funns-/hel se fag og den and re har tatt en stu die spe sia li se ring i re al fag, vil iro nisk nok fa vo ri se re sist nevn te. Ar gu men ter for di rek te opp tak Det hev des at ulik he ter mel lom års studiene ved uli ke uni ver si te ter og høy sko ler gjør at stu den te ne har for ulik bak grunn når de be gyn ner på pro fe sjons stu diet. Disse for skjel le ne ser imid ler tid ikke ut til være vel dig sto re, for ek sem pel har alle uni ver site te ne en inn fø ring i psy ko lo gi ens ba sal fag og me to dis ke grunn lag (Brun borg, Pal le sen & Sam dal, 2009). Jeg vil i til legg stil le spørsmål ved om sli ke for skjel ler bør be trak tes som et stort pro blem. Etter mitt syn er det å opp sø ke og til eg ne seg kunn skap man mang ler, en nød ven dig læ rings pro sess og en svært vik tig del av til væ rel sen som univer si tets stu dent. Et an net ar gu ment som blir brukt for direk te opp tak, er at stu den te ne alle rede i det før s te stu die året vil vite at de skal bli psyko lo ger. Det te gjør at inn hold og fo kus i un der vis nin gen kan til pas ses yr kes rol len i stør re grad enn i dag. Men erfa ringene fra Oslo vi ser at stu den te ne som er opp tatt til pro fe sjons stu diet, i hoved sak til bys de samme kur se ne som stu den te ne ved års stu di et, med unn tak av noen til leggs kurs for profesjonsstudentene Hva er det bes te seleksjonsgrunnlaget? Hva som er det bes te seleksjonsgrunnlaget, er pin lig nok ikke en gang en del av dis ku sjo nen Di rek te opp tak fore slås hel ler ikke for di man er mis for nøy de med da gens stu den ter, el ler for di man me ner at di rek te opp tak er en bed re måte å re krut te re og se lek te re stu den ter på. Hva som er det bes te seleksjonsgrunnlaget, er pin lig nok ikke en gang en del av dis ku sjo nen. Hvor for har det te hav net i skyg gen? Be grun nel sen er at di rekte opp tak vil gjø re at psy ko log ut dan nin gen mer sam men hen gen de enn da gens ordning. Det vil bli et seks årig in te grert studium, og ikke ett + fem år, slik det er i dag. At det te med ett er blitt så vik tig, har tro lig sin bak grunn i Kva li tets re for men fra 2003, hvor man blant an net inn før te nye gradsstrukturer (bache lor-, mas ter-, og ph.d.-gra der). I Nor ge ble pro fe sjons studiet i me di sin, ve te ri nær me di sin og psy kolo gi fri tatt fra den ne utdanningsstrukturen. Dis se stu diene ble sett på som for komplek se til å la seg bry te ned til bache lor program mer og mas ter pro gram mer. Et in te grert løp? Ar gu men tet er at ulik he ter i års stu diene på tvers av uni ver si te te ne kan føre til at utdan nings de par te men tet set ter spørs målstegn ved om pro fe sjons stu diet egent lig er et in te grert 6-årig løp. Det te kan igjen true psykologstudiets dis pen sa sjon, og i vers te fall føre til at psy ko lo gi stu di et blir et femårig mas ter stu di um. Men hvor sann syn lig er det te sce na rio et? Ar gu men ta sjo nen gir inn trykk av at myndig he te ne i ut gangs punk tet ikke øns ker at psy ko lo gi stu di et skal ha et unn tak. Men i for bin del se med kva li tets re for men ble ikke psykologutdanningens unn tak fra den nye grads struk tu ren pro ble ma ti sert. Pro fes sor eme ri tus Ole Dan bolt Mjøs le det det så kal te Mjøs ut val get, hvis inn stil ling dan net grunnla get for den nye grads struk tu ren. Han sier «Eg kan ikkje hugsa at det vart sær skilt proble ma ti sert i Mjøs-utvalet at me di sin-, ve teri nær- og psy ko lo gi stu di et skul le vera 6-årige i sta den for 5-årige mas ter pro gram. Frå utvalet si side var det der for ikkje gjort fram legg om å gjera des se studia om til mas ter program. Profesjonsstudia såg ut til å ha funne si form og leng de, og utvalet vil le ikkje endra på det te» (Mjøs, per son lig kom mu ni ka sjon, ). Ut dan nings- og forsk nings de parte men tet gjor de der etter en se pa rat ut redning med til rå ding om hvil ke stu dier som skul le unn tas den nye grads struk tu ren, deriblant pro fe sjons stu diet i psy ko lo gi. Inn stillin gen ble god kjent i stats råd den 8. mars Poen get mitt her er at myn dig he te ne har be stemt at pro fe sjons stu diet skal unn tas den nye grads struk tu ren. Det vir ker der for lite sann syn lig at en even tuell fram ti dig pro blema ti se ring av at den nå væ ren de psy ko log utdan nin gen ikke er in te grert nok, skul le bli møtt med å kut te bort et år fra stu di et. Forkor tel se av pro fe sjons stu diet kan selv sagt en el ler an nen gang bli en rea li tet. Men der som det i dag ikke fin nes grun ner til å tro at det er sann syn lig, så bør det ikke bru kes som et argu ment for å ikke in klu de re spørs må let om hvil ken av opptaksordningene som er den bes te seleksjonsmetoden. iris.steine@gmail.com Re fe ran ser Brun borg, G. S., Sam dal, O., & Pal le sen, S. (2009). Rap port om års stu diene i psy ko lo gi ved læ re ste de ne i Nor ge. Ber gen: Det psy kolo gis ke fa kul tet Di seth, Å., Pal le sen, S., Brun borg, G. S., & Larsen, S. (2010). Academic achievement among first se mes ter undergraduate psych ology students: The role of course experience, effort, mo tives and learn ing strat egies. Higher Educa tion, 59, tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g